To slags moral samtidig

Forfatteren George Bernard Shaw spurte ved en middag sin borddame:
– Vil du gå til sengs med meg for en million pund?
– Selvfølgelig, tror du jeg er dum?
– Vil du gå til sengs med meg for 10 pund?
– Hva tar du meg for?
– Det har vi allerede fastslått, nå diskuterer vi bare prisen!

Tre varianter i nyhetsflommen i dag:
(I): «Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA. På hjemmesiden sin skriver organisasjonen API at det er usikkert i hvor stor grad den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og har lenge drevet lobbyvirksomhet for å hindre at det innføres handel med CO2-kvoter i USA. -Vi er med der fordi vi totalt sett mener det gagner Statoil, sier selskapets sjef Helge Lund.» (Dagens Næringsliv)

Det var Statoil som true Litauens regjering med masseoppsigelser dersom forbudet mot nattsalg av brennevin på selskapets 66 bensinstasjon ble opprettholdt.

Det var Statoil som sa ja til ”Norges engasjement i den farlig, skitne og destruktive utvinningen av tjæresand” (Dr. James E. Hansen, klimaforsker).
Olje- og energidepartementet mener at det her utelukkende dreier seg om en "rent forretningsmessige beslutning". Men det er ikke mye "rent" over en operasjon der CO2-utslippet pr. fat er nesten ti ganger så høyt som på norsk sokkel.

Olje- og energidepartementet lyder her som et ekko av Ayn Rand, Frp-ideologen fremfor noen. Hun anbefaler å leve et produktivt liv med verdiskapning som den sentrale aktivitet,foreta handlinger som er slik at man selv vil tjene på dem på lang sikt.

I dette tilfelle: Statoil, og dermed Staten. Dette kalles også egoisme. Staten lar Statoil handle uetisk fordi Staten selv tjener på handlingen.

II): «Utenriksdepartementet (UD) godkjente i 2009 at et norskutviklet dataprogram ble eksportert til Muammar Gaddafis elitestyrker i Libya. Programvaren var en del av et britisk kommunikasjonssystem som skulle eksporteres fra Storbritannia til bruk i den såkalte 32. brigade, en hæravdeling bestående av Muammar Gaddafis mest betrodde menn" (Aftenposten).

Vi har strenge regler for våpeneksport i. Norske våpen ikke skal selges til land som deltar i væpnet konflikt eller til land der det er grove brudd på menneskerettighetene. Men vi har ikke kontroll på hvor norske våpen havner, stiller ikke krav om at det skal kreves en sluttbrukererklæring ved salg av våpen til NATO-allierte. Det ville bedre sikre at kjøperland ikke selger våpen videre til land som Norge ikke tillater som mottakere . Nato-allierte står fritt til å eksportere videre til land som Sri Lanka, Kongo, Saudi Arabia, Sudan, Liberia og Israel uten at Norge legger seg opp i dette.

Ingen bestemmelser er fullkomne Der det finnes penger, finnes det kynisme, krokveier, bestikkelser, tyverier osv. Det viktige er at Norge gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir videresolgt til land som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet av væpnet konflikt.

I Libya-saken sier Teleplan Globe fornuftig nok: «Vi tar selvkritikk. For oss vil denne saken bli en viktig referanse i fremtidige vurderinger».
Utenriksdepartementet sier ingenting.

(III): "Norge framstår med en progressiv profil i regnskogsbevarende arbeid, mens vi tjener penger gjennom investeringer som undergraver akkurat de samme tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert i aktiv regnskogødelegging. Det er mer enn det vi til sammen har lagt på bordet for å rydde opp. Det blir mer og mer påtakelig" (lederen for Regnskogfondet, Lars Løvold, til Dagsavisen).

Ifølge nye tall fra Environmental investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele fem ganger mer på investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er beskyldt for å være ansvarlig for store skogsødeleggelser i Indonesia, enn det Norge overførte som del av skogbevaringsavtalen med regnskogslandet.

(I)+ (II) + (III): «Norge har to slags moral samtidig: en som vi prediker, men ikke praktiserer, og en som vi praktiserer, men ikke prediker" (fritt etter Bertrand Russel).