Hvem blir ny biskop i Stavanger? Jeg skriver litt om ordningen ved slike valg, og jeg er enig med prost Trond Bakkevig i at heller enn Kirkerådet i plenum bør det bli et et uavhengig organ med ett formål: Å ansette biskoper. Kirkerådet er ikke valgt for å ansette biskoper, men til å styre forvaltningen av kirken.
Bispedømmerådet offentliggjorde i dag de fem kandidatene. Fire av dem i alderen 58-60 år. Tre proster (Torstein Lalim, Sigrid Sigmundstad, Helge S. Gaard), en sogneprest (Ivar Braut) og en rektor på Misjonshøgskolen (Bård Meland, 47). Tre arbeider i bispedømmet (Sigmundstad, Gaard, Meland) men «alle har lokal tilhørighet».
I tillegg kan det komme ekstra kandidater, etter fastsatte regler, minst 100 stemmeberettigede fra minst tre forskjellige prostier kan gå sammen om å stille kandidater. Det skjedde da Ole Chr. Kvarme ble biskop i Oslo i 2005, han ble de kirkelig konservatives kandidat etter kritikk mot at Oslo bispedømmeråd hadde nominert for mange liberale teologer.(hverken konservativ eller liberal er etter min mening noen helt dekkende begrep i slike sammenhenger). Rolf Steffensen ble etternominert i Sør-Hålogaland og ble en av de tre som nådde finalen).
Stavanger-listen er ikke overraskende. Bispedømmerådet hadde spurt (i alt 30) flere kvinner enn menn, men mange sa nei. De fem er alle solide navn innenfor Den norske kirke.
Når de ulike instanser har avgitt stemmer, er det Kirkerådet som til syvende og sist bestemmer hvem som blir den nye biskopen. I Rogaland har mange uttalt at de nå ønsker en lokal biskop, etter at både Erling Pettersen og Ernst Baasland kom utenfra bispedømmet. Da var det departementet som sto for utnevnelse av biskop, og en del er redde for at Kirkerådets utnevnelser vil gjenspeile bredden og helheten i kirken smalere enn departementet.
Når de ulike instanser har avgitt stemmer, er det Kirkerådet som til syvende og sist bestemmer hvem som blir den nye biskopen. I Rogaland har mange uttalt at de nå ønsker en lokal biskop, etter at både Erling Pettersen og Ernst Baasland kom utenfra bispedømmet. Da var det departementet som sto for utnevnelse av biskop, og en del er redde for at Kirkerådets utnevnelser vil gjenspeile bredden og helheten i kirken smalere enn departementet.
Det blir interessant å se om rådet også denne gangen vil fungere som en «postkasse» - velge den kandidaten som har størst lokal oppslutning. Hvis det skulle bli en generell praksis er egentlig Kirkerådets rolle i overflødig.
Skal Kirkemøtet i plenum ha det siste ord i bispevalg? Jeg tror den beste løsningen ville være den som prost Trond Bakkevig, leder av utvalget, som i 2002 leverte en omfattende innstilling om det framtidige forholdet mellom kirke og stat, har lansert.
Skal Kirkemøtet i plenum ha det siste ord i bispevalg? Jeg tror den beste løsningen ville være den som prost Trond Bakkevig, leder av utvalget, som i 2002 leverte en omfattende innstilling om det framtidige forholdet mellom kirke og stat, har lansert.
Han peker på to andre modeller. Helst vil han at et uavhengig organ skal opprettes med ett formål: Å ansette biskoper. Organet skal bestå av fem medlemmer. Tre av dem faste medlemmer, oppnevnt av Kirkemøtet for seks eller åtte år om gangen. Minst én av dem bør være biskop. Målet med den lange oppnevningstiden er at de skal kunne ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på flere bispeutnevnelser. De to siste plassene i organet bør tildeles representanter fra det bispedømmet som skal få ny biskop.
– Vil ikke en oppnevning bare føre til at man flytter problemstillingen fra kirkerådet til det nye organet, så lenge kirken er delt? spurte Dagen for to år siden.
– Jo, men vi får tydeliggjort at det er et valgt organ som fungerer i en lenger periode. Da må man velge folk som er kvalifisert til å ta denne type avgjørelser. Kirkerådet er ikke valgt for å ansette biskoper, men til å styre forvaltningen av kirken, sa Bakkevig.
– Jo, men vi får tydeliggjort at det er et valgt organ som fungerer i en lenger periode. Da må man velge folk som er kvalifisert til å ta denne type avgjørelser. Kirkerådet er ikke valgt for å ansette biskoper, men til å styre forvaltningen av kirken, sa Bakkevig.
Han ser for seg at et nytt organ skal oppnevnes med spesifikke kvalifikasjoner på å ansette biskoper.. – Medlemmer til et slikt organ kan velges fordi de kan personalpolitikk, rekruttering og kan foreta nasjonale vurderinger av hvem som er mest egnet. Det vi ser i forbindelse med bispeutnevnelser, særlig når enkelte kandidater blir lansert som folkets favoritter, er at det ikke er så mye diskusjon om hvilke kvalifikasjoner en biskop trenger,
Bakkevig viser til at det for eksempel ikke er noen biskoper som har doktorgrad, selv om de er tilsynspersoner med ansvar for faglig standard. I en annen periode var det få biskoper som hadde menighetserfaring.
Et annet alternativ er å innføre bispevalg, Da blir den kandidaten som får over halvparten av stemmene valgt. Hvis nødvendig, vil det være to valgomganger for å sikre at en kandidat får over halvparten av stemmene.
Jeg synes dette er klok tale av Bakkevig, Kirkemøtet bør drøfte spørsmålet. Man bør også se på spørsmålet om åremålstilsettinger av biskoper, f.eks. 2x6 år. I noen høringssvar i "Veivalg for fremtidig kirkeordning" er det også støtte til å la bispestillinger lyses ut på vanlig måte.
I Stavanger-valget er det ingen klar lokal favoritt, Bispekollegiet har til nå ikke fått gjennomslag for sine kandidater. Ingen i kollegiet har doktorgrad, og det vil ikke overraske om deres kandidat denne gangen blir Bård Meland.
Men så langt: Det blir en spennende valgprosess, Og så kan vi bare vente på at diskusjonen om kandidatenes holdning til likekjønnet vigsel bryter løs.
PS. De som kan stemme i bispevalg:
a) menighetsrådene i vedkommende bispedømme,
b) prester i offentlig kirkelig stilling i vedkommende bispedømme,
c) vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelig stilling i vedkommende bispedømme,
d) prostene i de øvrige bispedømmer,
e) professorer i teologiske fag ved de teologiske fakultetene og ledere av praktisk-teologiske utdanninger ved Det praktisk-teologiske seminar (PTS), Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen og Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN). De stemmeberettigede som skal stemme må være medlemmer av Den norske kirke
a) menighetsrådene i vedkommende bispedømme,
b) prester i offentlig kirkelig stilling i vedkommende bispedømme,
c) vigslede kateketer, diakoner og kantorer i offentlig kirkelig stilling i vedkommende bispedømme,
d) prostene i de øvrige bispedømmer,
e) professorer i teologiske fag ved de teologiske fakultetene og ledere av praktisk-teologiske utdanninger ved Det praktisk-teologiske seminar (PTS), Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen og Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN). De stemmeberettigede som skal stemme må være medlemmer av Den norske kirke
