KrF mellom Scylla og Kharybdis

.Svein Egil Omdal har fått stor fagnad for ordene om at det politiske motet Knut Arild Hareide har demonstrert, vil gi ham samme ettermæle som Per Sivle ga Tord Foleson: Merket det stend, um Mannen han stupa.

Dette er avslutningen i diktet, som har en begynnelse som lett kan omskrives slik:

Så sit dei på Gardermoen, fylka til strid,

den gamla og so den nya Tid,

det, som skulle veksa, mod det, som skulle siga,

det, som skulde falla, mot det, som skulle stiga.

I mer universell litterær sammenheng: Mange KrF-ere føler nok i dagens situasjon at de har navigasjonsproblemer, at de er som Odyssevs. Homer lar gudinnen Kirke (nemlig!) gi ham to alternative reiseruter for å kunne seile tilbake til Ithaka. Mot «de vandrende fjell» (en øy som driver) hvor kong Aiolos hersket, eller seile i sundet mellom Scylla og Kharybdis?

I gresk mytologi var Scylla et monster av hunkjønn som levde på den ene siden av et trangt sund, på motsatt side av den enda fryktelige Kharybdis. Han suger inn vannet i sundet tre ganger om dagen og spyr det ut igjen, og på den måten skapes en sterk malstrøm. De to sidene av sundet var innenfor rekkevidden av pilskudd av hverandre — så nært at skip som forsøkte å unngå Kharybdis kunne komme for nært Sclla, og motsatt.

Odyssevs velger den farlige kursen. Han greier å navigere seg forbi Scylla, men hun snapper seks av mennene hans og sluker dem levende.

Utenfra synger både blå og røde fristende sirener sine sanger om abort og om barnetrygd. Om et varmt eller kaldt samfunn. Innad står leder og partisekretær mot to nestledere. KrFU mot veteraner med tyngde.  Lukket eller åpen avstemning?  Hvor mye betyr voteringsopplegget? Her argumenterer både rød og blå for det man tror gavner egen sak.

De siste ukene har vært vanskelige for KrF.  Men uansett - Hareide har satt i gang en viktig prosess: Hva er det som rettferdiggjør betegnelsen mellomparti? Det har skjedd en bevisstgjøring hos mange i KrF om at et mellomparti faktisk kan samarbeide til begge sider, avhengig av konkret politikk og ikke tradisjonelle grenselinjer.

Setter KrF-skuta kurs  mot de vandrende fjell, eller lar de kapteinen føre dem inn i en farefull, men fremtidshåprettet ferd mellom Skylla og Kharybdis?

Svaret er overlatt til 190 KrF-ere, uten bundet mandat.

Jeg vil ikke forsøke noen spådom, det er en risikabel øvelse.  

Riktignok var jeg blant de få som før valget i 1997 mente at en mindretallsregjering kunne bli resultatet. Men jeg skjems ennå når jeg leser min blogg fra februar 2009 : «Det beste bidraget Erna Solberg kan yte for å få en borgerlig statsminister vil være om hun selv velger å tre til side ……..  Hun lever dessverre opp til antagelsen om at strutsen er det eneste dyret som har en offisielt anerkjent sans for politikk…..Charles de Gaulle sender en posthum hilsen til Erna Solberg: I politikken er det viktig å vite når det er på tide å trekke seg tilbake.»

Helbom.

«Her står jeg og kan ikke annet» (ekspertene er uenige om det virkelig var så), sa Martin Luther. Og innledet reformasjonen. Det hadde vært interessant å lese hva historiebøkene i 2040 vil skriver om Knut Arild Hareide. Men sjansene for at jeg blir 102 år er nok mindre enn KrFs muligheter til å passere 4.0 på vei oppover.