fredag 26. juni 2015

Som brødre saman bu - men ikke i Korea

Bjørnstjerne Bjørnson skrev om nordiske brødre som «står sammen og skal sådan stå». Slektskapet er enda større mellom koreanere i nord og syd,  offisielt er det fremdeles krig mellom dem. For vel to år siden sa Nord-Korea at landet avsluttet våpenhvilen fra 1953 og «ikke er begrenset av Nord-Sør-erklæringen om ikke-aggresjon».
 
 

 Jeg har aldri opplevd så mange underjordiske handlesentra som i Seoul Det har sin naturlige forklaring - de er bomberom.  60 km borte ligger Nord-Korea, verdens mest militariserte land, den 4.største militærmakt etter Kina, USA og India. 9.5 millioner soldater og en vernepliktig hær på ca. 1,2 millioner. Langs grensen – der den 38.breddegrad går, - er det gravd ned kanoner rettet mot Seoul. 3000 er et tall jeg har sett, andre mener det er bortimot femsifret. Kanonene  er godt kamuflert så det er ikke lett å vite sikkert,
 

Torsdag år var det 60 år siden Koreakrigen brøt ut. Avisene her i Seoul har liten dekning av de offisielle markeringene, men telegrambyråene melder at det strengt regisserte statlige fjernsynet i Nord-Korea, viste en langt mer aggressiv holdning, spesielt overfor USA, som også deltok i krigen på Sør-Koreas side. Landet markerte for øvrig dagen med å legge ut 19 nye grensebøyer langs grenselinjen i Sørkinahavet,
I 195o ble Seoul tatt på tre dager, står det på en av plakatene i det store krigsmuseet i Seoul –  besøket ble min markering av krigsstarten.  
Så mye krigsmateriell i friluft som er samlet her, har jeg ikke sett siden jeg var i Nord-Korea for fire år siden.
Det er høyst ulike vurderinger av forspill og krigsforløp i de to landenes krigsmuseer. Som kjent er sannheten den første som dør i krig, men jeg er overbevist om at nøytrale historikere (finnes det, forresten?) støtter seg til den sørkoreanske utgave.

Her i Seoul finner jeg en minneplate over de tre nordmennene som døde i Koreakrigen (1950-53). Arne Christiansen, Brita Reisæter  og  Geeorg Tveit. I krigsmuseets utstillinger er Norges innsats behørig omtalt, og trykker du på en knapp får du høre «Ja, vi elsker».

Norge valgte å sende et militær feltsykehus til Korea, som et bidrag til den USA-ledede FN-styrken. Regjeringen sa nei til å sende rene kampavdelinger, fordi man mente dette vil svekke forsvaret hjemme. Men det er lite vi har hørt om de rundt 20 norske spesialsoldatene fra Tysklandsbrigaden som deltok i aktive kamphandlinger på den amerikanskledede FN-styrkens side.
I alt deltok 623 nordmenn i sanitetskompaniet. I Nord-Korea regnes dette som krigsdeltakelse.  Da jeg var i

Panmunjon, den nord-koreanske grensebyen der den 38.breddegraden går (den deler forhandlingsbordet jeg sitter ved,) så jeg en monter
 

med 17 flagg som viste landets fiender fra krigen. Norge var en av dem 

 
Blogglisten

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar