Da Roald Amundsen sviktet Hjalmar Johansen

I tur og orden har vi møtt dem i kinosalen:Thor Heyerdahl, kong Haakon VII, Max Manus, Jan Baalsrud, gutta på Vemork, Edvard Munch, Håkon Håkonsen. Og på sin måte - Gjest Bårdsen. Fredag møter vi Roald Amundsen. Nasjonalhelten som plantet det norske flagget på Sydpolen.

Jeg har lenge hatt et ambivalent forhold til Amundsen. Naturlig nok ble nasjonen fylt med stolthet” over at det norske flagget ble plantet på Sydpolen. Men det vi har fått vite senere, gjør at jeg karakteriserer Amundsens behandling av Hjalmar Johansen under ekspedisjonen en skamplett i norsk polarhistorie.  

t.h. Hjalmar Johansen på ski utenfor Frederick Jacksons hytte i Elmwood foto: Frederick 

Jackson/Nasjonalbiblioteket. t.v. fra album Roald AmundsenSvartskog, Bunnefjorden,Anders Beer Wils

Alle kjenner Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, våre store polarhelter. Men hvem kjenner Hjalmar Johansen?
I 1893 blir han med på Fridtjof Nansens ”Fram”-ekspedisjon mot Nordpolen. Båten fryser fast. Nansen og Johansen går på ski og med hundespann mot polen, men når bare 86.14 grader, lenger nord enn noen har vært tidligere.

En meget strabasiøs tilbaketur tar halvannet år, og de må overvintre på Frans Josef Land. Nansen har ryggproblemer i flere uker. Da må Johansen ta utstyret hans i tillegg til sitt eget, hjelper innimellom helten til å gå. Han gir Nansen sine egne tørre ytterbukser da Nansen har svømt etter to kajakker i isvannet. Han blir lenge gående og fryse mens Nansen får soveposen.
Mange mener han reddet Nansens liv og ekspedisjonens ære.

Nansen ble verdenskjent nasjonalhelt, Johansen ble kaptein i Nord-Norge, men fikk aldri stillinger han søkte på i Sør-Norge fordi mange offiserskolleger var misunnelige.
I 1910 stilte Nansen som et krav til Roald Amundsen at dersom han vil låne ”Fram” til en Sydpol-ekspedisjon, må Johansen få være med.

Johansen advarer mot å starte sørover fra "Framheim" for tidlig, men i redsel for å bli slått av Scott vil ikke Amundsen høre. Hundene stuper i 60 graders kulde, flere av mennene pådrar seg frostskader. Amundsen etterlater flere av dem, hver mann må klare seg selv tilbake til leiren. Johansen venter på den verst utsatte, Kristian Prestrud, og redder ham fra å fryse ihjel. De to vakler i hus åtte timer etter lederen. 

Amundsen: Hvorfor somlet dere?
Johansen: Du sviktet og handlet i panikk!

Amundsen tåler ikke dette, og tar Johansen ut av gruppen som er bestemt for turen til Sydpolen.
På hjemturen stopper Amundsen Johansens hyre, og han må forlate Fram ved anløp Hobart på Tasmania. Amundsen utstyrer ham med en minimal reisekasse og sørger for at ingen skal intervjue ham når han kommer hjem.
Helter er så mangt.
I 1913 begår Hjalmar Johansen selvmord.
Jeg er spent på hva - eller om - filmen vil fortelle om Hjalmar Johansen

Pinlig møte med fortiden. Stjerna Erna. Hvorfor har det gått galt? Mirakel mulig?

I løpet av 34 år som redaktør skrev jeg over 3000 kommentarer. Som blogger er tallet over 1000. Kvalitet og treffsikkerhet har vært så ymse. Men aldri har jeg vurdert så feil som jeg gjorde i februar 2009.
Jeg siterer:
«Erna Solberg vil ha en borgerlig regjering etter valget. Det er det også mange andre som vil, men ikke med henne som statsminister.
Det beste bidraget Erna Solberg kan yte for å få en borgerlig statsminister vil være om hun selv velger å tre til side, sier at hun ser betydningen av å løfte Høyres oppslutning opp endel prosentpoeng, at hun tror det kan gjøres best ved at hun konsentrerer all sin kraft om å bygge partiet - og at Per-Kristian Foss blir Høyres statsministerkandidat.
Slutt med mumling og famling. Slutt med å tro at det er mulig å få til ekteskap mellom Frp og Venstre/KrF, selv om politikk ofte skaper merkelige sengekamerater. Det er helt patetisk når Solberg ikke vil ta inn over seg Venstres og KrFs blanke avvisning av regjeringssamarbeid med Frp. Hun lever dessverre opp til antagelsen om at strutsen er det eneste dyret som har en offisielt anerkjent sans for politikk.
For å holde oss i dyreriket: reven har to utganger, men kan bare bruke en om gangen. Og det nytter heller ikke å forsøke å bære havre til en død hest.»

Og eplekjekt føyde jeg til, etter et dypdykk i sitatleksikonet: ‘Charles de Gaulle sender en posthum hilsen til Erna Solberg: I politikken er det viktig å vite når det er på tide å trekke seg tilbake’.

Et par måneder senere stilte jeg det poetiske spørsmålet:
‘Stjerna Erna,
blir hun fjerna
eller verna?’
Selv sa hun våren 2009 at «Jeg vil ta kampen opp dersom noen i Høyre foreslår en annen statsministerkandidat. Den som vil drive seminar om delt ledelse, tenker ikke på hvordan vi skal få flere stemmer til Høyre til høsten».
Erna ble verna. Fire år senere ble hun statsminister. Populær. Og hun trodde - i motsetning til en enkel blogger - at det var mulig «å få til ekteskap mellom Frp og Venstre/KrF, selv om politikk ofte skaper merkelige sengekamerater».

I disse februardager bærer overskrifter og tv-innslag klare bud om en regjering som sliter, om en opposisjon som stadig blir sterkere. Hvorfor ble det slik? Et usikkert forsøk på forklaring:
1.Elendigheten begynte da Venstre brøt det svært mange av partiets velgere så som et valgløfte: Ikke i regjering med FrP. Ikke få av dem forlot partiet
2.Dette gjorde det lettere for store nok deler av KrF å bryte sitt valgløfte om ikke i regjering med KrF. Mange gikk inn og ut, andre går bare ut. Gamle høvdinger blir Drivkraft for mer fleksibel kurs.
3. Abortloven ble brukt som politisk vekslemynt og ødela for enhver diskusjon om sider ved en 40 år gammel lov. I en appellrik ordkrig ble paragraf 2 c et symbol for hele prinsippet om fri abort, bare vent til 8.mars.
4. Utvidet regjeringserklæring ble ingen avklaring. Åpenbare motsetninger kan vanskelig kompromisses. Invitasjon til (fortsatt) solospill. Ingen sans for daværende statsminister (1989-90) Jan P. Syses ord: "Vi må henge sammen eller bli hengt hver for oss".
5. Mye negativ og forståelig omtale i de siste månedene av hendelser og handlinger både hos topper og menige politikere.

Stafett er stafett, men meningsmålinger er ikke valg. Jonas Gahr Støre vil nå passere Erna Solbergi popularitet. Jeg undervurderte henne for 10 år siden. Jeg tør ikke gjøre det i dag, selv om regjeringsskyene er mørkere enn noen gang siden 2013. Mirakler har skjedd før.