Sakset uke 30

Fra Utøya til Suruc

Når døden hopper fra Utøya til Suruc forvandler de kristne høyreekstreme kulene seg til islamske høyreekstreme kroppsbomber. Vi må kjempe mot ondskapen uten å miste håp, og ikke minst uten å miste vår felles kollektive hukommelse.
Nefisse Öskal Lorentzen, filmskaper

Nettet ulmer av hat og hets i et omfang som er like ille eller verre enn før 22.juli-angrepene.
Lars Gule, ekstremistforsker

Vi må aldri glemme. Men er vi enige om hva vi må huske? I terrorens navn er vi villig til å fire på prinsipper verden beundret oss for å holde fast ved for fire år siden.
Marie Simonsen, Dagbladet

«All in» i ekteskapet?

Det er rart at så mange adopterer den patriarkalske navnetradisjonene. Og at voksne kvinner aksepterer at deres eget navn plutselig reduseres til et «pikenavn» som om livet frem til nå var en midlertidig fase.
Marta Breen, forfatter

Mannen min hadde et kult etternavn som var fredet. Jeg synes det er fint at hele familien er en enhet og har samme etternavn.
Mette Baastad Haude til Aftenposten

Det handler om å gå «all in» i ekteskapet. Jeg føler overhodet ikke at jeg mister noe.

Lene Moe til Aftenposten

For meg har det alltid vært en naturlig sak at man er et «vi» og ikke et «jeg» når man gifter seg. Jeg ønsket også å ære mine foreldre og vise takknemlighet for navnet jeg har båret i 25 år,

Helene Pederstad Øien, til Aftenposten

I et samfunn der mer ustabile samboerskap blir mer og mer vanlig, virker det som om det å ta et felles etternavn når man gifter seg er en symbolsk handling, mer enn et spørsmål om likestilling,
Kenneth Aarskaug Wiik, forsker SSB

Damer er tradisjonsberarane. Dei er også mest kresne. Det er dei som grev opp tippoldemødre for å skaffa seg eit eksotisk, ekstra etternamn. Og giftarmål gjev dei ein sjanse til å luka ut etternamn som det ikkje er nokon stas med. Hansen og Olsen og Kristoffersen er utdøyande slekter. von Steenrøis-slekta døyr aldri ut.
Asbjørn Kristoffersen i BT

Jeg tror få kvinner tenker over den kulturelle bakgrunnen for at kvinnen ved ekteskapsinngåelse blir mannens eiendom.
Anne Bitsch, forfatter

Det kan virke som om mange yngre kvinner er mindre bevisst strukturene enn mange av mødrene deres er og var.
Martine Aurdal, kommentator

Tro og politikk

At ein leiar i Ap framstår med ei  offentleg trusvedkjenning, har ikkje før skjedd i manns minne. Det er uvisst korvidt han eller partiet hans vinn eller taper veljarar på dette, eller om det får noko å seia i frieriet hans til Kristeleg Folkeparti. Men i eit overvegande sekulært samfunn framstår han som ein modig mann.

Bergens Tidende

Det er viktig å erkjenne at tro og religion er viktig for mange mennesker, og han har stor respekt for engasjementet i Kristen-Norge. Men det er viktig å skille mellom religion og politikk.

Jonas Gahr Støre, Ap-leder

Verken KrFs holdning overfor Israel eller deres konservative linje i spørsmål om fosterdiagnostikk faller i god jord i Ap, spesielt ikke i kvinnenettverket.

Aksel Braanen Sterri, Dagbladet

Støre gjør en grov feil, og lar seg misbruke til propagandaformål. Han burde ta avstand fra et miljø som knyttes til helbredelser og demonutdrivelser,

Levi Fragell, human-etiker

I et opplyst, nesten troende sekulært samfunn, kan det å ha en tro være tabu. Noen av de mest aktivt troende er de som ikke tror, og som er aktivt ikke-religiøse.

Jonas Gahr Støre

Det er då også dei ikkje-religiøse som har overtaket i dagens norske samfunn. Dersom dei ikkje gjev innpass for dei aktive religiøse i politikken, innskrenkar dei demokratiet og livsrommet for annleis tenkjande. Det kan resultera i totalitære haldningar.

Bergens Tidende

Å fjerne K-en i KRLE-faget står ikke øverst på min prioriteringsliste. 

Jonas Gahr Støre

Jeg er redd for norske barn og at Arbeiderpartiet setter svarte biler settes foran religionsfrihet- Jeg frykter at  Ap heller vil i regjering enn å fjerne K-en i KRLE.

Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk ungdom

Ap i regjering fjernet kristendomsdominansen i faget i sin tid. Vi har en partileder som har vært i Sarons dal. Han har også besøkt moskeer, synagoger og katolske kirker. Det er mange grupper som er viktige for oss, og vi lytter til folks mening. 

