fredag 17. april 2009

Valgkampen: Ap mot Frp?

KrF på glid mot Frp? - mange usikre velgere - Aker ingen stor valgkampsak - manglende regjeringsalternativ - Ap alene? - Frp godt rustet - fire partier i skvisfare

Dagens to politiske meningsmålinger viser noen likhetstrekk og noen forskjeller som alle ligger innenfor feilmarginer. Men det politisk mest interessante i de politiske nyheter er oppslaget i Vårt Land som viser at KrF-demningen mot Frp-strømmen har så store hull at det kan bli en langt sterkere diskusjon på landsmøtet enn det ledelsen nok setter pris på.

10 månedlige målinger er et politisk lunsjbord med retter for de fleste. Ap vil igjen få noteringer over 30. Partiet kan ha mistet noen velgere – eller sendt dem midlertidig opp på gjerdet - på grunn av klønete behandling av hijab og særlig Aker.
De i Høyre som trenger trøst og oppmuntring, vil lese VG (17,6) med glede, mens realistene/pessimistene kanskje tror mer på Dagens Næringsliv (13.9) og pleier sine stille, men akk så urealistiske, håp om at partileder Solberg vil trekke seg.
Venstres nervestrenger blir kanskje litt slakkere, etter noteringer både på 3- og 4-tallet er man i dag så vidt over 5.

Hvis jeg skulle stikke hodet langt ut og antyde øyeblikkets situasjon, antyder jeg følgende blant de som er noenslunde sikre: Ap 30, Sp 5, SV 8, Frp 27, H 16, Krf 6, V 5. Jeg er overbevist om at mange, kanskje flere enn vanlig i en førvalgstid, er usikre. Siste måned før kan en god del endre seg, jeg nevner bare stikkord som regjeringsalternativer og arbeidsledighet.

Aker-saken er ingen triumferende fanfare foran Ap-landsmøtet, men jeg tviler på om den blir noen stor valgkamp-sak. Høyre nok vil gjøre sitt beste for å dra igang en prinipp-diskusjon om statlig eierskap, men her tror jeg mange velgere er rimelig pragmatiske og overlater slagmarken til absolutistene i begge ender av skalaen. Fremskrittspartiet støttet regjeringens Aker-satsning, og vil prøve å legge seg så lavt at man ikke fanges inn av kommentatorenes radarstråler.

Jeg blir forbauset dersom ikke regjeringsspørsmålet blir kraftfullt behandlet av partileder og statsminister Jens Stoltenberg i hans åpningstale på landsmøtet. Han vil raljere over opposisjonens maktesløshet og manglende evne til å samle seg, og han vil utrope Frp til hovedmotstander.

Regjeringsspørsmålet er et av partiets beste kort, selv om det ikke kan være bare hyggelig å møte besvergelsene fra 2005 om sikker styring og slutt på kaos. Men med stor rett kan han spørre: Hva er alternativet til en ny blekrødblekgrønn regjering?
Hans drømmesituasjon vil være en valgkamp preget av Ap mot Frp, med et vaklende Høyre (skal/skal ikke vis a vis Frp), et nølende KrF, og et Venstre som har sagt og kommer til å si nei til regjeringssamarbeid med eller støtte til en regjering med Frp i førersetet.

"Det finnes bare èn reell mulighet, bare èn styringsdyktig koalisjon", vil være et budskap som kan repeteres til september av regjeringens talekor, supplerte med høylydte "Nei til Frp" og åpenbare, men tause tilnærminger til Frp-standpunkter i enkelte kilne spørsmål som asyl og innvandring.

Jeg har tidligere skrevet at mange i Ap tror partiet er best tjent med å regjere alene, dersom koalisjonen ikke vinner valget. Ap alene vil stå friere og kunne samarbeide til begge sider for å få større gjennomslag enn man faktisk får i dagens regjeringskoalisjon. Den diskusjonen kommer neppe pålandsmøtet, men om meningsmålingene skulle vise dårlig form for regjeringen, vil nok spørsmålet bli drøftet mer heftig i de lukkede partirom.

Hvis Frp holder seg på et nivå over 26-27 pst i meningsmålingene vil mediene vil bli fristet over evne til statsministerdueller mellom Jens og Jensen.

Hvis Høyre blåholder på sitt mantra om at "vi skal nok få alle opposisjonspartier til å samarbeide", vil det ikke være troverdig. Det meste Høyre kan oppnå er at trekanten Frp/Høyre/KrF erklærer at dersom valgresultatet tilsier det, vil disse partiene danne regjering med en politisk plattform som først blir kjent etter valget, basert på deres innbyrdes styrke.
Men vil egentlig Frp være med på noe slikt? Kan det tenkes at partiet har blikket enda mer rettet mot 2013, og regner med partiet da vil stå enda sterkere til å innta den dominerende posisjon Ap en gang hadde?

En skal ikke undervurdere Frp. Partiet står på standpunkter som har bred gjenklang i store grupper, og er velegnet til stemmefiske i andre partieres velgerhav. Etter at at et omtrent enstemmig politiker-Norge har sagt ja og amen til tapping av Oljefondet for å dempe finanskrisens virkninger, vil det kanskje bli enda lettere for Frp å troverdiggjøre sine overbud.

Enda en viktig faktor som kan bety mer enn mange kanskje tenker over: Frp har i de senere årene gjennomført et formidabelt partibyggende arbeid i mange ledd. Jeg er f.eks.spent på eventuelle ringvirkninger at den store ValgCamp i Bø i Telemark siste uke i juni - et hittil ukjent innslag i en norsk valgkamp. Følg med!
Frp får dessuten stadig flere veltalende, hardtarbeidende og kunnskapsrike medarbeidere som kommer til å føre en aggressiv, saksrettet valgkamp.

