7.45.6 - møte med skøytefortiden

Boris Sjilkov. 7,45,6, Medeo, Alma Ata.

Som om det var i går. Den sovjetiske skøyterevolusjonen, i alle fall isrevolusjonen, på 1950-tallet.

 

Det var 1953 og 2.realskoleklasse på Molde kommunale høgre allmennskole/skule. Norsk stil: «Hvor vil du helst reise hen, og hvorfor?»

Den nokså langt over gjennomsnittet idrettsinteresserte Thor Bjarne skrev enkelt: «Til Alma Ata for å se skøyteløp på banen der sovjetiske skøyteløpere presterer så gode tider».

Da stilboken kom tilbake, hadde lektor Grebstad kommentert i margen; «Du lar deg lure, du også!»

Det begynte vel egentlig i 1952. Da kunne NTB fortelle at Nikolaj  Mamonov hadde satt ny verdensrekord på 5000 m med 8.03.7. (Den ble for øvrig ikke godkjent før i 1955) To år tidligere hadde Hjallis satt verdensrekord med 8.07.3. Mon det var den gangen han kom hjem og fant en kilo kaffe på trappa? (kafferasjoneringen ble først opphevet i 1952).

Kunne en ukjent ha slått Hjallis? Nye supertider strømmet inn. Mon tro om banen hadde riktige mål? Kunne det kansksje tenkes at klokkene "gikk for fort" i den tynne luften på Medeobanen? Juks?

Det skulle ikke gjøre situasjonen bedre da Boris Sjilkov i 1955 senket rekorden i et jafs, 18,1 sekunder. Og det var bare sovjetrussere og østtyskere som fikk bruke banen. Skepsis, skepsis.

Visst var det slik at Medeobanen lå på 1691 m.o.h. Tynn luft. Fallvinder som gjorde at løperne hadde medvind nærmest rundt hele banen. Derfor.

Men allerede under OL 1956 i Cortina viste Sjilkov at han var den beste: Gull på 5000m med  7.48,7.

Fire år senere tok både Eugenij Grisji og Lydija Skoblikova to gull ved OL i Squaw Valley. Og det var Oleg Gontsjarenko

Det ble mye sovjetrussisk frem til 1963, Da kom Stein Johnson. Og nylontrikoten. Og først og fremst lærte vi et nytt begrep: aerob trening.

Men sovjetrusserne kom tilbake på 70-tallet. Og så kom nederlenderne. Og innendørshaller i 1986.

Før jeg kjører fullstendig villmann på skøytenostalgiens veier, bare dette om Medeobanen: Under landskampen mellom Norge og Sovjetunionen i 1977 ble Sergej Martsjuk førstemann under 7 blank på 5000m - 6.58.88 – men slått i et senere par av Kay Arne Stenshjemmet, 6.56,9.

I dag er spørsmålet hvem blir førstemann under 6 blank, Svein Kramer har en 9 år gammel rekord med 6.03.32

Lektor Grebstad tok feil, og jeg kom ikke til Alma Ata, som før 1991 lå i den gamle Sovjetunionen, og etter de nye vindene fikk være hovedstad i republikken Kazakhstan  (nå er det Astana).

Men nå er jeg her. I +23 og sol, uten is, men med store plakater som forteller om forberedelser til Universiaden (for studenter 18-27 år) i 2017..Banen var opprinnelig fra 1951, ble ødelagt av steinskred noen år senere, bygget opp igjen i 1972, løpende forfall, men milliardsatsing i det 21. århundre.

Små busser fører oss fra Medeobanen om opp til skisenteret på Chimbulak, 2260 m.o.h (på toppen 3193 m.o.h.) med etter hvert fire heiser. Det ser ut som mange skisteder j Østerrike og Sveits, men betydelig hyggeligere priser. Jeg spår stadig økende popularitet, kort vei fra det sentrale Almaty (byen ble omdøpt i 1993).

På ingen måte noen pilegrimsreise til et forhenværende skøytesportens Mekka, Men kjekt. 

P.S. Tidene fra40-, 50- og 60-tallet sitter. Men dagens? Det er mer spennende med alpint og curling.

"Fremmedarbeidere" var heltene 17.mai 1814

«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland. Motivet viser Christian Magnus Falsen som leser fra Grunnloven, mens sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av.

17.mai, Grunnloven og Norges selvstendighet – det var vel på Eidsvoll det begynte? Eller – var det kanskje vel så mye i København? Var det ”fremmedarbeidere” som var de virkelige heltene?1

Det er en ekte og sunn nasjonal glede over frigjøringsverket som preger 17.mai. Men generelt kan vi i ulike sammenhenger i den norske hverdagen enkelte ganger finne uheldige utslag av å sikre vår "nasjonale identitet": en tro på at "we are the champions", at vi er overlegne de fleste andre, at alt norsk er godt og at ingen må komme her og komme her.

Fra en fjern fortids historie mellomfag husker jeg professor Knut Myklands hyllest til kong Frederik 6. Han bodde i København, og våren 1814 påskyndet han kornforsyningene til Norge, «medens der ennu er tid, korn er det vigtigste til at opnaa Norge frelse», som han sa det Uten dette kornet og den optimismen det skapte, hadde ikke selvstendighetsreisningen vært mulig, hadde det ikke blitt riksforsamling, kongevalg eller 17.mai. Sa Knut Mykland.

Og det var fra København, eller i alle fall Danmark, de hadde røttene sine flere av fremmedarbeiderne som drev frem frihetsverket i 1814. De norske bønder hadde rollene som statister, det var de 38 sivile og geistlige embetsmenn som var de drivende selvstendighetskrefter. Alle 38 hadde sin utdannelse fra København, og 15 av dem var enten født i Danmark eller hadde bodd der i viktige barne- og ungdomsår.

Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen kom til Norge som voksen.

Han som fikk idéen om at representantene skulle gi hverandre hånden og erklære seg «enige og tro til Dovre faller» var kommandør Jens Schow Fabricius. Han tilhørte en berømt dansk familie og bodde i Danmark fra han var 11 til 31 år.

Familien Sverdrup kom fra Sønderjylland.

Stattholder Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg hadde bare vært på våre kanter noen få barneår da han dukket opp igjen 26 år gammel og ble en ivrig tilhenger av norsk selvstendighet.

To blad Motzfeldt og to blad Sibbern nedstammet fra fornem tysk adel, og den berømte general Diderich Hegermann var født i Hamburg, men vokste opp i Halden . Familien Anker sto sentralt i kampen for norsk selvstendighet, de var innvandrere fra Sverige.

