Venter på far

Heldigvis - stundom kan urett rettes opp.I dag ble det kjent at Den europeiske menneskerettsdomstolen mener utvisningen av Kamuran Kaplan i 2011 var konvensjonsstridig, i motsetning til hva UDI, UNE og Norges høyesterett mente. 

Norge ble klagd inn for domstolen i Strasbourg for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om respekt for privat- og familieliv. Og tapte.

Det er lett på snakke om prinsipper og konsekvens. Like enkelt blir det ikke når vi møter menneskene bak tallene, bak dommene, bak UNE-papirene. De dukker stadig opp, sakene som appellerer til vår medmenneskelighet – sakene der jussen ikke alltid entydig gir noe svar, der det finnes tolkninger. Det kommer an på hva de ulike instanser legger mest vekt på.

Jeg skrev i 2010 om saksforholdene:  Det dreier seg om fem år gamle, sterkt funksjonshemmede Ronjin. Far er hennes viktigste omsorgsperson. Han, kurderen og aktivisten Kamuran Kaplan, flyktet til Norge i 1998 i redsel for Tyrkias hemmelige politi. I 2003 kom hustru og tre barn etter – de fikk endelig oppholdstillatelse i 2008 med begrunnelse i bestemmelsen om at barn med sterk til knytning til Norge skal innvilges opphold på humanitært grunnlag.

Men Kamuran skulle utvises og kan ikke søke familiegjenforening før om fem år, mente UNE. Han reiste ikke fra Norge på eget initiativ etter avslag på asylsøknad. Men politiet varslet aldri om uttransportering.

Kanskje ikke så rart for en familiefar som i 10 år hadde fast jobb, fått skattekort, betalt to millioner kroner i skatt, blitt “ skiftleder og nøkkelmedarbeider, har tilegnet seg spesialkompetanse som krever lang opplæring” (fremholdt av arbeidsgiver), bodde på forskjellige adresser hos (UDI) i alle år siden og hver måned betalte UDI husleie for bolig.

Borgarting lagmannsrett så saken annerledes enn UNE. ”Ronjins meget alvorlige barneautisme og oppfølgingsbehovet vil påføre familiemedlemmene en belastning langt utover det normale….mor fungerer marginalt…..far har aktivisert Ronjin i det daglige og utgjør en grunnleggende støtte… må han reise ut kan utviklingsforstyrrelsen forverres….. familien blir neppe i stand til å forsørge seg selv”. Borgarting sier at Kaplan må få bli, ”Ronjins krever kontinuerlig oppfølging, hennes særlige behov overskygger alle andre forhold”.

UNE anket til Høyesterett. Lagmannsretten måtte ikke komme her og komme her Og dommerne Karl Arne Utgård, Bård Tønder, Kristin Normann, Aage Thor Falkanger og Liv Gjølstad gir UNE medhold i lovforståelsen. Kaplan må ut.

Høyesterett er uenig med lagmannsretten. Slik er systemet, det må vi akseptere. Men er lagmannsretten helt på jordet, kan dens avgjørelse overhode ikke aksepteres, er den helt i strid med loven? Ville det være brudd med lovens bestemmelser om lagmannnsrettens avgjørelse fikk stå selv om Høyesterett finner en annen tolkning mer korrekt? Skal ikke barna skjebne, deres sterke tilknytning til Norge, telle svært tungt?

”Det ser ut til at Kaplan er en slik innvandrer vi ønsker oss. Han har lært seg norsk og han har forsørget familien i mange år, sa Solveig Horne, stortingsrepr. Frp.

Det er politikere som gir lover. Jo mindre presise de er og jo mindre de klarer å ta opp i seg ulike situasjoner, dess større spillerom har jussen.
Det regelverket politikerne har satt opp kan altså tolkes slik at hensynet til barns skjebne ikke veier tungt nok i saker der alminnelig fornuft og medmenneskelighet tilsier at et hovedprinsipp må avvikes. Når norske par skilles, skal ikke en av foreldrene flytte langt av gårde med felles barn. Her gjelder det mor og tre barn som har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag – men vil miste far i alle fall i fem år. Humanitært?

Lokale politikere som kjente saken, engasjerte seg til familiens fordel. Det er bra, men norsk asylpolitikk kan ikke styres gjennom reaksjoner på konkrete saker. Det er lover og retningslinjer som må bli klarere eller endres. Byråkratiet har fått for stor makt, og det bør alvorlig vurderes om UNE skal avvikles. 

17.juni 2011 kom fire politimenn for å ta Kaplan kl.04.00 om natten (advokaten hans var på ferie. Tilfeldig?) Men når en asylsøker er så dum at han aldri forsøkteå skjule seg, kunne han vel ikke vente noe annet. Som han sa, avdelingsdirektør Ole Johan Heir i Politiets Utlendingsenhet: “Vi foretar alltid en sikkerhetsvurdering før slike aksjoner”. Sikkert.

Saken er nå formelt sett ferdig i rettsvesenet, men familiens advokat frykter det kan bli en ny runde i Strasbourg, frykter at myndighetene vil trenere saken videre. Solveig Hornes partifelle, Anders Anundsen er nå justisminister. Hvor lenge skal Kaplans familie vente på far, vente på far, trykke seg mot uten, vente på far?