Både Ap og Frp vil være tjent med hverandre som hovedmotstander i valgkampen. Og jo mer Frp eventuelt vil øke, jo mer eventuelt Høyre og KrF vil åpne for FrP, jo sterkere vil offentligheten bli foret med kampen mellom Ap og Frp. I en slik situasjon kan de fire mellomstore partiene SV, Sp, KrF og Venstre, bli hardt presset og velgertappet.

torsdag 16. april 2009

Ikke ødelegg den nyanserte debatten

Gårsdagens nyhet om at samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere, har skapt ytterligere engasjement i en fra før følelsesladet debatt. En debatt som på sitt beste, sitt mest konstruktive, er viktig for å finne frem til prosedyrer som sikrer en best mulig integrering, og minst mulig aggresivitet overfor de som kommer utenfra. En debatt som på sitt verste, sitt mest unyanserte, er en strøm av brun kloakk.

De 41 gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er som regel (men ikke alltid) asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge. Flere av dem har med seg en mening om at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner. Menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn dominerer statistikken.

Av det siste års nyhetsmeldinger, har vi eksempler som disse:
”En 20 år gammel asylsøker fra Irak er i Øvre Romerike tingrett dømt til tre og et halvt år for å ha voldtatt en 28 år gammel kvinne”.
”En 26 år gammel serbisk asylsøker er siktet for å ha voldtatt ei 15 år gammel jente ved Rådhusplassen i Haugesund”.
”En 31 år gammel somalier er dømt til syv års forvaring for tre grove overfallsvoldtekter.Somalieren er dømt for tre svært grove overfallsvoldtekter i Oslo i januar og mai i fjor. I tillegg til at 31-åringen tvang seg til sex, sparket og slo han kvinnene så blodet fløt”.


På individuelt plan er konsekvensene av disse handlingene sterke for de kvinner som har vært igjennom slike opplevelser. Dette traumet må de leve med resten av livet, det har også hendt at man har tatt sitt eget liv som følge av det som skjedde.
På samfunnsplan fører dette – forståelig nok - til at folk får skepsis til, for ikke å si angst for, asylsøkermottak i deres nærhet. I neste omgang skaper dette en generell innvandrer-frykt, og den nasjonale vilje i et av verdens aller rikeste land til å ta imot forfulgte.

Folks angst skal man ta på alvor, samtidig som det er helt nødvendig å minne om at det er det usedvanlige, det spesielle, som finner veien til avissider og tv-skjerm. Det store, store flertall av asylsøkere og innvandrere er lovlydige og positive samfunnsbyggeree som vil arbeide hardt for å skaffe seg og sine en ny og helt annerledes tilværelse i det landet som har tatt imot dem.

I en verden der det normale for svært mange er krig, sult, himmelropende forskjeller, tortur og undertrykkelse - i en slik verden er Norge ekstremt fredelig, ekstremt rikt, ekstremt demokratisk.
Men rikdom som ikke deles med andre, blir fattigdom.
Storhet som setter grenser, blir armod.
Fedrelandskjærlighet uten global solidaritet, blir forfall.

Derfor må vi ta vår del av mennesker på flukt, mennesker med et reelt behov for asyl, oppholdstillatelse og etterhveret statsborgerskap.
Men dette forutsetter at vi så langt råd er luker ut alle som ikke har dette reelle behov, alle som misbruker asylinstituttet, driver kriminell virksomhet, samt ødelegger livet til andre mennesker. Det er viktig å være krystallklar på hvilke krav og forventninger det norske samfunn stiller, viktig å vise i praksis at man mener alvor.

I orienteringen ”Ny i Norge” heter det:
”Når du er i Norge, må du følge norske lover. Noen lover i Norge er annerledes enn i andre land. Du kan straffes selv om du ikke vet at du bryter en norsk lov. Derfor er det viktig å lære om de viktigste lovene…… Hvis du bryter norsk lov mens du er asylsøker, behandler UDI søknaden din svært raskt---- Dersom man bryter loven, kan man bli stilt for en domstol. Dersom man er skyldig og blir dømt for alvorlige lovbrudd, kan straffen bli mange år i fengsel og/eller store bøter”.

Jeg håper denne orienteringen blir gitt umiddelbart etter ankomst til Norge. Og jeg håper at det blir gjort helt klart at dersom man bryter loven i saker som voldtekt og narkosalg, er det ikke bare snakk om fengsel eller bøter, men om rask utvisning. Norsk asylpraksis blir raskt kjent ute i verden, og eksemplets makt kan være stor.

Hvordan kan samfunnet forebygge overgrep og lovbrudd hos asylsøkere? Og vi kan med stor grunn også spørre: blant norske statsborgere?
UDI fikk i fjor massiv kritikk etter at det meldt om voldtekter på mottak. Amnesty International slaktet forholdene ved norske asylmottak , og krevde tiltak. Regjeringen svarte med en særnorsk feministskole til 30 millioner kroner som skal hindre at kvinner blir slått. En ”krisepakke” skal også skjerme enslige kvinner i mottak slik at de slipper å måtte dele oppholdsrom med menn.
Dette er en begynnelse, men neppe nok.

Voldtekt og andre lovovertredelsen må aldri unnskyldes. Men det er viktig å prøve å forstå hvorfor det kan skjer, slik at man kan prøve å gjøre noe konstruktivt for å endre holdninger og atferd. Et av regjeringens opplegg er at asylsøkende menn skal få mulighet til å tilegne seg metoder for å få ut frustrasjon, for eksempel med kursoppleggene fra Alternativ til vold. Generelt mener politiet at det trengs mer forebyggende arbeid blant menn med innvandrerbakgrunn.

Ja og amen. Men det blir nok ikke lett når vi f.eks. i et radiointervju i fjor (P4) kunne høre en somalier si: ”Men hør nå, norske jenter klager over at utenlandske gutter gjør ditt og datt, men grunnen til at det skjer mange voldtekter er at norske jenter går nesten helt nakne! Det er som å si « kom her og knull meg», skjønner du?"

Om en måned skal vi feire 17.mai, den norske frihetsdagen. Og den skal vi markere, men det må skje i ydmykhet og takknemlighet, ikke i selvgodhetens blinde triumf.
Det har mening å feire en nasjonaldag, hvis det vi feirer forplikter oss til å kjempe for andres frihet og rett.

Når asylsøkere bryter loven - hva da?