Sjelden har det altså vært gjennomført et prosjekt i Norge så dominert av utlendinger som selvstendighetskampen i 1814. Dette kan det være viktig å ta med seg en dag som 17.mai, der en hele tiden må passe på at nasjonalisme ikke blir en holdning med skepsis til det – og ikke minst de – som kommer utenfra.

Norge har vært et land med bare små minoriteter, men både samer og kvener ble lenge diskriminert. Vår fornorskningspolitikk ble praktisert hardere og over et lengre tidsrom enn f.eks. forsvenskningen i Sverige. Først etter den 2.verdenskrig ble norsk minoritetspolitikk lagt om.

Vår behandling av tatere er ikke spesielt lystelig lesning. Og det er pinlig når vi leser om da norsk politi samlet jødene til deportasjon, da norsk embetsverk utøvde naziregjeringens påbud, da norske borgere stjal fra deportertes eiendom og kjøpte de myrdedes beslaglagte eiendeler billig på auksjon. Norsk holdning til innvandrere de siste tiår viser jo også at vi ikke skiller oss nevneverdig fra andre land. Halvrasistiske forestillinger står sterkt i betydelige deler av folket.

Så kanskje har ikke vår nasjonalisme vært så forskjellig fra den nasjonalisme vi reagerer negativt på rundt om i verden? Kanskje hadde han mer rett enn vi liker å tro, den tidligere norske ambassadør, Ole Ålgård, da han ytret betydelig skepsis til en verden befolket med nærmere 100 millioner nordmenn.

Så lenge nasjonal identitet blir betraktet som en unik farge i et stort, internasjonalt spektrum, har den verdi. Ja ikke bare det, den kan være en positiv, formende kraft. Ingen andre kan utforme sitt språk og sine verdier akkurat på denne måten, med våre tradisjoner. Skal universelle verdier få gjennomslag hos oss, må de farges av vår hverdag, vårt språk og våre tradisjoner. Her ligger verdien av det nasjonale.

Deler av nasjonalisme-kritikken framstiller det som om man kan greie seg uten enhver nasjonal farge og lokalt preg, men dette er en illusjon. Organisasjonene som arbeider for menneskerettighetene har funnet ut at de ikke vinner gehør for de internasjonale rettighetene før de knytter an til nasjonale eller lokale normer, uttrykksmåter og verdier. Først da forstår folk at det har med dem å gjøre.

I dag er det et viktig spørsmål hvordan man kan styre internasjonal kapital, som løser seg fra nasjonale og kontinentale bånd og henter ut profitt på tvers av lokale hensyn. Det er vanskelig å tenke seg at man kan greie dette uten å knytte til de lokale og nasjonale verdiene, og la dem komme til uttrykk i politiske og økonomiske beslutningsprosesser.

Vi skal elske dette landet, som det stiger frem, men mer enn noen gang er det nødvendig at vi tar med oss Vinjes ord om at

«Vi meina og tru, det gjævaste er
at vera ein Noregs Mann
Ja, denne Heimen os fyrst er kjær
men vita vi maa, at den store Verd
er berre vaart store Federland
Dei største Tankar vi altid faa 
af Verdens det store Vit; 
men desse Tankar dei brjotast maa 
lik Straaler af Soli, som altid faa 
i kver si Bylgje ein annan Lit"

God 17.mai!

17.mai og alt dette som er norsk

Ja, vi elsker dette vårt dyre kjempers fødeland millom bakkar og berg fra Nordishavet til Kjølens rand - gratulerer med dagen, sønner og døtre av Norge som stiger frem, furet og værbitt over de tusen hjem, svøpt i et gjenskinn av landets fargeprakt. 

Oldtid! du svandt; men din hellige Flamme, Blusser i Nordmandens Hjerte endnu: Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; Bønder sine økser brynte, kvinner selv stod opp og strede skjønt det mørkt så ut. Det kostad tusund Aar i Kav fraa Vaar til Vaar, Og Ljos yver Landet strøymde,  Hver ærlig Norsk, som Lænker brød, Skal evig elsket være.

17.mai er vi så glad i, moro vi har det fra morgen til kveld. Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge mangen en sang. Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange. Å, eg veit meg eit land fra Vesterhavet til til Kristiansand. Mot den rødmalte stuen ved veien, der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange.

Jeg elsker alt som er ekte norsk, fra folkelivet til sild og torsk. Vårt hjerte vet vårt øye ser, hvor godt og vakkert Norge er, elskede Land med de skyhøje bjerge, frugtbare dale og fiskrige kyst. Hvergang vi nævne vor fædrenestavn.  Svulmende hierter og glødende kinder hylde det elskte, det hellige navn. 

 Hvorhen du går i li og fjell, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord, møter du

landet i trefarvet drakt. Frihedens tempel i nordmandens dale, stander saa herligt i lye af hans fjeld. Og nok en skaal, naar det blir krevet, for Norges fjeld, for klipper, snee og bakker!  

 Blant alle lande i øst og vest er fedrelandet svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt, mitt hjerte nest! Her stig det stort og blaatt, det gamle Norge med klippeborge meg huger best. Sønner av Norge fekk det høgt og fritt, me fekk det vænt og vidt med hav og fjell, vaart fagre heimlands slott med tind og taarn. Naar han kvæder Norriges Hæder, Svulmer hans Hjerte af Stolthed og Lyst.

Og Norig det ligg vel langt i Nord, Og vetteren varer lenge; Jeg ikke vil for fremmed vaar min norske vinter bytte. Og eg lengtar så tidt dette landet å sjå, og det dreg meg så blidt, når eg langt er ifrå. Gjev eg var i eit varmare land, men når vårsol i bakkane blenkte er det i Norig atter dag med vaarsol og song i skogen. Som et regnbuens tegn under skyen skal det evig i fremtiden stå, og når netter er ljose som dagar, kan han ingen stad venare sjå. 

Gud signe vaart dyre Fedraland som fædres kamp har hævet det af nød til sejr. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: For Norge, kjæmpers fødeland, du er vårt, du er vårt, gamle Norge. Troskap og Kjærlighed tro vi dig sverge

Pinse - kirkens fødselsdag

Forvirringen rundt pinse er stor. For mange er helgen bare en ekstra fridag og markering av en gryende sommerfølelse. Navnet pinse kommer av det greske ordet pentekost, som betyr ”femtiende”, for det er femti dager mellom påske og pinse. Den kristne kirke feirer pinse fordi Gud sendte Den Hellige Ånd til jorden på en ny og helt avgjørende måte.