Mani Hussaini., AUF-leder

Støre sier han respekterer at KrF har valgt side. Men han vet også at relasjoner bygges over lang tid. Derfor prioriterte han en tur til Sarons dal midt i ferietiden. Og kanskje var det klokt av Erna ikke å la seg dra med i en konkurranse om å vise kristelighet. Hun har jo alt KrF på kroken.

Erling Rimehaug, Vårt Land

Gro sa en gang da hun ble konfrontert med at jeg hadde disse meningene, at det fant hun helt usannsynlig, for dette hadde jeg ikke tatt opp med henne.

Jonas Gahr Støre

Politisk mix

Vi betaler milliarder av kroner for at venstresiden skal få sin miljøpolitiske orgasme. Jorden klarer seg selv.

Morten Wold, stortingsrepr. Frp

Med gulrot og pisk vil Venstre fase ut bensin- og dieselbiler. Det var det som fikk det til å gå fremover den gang vi baserte oss på hest og kjerre.

VG

Vi kan ikke sitte her i rike Norge og peke ut befolkningsveksten i Afrika som det store problemet.

Rasmus Hanssson, MDG

Hver gang Erik Solheim ytrer seg om Kina, blinker en rød lampe på mitt skrivebord.

Torbjørn Færøvik, forfatter

 Som trøst til Knut Arild, så gikk det 25 år mellom våre to glansperioder på starten av 70-tallet og slutten av 90-tallet. Vi nærmer oss jo 25 år siden sist, så vi kan fort klatre igjen.

Kjell Magne Bondevik

 

Bill.mrk. «Personlig»

Om det er noe jeg angrer på? Det er vanskelig  finne én ting. Alt jeg har gjort er ispedd anger.

Knut Nærum, underholder

-Det sies at du satt i et halvt år på en øy i Ofoten og leste filosofi? –Ja. Du får god tid til å fordype deg i bøkene når du sitter alene på et nedlagt småbruk i Tysfjord. Jeg bakte brød og fanget fisk, skulle jeg til kjøpmannen måtte jeg gå over et fjell og ro til andre siden av fjorden.

Yngve Slyngstad, oljefondsjef

Jeg vet at det finnes folk som kjører etter hverandre på sykkel. Jeg skjønner meg ikke på den slags. Jeg synes alle som interesserer seg for sport er noen idioter.

Ingvar Ambjørnsen, forfatter

Jeg drikker vin bare hver gang jeg er på Sydpolen. Det ser ut til at Bjørn Eidsvåg har bedre dreis på dette med nachspiel enn meg,

Knut Arild Hareide, KrF-leder

Sånn skal jeg leve resten av livet, tenker jeg. Ultraenergisk, nesten amerikansk og full av clean oils
Christine Koht, humorist

Jeg våkner hver morgen og er ulykkelig. Det skjer aldri at jeg våkner lykkelig, men det går ofte litt bedre utover dagen.
Karl Ove Knausgård, forfatter

Scenen er min frisone. Vi må tørre å riste av oss litt av det norske.

Maria Kristin Dale, artist

Gråten er fetteren til latteren. Det skal ligge nært hverandre. Jeg elsker når man går ned j den dypeste brønnen og det er en artig frosk der. Da blir brønnen mer grusom og dyp.

Linn Skåber, skuespiller

Da jeg leste Tore Renbergs til dels selvbiografiske oppvekstroman «Mannen som elsket Yngve», så var det sp mange felles referanser til min egen oppvekst i Kristiansand.
Kronprinsesse Mette Marit

 

Lest

Om hundre år er all ting glemt, skrev Knut Hamsun. For 111 år siden,

Martine Aurdal, Dagbladet

Å argumentere mot personvern fordi du ikke har noe å skjule, er det samme som å argumentere mot ytringsfrihet fordi du ikke har noe å si.
John Christian Elden, advokat

Jeg sliter med hvordan en del managementfolk snakker selvfølgeligheter pakket inn i innsiktspapir.
Olav T. Sande, TV2-sjef

Kjell Aukrust ville snudd seg i grava om Tynset og Alvdal ble slått sammen.
Svein Borkhus, ordfører, Alvdal

Eliten i Norge har en lang og tverrpolitisk tradisjon for å framstille seg selv som offer.

Thomas Seltzer, Trygdekontoret

Menn har i gjennomsnitt lavere selvinnsikt enn kvinner, spesielt når det kommer til troen på egne ferdigheter.

Ola Kvaløy i DN

Alle er kloke. Noen før og noen etterpå.
Karsten Isachsen, prest og forfatter

I norske stuer sitter det nå mange som har funnet seg nye ofre for hetsen og hatet de bærer på. Det nye er å hetse døende mennesker. Barn ingen hindring.
Lasse Langås, Nordlys

Vi kan ikke ha et land hvor det bare går an å snakke om været.
Torgrim Eggen, forfatter

Hvis konkurransetankegangen sniker seg inn på lærerværelset, renner solidariteten og samarbeidsånden langsomt ut.