Gårsdagens nyhet om at samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere, har skapt ytterligere engasjement i en fra før følelsesladet debatt. En debatt som på sitt beste, sitt mest konstruktive, er viktig for å finne frem til prosedyrer som sikrer en best mulig integrering, og minst mulig aggresivitet overfor de som kommer utenfra. En debatt som på sitt verste, sitt mest unyanserte, er en strøm av brun kloakk.

De 41 gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er som regel (men ikke alltid) asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge. Flere av dem har med seg en mening om at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner. Menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn dominerer statistikken.

Av det siste års nyhetsmeldinger, har vi eksempler som disse:
”En 20 år gammel asylsøker fra Irak er i Øvre Romerike tingrett dømt til tre og et halvt år for å ha voldtatt en 28 år gammel kvinne”.
”En 26 år gammel serbisk asylsøker er siktet for å ha voldtatt ei 15 år gammel jente ved Rådhusplassen i Haugesund”.
”En 31 år gammel somalier er dømt til syv års forvaring for tre grove overfallsvoldtekter.Somalieren er dømt for tre svært grove overfallsvoldtekter i Oslo i januar og mai i fjor. I tillegg til at 31-åringen tvang seg til sex, sparket og slo han kvinnene så blodet fløt”.

På individuelt plan er konsekvensene av disse handlingene sterke for de kvinner som har vært igjennom slike opplevelser. Dette traumet må de leve med resten av livet, det har også hendt at man har tatt sitt eget liv som følge av det som skjedde.
På samfunnsplan fører dette – forståelig nok - til at folk får skepsis til, for ikke å si angst for , asylsøkermottak i deres nærhet. I neste omgang skaper dette en generell innvandrer-frykt, og den nasjonale vilje i et av verdens aller rikeste land til å ta imot forfulgte.

Folks angst skal man ta på alvor, samtidig som det er helt nødvendig å minne om at det er det usedvanlige, det spesielle, som finner veien til avissider og tv-skjerm. Det store, store flertall av asylsøkere og innvandrere er lovlydige og positive samfunnsbyggeree som vil arbeide hardt for å skaffe seg og sine en ny og helt annerledes tilværelse i det landet som har tatt imot dem.

I en verden der det normale for svært mange er krig, sult, himmelropende forskjeller, tortur og undertrykkelse - i en slik verden er Norge ekstremt fredelig, ekstremt rikt, ekstremt demokratisk.
Men rikdom som ikke deles med andre, blir fattigdom.
Storhet som setter grenser, blir armod.
Fedrelandskjærlighet uten global solidaritet, blir forfall.

Derfor må vi ta vår del av mennesker på flukt, mennesker med et reelt behov for asyl, oppholdstillatelse og etterhveret statsborgerskap.
Men dette forutsetter at vi så langt råd er luker ut alle som ikke har dette reelle behov, alle som misbruker asylinstituttet, driver kriminell virksomhet, samt ødelegger livet til andre mennesker. Det er viktig å være krystallklar på hvilke krav og forventninger det norske samfunn stiller.

I orienteringen ”Ny i Norge” heter det:
”Når du er i Norge, må du følge norske lover. Noen lover i Norge er annerledes enn i andre land. Du kan straffes selv om du ikke vet at du bryter en norsk lov. Derfor er det viktig å lære om de viktigste lovene…… Hvis du bryter norsk lov mens du er asylsøker, behandler UDI søknaden din svært raskt---- Dersom man bryter loven, kan man bli stilt for en domstol. Dersom man er skyldig og blir dømt for alvorlige lovbrudd, kan straffen bli mange år i fengsel og/eller store bøter”.
Jeg håper denne orienteringen blir gitt umiddelbart etter ankomst til Norge. Og jeg håper at det blir gjort helt klart at dersom man bryter loven i saker som voldtekt og narkosalg, er det ikke bare snakk om fengsel eller bøter, men om rask utvisning. Norsk asylpraksis blir raskt kjent ute i verden, og eksemplets makt kan være stor.

Hvordan kan samfunnet forebygge overgrep og lovbrudd hos asylsøkere? Og vi kan med stor grunn også spørre: blant norske statsborgere?
UDI fikk i fjor massiv kritikk etter at det meldt om voldtekter på mottak. Amnesty International slaktet forholdene ved norske asylmottak , og krevde tiltak. Regjeringen svarte med en særnorsk feministskole til 30 millioner kroner som skal hindre at kvinner blir slått. En ”krisepakke” skal også skjerme enslige kvinner i mottak slik at de slipper å måtte dele oppholdsrom med menn.
Dette er en begynnelse, men neppe nok.

Voldtekt og andre lovovertredelsen må aldri unnskyldes. Men det er viktig å prøve å forstå hvorfor det kans kjer, slik at man kan prøve å gjøre noe konstruktivt for å sendre holdninger og atferd. Et av regjeringens opplegg er at sylsøkende menn skal få mulighet til å tilegne seg metoder for å få ut frustrasjon, for eksempel med kursoppleggene fra Alternativ til vold. Generelt mener politiet at det trengs mer forebyggende arbeid blant menn med innvandrerbakgrunn.

Ja og amen. Men det blir nok ikke lett når vi f.eks. i et radiointervju i fjor (P4) kunne høre en somalier si: ”Men hør nå, norske jenter klager over at utenlandske gutter gjør ditt og datt, men grunnen til at det skjer mange voldtekter er at norske jenter går nesten helt nakne! Det er som å si « kom her og knull meg», skjønner du?"