Pinseunderet: Gjengivelse fra middelaldermanuskriptet Hortus delicarum av Herradis Landsbergensis 
Før Jesus tok avskjed med disiplene lovet han dem at de ville få en talsmann som kunne tale på deres vegne. Den hellige ånd er først og fremst et uttrykk for Guds nærvær. Den er Guds kraft og det som gir liv til kirken og de kristne. Den  forvandlet disiplenes feighet til frimodighet. Fra pinsedag av fikk ordet misjon en ny og dynamisk mening. På mange måter er det riktig å kalle pinsen kirkens fødselsdag.

Den norske kirke er et resultat av misjonsvirksomhet. Evangeliet ble brakt til Norge og slo røtter her gjennom mennesker på reise. Fra første stund ble det gitt videre av mennesker på reise.
I Norge er begrepet misjon blitt sterkt knyttet til noen av de religiøse bevegelsene på 18- og 1900-tallet. Å bringe evangeliet til alle folkeslag, var en hovedsak for misjonsbevegelsen. Det førte til at mange rogalendinger en tid var bedre bevandret i stedsnavn på Madagaskar enn i Norge.

Misjonsbevegelsen åpnet en lukket, nasjonal embetskirke for det folkelige, for frivillig initiativ, åpnet for verden utenfor Norge og for den universelle kirke. Misjonsbevegelsen ga også viktige impulser til den strukturen som senere vokste fram gjennom de kirkelige aktivitetene i rådskirkens regi. Misjonen har vært demokratibyggende – spør bare lederskapet i Madagaskar.
Misjonsbevegelsen fødte den økumeniske bevegelse, og den har gjort verden til et bedre sted å leve for millioner av mennesker. Samtidig var virksomheten preget av etnosentrisme (å gjøre sin egen kultur til målestokk for andre) og paternalisme i møte med ”den som er annerledes”.

Dette er en belastning hele kirken deler at misjonsbegrepet lenge ble så sterkt knyttet til Vestens ekspansjon - politisk, økonomisk, teknologisk og kulturelt. I ettertid har både samfunnet, det økumeniske kirkefellesskapet og misjonsbevegelsen tatt nødvendige oppgjør med ideologiske og praktiske sider ved denne ekspansjonen. Den norske kirke har erkjent uheldige grep i forholdet til samiske folk og Romani-folket.

Etnosentriske og paternalistiske holdninger er dype trekk i den menneskelige natur. Derfor er det nødvendig at kirken har et vedvarende selvransakende lys på hvordan de kommer til uttrykk. I dag drives mye av misjonsorganisasjonenes arbeid som samarbeidstiltak med selvstendige kirker. Nasjonalkirkene inviterer til definerte arbeidsoppgaver. Likevel kopler mange misjonsbegrepet med en overlegenhetstanke. Det er tungt å endre tradisjonelle bilder og oppfatninger, det er å kommuniserer svært tydelig de endringer misjonsarbeidet har gjennomgått og det nye globale mønsteret i kirkens misjon.

Misjonsbegrepet rammes også av sammenbruddet av et absolutt sannhetsbegrep i det postmoderne samfunnet. Blant mange mennesker relativiseres sannhetsbegrepet til det som er sant for noen. Å hevde egen tro som sann i universell betydning stemples av disse som ”fundamentalisme”, respektløshet og arroganse.
Men Kirken må uansett som en bekjennende kirke holde fast ved sin tro på Jesus Kristus som ”veien, sannheten og livet”, og ta de praktiske konsekvenser av denne tro ved å dele den med alle og ved å bekjenne denne tro i en urettferdig verden.

Tyngdepunktet i kristenheten har flyttet seg. Enveis-påvirkningen er blitt en tovei-kommunikasjon og har gjort at Den norske kirke har lyttet og åpnet seg for impulsene og inspirasjonen fra den verdensvide kirke, særlig fra kirkene i sør.
Vi må ta inn over oss de kulturelle endringer som i globalt perspektiv ligger i at den del av kristenheten som ikke før var kristenhet, i dag har fått et dynamisk, misjonerende, frimodig og sterkt preg som langt overgår det som den tradisjonelle kristenheten opplever. I dag får den norske kirke prestehjelp fra Afrika. Den ring som Det norske Misjonsselskap i Stavanger begynte å arbeide på i 1842, er blitt hel. 

 

Medier og demokrati-tap

3.mai er den internasjonale pressefrihetsdagen.

Det er med pressefriheten som med tannbørsten: Den må brukes hver dag.  La likevel årets dag ha et spesielt budskap til aviseiere. Om deres ansvar for å forvalte et mektig våpen, hjelpe oss til å forstå bedre også det som skjer utenfor våre grenser, utenfor vår verdensdel - fordi det også har innvirkning på både nåtid og fremtid. Om nødvendigheten av å bruke ressurser slik at lesere, seere og lyttere kan få kunnskap om grusomme brudd på menneskerettigheter, men også om de mange trekk som også viser at menneskers livssituasjon i store deler av verden langsomt – altfor langsomt – blir bedre.

Kuttene i redaksjonelle budsjetter er en stor fare for at innhentingen av kunnskaper om verden, med norske samfunnsforhold som bakteppe, reduseres.

Norge ligger på verdenstoppen i formell pressefrihet. Men nettopp da er det viktigere enn noensinne å bruke denne friheten både om verden den store og Norge det lille til å fortelle oss om det vi ikke vet eller ser, men som vi trenger. Som vi ikke vet at vi trenger før vi får det.

På hjemlig mark trenger vi mer enn noensinne nyheter som ikke lar seg avlese på en seismograf, i et budsjett, i en politijournal eller i en resultatliste.  De som avdekker grådighet, usunn fallskjerm-kultur og urimelige og soldaritetssvekkende lønnsfester, lukkethetskultur i helseforetak, mangelfull politietterforskning, fiksekultur i kommunen, myndigheters bevisste misbruk av Offentlighetsloven, våre folkevalgtes skjulte forbindelser - saker som de involverte gjerne hadde sett ikke ble omtalt. Ubehaget som rammer noen som følge av medienes flomlys i de mørke kroker er av og til nødvendig.

Vi trenger nyheter som gir folk kjennskap til lov- eller tillitsbrudd som samfunnstopper begår. Det samfunn er moralsk fattig som bare teller penger og lovbrudd, men slutter å interessere seg for etikk og moral. Offentlige personer som er svært viktige for samfunnet, må ha utstrakt tillit også som privatpersoner. Deres integritet, moral og personlige oppførsel er offentlige spørsmål. Feil må finnes og påpekes, ansvar må klarlegges. 