Drude Beer, Nationen

Det er ingen grunn til å glorifisere den ensomme suksess. Den sultne kunstneren kan fortelle at det sjelden utløser kreativitet hele tiden å være på jakt etter arbeid som skaffer mat og betaler husleien..

Hadia Tajik, nestleder Ap

Barn i dag har knapt et forhold til uberørt natur.
Linn Stalsberg, forfatter

Det styres for mye i smått og for lite i stort.

Jan Tore Sanner, statsråd

Det er særdeles få i dag som stopper sokker.

Ingunn Derås, Husfliden Kirkenes, selger stoppenåler

Oslo er ingen fotballby. Den er forresten ingen idrettsby heller.

Lars Tjernås, Aftenposten

Vi bør ta vare på hemmelighetene våre. Det er de som skiller oss fra dyrene.

Karin Fossum, forfatter

Mennene får bli gamle med stil. De gråner og mister håret, får mage og rynker, mens alle er enige om at de er rå likevel. For kvinner er det nådeløst. Man skal ikke bli eldre. Punktum.

Tori Amos i Dagbladet

 

 

 

 

 

Sandefjord – hval og Hval; Jahre, Hauge og spritrute

Det dreier seg mye om hval Det er vanskelig å unngå hvalfangstmonumentet når du vandrer rundt i Sandefjord. Vel var pioneren Sven Foyn med harpungranaten og kokeri-idéen fra nabobyen Tønsberg, men det er Sandefjord som er hvalbyen. Quod erat demonstrandum gjennom det mektige monumentet, laget som en kompassrose med fontene. Det roterer sakte rundt sin egen akse, fangstfolk er ved årene i åpen båt, med harpunen klar.

For 80-90 år siden var det 15 kokerier og over 90 hvalbåter registrert i Sandefjord, og på det høyeste hadde nesten 3000 fra distriktet hyre i hvalfangsten. ”Vår hvalfangst og dens jakt, ga penger, jobb og makt” (fritt etter Nordahl Grieg).
Det siste norske kokeriet fanget hval 1967-68.

Norge er den slemme gutten i hvalfangstklassen. Vi har reservert seg mot det internasjonale vedtaket om full stans i kommersiell fangst, fordi vi mener det ikke var i overensstemmelse med noen tilråding fra hvalfangstkommisjonens egen vitenskapskomité. I fjor ble det tatt 736 vågehval.

Følelsene er sterke når det gjelder hvalfangst. ”Hval står menneskene nær - de har mødre og barn. Dør hvalene, dør vi”, sier skuespilleren Brian Blessed. Mot slike saksorienterte argumenter er det vel ikke mer å si.

Du skal ikke gå lenge i gatene i Sandefjord før du støter på redergiganten Anders Jahre. Han som ga byen et rådhus, Park hotell, et bymuseum og et krematorium for å nevne det viktigste, Han med humanitær stiftelse, fond til vitenskapens fremme, kulturpris og medisinsk pris. Men jakten på hval har ble i tiår avløst av jakten på Jahres påståtte skatteunndragelser og skjulte utenlandsformue.

Og når vi først er i kvaler. Journalist Ingvar Molaug hadde i Stavanger Aftenblad skrevet en sterk historie fra en tur på hvalfangst i Sørishavet. Han hadde fulgt den lille hvalbåtens vei fra kokeriet og ut på jakt. Velskrevet og dramatisk fortelling om oppdagelsen av en hvalblåsing, jakten, en topp skjerpet hvalskytter ved harpunen, hvalen som forsvant, men kom opp igjen, innsirklingen av målet, nær nok til å skyte - og så pang! Men bom. "Å, faen!" sa skytteren.

Molaug var en stilens og skildringens mester. Aftenbladet hadde et klart forbud mot banning i spaltene, men i denne sammenhengen fikk han sjefredaktørens tillatelse til å bruke hvalskytterens reaksjon da han bommet. Hverken journalist eller sjefredaktør Thomsen hadde imidlertid regnet med frøken Omdal i korrekturen. Hun kunne avisens bibel, og gjorde det hun mente hun måtte med reportasjen. Da den kom på trykk, så høydepunktet slik ut: "Å gid", sa hvalskytteren".

Enda mer hval. I Klinestadmoen 7 ligger Hval sjokoladefabrikk. En moderne utgave av David som har kjempet mot kjede-Goliat. Den lille opprøreren som protesterte mot markedsmakten til de store kjedene. Etter et Brennpunkt-program i vår ble det et kjempesalg, Folk har sympati for den lille utfordreren og gjør opprør mot at den blir presset ut av hyllene hos de store kjedene. Sjokoladen, særlig marsipanen vant mange smakstester, men kjedebutikkene har nektet å selge. Men press virker. nå jnntar Hval sjokolade Rema 1000 og 64 nye Meny-butikker

Den nålevende sandefjording jeg kjenner best, men aldri har truffet, er Frederic Hauge, miljøverner par excellence, i 2007 kåret som en av verdens miljøhelter bl.a. sammen med Al Gore og Robert Redford. Både Geir Arne og Bjørn Kristoffer og Ragnhild var meget aktive i Natur og Ungdom. Det engasjementet har de hatt mye igjen for. I organisasjonene lærte de både opinionsbygging og aksjon.