Om en måned skal vi feire 17.mai, den nroske frihetsdagen. Og den skal vi markere, men det må skje i ydmykhet og takknemlighet, ikke i selvgodhetens blinde triumf.
Det har mening å feire en nasjonaldag, hvis det vi feirer forplikter oss til å kjempe for andres frihet og rett.

onsdag 15. april 2009

Asylsøkere - både inn og ut

1. Skal Norge føre en human politikk når det gjelder asylsøkere? Absolutt. I noen tilfeller: mer human enn i dag.
2. Bør personer med norsk statsporgerskap som har begått alvorlige forbrytelser og som har kommet hit under falske forutsetninger, utvises? Ja.
3. Bør asylsøkere som begår alvorlige lovbrudd, sendes ut av landet? Ja

Eksempel(1): Maria Antonia Suarez Hernandez har et barn og venter nr.2. Hun har en samboer - som arbeider i Nordsjøen - men Oslo byfogdembete har bestemt at hun må ut av Norge mens Utlendingsnemnda (UNE) behandler en klage mot et utvisningsvedtak begrunnet med at UDI mener hun tidligere hadde et proforma-ekteskap.
Både mor, far og barn blir skadelidende dersom det blir en atskillelse. Hvordan rimer dette med Menneskerettighetserklæringens krav om beskyttelse av familieliv og styrking av barnets rettigheter?
Er det et problem at domstolens første instans ofte lytter mer til den offentlige enn til den private part?
Proforma-ekteskap skal ikke gi noen gratisbillett til norsk statsborgerskap. Men det må stilles store krav til bevis, ikke minst når utvisning, som i dette tilfelle, fratar barn deres rett til å være med både mor og far.

Eksempel (2): VG forteller i dag at Utlendingsdirektoratet (UDI) har trukket tilbake det norske statsborgerskapet til en egypter. Han kom til Norge i 1995, søkte om opphold på grunn av påstått homofil legning, inngikk partnerskap med en 17 år eldre mann han ble kjent med, fikk oppholdstillatelse i 2002. Et halvt år senere ble det brudd. Underveis i det "homofile" partnerskapet fikk egypteren tre barn med to norske kvinner. Nå står han tiltalt for å ha overfalt og voldtatt åtte kvinner. Et av ofrene har i ettertid tatt sitt eget liv.

Loven gir mulighet til å tilbakekalle et norsk statsborgerskap der
som det er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger fra søkeren. "Avgjørelsen ikke er sterkt nok begrunnet", mener Tor Erling Staff. Når skulle den eventuelt være sterkere?
Men hensynet til barna? I noen tilfelle er det dessverre slik at barn ikke vil være tjent med samvær med far, at det vil være en stor lettelse for mor at kontakten med far er opphevet, at barns oppvekstsituasjonen og familieliv er best tjent med utvisning.

Eksempel (3): "Jeg mener det finnes bare ett Lykkeland, og det er Norge - verdens beste sted. Jeg møtte en bekjent i går. Han kom fra Italia klokka tolv om natta og dro direkte fra flyplassen til «Plata». Jeg spurte hvorfor han kom hit, og han fortalte at han skulle jobbe på «Plata» sier en innvandrer.

På en vanlig fredags formiddag observerte Dokument 2 selgere fra Libya, Algerie, Marokko, Tunisia, Chile, Irak, Kurdistan, Eritrea - og selvsagt også del nordmenn.
Tilsynelatende organiserte asylsøkere opererer både i hovedstaden, Bergen og Stavanger. Flere, spesielt fra afrikanske land, går straks over i en salgssituasjon, de utnytter asylsystemet for å selge alt fra hasj til heroin, mest amfetamin. Ifølge VG er bakmennene som styrer narkoanarkiet i hovedstaden ofte selv asylsøkere eller utenlandske borgere uten lovlig opphold.

Asylsøkere som avventer behandling og begår kriminalitet kan utvises dersom forbrytelsen faller innenfor kravene til utlendingsloven. Men uansett livssituasjon: Vi må ikke importere "dødens håndtlangere", vi har så altfor mange av dem allerede, både etnisk norske og innflyttere.

Disse asylsøkerne skader sin egen sak kraftig, men langt viktigere er at de ødelegger for alle lovlydige asylsøkere og innvandrere generelt. Det skal straffe seg å selge dop når man kommer til Norge som asylsøker.
Slike sakene må behandles individuelt, men likevel i ekspressfart. Alle som søker asyl i Norge har krav på å få søknaden vurdert. Vnligvis kan det ta UDI opptil flere måneder å behandle en asylsøknad, avhengig av sakstypen. Behandlingstiden forlenges når søkerens identitet er ubekreftet eller falsk. Dette er jeg overbevist at narkoselgerne bevisst spiller på. Regjeringen har prisverdig gjort det klart at man vil gi ressurser til å endre situasjonen, og det må skje jo før, jo heller.

Det synes som om nordmenns mistro til innvandrere er økende. For en som ønsker en generelt mer human politikk, er det lett å oppfordre til kraftig og rask reaksjon når systemet uthules, når asylinstituttet misbrukes til åpenbar skade for mennesker og samfunn.

tirsdag 14. april 2009

"Vi kan ikke ha det slik"

”Vi kan ikke ha det slik. Det må ryddes opp”, sa statsminister Jens Stoltenberg da han dukket opp etter en dykkerferie i Mexico.

Nei, vi kan ikke ha det slik, vil ikke ha det slik at
- majoritetseiere kan rane minoritetseiere ved tvanginnløsning til underpris

- et selskap der staten er stor eier holde viktige saker unna eierne

- en statsminister som ikke kjenner sakene han uttaler seg godt nok, må rykke ut med kritikk der han dagen før har uttrykt heder og ære

- det kan stilles store spørsmålstegn rundt kvaliteten på forvaltningen av statlig eierskapet

- en statsminister og to næringsministre fremstår som lettlurte

- en regjering presser igjennom et stort oppkjøp uten noen form for selskapsvurdering

- statens egen styrerepresentant ikke kan orientere det Næringsdepartement som har håndplukket vedkommende som representant

- flertallet av Stortingets representanter blir så blendet av et tilsneket Askeladden-image at man hedrer en person med Peer Gynt-statuetten, selv om vedkommende har en fersk korrupsjonsdom mot seg.

- medlemmer av Ap slipper lettere unna det kritiske blikket som fagbevegelsen og Ap burde ha på vedkommendes metoder.

