Mange tar ikke habilitetsspørsmålet alvorlig, mange ser
ikke problemet, og mange tror at de selv kan avgjøre om de er habile eller
ikke.
Grenselinjene bør settes lenge før det er nødvendig å få dem vurdert
rent juridisk. Den som følger med i det som skjer rundt omkring i kommunal og offentlig administrasjon,
ytre og indre etater, ser at habilitet er et spørsmål som tas lett på i mange
sammenhenger. Forhold med nære relasjoner, ”noen snakker sammen”, samme person
sitter ved flere sider av bordet. Personlige relasjoner undervurderes. Osv.
Her har media en stor oppgave i å få
frem både grove tilfeller men også drøfting av grenseområdene. Norge er et
lite land, men det må ikke forhindre åpenhet i slike spørsmål..
Det nasjonale bildet er blitt mindre oversiktlig og gjennomsiktlig.
Avstanden øker mellom folk og myndigheter av ulike slag. Mellom de som styres
og de som styrer.
Forvaltningslovens §6 peker på inhabilitet i forbindelse med en sak der
avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den det gjelder
eller noen som man har nær personlig tilknytning til. Men - at en folkevalgt
deltar i en sak som gir vedkommende en fordel (eller ulempe), er ikke
tilstrekkelig til at man blir inhabil dersom det er mange andre som får den
samme fordelen (eller ulempen)
Jan Fridtjof Bernt, en av våre aller fremste professorer på
habilitetsspørsmål, mener at terskelen for inhabilitet er for høy, og at vi
gjennom lovendring må få en innstramning av habilitetsreglene.
Jeg tror tiden er overmoden for en prinsipiell offentlig debatt der habilitesspørsmål er en del av et kompleks av samrøre, rolleblanding, maktkonsentrasjon, karrierebygging, og utviklingen mot et korporativt og statsbærende system. Det er alvorlig for tilliten til det politiske system at det norske samfunn er inne i en negativ glideflukt fra demokratisk kultur i offentliges beslutningsprosesser.
Strengere lover og regler? Ja, Men politisk anstendighet kan ikke reguleres. Jussen er viktig – så langt den rekker. Men den kan aldri unnskylde manglende gangsyn.
Jeg tror tiden er overmoden for en prinsipiell offentlig debatt der habilitesspørsmål er en del av et kompleks av samrøre, rolleblanding, maktkonsentrasjon, karrierebygging, og utviklingen mot et korporativt og statsbærende system. Det er alvorlig for tilliten til det politiske system at det norske samfunn er inne i en negativ glideflukt fra demokratisk kultur i offentliges beslutningsprosesser.
Strengere lover og regler? Ja, Men politisk anstendighet kan ikke reguleres. Jussen er viktig – så langt den rekker. Men den kan aldri unnskylde manglende gangsyn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar