Det Nationale Stortingstheater (Scener av Henrik Ibsen)

Møte ledet av en president som ikke har lest Håvamål; Makti si må ein mann med vit høvsamt og høveleg bruke. 

Trygve Slagsvold Vedum har meldt forfall, han gjeng desentraliert i tunet og tippar korn og vippar strå og hev så fin ein lune og ler åt regjeringskatten grå.

Toralv Maurstad leser ”Soria Moria Slott” fra Norske Folkeeventyr (1843)

Regjeringsprogrammet leses.

Venstre- og KrF-gruppene (skotter til Sylvi Listhaug): Vi protesterer for all verden, men følger med på ferden.

Støres plan for de første 100 dagene leses.

Marit Arnstad, Sp, hvisker til Audun Lysbakken, SV: Overkjørt blir vi alle sammen - en gang i livet. Men så får en reise seg opp igjen. Og late som ingenting.

Rasmus Hansson, MDG: Hvilken vei bør vi velge! Mang en vei står oss åpen; og i valget kjenner man vismann fra tåpen. Det er dog en viss lykke i det å føle seg fri og uberoende til alle sider. Ha fullt opp av alle de ting som en kan falle på å ønske seg. Sånn utvendig da.

Per-Kristian Foss leder Riksrevisjonens blandete rappekor:

(I)           Luftslott, - de er så nemme å ty inn i, de. Og nemme å bygge også.

(II)          Å love er til sist å lyve.

(III)        Hva skal vi med det fremmede ordet idealer når vi har det gode norske løgner?

Jonas Gahr Støre: Jeg vil bygge et forfærdelig højt norsk regjeringstårn. Og øverst oppe på tårnet skal der være en altan. Og ude på den vil jeg stå. Jeg er 57 år.

Jan Tore Sanner,H:  Slot over Slot sig bygger!

Erna Solberg: Jeg må arbeide hvis jeg skal bære livet. Alle mine levedager, så lenge jeg kan minnes, har jeg arbeidet, og det har vært min beste og eneste glede.

Jonas Gahr Støre: Jeg må! Jeg må; så byder meg en stemme i sjelens dyp, - og jeg vil ….

Sylvi Listhaug: Det er det store muslimflertal i vort samfund, som berøver mig min frihed. Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker. Har jeg så sant en oppgave i livet, så skal jeg også utføre den! Læs tidens lov! Den tåler ingens trods. Vee Den, der har faaet et stort Kald i Livet, og ei har Styrke til at udføre det. Kallet er seg selv å være, sin egen sak til seier bære.

Hans-Olav Syversen, KrF: Ikke tusen ord seg prenter som én gjernings spor.

Anniken Huidtfeldt, Ap: Den dame har ei sans for argumenter.

Trine Skei Grande, V: Jeg tror vi sejler med et lig i lasten.

.

Regjeringen om strammere budsjett; Tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det! Nej; det skønner vi ikke.

Einar Gerhardsen (i arkivopptak): Dog se, til slikt behøver vi en kraftig leder - med mot og innsikt nok. Hvor finnes han?                                      

Tidenes finansministerkor (Siv Jensen, Kristin Halvorsen, Sigbjørn Johnsen, Gudmund Restad, Per-Kristian Foss, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen): Se, Statens Forraad er kun tyndt; den vil Valuta for      Du er om deg på alle kanter for å gjøre utvei til penger; men så snart du har dem, blir de liksom borte mellom hendene på deg; du vet aldri hvor du gjør av de

Ketil Solvik-Olsen: Det er fra meg fremskrittene må komme, ellers kommer de aldri. 

Opposisjonens samferdselspolitikere:  Ingenting bygget i grunnen. Og ingenting ofret for å få bygget noe heller. Ingenting, ingenting - alt sammen.

Regjeringen: Om jeg hamrer eller hamres, - ligefuldt saa skal der jamres.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Politikk er krig med trolde i hjertets og hjernens hvelv. Visdom er at holde dommedag over seg selv.
Per Fugelli (på telefon fra Jæren): Her må dog iallefall være noen som holder idéens fane høyt.

Røst fra salen: Kan du afsé et ideal eller to?

Klokken 13 er det pause. Pressebrigaden har ingen nye fondsavsetninger, ingen nye meningsmålinger; samles i Odelstingsalen.

Kjetil Løset, TV2 : Flok må stå mod flok, krav mod krav, landsdel mod landsdel, hvis TV2 skal være den mægtige.
Arne Strand, Dagsavisen: Opinionen er en overmåde variabel ting.
Marie Simonsen, Dagbladet: Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet.

Magnus Takvam, NRK: Tar du spørretimen fra en gjennomsnittsrepresentant, tar du lykken fra ham med det samme.
Hanne Skartveit, VG : Mediene ejer Tiden, men tiden ejer ogsaa oss..
Bjørgulv Braanen, Klassekampen Det er ikke grejdt at forstaa, hvor Skoen trykker, naar en ikke har den paa.
Kyrre Nakkim (med lapp fra Thor Gjermund Eriksen): Frihed og det Heles Vel var Maalet for NRKs Stræben.
Harald Stanghelle, Aftenposten: Der er visdomslærere nok i denne sal; men hvor er visdommen?
Kjetil B. Alstadheim, DN: Herinde hos os mellem Troldenes Flok. Det heder: "Trold, vær dig selv - nok!
Per Anders Hoel, Vårt Land: Med himmelen, ser De, må man omgås lirkende.
Michael Brøndbo, Nationen: Nuomstunder skilles trætten af et magtsprog ret og slet.                                                                                                        Frithjof Jacobsen, VG: Jeg sier omtrent som Napoleon; de tvilsomme, sier jeg, det er det stoff hvorav man gjør politikuser; hehe!
Hege Ulstein, Dagsavisen: Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år.

Berit Aalborg, Vårt Land: Onde normer råder over verden; men deres makt er ringe ifall de ikke finner hjelpere i vårt eget bryst

I Stortingskaféen er det åpent hus med besøk av gengangere, Overhørt:
Gerd Liv Valla, tidl. LO-leder: Å elske, ofre alt og glemmes, det ble min saga.

Snåsamannen; Mangt værk mægter mænds vilje at fremme; men de store gerninger styres af skæbnen.
Johan Galtung: Jeg må se at komme efter, hvem der har ret, samfundet eller jeg.

Kåre Willoch: Alderstegne sandheder er altid forskrækkelig skindmagre.

Karita Bekkkemellem (tidl. statsråd, Ap): I sørger for vandflom til verdensmarken. Jeg lægger med lyst torpédo under Arken. 

Møtet settes igjen. Først utenrikspolitisk seminar.

Jens Stoltenberg (på telefon fra Brussel): Vi skandinaver er, ligeoverfor Europa, endnu ikke kommen ud over sogneråds-standpunktetden tid, vi nu står i, kunde med lige så god føje betegnes som en afslutning, og at deraf er noget nyt nu i begreb med at fødes.

Hemming Olaussen (leder av Nei til EU): Hold Kjæft og pas din Dont!

Thorbjørn Jagland (på telefon fra Strasbourg):  Jeg betragter Skandinavismen kun som et gennemgangs-stadium til en sammenslutning af hele den store germanniske stamme.

Hemming Olaussen (leder av Nei til EU): Hold Kjæft og pas din Dont!

Venstre, KrF, SV og MDG (til olje- og energiminister Terje Søviknes: At du ei kan, vil deg tilgis, men aldri at du ikke vil. En god vilje kjenner ingen umuligheter. Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller.

Stortinget store utbyggingsflertall: Aldri faller det oss inn å tenke på enden. Øyeblikket nyter vi.

Bård Vegar Solhjell, SV: Norge var eslet til en blinkende knapp på verdens miljøvest, men hempen glapp.

President Thommesen (legger til side biografien om Dalai Lama og leser en uttalelse fra alle ungdomspartiledere): Partiprogrammerne vrier halsen om på alle unge levedygtige sandheder.