- at embetsmenn eller sentrale politikere går nesten direkte til ny stilling i det private på et område de har vært engasjert (f.eks. en statssekretær i Olje- og energi som går til Aker)

- meglerhus som har tjent flere hundre millioner på å være rådgiver for et
selskap, får granskingspobb av det samme selskapet

- elitenettverk sirkulerer mellom politikk, næringsliv, sterke organisasjoner og lobbyvirksomhet, med økte muligheter for gjensidige tjenester

- det derfor er lett for politiske fiskere i velgerhavet å komme med anklager om
politisk kameraderi, og det igjen skaper politikerforakt

- politisk korrupsjon blir et økende problem

- jo rikere Staten er, jo mer lønnsomt blir det å innynde seg Makten

- uavhengig av regjeringens farge flyttes ressurser og beslutninger flyttet vekk fra de folkevalgte organer og over til uavhengige selskaper og direktorater

Vi vil ha det slik at
- vi får en bred gjennomgang av fordeler/ulemper ved offentlig eierskap

- det iverksettes et prosjekt der man gransker kontaktene mellom sentrale næringslivsledere og sentrale politikere

mandag 13. april 2009

"Kor e' alle heltene" (6): Kvinnepionerene

Mannen har stått sterkt når historien skrive. Verdenshistorien er gjennomgående hans historie. En kortfattet blogg er ikke stedet for en drøfting av utvikling og skapende krefter, men jeg har prøvd å samle en del eksempler av typen "første kvinne" for å illustrere hvor lenge etter mannen at kvinnen nådde sentrale/mannsdominerte posisjoner/profesjoner.

I Norge fikk kvinner adgang til statens embeter (med unntak for bl.a. geistlige og militære) i 1912.
I Forsvaret ble Elisabeth Sveri den første kvinnelige militære embetsmann da hun ble utnevnt til oberstløytnant i 1982, og hun forteller slik om sin første presentasjon for Hærstaben:
"Jeg var innkalt til det som het avdelingssjefsmøte og ble plassert utenfor den indre sirkel, nede ved ovnen på møterommet. Stabssjefen presenterte meg med at dette er Elisabeth Sveri, hun er den nye kvinneinspektøren og hun har ingen ting å gjøre ved disse møtene i framtiden. Jeg kunne ha sunket gjennom jorden og gruet meg til hver gang jeg måtte til HOK og diskutere".
(Foredrag til Kvinners Frivillige beredskap 2007)

Kvinnene fikk adgang til den ordinære befalsutdanningen i Forsvaret i 1977, til å avtjene førstegangstjeneste på lik linje med menn i 1983, i 1984 vedtok Stortinget full yrkesmessig likestilling i Forsvaret, også i stridende stillinger. I 2006 ble de første kvinnene innkalt til frivillig sesjon, og fra 2010 er det pliktig sesjon også for jenter.

I den geistlige sektor har kvinnende hatt det vanskelig med å nå frem. I 1938 ble presteembetene i prinsippet blitt åpnet for kvinner, men stortingsvedtaket hadde et tillegg hvor det het at kvinner ikke burde ansettes som prester der hvor de var uønsket av menighetene.
Agnes Vold var den første kvinne med teologisk embetseksamen (1937), men hun ble nektet å ta eksamen i preken og å delta i liturgiske øvelser på praktikum. Om dette sa hun: "Hvis det er kaldt i helvete, så har jeg vært der i et halvt år.”
Hun fikk jobb på Ullevål sykehus i 1949 og ble den første kvinne som fikk forvalte sakramentene. Men fordi hun ikke hadde praktikum, fikk hun ikke forrette jordpåkastelse ved begravelse, vie ektefolk eller å utøve altertjeneste når hun holdt gudstjenester.
Hun ble ordinert til prest til prest i 1963,. Først i 1973 ble hun likestilt med de andre prestene i Oslo bispedømme.

Ingrid Bjerkås ble som den første kvinne ordinert til prest i 1961. Seks biskoper nektet å forholde seg til ordinasjonen og erklærte at "vi finner det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamentes grunnholdning og med dets direkte utsagn. Det avviser kvinnens adgang til hyrde- og læreembetet og begrunner dette prinsipielt med å henvise både til Guds skaperordning og til Herrens eget bud. Dermed kjenner vi oss bundet av det Guds ord som vi i all vår tjeneste har forpliktet oss på". )
Den kirkelige høvdingen Carl Fr. Eisløff sa om kvinnelige prester: "Nå har umoralen sluppet løs i Den norske kirke". (Opplysninger fra Norsk Biografisk Leksikon). I dag er 4 av 11 biskoper i Den norske kirke kvinner.