En dag i 1985 kommer Marie og jeg hjem og finner en lapp på bordet: ”Viktig møte, kommer tilbake i morgen”. Vi slår på Dagsrevyen om kvelden og ser kameraet zoome t inn på et destillasjonstårn på Hydro Rafsnes der Frederic, 20, og Geir Arne, 18, har klatret 45 meter opp med plakat ”Fem år med EDC, hva gjør SFT”? (Dette var før de mer tabloidiserte protestbudskap). Hydro slapp ut over dobbelt så mye av det giftige og kreftfremkallende stoffet EDC (etylendiklorid) som de hadde lov til. Stoffet sivet ned til grunnvannet og ut i den allerede sterkt forurensede Frierfjorden. De to har med hengekøyer, gassmasker og mat. I 29 timer henger aksjonistene i anlegget, til stor frustrasjon for Hydros sikkerhetsvakter. Etter over ett døgn i anlegget må aksjonistene avslutte. De er kalde og må på do.

I 1989 er Bjørn Kristoffer, 20, blant demonstrantene som legger seg ned i en tunnelåpning i protest mot nedleggingen av Kragerøbanen, en av de store sivile ulydighetssakene i Norge. Politimester Gisle Johnson arresterer "de mest aktive", fem gutter med langt hår, ingen fra Kragerø. Johnson går ut offentlig og karakteriserer miljøaktivistene som ”pøbler, ramp og asosial ungdom”. Hovedinntrykket som skapes i lokalsamfunnet er at de er tilreisende yrkesdemonstranter.

Dette er eneste gang jeg har skrevet et skarpt brev til en offentlig tjenestemann. Han bar falsk vitnesbyrd mot aktivistene og var en røst fra en forgangen tid. De fem ble stilt for retten. Johnson ville gi dem 10.000 kr hver i bot og krevde 134.000kr i erstatning til Statens Vegvesen for tapt arbeidstid. "Her er det ikke noen diskusjon om ozonlag eller selfangst. Her er det lydighetsprinsippet, demokratiske spilleregler og politiets mulighet til å opprettholde ro og orden det handler om," sa Johnson. "Vi gjorde det for å hindre en større forbrytelse," sa Bjørn Kristoffer, en av de tiltalte.
Han fikk 6000 kr i bot – den ble med glede betalt av mormor i Stadsbygd.

"Ekspertisen tok feil, og ungdommene var forut for sin tid. Det er sannheten om Kragerøbanens sorti”, skrev Kragerø Blad tre år senere, etter at NSB-sjef Kristian Rambjør innrømmet at banen ikke burde vært lagt ned.

Natur og Ungdom er stadig en flott organisasjon. Og Anders Jahre og Frederic Hauge har bygget imperier, hver på sin måte.

Har jeg glemt noe eller noen? Sandefjord rykket opp i Eliteserien, foreløpig uten særlig hell. Da er det bedre å huske Torbjørn Svenssen. «Klippen» (som så mange andre begynte han forøvrig i hvalfangsten) som ble den store helten for oss unge fotballinteresserte på 50-tallet. Han fikk 104 landskamper (senere slått bare av John Arne Riise (110), og var den andre i verden som nådde 100 landskamper (engelske Billy Wright var den første.

Endelig: Vi kan ikke forlate Sandefjord uten å nevne et av de store norske paradokser:

Flyr du fra Frankfurt til Sola, venter det da et lite supermarked på deg som du nesten må brøyte deg igjennom for å få ut bagasje?
Ja.

Du har besøkt en sønn med hytte i Sverige, Bussen tilbake passerer Svinesund. Men vil tollerne kunne finne en taxfree-pose hos deg?

Nei.

Drar du derimot fra Sandefjord til Strømstad og tilbake,  kan du da handle kvote? 

Ja.

Spritfangst.

Grünerløkka: Hipt, kreativ energi, gentrifisert. Og trivelig

Om jeg skulle bruke et åpenbart utrendy ord om Oslos fortsatt fremste trendnabolag må det være trivelig.

I reklamens og trendsetternes terminologi eskrives Grünerløkka som en bydel med preg av sentrumsnær, trangbodd urbanitet,  rolige kafeer og gallerier med en fargerik blanding av gammel og ny arkitektur, et nabolag med sterk kreativ energi og betydelig global appell bak betongen, slitasjen og et kaotisk uteliv, mange spennende restaurantkonsepter og barkonsepter og et miljø med spennende mangfold som resultat av en gentrifisering av det tradisjonelle arbeiderklassestrøket.

