Bedre personvern i EU enn i Norge?

Venstre, KrF og Frp vil fortsette sitt arbeid mot EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD) etter valget, også i en borgerlig regjering med Høyre, forteller Nationen i dag. SV jobber for at DLD ikke blir innført, og tok sammen med Sp dissens i regjeringen om saken som ble vedtatt etter et kompromiss mellom de to mest EU-vennlige partiene, Ap og Høyre.

Stortingsvedtaket innebærer at alle norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det. I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder. Innføringen av DLD i Norge er utsatt flere ganger, og skal etter planen innføres her til lands fra 1. januar 2015

Jeg satt i styret for organisasjonen Nei til Datalagringsdirektivet, og der ble det stilt spørsmål om lovligheten av EUs direktiv. Og EU-domstolen skal nå vurdere direktivet opp mot  EU-charter of Fundamental Rights som blant annet skal sikre borgernes personvern og ytringsfrihet. Er inngrepene i borgernes rettigheter er større enn sikkerhetsnytten av direktivet? Saken kan resultere i at DLD-vedtaket i EU annuleres. Det behøver imidlertid ikke å bety at det annuleres også i EØS-landet Norge. Sier EU nei og Norge fortsatt ja vil  nordmenn i så fall ha et dårligere personvern enn andre i Europa.

At Ap ville ha DLD innfør i Norge, var ingen overraskelse. Men det var skuffende at bare fem  representanter i Høyre brøt ut i stortingsbehandlingen. Og enda mer skuffende er at nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, ikke tror at en borgerlig regjering vil gå inn for å stoppe DLD fra å bli innført i norsk lov. «Det er god tradisjon i Norge for å respektere Stortingets vedtak, så DLD blir nok stående med en borgerlig regjering». Selv om det altså skulle bli kjent ulovlig fordi det svekker personvern og ytringsfrihet for mye. Og har vi ikke hittil i valgkampen hørt en rekke ytringer om vedtak og lover som skal endres?

Terrorismen er en betydelig utfordring for våre samfunn, men det er en utfordring som må besvares uten å undergrave det man ønsker å verne. Borgerlige rettigheter må stå i første rekke også i dette spørsmålet. Kriminalitetsbekjempelse og personvern er ikke motsetninger. Virkemidlene må være målrettede og ikke generelle. Den såkalte krigen mot terror – som har skapt mer krig og mer terror – er et eksempel på hvordan det kan gå når ikke virkemidlene tilpasses de problemer man ønsker å løse. 

Frykten for terrorisme utløste direktivet. Det er derfor vi har fått det groteske systemet på flyplassene, der 12-åringens julegave til bestefar kastes i søpla fordi det er etterbarberingsvann, der multer regnes som flytende substans. Derimot har man ingen kontroll med ankomst til landet pr. tog eller båt. 

En overvåkning som derimot blir mer og mer påkrevet, er medienes forhold til makter og myndigheter. Her er kilder en uvurderlig hjelp. DDLs ja til innsamling og oppbevaring av trafikkdata, også fra e-poster og annen kommunikasjon som i dag ikke registreres, vil ytterligere true kildevernet og påvirke pressens mulighet til å drive kritisk og undersøkende journalistikk. Kildevernet er ikke ”pressens kildevern”, det er publikums. Pressens organisasjoner er alle opptatt av at kildevernet skal sikre den enkeltes anonymitetsrett, og bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden skal risikere straffeforfølgelse. Uten et effektivt kildevern vil kilder tørke ut. 

Viktig samfunnsinformasjon vil aldri se dagens lys, men forbli skjult for offentligheten. Derfor beskytter pressefolk sine kilder. Derfor må kildevernet være absolutt. Og derfor har Høyesterett ikke bare uttalt at ”et omfattende kildevern medfører at flere kritikkverdige forhold blir avdekket enn om kildevernet hadde hatt et mer begrenset omfang, men langt på vei akseptert pressens egen understreking av kildevernets betydning. ”

Forfatteren Eugen Semjatin skriver i boken «Vi» (1936) at det overhodet ikke er problemer knyttet til å forebygge kriminalitet hvis man bare vil bruke de nødvendige, radikale virkemidler: «Det som trengs er bare at vi opphever friheten».

Vi må ikke få et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig.
Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen.
Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!