En liten oversikt over første kvinne i ulike sammenhenger:
1683 - Dorthe Larsen, lensmann (Stjørdal)
1850 - Martha Larsen, misjonær (Zululand)
1882 - Cecilie Krog (Thoresen), student
1885 - Ragna Nielsen, etablerte fellesskole
1890 - Agnes Mathilde Wergeland, disputerte for doktorgraden (Zürich)
1903 - Clara Holst, doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet, Oslo
1906 - Adjunkt Mathilde Schjødt, embedsmann.
1910 - Betzy Kjelsberg, fabrikkinspektør
1911 - Anna Rogstad, Stortinget (vararepresentant)
1912 - Kristine Bonnevie, professor (zoologi)
1921 - Karen Platou,stortingsrepresentant
1924 - Katti Anker Møller, mødrehygienekontor
1924 - Sonja Henie, gull i OL (kunstløp)
1926 - Aasa Helgesen, ordfører (Utsira)
1926 - Elise Hambro, rektor (U. Pihls skole, Bergen)
1928 - Sigrid Undset, Nobelprisen (litteratur)
1934 - Undis Blikken - verdensmester på skøyter
1936 - Laila Schou Nilsen - Egebergs Ærespris (alpint,skøyter, tennis,
håndball)
1936 - Lise Lindbæk, krigskorrespondent (Dagbladet, spansk borgerkrig)
1939 - Gudrun Martius Ræder, diplomat
1945 - Kirsten Hansteen (NKP), konsultativ statsråd i Sosialdepartementet
1945 - Claudia Olsen(H), leder av en Stortingskomite
1948 - Aslaug Aasland(Ap), statsråd i Sosialdepartementet
1949 - Agnes Vold,vigslet som prest
1958 - Inger Bjørnbakken, verdensmester på ski (alpint
1958 - Kirsten Flagstad, operasjef
1961 - Magnhild Hagelia (Ap), medlem Stortingets presidentskap (varap. i Lagtinget)
1961 - Ingrid Bjerkås, ordinert og ansatt som prest
1963 - Karen Grønn Hagen (sp), borgerlig statsråd
1965 - Elisabeth Schweigaard Selmer (H), statsråd i annet dep. enn Sosialdep.
1968 - Lilly Helena Bølviken, høyesterettsdomme
1972 - Anne-Marie Prytz, styrmann
1972 - Sif Kalvø, profesjonell fotballspiller (Lazio, Italia)
1974 - Eva Kolstad (V), partileder
1975 - Kirsten Ohm, ambassadør
1976 - Gerd Sand, bankdirektør
1981 - Gro Harlem Brundtland, statsminister
1982 - Elisabeth Sveri, militær embetsmann
1988 - Anne Randine, operadirigent
1992 - Lucy Smith, universitetsrektor
1992 - Mette Grøtteland, jagerflyver
1992 - Linda Andersen, gull i sommer-OL (seiling)
1993 - Kirsti Kolle Grøndahl, stortingspresident
1993 - Rosemarie Köhn, biskop
1994 - Liv Arnesen, på ski til Sydpolen alene
1995 - Solveig Krey, ubåtsjef, verdens første
1998 - Unni Lygre, plattformsjef
1998 - Gunvor Kongsvik, leder i Kirkerådet
1999 - Berit Ovesen, oberst
1999 - Eldbjørg Løwer (V),forsvarsminister, også i et Nato-land
2001 - Afshan Rafiq, stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn
2001 - Gerd-Liv Valla, leder i LO
2005 - Torunn Janbu, president i Legeforeningen
2005 - Kristin Halvorsen, finansminister
2006 - Ingrid Gjerde, gardesjef.
2006 - Cecilie Skog, nådd Nordpolen fra fastlandet, beseiret Mount Everest,
Sydpolen og Nordpolen, nådd toppen av det høyeste fjell på hvert kontinent
2008 - Louise K. D. Bastviken, offiser på admiralgradsnivå
2008 - Kristin Pedersen, testpilot
2008 - Elise Rusten, losoldermann
2008 - Elisabeth Grieg, president Norges Rederiforbund
2009 - Cecilie Brækhus, verdensmester i boksing

søndag 12. april 2009

Nei til handel på kirkens helligste dager

"Profitt være ære"? - "Plantasjen" og "Oasen" mangler anstendighet - hva med pietismen? - kimer til kjøpefest hele året - individualisters nei til det kollektive

"Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt”. Avslutningssalmen med Händels storartede melodi og Arne Fjellbergs seiershåpefulle norske oversettelse klang inni meg etter påskedagens besøk i Nanset kirke i Larvik. En festgudstjeneste med Purcells Trumpet Tune-fanfare som åpning, barnekorets (kirken har seks kor med 400 deltakere) friske og inspirerende sang, oppstandelsens evangelium slik det i dag er forkynt i kristenheten verden over.

Men da jeg passerte ”Plantasjen” møtte jeg en annen forkynnelse: "Åpent Langfredag og 1.påskedag 12-18”. Og tonen inni meg skiftet gear til en mollstemt ”Profitt være ære, takket være lovens makt, aldri vil "Plantasjen" være, anstendigheten underlagt”

Skal det være noen forskjell på Langfredag, 1.påskedag og andre søndager?
Jeg synes det.
Er det en menneskerett å kunne handle selge og kjøpe blomster, planter og hageartikler på de mest hellige av alle helligdager?
Jeg synes ikke det.

”Plantasjen” og” Oasen” andre (Jernia i alle fall i 2008) utnytter helligdagslovgivningens smutthull. Før så mange verden gjennom hullet i kronestykket, nå er det erstattet av et femkronestykke. Det er uten hull, og nå ser man bare pengestykket.

Jeg hører argumentene: "Har vi ikke kvittet oss med pietismen ennå? La folk handle når de vil! La folk få holde butikken sin åpen hvis de vil".
Og det er riktig: Helligdagslovgivningen springer ut av pietismen, som preger Norge sterkt fra år 1700 og fremover.

Pietismen hadde mange sider. Den innebar en helt annen vekt på personlig fromhet og livsførsel. Moral ble i mange sammenhenger viktigere enn lære, man levde etter et motto som NSB senere formulerte slik: "Len Dem ikke ut av vinduet" .
I helgesammenheng var det mange regler og forbud. Delvis geografisk, det som var synd i en del av Norge, kunne være OK i en annen. Eller slik det var på et nordisk diakonissemøte, der de danske diakonissene mistet sigarene sine i forskrekkelsen over de norske svakt sminkede lepper.

Pietismen nøyde seg ikke med de 10 bud, den laget også en rekke nye bud. Og helligdagen var omspunnet av ekstra mange påbud, en sammenblanding av gammeltestamentlige forskrifter for sabbaten og søndagen som helligdag.

En del av pietismen er forsvunnet, og jeg savner dem ikke. Gud har skapt både kortspill, sminke, dans og moro. Men samtidig skal man ha klart for seg de uhyre positive sider ved pietismen, slik de for eksempel ble uttrykt ved ideer som skolesystemet og fattigomsorgen.
Og grunntanken i pietismen gjelder til alle tider: Det viktigste i livet er å bli evig frelst. Det fordrer kamp og det fordrer fornektelse.

Kronprinsesse Mette-Marit initierte en interessant debatt da hun i forbindelse med sin salmeplate sa at "pietistisk livsholdning er ganske relevant i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet". Uten å ønske seg tilbake til alskens regler og påbud, kan det likevel være sunt å reflektere litt dypere enn bare hånsord og fordømmelse av pietismen.

Jeg vokste opp i et søndagslukket samfunn, og ønsker meg ikke tilbake til de stramme rammene. Samfunnet hadde imidlertid ikke tapt noe om søndagene ble litt mindre hektiske enn de er i dag, men flertallet ønsker det annerledes. Jeg er imidlertid slett ikke sikker på at folkeflertallet forlanger plante- og møbelsalg de to dagene jeg omtaler her.
Generelt beklager jeg at noen av den gamle helligdagens kvaliteter er forsvunnet i en hektisk hverdag som er blitt så travel at vi altså også har måttet ta helligdagene i bruk for å få gjort det man tidligere gjorde unna i ukens øvrige dager.