Grünerløkka er, i likhet med blant annet Williamsburg i Brooklyn og Newtown i Johannesburg, på listen over ti nabolag i verden som ifølge Lonely Planet har gjennomgått en utrolig renovering.

The Guardian skriver om "edgy and urban, this once gritty corner of the Norwegian capital has been given a new lease of life. It’s been said that when a man is tired of Oslo he’s probably been there for three days. While it’s true the Norwegian capital lacks some of the carefree charm of its Scandinavian neighbours, there are pockets of cool if you know where to look. In the east of the city, once-gritty Grünerløkka has undergone a transformation from rundown industrial district to a vibrant, arty neighbourhood which could give cool Copenhagen or style-savvy Stockholm a run for their Money".

Og coolhunting.com:

"Just 10 minutes from downtown Oslo, the up-and-coming district of Grünerløkka offers an interesting alternative to the wallet hungry city center. Once a working class industrial area, Grünerløkka has been taken over by artists, musicians and designers who—with their boutiques, cafes and eclectic bars—have managed to weave their creatively colourful thread into the previously gray industrial tapestry of the area".

Så langt adjektivene og de maleriske beskrivelsene. Jeg  har barn som bor og har bodd her. Mens jeg i studietiden  for 50-60 år siden knapt var på den siden av Akerselva, har jeg nå i mange år vandret området rundt både med og uten barnevogn. Hadde jeg vært hipp hadde jeg trolig gjort som jeg hører rundt meg og sagt Løkka, men jeg har også registrert at Fredrik Hägerström advarer klart mot å bruke den betegnelsen «med mindre du spilte fotbæll på'n som gættunge og deler sosiolekt med Oslo-losen».

Tidenes Grünerløkka-kjendis er rolig Edvard Munch, som bodde på fem ulike adresser der. «Det var der Kunstneren Edvard Munch ble født», sier kunsthistorikeren Frank Høifødt.  Og der malte han bl.a. «Syk pike» og Pubertert». Det eneste jeg lenge forbandt med Grünerløkka  var Dælenenga. Idrettsplassen der Leif Basse Hveem,  etterkrigstidens største motorsykkelkonge (åtte nordiske mesterskap på langbane)  raste rundt.

I dag, mandag 20.juli, var den beste sommerdagen jeg har hatt i Norge hittil i år. Og det var rett og slett trivelig å vandre rundt. Med solsmakere i alle nyanser fra brunt og rødt til kritthvitt i Birkelunden og Sofienbergparken (tidligere, veldig mye tidligere, en kirkegård). Fullsatte utebord fra innestedene  langs Olaf Ryes plass og oppover Thorvald Meyers gate. Jordbær til 20 kroner kurven og 30 kr for to i den særdeles vareallsidige fruktbutikken på fortauet (trenger jeg si noe om hvem som driver den?).   Godt brød, og American Diner. Trivelig.

Utviklingen har ikke skjedd på grunn av men på tross av makter og myndigheter. Fremtiden var klar: All gammel bebyggelse skulle rives og erstattes av høyblokker omgitt av effektive veianlegg. Men TTT, og eksisterende bebyggelse forfalt. Unge entusiaster, har rykket inn de siste 25 årene, først som husokkupanter; etterhvert som kjøpere. I gården der vi passer barnebarn, Toftesgt.25, vrimler det av billedkunstnere, musikere og andre kulturarbeidere. I alt 140 (i 1889 bodde 600  her). Med og uten kjente navn, Samlingspunkt i gårdsrommet er designet av Snøhetta. Trivelig.

Eller som en av de 140, systemutvikler Egil Øvrelid fra Hjørungavåg, sier det:  «På Grünerløkka lever det brune, det hippe og det eksotiske side om side. Eg er sjølvsagt for alltid hjørungavågar, med sunnmørsk og romsdalsk tradisjon og kultur som berebjelken. Men her i Oslo har eg eit fint liv sammen med hyggelege, spennande menneske, og ein kulturell fridom som kan kombinerast med den naturgleda som sunnmørsnaturen har gitt meg».

Området er annerledes enn det var for 25 år siden, om 25 år vil det være langt annerledes enn i dag.

Nostalgien overlater jeg til Alessandro Eveready:

«Nå har alle ekte løkkafolk flytta ut , og Wannabe trendy bønder har flytta inn ..
og det verste er at di ser rart på oss som er født og oppvokst på løkka ,som om vi trenger oss inn i bydelen dems…minner litt om Americas historie...når europeerne "oppfant" America, drepte dem, stjelte landet dems og nå føler seg hjemme, og nå er di snart utrydda.