Mediestrukturen fremover er uviss. Men uten journalistisk nysgjerrighet, pågangsmot, og kildekritikk er det demokratiet som blir taper.

 

Kjemp for de fattige!

I 125 år har 1.mai vært feiret som arbeidernes internasjonale kamp- og festdag. Det har vært en riktig kamp, en kamp for rettferdighet og solidaritet. Den bør i sitt vesen ikke være en partidag, men en dag der vi alle stopper opp, gleder oss 

over den sosiale utjevning som har skjedd. Og ikke minst spør: Hva er det viktigste å kjempe for nå, er det hull i velferdsstatens stadig mer finmaskede nett som trenger å tettes?

Av de reformer som presser på, synes jeg man nå skulle konsentrere seg om èn; Avskaffelse av fattigdommen (så langt det er mulig). La oss løfte de som har minst, og vente med andre forbedringer - unntatt likelønnsproblematikken - til vi har klart dette. Tidligere statsminister Odvar Nordli i 1979 at de nordiske velferdsstatene hadde lykkes med å utrydde fattigdom. Dessverre - han tok feil.

Sosialklientene er den gruppen Regjeringen bør heve ut av fattigdommen. Å øke sosialhjelpen til laveste fattigdomssats på 101 000 kroner (OECD-skalaen) vil koste ca. 650 millioner kroner i året.

De 1o prosent rikeste i Norge har økt sin andel av de totale inntekter til nesten 30 prosent. De 10 prosent fattigste har derimot fått redusert sin andel til omtrent 3 prosent.

Selv om Norge er verdens rikeste land, faller noen utenfor. Og jeg skulle ønske at nettopp denne 1.mai - vel 4 måneder før stortingsvalget - ble et startskudd for en konkret innsats når det gjelder å avskaffe fattigdommen i Norge, et bredt politisk forlik med klare tidsplaner. Intet snakk om holdningsendringer - konkret handling.

De fattige i Norge er ikke en ensartet gruppe: De er blant annet
- syke og uføre
- unge arbeidsledige
- eldre med minstepensjon
- enslige med lav inntekt
- aleneforeldre som ikke greier den doble forsørgerbyrden.

Når du møter mennesker som har det vanskelig, hører du uttalelser som disse:
Fattigdom, det er når du
- ikke vet om du har nok penger til mat resten av måneden, og du ikke kan kjøpe det som er sunt for barna dine fordi det er for dyrt.
- lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene.
- må parkere bilen(som du trenger for å beholde den halve stillingen) når du går bensintom, og må gå resten av veien hjem fra jobben, fordi du ikke får penger før neste dag., du trenger nemlig de siste tretti kronene til å lage middag til ungene
- ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må nekte dem å være med på helt vanlige ting som fotball eller andre aktiviteter fordi du ikke har råd
- ikke vet om du skal la barnet ditt gå i den bursdagen fordi du ikke har råd til å kjøpe en gave
- barna dine ikke er "med" i venneflokken. Det er nemlig ikke kult å bruke klær fra bruktbutikk

Til tross for sterkt nasjonal fokus på fattigdom både gjennom politiske programmer og i media, har handlekraften fra regjeringer av ulik farge vært for svak. Personer som er avhengig av offentlig inntektssikring utgjør hoveddelen av fattige De må ha til livets opphold.
Fellesorganisasjonen (FO) avga i desember en uttalelse som ba om at Regjering, Storting og kommunepolitikere begynner å lytte til brukere, forbruksforskere og fagmiljø og deretter handle:

Innfør en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold.

Hev de laveste trygdeytelsene opp på et forsvarlig nivå, slik at det gir rom for livsopphold på minimum SIFOs satser

Dette er gode forslag. Vi vet at det er sosialklientene som er mest utsatt. De kan ikke eie noe av salgsverdi, og de får i gjennomsnitt 7100 kroner i måneden i sosialhjelp, 3100 kroner til bolig og 4000 kroner til livsopphold, i alt 85 200 kroner i året.

I 2005 ble det avgitt et løfte om at fattigdommen i Norge skulle avskaffes. Noe er gjort, men langt ifra nok.
Gjør noe som monner. Nå!!

(Denne bloggen skrev jeg for syv år siden, Dessverre - den synes like aktuell i dag. )

Svar Påskereisen

1.Strand. Staal. Ny moské. 2. Tysvær. Lekkasje i gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Alexander Søderlund. Jon Fosse. 3. Stord. «Frikjent», Synnøve Macody Lund.«Skjærgården», Frode Nordås. 4. Rosendal, baroniet. Leif Ove Andsnes, kammermusikkfestival. Dronningene Margrethe og Sonja. 5. Vangsnes. «Blå stjerne», Jan Guillou, «Brobyggerne», Max Manus. Fridtjof den frøkne. Vik. Terra-skandalen. 6. Høyanger. Konsert i anodelager, 1oo årsjubileum for Hydro Aluminium. Einar Førde, tre radiokanaler, fjernsyn. 7. Førde. Årets nynorsk-kommune. Kjell Opseth. Sigvart Dagsland, Karoline Krüger. Olaug Nilsen. «På flukt». 8. Tingvoll. Osten Mild Mester. Gunvor Hals, Halvor Bakke. Sykehusstrid. 9. Brixton, David Bowie. Major Tom i “Space Oddity”. John Major, Lambeth. 10. Leicester. Richard III, Shakespeare, King Lear. Premier League. 11. Sellafield. Radioaktivt avfall, «Shitbag» (Thorbjørn Berntsen), Irskesjøen. Plutonium. 12. Calgary. Ted Cruz. Muslimsk. Alberta. OL 1988, fem medaljer, ingen gull. 13. Gillette. Wyoming. Kull. Obama, klimatoppmøtet. Newcastle. Alan Shearer. Barberhøvel. 14. Venezuela. Økonomisk unntakstilstand. Colombia. Simon Bolivar. 15. Medellin. Colombia. Obama. Minerydding. Narkotikahandel. Andrés Escobar. 16. Marshalløyene, 2 m.o.h. , klimatoppmøte, togradersmålet, Tine Sundtoft. Bikini, kjernefysisk prøvesprengning 1946. 17. Guizhou. Radioteleskop FAST. 18. Tel Aviv. Gjøre saltvann til ferskvann. Bryllupet i Kana. Yitzhak Rabin, Oslo-avtalen. Ambassader. 19. Madrakah. Saudi-Arabia. Mekka. Jiddah, Kingdom Tower, over 200 etasjer. 20. Zanzibar. Tanzania. Hilde Frafjord Johnson. Freddie Mercury, ”Queen”. ”Zanzibar, hvor er nå det?” 21.  Angola. Statoil, teknologi- og forskningssenter. 22. Spørsmålet utgår på grunn av ulikt kildematerialer. Øvrige ledegråder. Ghana,  slavehandel. «Gullkysten». Jakob Oftebro. «Erobreren», «Lilyhammer», «Kon-Tiki». Hilde Opoku, talsperson MDG, varaordfører i Trondheim. 23. Ouarzazate. Solenergipark. Marokko. Pål Anders Ullevålseter, Afrika Race. Barnefordeling, kidnapping. Khalid Skah. 24. München. Kampen om Sydpolen.  Oktoberfest, verdens største ølfestival.