I mange år har vi i Norge sunget "Det kimer nå til kjøpefest" i førjulstiden. Nå kimer det året rundt, altså også på Langfredag og 1. påskedag. I "Plantasjen" dyrkes ugress, i "Oasen" er hvilen forsvunnet. Når slår de til 1.juledag?

Til Kristeligt Dagblad sier Johan Peter Paludan, direktør ved Institut for Fremtidsforskning, at moderne individualistiske dansker ikke aksepterer at det dømmes kollektiv pause. Han sier om påskens endrede karakter:
"Vi er religiøse på det individuelle plan, og derfor betyder kirkeåret ikke nær det samme som tidligere. Vi vil gerne have fordybelse og spiritualitet, men vi vil selv bestemme, hvornår det skal ske, og derfor synes de fleste, at det er et gode, at man efterhånden kan fortsætte sit normale liv som forbruger, selv om det er påske".

Individualisme eller ikke - samfunnet behøver ikke storhandel på Langfredag og 1.Påskedag. De som trenger blomster, planter og hagemøbler mm, vil kjøpe dette selv om det er stengt akkurat disse to dagene. Påskeaften er et utmerket alternativ.
Ingen har vondt av at noen dager er litt annerledes enn andre. Ikke minst tror jeg noen av de ansatte i handelsnæringen istemmer dette.

Verken enkeltmennesker eller et folk kan mishandle sine helligdager som vi gjør uten å ta skade på sin sjel.

lørdag 11. april 2009

Den VIKTIGE debatten etter Aker-saken

Hva slags unnskyldning? - pinlig på TV2 - store ord flyr forbi - hva slags samarbeid? - farlige nettverk - glimt fra 1968

Industrileder Kjell Inge Røkke har bedt statsminister Jens Stoltenberg om unnskyldning.For hva? Rovdyrkapitalisme? For at han (nok en gang) har lurt regjeringen og avslørt hva som kan skjer når politikk og næringsliv veves for tett sammen?

Nei, Røkke firer ikke en centimeter i sak. Men han er lei seg for at statsministerens medvirkning på Aker-dagen 2. april nå har blitt gjenstand for kritikk. Det var ikke ”en del av opprinnelig plan at dette programmet skulle sammenfalle med offentliggjøringen av avtaler som i ettertid har vist seg å være kontroversielle”.

Dette er en unnskyldning av typen: HVIS han/hun føler/opplever at mine utsagn er usanne/krenkende/integritetsangripende, beklager jeg dette.

TV2s innslag fra Aker-arrangementet slik det ble vist Langfredag, var neppe egnet til å øke oppslutningen om regjeringen på neste meningsmåling. Både statsministerens Røkke-hyllest og Schjøtt-Pedersens forsøk på bortforklaring ble pinlige.

Store og harde ord flyr forbi i denne saken: riksrett, politisk korrupsjon, hoderulling, politisk avlat, skandale , vendetta. Jeg tror ikke et øyeblikk at Stoltenberg lar Sylvia Brustad gå, og jeg tror ikke et øyeblikk på riksrett.
Historien får vise hvordan slagmarken ser ut når avtaletekster, e-mailer, innside-regler og kampen om virkeligheten er glemt, og når man får klarlagt hva Ap- reaksjoner som ”mon tro om Kjell Inge Røkkes selskaper i fremtiden må se langt etter samarbeid med Arbeiderpartiet og regjeringen” (www.sosialdemokraten.no) egentlig betyr. Hva slags samarbeid?

Norske samfunnstopper blir stadig mer elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Folketrygdfondets tidligere direktør, Tore Lindholt, sa viktige ord om dette til NRK fredag kveld: ”Det sitter en rekke tidligere statsråder i Røkkes selskaper. De sitter ikke der på grunn av sin overlegne forretningsmessige kompetanse. De sitter der for sitt kontaktnett. Politikerne, og regjeringen i særdeleshet, må være oppmerksom på hva slags fare dette representerer for vårt lille land”.

Ledere, også i Ap og SV, inngår i nettverk som sirkulerer mellom politikk, næringsliv, sterke organisasjoner og lobbyvirksomhet. Som en opptakt til den viktige debatten som må komme - naturligvis også også om stat og næringsliv -, kan jeg sterkt anbefale et innlegg i Dagsavisen , anbefale tidligere statssekretær (ap), i dag næringslivsleder, Trygve Tamburstuen.

***
Da jeg i 1968 var leder i Romsdal friidrettskrets, og etter et terrengløp, kom jeg hjem til Marie og sa: "I dag så jeg en helt uvanlig 10-åring. Jeg har aldri sette en slik innbitt seiersvilje hos noen. Han var på langt nær den mest stilrene, hadde nok ikke de mest naturlige løpsegenskapene, men han ga aldri opp, han ga alt han hadde og vel så det. Han vant ikke, men ga tydelig uttrykk for at han ville gjøre det bedre neste gang".
Det var første gang jeg møtte Kjell Inge Røkke.

onsdag 8. april 2009

Påskereisen - lokalspørsmålene

Jeg har fått en etterlysning ang. lokalspørsmålene i Den store Påskereisen. Her er de:

ADRESSEAVISEN:
1. Her er gutterommet til han som meldte forfall og åpnet for sølv til en annen. Stedet har vært representert i den øverste fotballeliten En som har vært bonde her har hatt to verdensrekorder. Vegetaren som ikke ville protestere seg til sølv, kommer herfra.
2. Hun som nå er genierklært, han med pølsene, han som var hatet nesten mer enn noen andre, han som ikke tror på klima-forskning, og hun som i fjor ble nr.3 i en konkurranse med navnet til en komponist mest kjent for noe med dusinet fullt, kommer alle fra denne kommunen.
3. Noen har, noen har ikke, og de som er kommet til denne kommunen hører til den siste gruppen. De kommer opprinnelig fra et område med samme navn som et uttrykk i flere svenske salmer: din ….nåd, din… kraft. Noe ser ut til aldri å ta slutt. Her var han som satt over 40 år i kommunestyret, og var ordfører i over 30 av dem.
40. Et næringsmiddel fra denne kommunen har møtt stor fagnad, ikke minst fordi det har en spesiell smak. Det toppet en nasjonal kåring i 2008. For over 30 år siden ble det aksjonert med godt resultat her, en populær kopp med barnevogn vokste opp her, det gjorde også hun med kameleonen.
41. I denne tidligere kommunen er det etablert en liten og interessant festival. Mye sommergodt kommer herfra. En med to OL-gull er født her, og han som var skytterkonge tre ganger, bærer navnet til en gård her.