Trygve Slagsvold Vedum (på telefon fra Hattfjelldal): For en partihøvding er liksom en ulv, ser De - han er liksom en forsluken gråben; - han behøver så og så mange stykker småfe om året hvis han skal bestå. 

Lars Sponheim (er kommet på segway over fjellet): Et parti, det er liksom en kjøttkvern, det; det maler alle hodene sammen til en grøt; og derfor så blir de også grøthoder og kjøtthoder, alle i hop!

Jeg får mere og mere bekræftelse på at der ligger noget demoraliserende i at befatte sig med politik og i at slutte sig til partier.

Backbenchere fra alle partier: Jeg gjør bestendig og min plikt, men alltid innen mitt distrikt.

Knut Arild Hareide: Der er ingen tro mellom menneskene mer,
ingen kristendom, slik, som skrevet og sagt er;
lite gjør de godt, og mindre de ber,
og har slett ingen akt for de veldige makter.

Martin Kolberg, Ap: Norge var et rige, det skal blive et Ap-folk.

Abid Raja, V : Mitt rike, - mitt halve rike for en regjeringsplass.

Ola Nordmann (døren står på klem): Tar De taxfrikvoten fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.

Hele salen: Går til sin gerning de norske velgere, viljeløst vimrende, ved ej hvorhen, - skrukker sig hjerterne, smyger sig sindene, veke, som vaggende vidjer for vindene, - kan kun om en ting i verden de enes, den, at hver storhed skal styrtes og stenes.

Regjeringen (unisont): Inn i natten. Gjennom døden. Bakom demrer morgenrøden.

Trond Giske, Ap: Nu vekk med sorg og klager! Følg meg, venner! I lystig nachspiel vi drukner dem!

Etterpå: Harald Stanghelle kommenterer i alle kanaler.

Må kjempe imot "Den tilfredse majoritet"

Er vi mer opptatt av det som ligger foran enn det som er bak oss? LKanskje er det greit å huske på at fremtiden er et land vi ikke har noe kart over, er den nåtid som ikke leves og svært ofte er her før vi får øye på den.

Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å be om tilgivelse for på våre vegne?

Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd, men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer. At vi levde som om Jorden var på opphørssalg. At vi ikke så nødvendigheten av en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer, ikke minst internasjonalt. At vi hadde mer enn nok kunnskap om klimautfordringene, men ikke maktet, eller kanskje heller ikke ville gjøre noe med dem. 

Vi har en dessertgenerasjon nå av voksne politikere som født på verdens heldigste tidspunkt i verdens heldigste land i hele verdenshistorien. Men ungdomsgenerasjon vil ikke ha noe oljefond når de blir pensjonister, Ungdomspolitikere maner til måtehold og mer langsiktig tenkning. De har et åpenbart poeng

Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.

Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.

Alle tall tyder på at vi får en stadig økende avstand mellom det store flertall som lever et godt liv, og minoritetene. Den stadig mer dominerende markedsøkonomiske og privatiserende styring i det politiske liv, gjør seg også sterkt gjeldende i helse- og sosialpolitikken. Dette innebærer at de som faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblemer, får det relativt stadig verre.

Mange av oss kjenner på maktesløsheten overfor den globaliserte markedsøkonomiens overstyring av så mange av de etiske og politiske idealene vi gjerne skulle ha virkeliggjort.

Vi trenger politiske partier som kjemper mot det som John Kenneth Gailbraith kaller "Den tilfredse majoritet",, den som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn

Vi lever i en kultur der det gir mer gjennomslag å snakke om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet. Vi lever i en kultur der det blir stadig større grunn til å stille spørsmål om kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder.

Vi trenger et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den gale siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme.

Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen - som er kommet for å bli - slik at den kan få et menneskelig hjerte. Men mange faller utenfor eller blir overstyrt av globaliseringens mekanismer. Hvem vil tale på vegne av dem som ikke er vinnerne i globaliseringens tidsalder?