 

 

 

 

Obama, Jessie Owens og Waldorf Astoria

En nyhetsmelding i dag forteller at president Obama «ble nektet» (dårlig verbbruk, ABCnyheter) å bo på det anerkjente hotellet, Waldorf Astoria, på Manhattan. Årsaken er at Secret Service frykter spionasje etter at hotellet ble solgt til Kina.
 Waldorf Astoria (foto: tbb)
Meldinger bringer tankene til en helt annen  hendelse i forbindelse med Waldorf Astorias, en som viser at heldigvis er det amerikanske samfunnet kommet et stykke videre på 79 år.
(kilde: Scanpix)
Da Jessie Owens i 1936 kom tilbake til USA etter å ha tatt fire gull i Berlin-OL, ble det arrangert en stor OL-mottakelse på Waldorf Astoria. Hotellet ønsket ikke mennesker med svart hudfarge, og Owens ble lurt inn bakveien for at ingen skulle se ham.Oeens skrev senere: "When I came back to my native country, after all the stories about Hitler, I couldn't ride in the front of the bus. I had to go to the back door. I couldn't live where I wanted. I wasn't invited to shake hands with Hitler, but I wasn't invited to the White House to shake hands with the President, either

President Roosevelt nektet å invitere Owens til Det hvite hus fordi han var midt i en valgkamp, og ikke ville fornærme sine velgere, særlig i sørstatene hvor afrikanere fremdeles regelmessig ble utsatt for lynsjinger og behandlet som slaver. I USA ble svarte nektet like rettigheter og behandlet som undermennesker frem til slutten av 1960-tallet. Owens skrev at det var Roosevelt, og ikke Hitler, som hadde avvist ham og nektet å gi ham den anerkjennelse han fortjenste.
Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt, om den fargede ‹niggeren› og germanerne:'
Niggeren Owens sprinter
germanerne stuper sprengt.
Det blonde stadion undres,
og Føreren mørkner strengt.
Men tenk da med trøst på alle
jødiske kvinner og menn
som sprang for livet i gaten–
dem nådde dere igjen!
 

Jørgine Boomer mottargjester

foto: State Archives of Florida

I 1936 var for øvrig Jørgine Boomer vertinne på Waldorf Astoria.  Hu er en del av norsk utvandrerhistorie, Født på husmannsplassen med det betegnende navnet Utafor i Lom i 1887, reiste til Amerika 16 år gammel, ble etter hvert gift med en av de to eierne av Waldorf Astoria, og ble en kjent størrelse i sosietetslivet i New York.Jeg siterer fra Norsk Biografisk Leksikon:

" I 1931 åpnet det nye Waldorf-Astoria Hotel på Park Avenue, med åpningstale av USAs president Herbert Hoover, som ble kringkastet over hele kontinentet. Den gang var det verdens flotteste og største hotell, med 1700 gjesterom og med plass til et sted mellom 5000 og 6000 gjester. I Jørgine Boomers tid var det 1800 ansatte ved hotellet, blant dem 150 kokker.

Waldorf-Astoria ble tilholdssted for en rekke celebriteter. President Hoover og komponisten Cole Porter bodde fast i to av hotellets mange suiter. Blant de gjester som opp gjennom årene bodde her, og ble personlige venner av Jørgine Boomer, var også presidentene Truman og Eisenhower, Charlie Chaplin, Benny Goodman, Douglas Fairbanks, Kirsten Flagstad, Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, kong Haakon 7 og daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, hertugen og hertuginnen av Windsor, samt FNs første generalsekretær, Trygve Lie. – Jørgine Boomer har også fått æren for at den unge Frank Sinatras karriere skjøt fart. Hun “oppdaget” ham, og gav ham engasjement på hotellet.

Et gammelt hotell trenger stadig vedlikehold for å holde posisjonen,  her et bilde jeg tok i påsken 2o14)

Innimellom vertinnepliktene fikk Jørgine Boomer tid til å besøke hjemlandet en rekke ganger. 1921 kjøpte hun en eiendom i Bøverdalen og bygde en stor tømmervilla, “Villa Jotunheim”, det samme navnet som hun hadde gitt til sommerboligen på Long Island ved New York. Under oppholdene i hjembygda ble hun kjent med dikteren Olav Aukrust, og hjalp ham økonomisk, bl.a. ved å kjøpe en stor del av hans antikvitetssamling. Hun tok med seg en del av samlingen til USA og viste den på hotellet, der hun også sørget for å gi plass for verker av norske kunstnere. På sine eldre dager forærte hun deler av samlingen til Trygve Lie.

Etter at Lucius Boomer døde plutselig under et norgesbesøk 1947, på vei til Bøverdalen, ble Jørgine alene om ansvaret for driften av Waldorf-Astoria, som hun drev med suksess i flere år. I dag er hotellet solgt ut av Boomer-familien.
I 1938 kjøpte Jørgine Boomer gården Storhaugen i Bøverdalen; her bodde hun under sine siste besøk i Norge, og her ble hennes urne satt ned etter hennes død»
 

 

 

 

 

 

Vi tar Båhuslän tilbake

STENSJÖ, BOHUSLÄN: Ferie-Norge? Bohuslen, som det het, var under norsk overhøyhet

 Smøgen er et av de best besøkte  sommerstedene på den svenske vestkysten

 i over 600 år. Hadde ikke den dansk/norske kongen Fredrik III vært så oppsatt på å få revansje, kunne norske flagg fremdeles ha vaiet offisielt over områdene på vestkysten fra Svinesund og ned til Gøteborg også de siste 357 årene.