25. Davos. Thomas Mann, «Trolldomsfjellet». Oscar Mathisen, 1500 m skøyter 2.17.4. World Economic Forum. 26. Køln. Konrad Adenauer, Günther Walraff. 27. Sarpsborg. «Drop in»-dåp. 1000 år. Tuneflua.  28. Groruddalen/Grorud. Lue. Erik Fosnes Hansen, «Salme ved reisens slutt», og Odd Børretsen, «Jeg traff Jesus...med sprettert». Ezinne Okparaebo, 100 meter sprint.  29. Rælingen. Kristoffer Ajer (fotball), til Celtic i Glasgow, Henrik Kristoffersen (alpint), Nitelva, Leira og Glomma. Øyeren. 30. Kolbu. Kenneth Gangnes. Østre Toten. Ivar Giæver. Margit Sandemo. 31. Gjøvik. Gjøvikbanen, privatisering av jernbanestrekninger. Neuman Aluminium, hjuloppheng, Kina. Ingvild Flugstad Østberg (2009). Gro Hammerseng og Else Marie Sørlie, OL 2008. 32. Notodden. UNESCOs verdensarvliste, Blues. Heddal stavkirke. John Alvheim, Frp. 33. Mølen. Nesjar. Olav den hellige, Svein Jarl. Brunlanes. UNESCO Geopark. Pablo Picasso, betongrelieff Y-blokka i regjeringskvartalet. 3

Stavanger Aftenblad: 

.1Strand. Staal. Ny moské. 2. Tysvær. Lekkasje i gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Alexander Søderlund. Jon Fosse. 34. Vigrestad. Stokkalandsmarka. Vektløfting. Jacob Lund, sponsorsjef. Vidar Nisja

Bergens Tidende: 1.Sotra. Lars Arne Nilsen, Brann.. Rockefestival på Fjell festning.  Ingen Manns land. Bobby Piers, Gullpalmen i Cannes, «Luridiumstyven».  33. Rosendal, baroniet. Leif Ove Andsnes, kammermusikkfestival. Dronningene Margrethe og Sonja.

Adresseavisen: 1.Skogn. Scandinavian Biogass. Avfall fra Norske Skog. Per Sandberg. 2. Snåsa. Motorpsycho fikk fylkeskulturprisen, og Bent Sæther sa at Trønderbanen måtte forlenges. Rockheim Hall of Fame. En av to kommuner med sørsamisk som offisielt språk, samisk forvaltningsområde. Joralf Gjerstad. 34. Meråker. «Welcome to Norway». Stafettlaget. Merager Bruk. Skigymnaset. 35. Klæbu. Linda Hofstad Helleland, kulturminister, og Tone Hansen, leder i Norsk Kulturråd. Helle Sofie Sagøy, parabadminton

Fædrelandsvennen: 1.Ny-Hellesund. Havbukta. Knut Walle, Søgnes kulturpris. Sjekterace. Vinkelner Henrik Dahl Jahnsen. «Til ungdommen» (Nordahl Grieg). 2. Kvinesdal. Liknes, storkommune. Jonas Gahr Støre i Sarons Dal. Norway Rock. Bilcross. 34. Evje og Hornnes. Setesdal Bilruter slo tre store konserner i alle bussanbud  i Aust-Agder. Kommunesammenslåing, Iveland. Notto Fipp, «Bananen»

Den Store Påskereisen

Aktualiteter og geografi  - utfordring til kunnskap og Google. Årets påskereise har samme geografiske opplegg som  tidligere: Den begynner og slutter i den enkelte regionavis nedslagsområde, derfor vil nummereringen være ulik i de fire avisene. Reisen går nordover før kursen settes vestover – og enda lenger vest. Videre etter hvert svakt sørøstover før vi tar et langt sprang til en ny verdensdel og derfra  begynner reisen «hjemover», mot det vi vanligvis kaller fra øst mot vest, med en sving sydover. Innspurten skjer i Norge, først nordover, så sørover og ned til kysten; vi følger den rundt og ender opp i fire ulike fylker. De lokale spørsmål står bare i  vedkommende regionavis.

3. I januar ble det bestemt at en kjent uoppklart sak skal tas opp igjen. Et tv-drama fra 2015 har mange likheter med saken; hun som spilte et vitne, kommer fra denne byen. Terningkast 1 og visningsnekt opplevde en film som nylig hatt premiere, regissøren har røtter i byen. Her skal det stemmes i år. Det er uro rundt sykehusets funksjoner.

4. Han som er en av Norges mest kjente musikkutøvere og har et tosifret antall Spellemannspriser, etablerer i år et arrangement på et lite område som det bare finnes ett av i Norge. Her hadde to kongelige en utstilling i fjor.

5. Den nyeste boken i en serie om tre brødre fra Hordaland, utløste i fjor enkelte reaksjoner i Norge på måten forfatteren brukte hendelser i 1945.  I den første boken i serien er vi innom et vel 100 år gammelt monumentalt og særpreget kunstverk på det stedet vi skal frem til; det ligger i en kommune på sørsiden av en lang fjord. Kommunen var en av åtte i en skandale for noen år siden

6. Julaften kunne vi på fjernsyn se et jubileumsarrangement for en bedrift, i uvante konsertomgivelser.  Dette skjedde i en kommune som de siste 12 årene vært preget av omstilling. Den ligger på begge sider av en fjord, og Arbeiderpartiet har alltid hatt ordføreren. Politikeren og mediemannen som var først med tre, men for sen med den fjerde, kom herfra.

7. En 2015-pris i kulturkategorien gikk til denne kommunen. Hun som skrev bok om en artist som kommer med ny plate i år og er gift med en artist, kommer herfra. Det gjør også hestehandleren som bygde vei hjem. En festival i juli i år har et tema som har vært svært aktuelt det siste halvåret.

