Hvor går KrF?

Enkelte kommentatorer i media skriver at det kan bli regjeringsskifte i høst. Det tror jeg er bom..

Flertallet på KrFUs landsmøte sier at moderpartiet bør gå i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Sett utenfra: Det tror jeg ikke er lurt.

1.    KrF sa før valget at partiet ikke ville gå i regjering med Frp. Å bryte et slikt løfte er å lure velgere.

2.    Venstre har åpenbart ikke tjent på regjeringsdeltakelse (jfr. også 1)

3.    Ikke i noen sammenheng blant stortingspartiene er spenningen større enn mellom KrF og Frp.

Hva er da lurt – eller heller: minst dumt): Den som visste det.

Tidligere statsråd Einar Steensnæs – og jeg tipper Kjell Magne Bondevik ikke er særlig langt unna - ønsker at partiet gir ledelsen handlingsrom til å teste ut muligheten for en sentrum/Ap-regjering..

«Vi balanserer mellom sosialisme og liberalisme, mellom kollektivisme og individualisme og mellom stat og marked», sier dagens KrF-leder Knut Arild Hareide. God sentrumsdefinisjon – så langt den rekker.

Etter hvert er det blitt flere viktige akser i norsk politikk enn den tradisjonelle høyre-venstre. Steensnæs peker på at «KrFs politiske oppdrag er organisert langs en verdiakse» (det som KrF definerer som verdier). Og vi ser også helt sentrale akser for miljø/klima og innvandring/flyktninger. Plasseringene der faller ikke automatisk sammen med tradisjonell høyre-venstre tenkning.

I en situasjon der Ap åpenbart ser mest til venstre for å hente «fortapte får» fra SV og Rødt, trenger partiet tid til å finne seg selv.

KrF trenger modningstid for å skape forståelse for nødvendigheten av å være et mellomparti også i praksis. Kunne løsne tradisjonelle gamle bånd, være mer opptatt av fremtidens muligheter enn av fortiden. 

Et regjeringsskifte i høst vil ikke tjene noen av de to partiene.

Hvis jeg var Knut Arild Hareide ville jeg 

    1. Holde fast på den nåværende posisjon, utenfor regjering så sant man kan finne konstruktive løsninger sammen med den i etisk-moralske spørsmål som betyr mye for partiet. Og jeg tror Erna vil strekke seg langt for ikke å skyve KrF fra seg.

2. Følge Einar Steensnæs’ råd og be om fullmakt til – frem mot valget i 2021 - å føre samtaler i flere retninger for å se hvor det kan være størst gjennomslag.

Men jeg er ikke Knut Arild Hareide – heldigvis.