Men rødt, hvitt og mørkeblått fortrenger i dag lyseblått og gult. Norge gjennomfører en invasjon der det i norsk stedet for geværklikk bare høres at kassaapparatene går varme ved mottak av norske kroner som helt har overtatt for tre kronor. Om sommeren er Bohuslän norsk, og resten av året strømmer norske penger ut og høster stugor, torp, leiligheter og moderne helårsboliger.

 

Den svenske rekmacka er uslåelig, her fra Skäret i Kungshamn
Det som en gang var tapt, kjøpes nå tilbake. Nesten ni av ti ledige fritidseiendommer kjøpes av nordmenn. Her er det ikke boplikt. Kommunens planlagte helårsboliger er kjøpt av nordmenn . 1300 tonn norsk sand fra Jæren er fraktet til jernbanearbeideres gamle feriested. Strømstad og Bohuslän for nordmenn. Klassisk er historien om nordmenn på restaurant i Strømstad som bestiller dyrt og forkynner til de øvrige gjestene: ”Ja, dette har vi råd til, vi har nemlig ingen statsgjeld.” Enkelte båtførere oppfører seg også slik at det er pinlig p være norsk, men i det store og hele er nordmenn vel ansett
Vi tar bussen fra Oslo til Uddevalla for å besøke Geir Arne og Camilla og tre barnebarn. Neste generasjon kjøpte hytte her før den store norske invasjonen, rimelig fordi den ligger innerst i en fjordarm. Men vannet er varmere enn ute ved kysten og klippene er eksepsjonelt velegnede for klatring av det mer tekniske slaget. Et strålende sommersted med kort vei til Kungshamn og Smögen.

 

Bohuslän er et eldorado for klippeklatrere, også for yngre

For den som er glad i så vel friske bær som ferske brød, er Stensjøkrysset en feriebonus.  Nesten nærmeste nabo er et av Vest-Sveriges beste bakerier, Lyckans Stenugnsbakeri.  I bærbutikken er det både jordgubbar og hallon (jordbær og bringebær). Vel  verdt et besøk.  På E6 tar man etter Munkedal  av 162 mot Kungshamn, Smögen, i Hallingen ta  171 mot høyre i   Kungshamn, Smögen. Kjör förbi Nordens Ark (interessant særlig for barnefamilier) , og du finner bakeriet etter 4 km.,
Nabo Ingemar synes det hadde vært greit nok om Bohuslän fortsatt hadde vært norsk ikke bare i gavnet men også i navnet. Røttene over grensen er mange og gamle. Noen mener de går helt tilbake til Harald Hårfagre, men generelt mener historikere at vi rådde grunnen fra tidlig 1000-tall, Magnus Olavson og Harald Hardråde, frem til den fatale (alt ettersom man ser det, tidligere FN-ambassadør Ole Ålgård sa på et morgenmøte i den norske delegasjonen i 1977 at 4 millioner nordmenn var utmerket, men at 80 millioner hadde vært en katastrofe både for oss og Europa) freden i Roskilde i 1658.
Slik ser det ut i mange vestsvenske havner, her fra Bovallstrand. Strålende restaurant på kaikanten

Bohuslän er oppkalt etter den norske middelalderborgen Båhus festning, grunnlagt av Håkon 5 Magnusson i 1308 på det strategiske punktet der Göta älv deler seg. Danskene hersket over Halland, og det var såvidt Birger Jarl fikk sikret Sverige en trang korridor til Kattegat og sjø. Fra omtrent 1050 til 1658 var Båhuslen et av Norges og en del av Oslo bispedømme I området ble det gjennom århundrene kjempet titt og ofte, Sverige ville gjerne ha kystlinje og Norge og Danmark befant seg vel med det de hadde. Men du gamla og fria var aggressivt, og i 1645 måtte Norge avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige ved freden i Brömsebro.

Trening også i ferien, Miriam har snart schmetterling på bom inne, pappa Geir Arne følger opp

Det var dette nederlaget Fredrik III ikke kunne forsone seg med, og det ble forsøk på revansje 12 år etter. Det gikk dårlig for ham og desto bedre for svenskene som gikk på det isfrosne vannet over til Sjælland og tvang et overrumplet yndigt land i kne. Ved freden i Roskilde i 1658 måtte Danmark gi fra seg Blekinge, Halland og Skåne, vi mistet Bohuslän, og Nordenkartet har senere sluppet store revisjoner.

 

 

 

Mongolia - hvorfor ikke?