8. Et landbruksprodukt fra et gårdsmeieri i denne kommunen vant i høst en av topp-prisene i en prestisjefylt internasjonal konkurranse. Hun som danset i høst og som giftet seg med en statsråd, kommer herfra.  Kommunen ligger på en halvøy, mellom fire fjorder, i et fogderi der det har vært mye opphisselse i en helsegeografisk sak.

9.  I januar ble det holdt en minnehøytidelighet på dette stedet, der en innflytelsesrik artist gjennom flere tiår hadde sin tidlige oppvekst. Hans første suksess kom i forbindelse med en astronaut som hadde et av navnene sine felles med en statsminister som startet sin politiske karriere i området der stedet ligger; han mistet posisjonen etter et kraftig valgtap.

10. En andregangs begravelse skjedde i denne byen i fjor. Han som ble begravet har gitt navn til et skuespill – det ble satt opp i Oslo i februar -  skrevet av ham som også skrev et annet kjent skuespill basert på en legende om han som grunnla byen.  En gruppe herfra er den store overraskelsen i noe som også omfattes av stor interesse i Norge, særlig blant en del menn.

11. En opprydding på dette anlegget får norsk applaus, etter at vi i mange år protesterte sterkt mot det som skjedde her. Et uttrykk brukt av en statsråd i den sammenheng er gått inn i historiebøkene. Anlegget ligger ved en sjø som skiller to store øyer og som inneholder mye grunnstoff med navn etter en som ble nedgradert for ti år siden.

12. En presidentkandidat er født i denne byen, som er den eneste av storbyene i denne del av verden som har en borgermester med en annen religion enn de andre.  Byen ligger i en provins oppkalt etter en prinsesse med åtte søsken.  Her fikk Norge tidenes magreste utbytte av en metalljakt.

13. Virksomheten i denne byen må dempes betydelig hvis ytringer både fra presidenten i landet og et internasjonalt møte skal realiseres. Hit er det det ikke nødvendig å ta med det man heller ikke skal ta med til byen der han som har tidene flest scoringer i øverste divisjon, var manager i snaue to måneder. Et produkt, mest for menn, med et verdenskjent varemerke, har samme navn som byen vi skal frem til. Den ligger i en stat med rettlinjede grenser.

14. I januar ble dette landet satt i en meget spesiell situasjon som skulle vare i to måneder. Ved valget i desember vant opposisjonen. Oljen utgjør nesten alle eksportinntekter, og bensinen er svært rimelig.  Sammen med Norge har regjeringen deltatt i forberedelsene til en fredsprosess i et naboland. Her ble han født som hadde president-tittel i fire land.

15.En kjent president takket nylig Norge for innsats i landet – som ligger ved to av verdens største hav - der denne byen ligger. Fra å være en hovedstad for en kriminell virksomhet ble byen for et par år siden utpekt som verdens smarteste. Her bodde han som ble drept fordi han laget selvmål i et VM.

16. En gradvis økende fremtidsfrykt preger denne republikken, som før jul ga klart uttrykt for problemene på et viktig internasjonalt møte; den norske hovedrepresentanten fikk reisepass kort tid etter hjemkomsten. En fremdeles meget populær kvinnebekledning fikk like etter 2.verdenskrig navn etter et område i staten der det ble gjennomført noe som vakte internasjonal oppsikt.

17. Er det liv andre steder? Vitenskapsmenn skal komme rekordlangt ut i universet takket være noe som i år gjøres ferdig i denne fattige provinsen, der flere tusen er fordrevet på grunn av byggingen. Norge ville tidlig kjøpe klimakvoter fra et kraftverk her, men FN godtok ikke det uten videre.  Nesten 40 pst av innbyggerne er av ulike minoriteter, og Norge har gitt støtte til dem.

18. Like utenfor denne kystbyen har man for ikke lenge siden åpnet verdens største anlegg i sitt slag. Prosessen er på en måte en slags omvendt variant av en hendelse i  Joh.2. Her skjedde det for 2o år siden et politisk mord med relasjoner til Norge. Norsk misjon har arbeid her. Myndighetene i landet mener at en del utenlandske kontorer burde ha ligget i en annen by. 

19. En kvinne ble en i desember valgt til et politisk verv i et land som i stor grad diskriminerer kvinner, Det skjedde i denne landsbyen, som ligger like nord for et viktig reisemål for en gruppe, og om lag syv mil fra en kystby der det nå bygges et tårn som skal inn i rekordbøkene.

20. Et valg i fjor i dette selvstyrte området ble underkjent, nytt presidentvalg avholdes i disse dager. Det er en del av et land der hun ble født som i år vendte tilbake til norsk politikk.  En legendarisk utøver i en royal gruppe var herfra. En kjæreste skulle komme hit, men hun visste ikke hvor det var.

 21. Hvor ble det av et tresifret antall millioner kroner fra et ikke godt nok kontrollopptatt selskap til et senter i dette landet? spør norske politikere. Landet nådde i desember en åttedelsfinale, og Norge slo landet med fem mål i VM for noen år sien. En borgerkrig drev omlag en tredel av innbyggerne på flukt.

 22. I denne kystbyen ligger et omtrent 250 år gammelt anlegg som ble bygget for å holde konkurrenter borte fra en innbringende handel. Nordmenn var med, og mange nordmenn har i løpet av de siste månedene sett byen. De har også sett han som har vært unge Jonas, svømmetrener og innehaver av Krigskorset med sverd. En norsk politiker som i april forlater et sentralt partiverv, giftet seg med en som sa nei til å bli konge i landet der byen ligger.

23. Verdens største energianlegg i sitt slag ble åpnet i februar i denne byen, som ligger mer enn 1000 m.o.h. og er døren til et stort og egenartet område. En norsk idrettsutøver vant i januar en konkurranse som var innom landet der byen ligger, og en annen norsk idrettsutøver har vært involvert i en konflikt som skapte sterke reaksjoner i landet.

24. Historien om en nordmann og en som ikke kom tidsnok, er bakgrunnen for en opera som i januar hadde premiere i denne byen, som er den rødeste i den blåeste delstaten i landet. Her er det hver høst et arrangement, verdens største i sitt slag, der det er nødvendig med mange WC’er.

25. Unntatt noen dager i januar hvert år, hører vi lite fra denne byen. I delstaten der den ligger, snakker deler av befolkningen et språk som er et av landets offisielle. I en av de store romanene til en nobelprisvinner som forlot hjemlandet etter en maktovertakelse i 30-årene, er handlingen lagt til byen. En nordmann gjorde her noe som sto seg i 23 år.

