Stortingspresidenten vil endre Grunnloven for å redde maktfordelingsprinsippet. Han vil ha slutt på at stortingrepresentanter eller vara forlater tinget til fordel for regjeringen, og skriver i en kronikk i Aftenposten: "Det strider mot den konstitusjonelle rollefordelingen mellom storting og regjering at en regjering kan ta representanter ut av sitt folkevalgte verv uten at de i sitt nye verv står ansvarlig overfor Stortinget"
Vel talt, Dag Terje Andersen. Vi har sett en økende tendens til dette gjennom flere regjeringer, men aldri så sterk som i den sittende rødgrønne. Det gir tydelige signaler om at både regjering, representanter og partiapparater man anser Stortinget som en uviktig arena i forhold til regjeringsapparatet. Slik realitetene er blitt, er dette en korrekt vurdering. I de interessante sakene spikres kompromissene mellom de tre partilederne, og de er stundom så skjøre at de ikke kan endres på når de kommer til Stortinget. Den politiske hverdag både for de menige rødgrønne og opposisjonen blir derfor langt mindre meningsfylt enn den kunne være.
Parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, er også inne på grunnleggende spørsmål når han – også i Aftenposten i dag – uttaler seg om statsråder som mangler helhetssyn (foruten en lang rekke viktige kommentarer til rituelle budsjettprosesser, et stivnet embetsverk, et regjeringsarbeid som er mer en vedtaksmaskin enn et politisk prosjekt, statsråder som ikke våger å utfordre hverandre eller egne kjernegrupper på kutt, bruk av uavhengige fagfolk osv).
Solhjell utfordret til sterkere strategiske grep i regjeringen. I dag har Finansdepartementet ikke unaturlig en sterk stilling i regjeringsarbeidet. Nye forslag må vurderes, økonomiske konsekvenser utredes. Men hva med klodens viktigste spørsmål: Fremtiden, klimaendringer, klodens fremtid? Vi har et miljøverndepartement der Solhjells partifelle Erik Solheim styrer, samtidig som han også er statsråd for bistand/utvikling. Denne dobbeltheten er negativ for begge områder, og burde snarest utgå. Solheim har forøvrig nylig sagt at han har få instrumentelle hjelpemidler i den store miljøsammenhengen, fordi det er flere departementer som har ansvar i slike spørsmål.
Men er ikke dette så viktig at det fortjener en mye sterkere plass i regjeringers arbeid? Bør miljøspørsmålene løftes opp og overordnes virksomheten i de øvrige departementer? Jeg tror det ville være en stor fordel for miljø- og klimaarbeidet at alle tiltak/vedtak som hadde miljømessige sider/konsekvenser, måtte innom et eget departement, f.eks. knyttet til Statsministerens kontor.
Da slapp vi kanskje en der Finansdepartementet vil bryte med klimaforliket mellom partiene på Stortinget og legge opp til at størsteparten av norske klimakutt gjøres i form av kvotekjøp i utlandet.
Da Olav Gjærevoll ble vår første miljøvernminister i 1972, ble spørsmålet reist om departementet skulle ha et overordnet ansvar for norsk miljøpolitikk.
Det ble dessverre med tanken.
mandag 14. november 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hmm, her er vel sammenblanding av flere saker? Det at politikere vandrer mellom Storting og Regjering er vel en annen sak?
SvarSlettDet handler om endringer i regjerings- og stortingsarbeid, og jeg synes de hører samen fordi begge forslagene handler omregjeringsapparatet:bedre struktur (overordnet miljødepartement) og nei til å hente folk fra Stortinget til apparatet
SvarSlettJeg kan ikke takke Dr. EKPEN TEMPEL nok for at jeg hjalp meg med å gjenopprette glede og trygghet i ekteskapet mitt etter mange problemer som nesten fører til skilsmisse, takk Gud for at jeg mente Dr. EKPEN TEMPEL til rett tid. I dag kan jeg si til deg at Dr EKPEN TEMPEL er løsningen på det problemet i ditt ekteskap og forhold. Kontakt ham på (ekpentemple@gmail.com)
SvarSlett