Vanlig samtale de siste månedene:
-Hvorfor drar dere til Mongoloa?
-Nysgjerrighet Vi har ikke vært i verdens mist tettbefolkede land, verdens nest største innlandsstat (vi har så vidt sneiet innom Khazakstan, som er størst)
Jeg synes begrunnelsen er like god som noe annet, Dessuten sier erfaringen at når vi først kommer til et land, er det alltid interessant. Enten det er Nord-Korea, Moldova, Myanmar eller Etiopia, som har vært reisemål de siste årene. (For å være helt ærlig tenkte vi også at når vi først var i Sør-Korea på familietur, kunne vi også ta noe annet i nærheten - det viset seg å være 3,5 timer med fly)

Å prøve å gi noen innsikt i dagens Mongolia etter et par dagers opphold, er naturligvis idiotisk. Derfor bare noe spredte glimt.

Det er kjekt å være blant mongolene.  Etter Seouls noe støyende hverdag, er det en lise å ta seg rundt i Ulan Bators sentrum.  Selvfølgelig skulle vi vært opptatt av hester, det er alle her. Og selvfølgelig skulle vi ha sett på Djengis Khan som den store helten, slik omtrent alle gjør. Visst var han en av tidenes største krigsherrer, om ikke den største. Og visst bygde han og etterkommerne det store mongolriket , som på det største strakte seg fra Sibir  i nord til Vietnam og Omanbukta i sør og fra Korea i øst til Polen i vest. Mongolriket er det største sammenhengende imperiet i verdenshistorien. Det strakte seg på sitt største over et område på 35 millioner kvkm og omfattet mer enn 100 millioner mennesker. Men 40 millioner drepte underveis svekker definitivt glansen.

 

Uansett – Djengis troner  ved inngangen til parlamentsbygningen, ved  den sentrale plassen som bærer hans navn midt i Ulan Bators sentrum.

Men virkelig stor fremstilles han 54 km utenfor byen, en rytterstatue 40 meter høy. Et turistmust.

I parlamentskjelleren plassen  finner vi et museum over Mongolias diplomatiske forbindelser etter at det erklærte seg uavhengig i 1911, mer i navn enn i gavn.
10 år senere ble det en slags uavhengighet fra Kina  men  Sovjetunionen(fra 1922) var sterk, og i 1924 ble Mongolia verdens andre kommunistiske stat. Internasjonal anerkjennelse kom først i 1945, (mens mange tidligere land under sovjet-innflytelse knuste statuer fra den gang, har Mongolia latt et stort minnesmerke stå)  men Norge var som vanlig ikke blant de første i rekken, 1968 er årstallet som står på listen i museet. Mer demokratisk orden på tingene ble det først etter den fredelige revolusjonen i 1990.

Guiden vår heter  Enkhtsetseg Chuluunbat, Et funn, hun kan virkelig anbefales, mail: enkhee_chul@yahoo.com, tlf, +976-99995082. Lager turer – for to, som oss - som koster klart mindre enn reisebyråenes. Hun var CEO i et av gruveselskapene før hun fikk lyst til å gjøre noe mer menneskeorientert og er i oppstarten av et byrå for turister.

Mest interessant i dag var området til Gandan Monastery. Verdens eneste kloster med egen minibank, tror

jeg. Buddhismen står sterkt, men under kommunismen ble det skrale tider. Religiøs virksomhet ble motarbeidet, og Josef Stalin ga ordre om å ødelegge landets rundt 700 templer. Litt ble bevart, mye restaureres, Den 26 meter høye  Buddha-statuen av kobber og gullforgylt, er  for eksempel fra 1996, en gave fra Japan og Nepal (den gammel forsvant til Russøland og ble smeltet om til kuler i 1937. Rundt i det største templet her er et firesifret antall små buddha-statuer, mange av dem med synlige donasjoner fra besøkende.

Dette området bør være obligatorisk for turister, sammen med vinterpalasset til Bogd Khan (originalt) og tempelområdet omkring (ny utgave), Mongolias åttende buddha og siste konge.

Blant gavene som merkelig nok unngikk sovjet-ødeleggelsene finnes  bl.a. et mongolsk telt dekke med skinn fra 150 snøleoparder.

Apropos religion. Men det i 1989 var 4 registrerte kristne i landet, er tallet nå på vei mot 50.000. Norsk Luthers Misjonssamband driver bistandsrette innsats

Før vi forlater Ulan Bator må jeg ta med at byen er verdens kaldeste hovedstad med gjennomsnittstemperatur så vidt under null grader!  Vi synes det var  mer enn varmt nok med pluss 30 i dag. Kalde dager krever fyring, og forurensningen er betydelig. Guiden forteller at en bil bare får kjøre annenhver dag, men henens batteridrevne kan ha seks kjøedager pr.uke Hvordan de nå enn kan kontrollere det)

Osv. om hovedstaden. Men de virkelige opplevelsene i Mongolia finnes ikke der. De ligger i naturen, menneskene, stillheten, opplevelsene ute i det rundt 1,5 mill. kvkm  store landet, der det er godt med plass og stor gjestfri

 

 

ihet om man bare finner teltene.