26. En gammel romersk by opplevde for noen måneder siden hendelser som ble mye omtalt også i Norge. Under 2. verdenskrig ble sentrum nesten utbombet. Herfra kom både han som ledet sitt land i 14 år og han som ga navn til en journalistisk arbeidsmetode

27. Et nyskapende kirkelig arrangement ble introdusert i denne byen i februar. Den grenser til to andre byer, og var Norges hovedstad i 15-20 år. Her skal det jubileres i år. Et insekt har navn etter en kommune som er innlemmet i byen. Lag herfra har vunnet NM i fotball, håndball, ishockey og bandy.

28. Husflid er blitt et godt integreringstiltak - som det er stort behov for - i dette området, særlig et plagg primært til utebruk. Her vokste de opp, både han som skrev om et stort forlis og han som traff Jesus med et skytevåpen mange husker fra oppveksten, og her bor hun som er raskest.

29. To unge idrettsprofiler har i år fått stor publisitet også utenfor Norges grenser. De startet begge sin karriere i denne kommunen. Den ene representerer fremdeles en klubb her, mens den andre i februar fikk en arbeidsavtale på andre siden av Nordsjøen.  Kommunen er en av fem der det ligger et område med mye fisk, og der det renner ut tre elver.

30. En av vinterens kometer kommer fra dette tettstedet, en stasjonsby på en nedlagt jernbane som fraktet passasjerer i over 60 år. Fra kommunen der stedet ligger, kommer både en forfatter som har solgt flere titall millioner bøker, og en nobelprisvinner.

^{31. Til protest fra opposisjonen ble det i januar åpnet for å iverksette noe andre steder som hittil bare har skjedd med noe som har navn etter denne byen. Hit skal et selskap flytte produksjon fra et land i Østen. Hun som tok fire gull i ett jr.VM, og to som har tatt OL-gull i håndball, kommer herfra.}

32. For vel et halvt år siden fikk denne byen – sammen med en nabo - en internasjonal prestisjefylt posisjon. Her er det ofte tolvtaktere, her er Norges største gudshus i sitt slag, og her bodde vestlendingen som skiftet parti etter en skilsmisse, satt 16 år på Stortinget og ble en sterk helsepolitiker.

33. Utenfor dette stedet ytterst i en fjord, slåss Olav og Svein for 1000 år siden. Slaget har navn etter det gamle navnet på en tidligere kommune. Her er det mye stein. I 2008 ble det åpnet en europeisk park her. En kunstner med samme navn som slaget, skapte et stort kunstverk sammen med en verdenskjent kunstner; det risikerer nå å bli rasert.

 Stavanger Aftenblad:

1.I dette kommunesenteret vil politikerne bygge høyt. Fotballklubben har navn etter en bedrift på stedet.  Ikke alle er begeistret for et ønske om et samlingssted for en gruppe.

2. På et sted i denne kommunen var det evakuering i januar. En som i samme måned begynte i ny jobb i utlandet, kommer herfra. En som er født i en nabokommune og i fjor fikk en stor pris, har skrevet to bind om en person fra kommunen.

34. Et område like ved dette stedet står foran en stor utbygging. Fem veteraner fra en klubb her ble norgesmestre i fjor. Han som for seks år siden ble utpekt som en av norsk idretts ti viktigste personer, er født er. Det er også han som har vært innom de tre største fotballklubbene i Sør-Rogaland.

Adresseavisen:

1.Utenlandsk kompetanse ble i februar majoritetseier i en grønn produksjon i denne bygda. Fabrikken kan nyte godt av råvare fra en nabobedrift. En som er født her og har representert to fylker på Stortinget, fikk ny jobb like før jul.

2. Et 25-30 år gammelt band kan i august få en ærefull plassering i det som fremdeles er et nabofylke. Under utdelingen av en pris i desember ba et av medlemmene 0m en forlengelse av et kommunikasjonstilbud til den kommunen vi skal frem til; der bodde han noen år i oppveksten. Kommunen er en av to innenfor en gruppe på 10 i administrativ sammenheng. En tidligere varaordfører fra Arbeiderpartiet har gjort seg bemerket.

34. En ny norsk film med en aktuell bakgrunn har lagt handlingen til denne kommunen. Noen herfra ble degradert i januar, men det ble endret etter anke. Noen andre herfra tapte en stor ankesak i desember, Her er en fabrikk utenom det vanlige.

35. To kvinner fra denne kommunen har fått sentrale nasjonale stillinger i samme sektor i løpet av de siste månedene. Befolkningen er ung. Her planlegger kommunen et treningssenter i internasjonal klasse. En utøver herfra gjør det bra med fjærball.

Bergens Tidende:          

1. Mange følger spent med ham som nettopp hatt sin ilddåp. Han kommer fra en øy  der en mangeårig festival ble lagt ned, men en ny skal befestes i år. Påøyable det gjort opptak for en film som hadde premiere like før jul. En forfatter som bor her, har vunnet en spesiell palme og har stor suksess med en ny bok.

4. I denne kommunen vokste han opp som har vært statsråd i to departementer og sist høst trakk seg fra en topp-posisjon i et parti. Et europamesterskap skal arrangeres her. To saker om maktbruk skapte i februar oppmerksomhet både i og ikke minst utenfor kommunen.

5. En 2015-pris i kulturkategorien gikk til denne kommunen. Hun som skrev bok om en artist som kommer med ny plate i år og er gift med en artist, kommer herfra. Det gjør også hestehandleren som bygde vei hjem. En festival i juli i år har et tema som har vært svært aktuelt det siste halvåret.

33. Han som er en av Norges mest kjente musikkutøvere og har et tosifret antall Spellemannspriser, etablerer i år et arrangement på et lite område som det bare finnes ett av i Norge. Her hadde to kongelige en utstilling i fjor

Fædrelandsvennen:

1.Striden rundt en bygning på dette stedet er ikke over. En som arbeider her fikk en kommunal pris i 2015. Her går et særegent race, og en sommerarbeider gikk til topps i et NM i restaurantbransjen. En sang som brukes ved borgerlig konfirmasjon, kom  (med unntak av noen vers) nesten med i den norske kirkes nye salmebok. Sangen ble mye brukt for 4-5 år siden, og den ble skrevet på dette stedet.

2. I denne kommunen ble det brått kongelig besøk før jul.  Kommunens sentrum kan bli sentrum også i en større sammenheng. Et politikerbesøk sist sommer skapte diskusjon. Til sommeren gjenoppstår, i mindre format, en festival. Jenter herfra er dyktige i motorsport.

34. En david med hjul, og hovedsete i denne kommunen, slo goliater. Kommunen grenser til åtte andre, en  invitasjon til en av dem ble avslått.  Han som gikk langt og fikk tilnavn etter en frukt, var herfra.

 

 

 

 

    

     

 

 

 

Bannskap og kunstnerisk kvalitet

Banning - kulturell miljøforsøpling? Kunstnerisk virkemiddel? Språklig kreativitet? Manglende uttrykksevne? Åndsfattigdom? Brudd på det 2.bud om ikke å misbruke Herren din Guds navn?

J**la gode nyheter

Misliker du banning kan du stoppe å lese nå. For oss andre: Dette er forskning vi kan like.

Slik presenteres en artikkel om banning på nrk.no søndag. I en studie som er publisert i Language Science konkluderer amerikanske forskere at de som kan mange stygge ord faktisk kan ha et bedre ordforråd generelt. – De fleste språkforskere vet at myten om at folk tyr til bannskap fordi de mangler språk ikke stemmer. Men vi ville bevise det, forteller professor Timothy Jay ved Massachusetts College Of Liberal Arts i en e-post til NRK.
NRK følger opp med nord-norske kommentarer

En omvei via Sørishavet og Stavanger Aftenblad.
Journalist Ingvar Molaug hadde skrevet en sterk historie fra en tur på hvalfangst i Sørishavet. Han hadde fulgt den lille hvalbåtens vei fra kokeriet og ut på jakt, oppdagelsen av en hvalblåsing, jakten, hvalskytteren topp skjerpet ved harpunen, hvalen som forsvant men kom opp igjen, innsirklingen av målet, nær nok til å skyte - og så pang! Men bom. "Å, faen!" sa skytteren
Molaug var en stilens og skildringens mester. Aftenbladet hadde den gang et klart forbud mot banning i spaltene, men i denne sammenhengen fikk Molaug sjefredaktørens tillatelse til å bruke hvalskytterens reaksjon da han bommet. Hverken journalist eller sjefredaktør Thomsen hadde imidlertid regnet med frøken Omdal i korrekturen. Hun kunne avisens bibel, og gjorde det hun mente hun måtte med reportasjen. Da den kom på trykk, så høydepunktet slik ut: "Å gid", sa hvalskytteren".
(historieformuleringene muligens lånt fra Sven Egil Omdal)

Det var forøvrig samme vår at Oluf fra Raillkattlia (Arthur Arntzen) i beste sendetid på fjernsynet krydret sine uttalelser med et og annet bannord. KrF-stortingsmann og indremisjonshøvding Gunnar Prestegård reagerte kraftig over dette urensede utslipp, mens senere leder av Nobelkomiteen, den gang rektor ved universitetet i Tromsø, KrF'eren Ole Danbolt Mjøs, tok Oluf i forsvar: "Det dreier seg om kunstneriske virkemidler og kan ikke sees løsrevet fra den helheten de hører til.

Jeg reagerer fremdeles på banning slik den forekommer bl.a. i enkelte litterære eller filmatiske budskap, og i tv-innslag med idrettsutøveres utgydelser i både seier og tap, nesten blottet for annen artikulasjon og opplevelsesbeskrivelse. Samtidig er det åpenbart at til tider kan bannord ha en forsvarlig, klar kunstnerisk, menneske- og miljøskildrende effekt.

Professor Asbjørn Aarseth har sagt  at «påkallelse av høyere makter og bruk av tabuord brukes som virkemiddel på visse stilnivå dramastiserende ordkunst. Men dette virkemidlets stilistiske funksjon i sosiale, ikke-litterære sammenhenger kan være både generelt språkforsterkende og miljø-indikerende ved at det signalsierer en språklig identitet, vil det i litteraturen bidra til en komisk virkning. Det vil si at banning hører til på et lavt stilnivå. En tragisk helt banner ikke: Per Gynt banner flittig i de første aktene, men fører et sobert språk mot slutten av femte akt".

Den som lytter nøye til radio og fjernsyn anno 2016 vil vel kunne være enig i at ikke i enhver situasjon eller sinnstilstand fremstår bannord som kriterium på kunstnerisk kvalitet, Når det går inflasjon i noe, forsvinner virkningen, man må ta i mer og mer uten at man likevel oppnår annet enn skuldertrekk. Saltet har mistet sin kraft.

Jeg holder med Ole Danbolt Mjøs når det gjelder Oluf". Og jeg synes det er en treffende personkarakteristikk når Olav Aukrust i "Bil-beistet" beskriver Per Bakkens reaksjon da hesten som er spent for et lass gjødsel (vi snakker om 1920-tallet) blir skremt av en bil full av byfolk, og løper ut med et sørgelig resultat: "Satan, han salte, fortære og søkkje døkk ende i veret, og hakke og trakke dykk møyre, slik helvites elde som døkk, det skul'n betterde køyre ut over marki som møk!"

Det er ikke forfatteren som banner, banning blir i slike sammenhenger benyttet som personkarakteriserende eller miljøskildrende virkemiddel. Og de som er imot enhver bruk av bannord, har neppe reagert særlig over at Henrik Ibsen, ifølge litteraturviterne, nevner fanden 126 ganger i sine skuespill, pokker 37 ganger, helvede 15, dævel 32 osv. Og Bjørnstjerne Bjørnson lar personene banne 30 ganger bare i 1.akt av "Geografi og kjærlighet".

Jeg tror kringkastingsselskaper og kanaler gjør klokt i å vurdere bruken av banning i forhåndsproduksjoner. De som ikke finner andre uttrykksformer enn tirader av bannord når de på direkten skal meddele sine reaksjoner, kan med fordel grunne over det gamle ordtaket: "Sanning treng inga banning."
Men samtidig er det nok slik at de av oss som fremholder det 2.bud, gjør klokt i å tenke over det pater Kjell Arild Pollestad har sagt: "Man kan være nærmere Vårherre blant folk som banner enn blant mennesker som ber."

Og som Oluf. kulturpersonligheten Arthur Arntzen, så treffende sier: Det kan bli mykje meir hælvete av å be einn å bainnes.

En historie fra Aftenbladet til slutt: Tegneren Roar Hagen (nå i VG, forøvrig far til den suksessrike unge skuespilleren Pål Sverre Valheim Hagen) skulle kjøre før omtalte Ingvar Molaug hjem. Roar var ikke den som vasket bilen sin for ofte, og da de kom til parkeringsplassen hadde noen skrevet et kjønnsrelatert bannord i støvet. Da sa Molaug: "Der ser du, Roar, det er dette vi har igjen for å ha lært almuen å skrive!"

•