FÆDRELANDSVENNEN.
1. Like før jul kom det en biografi om en politiker opprinnelig fra denne kommunen, men som ble mangeårig ordfører i en nabokommune og satt lenge på Stortinget. Her er det halvparten så mange hytter som innbyggere, det er meget stor oppslutning om kontantstøtten, og mange går under jorden når de skal fra et sted til et annet. Ordføreren tjener ikke spesielt mye. Var det en bjørn?
2. I denne kommunen bygget en politiker brygge uten tillatelse og sendte regningen til andre. Her har det vært liv på landet. Han med prøveløslatelsen, to sterke ildspåsettelser og som skapte stor ståhei i fjor høst, er født her.
39. I denne kommunen er det mye kraft og dristige planer om å bygge ”verdens største”. Tateren som bodde høyt oppe og ble sveket av ei jente, kom herfra. Det gjør også en nyslått ridder som skrev om en ikke helt ny dam og padde uten hale . Kommunenavnet er en halv idretts- og poparena.
40. Generalen som meldte overgang laget som ung hagefestival på dette stedet, og han serverte senere jordbær til han som har navn etter to motpoler. En familie har noe i hagen som ingen andre i fylket har. En musikkinstitusjon for barn og unge startet her på 90-tallet. Litt østenfor stedet brøt det stygt i pålandsvær.

41. Denne kommunen har bare hatt to ordførere de siste 38 år. Kommunen grenser til syv andre, i sin tid lå en del i Vest-Agder og en i Aust-Agder. Han som gjennomførte Norges tøffeste tur kom herfra. Han med bryllupsmarsjen laget en melodi med en tittel som passer godt på en aktivitet denne våren. Den første hjemsendte kom herfra.

BERGENS TIDENDE
1. Dette er et sogn med to daler, to tunneller, to viktige formidlingssentre og og to kalde armer. Sentralt står han med samme etternavn som den salmeskalden som gjerne ville være en himmelbro. Et oldebarn var her både for 10 og 30 år siden.
2. Han som hadde dristighet som venn og alltid unntatt en gang var i balanse, ble i høst et landemerke på dette tettstedet. Noen ble på felgen fordi de ikke fikk by. Merproduksjon et annet sted i kommunen med samme navn gir million inntekter . Han som ville bli statsminister var født her.
3. Verdens første museum i sitt slag, et meget konkret knutepunkt, ligger i denne tidligere kommunen, som nå er en del av hun med våren og blomstene, omkring tre fjorder. Herfra kom tidenes yngste artianer, som også var den første med nynorsk i en sammenheng og senere havnet i et farget blad.
40. Et snart 64 år gammelt tøystykke i rødt, hvitt og blått er nå på plass på dette stedet, som har en spesiell plass i noregshistorien, Hun som var født i Bergen, og syntes det var så rart, skrev et dikt om et annet sted i Norge, men det passer like godt på det som hendte her.

STAVANGER AFTENBLAD
1. Det har vært mye skittentøyvask på dette stedet. Heller ikke her er alle begeistret for nye gjester. En stor grunder og en av de rikeste i Rogaland, vokste opp her. En populær sang forteller om en næringsutflukt. En satellitt kan bli viktig, men ikke for støvler, melk eller redning.
2. Denne bygda var en gang mye større enn den byen som ligger like ved og som ble skilt ut fra kommunen med samme navn som bygda. Her skal det etter sagnet være være en kilde skapt av en stor konge. Her var det mange sildoljefabrikker. Kommunens navn er med en bokstavs unntak navnet til en kjent skikkelse spilt av i hun som sang om utflukten i spm.1
39. Et initiativ fra denne bygda for å gjeninnføre noe , fikk nei. En av fylkets store idrettprofiler med mange landskamper, kommer herfra. Bygda fikk besøk av en svært lite velkommen gjest. Den ansvarlige for et stort arrangement med svært stor pågang, har dette navnet.
40. Hun som utløste en storm, bor i dette området. Her er det mye handlekraft, utvidelser er vanskeligere. Gitaristen som med stort hell gikk solo, kommer herfra. En ung jente gjorde det meget skarpt i en unorsk ”idrett”.

"Kor e' alle heltene?" (5): Lovise

Misjon skaper kultur - mer enn ullstrømper - bygge demokrati og velferd - Lovise som heltidsfrivillig i Hong Kong

For fire år siden besøkte jeg en misjonær-venn i Blånildalen i Etiopia. Det var folkefest hos gumuz-folket, den norske ambassadøren kom i fly fra Addis Abeba. Da jeg kom med et lite fly, måtte min venn misjonæren først sørge for å tette de verste hullene i det lett skrånende jordstykket før landing.
Bakgrunnen var at gumuz-folket nå fikk sin første bok på deres eget språk. Misjonærer hadde skapt et skriftspråk, og selv om Det nye testamente naturlig nok ble den første boken de fikk, vil det etter hvert komme andre. Misjonen hadde gitt 450 000 mennesker et språk, en utvidet identitet.

Dette er nokså nøyaktig det motsatte av kulturimperialisme. De som i dag måtte sitte lett henslengt ved cafebordet med cafelatten eller rødvinen sin og snakke nedlatende eller foraktelig om den store hvite misjonær som kommer og ødelegger de innfødtes kultur, de skulle ha vært med til Blånildalen den søndagen. Og dette er jo bare ett av de mange eksempler på hvordan misjonen har vært med på å styrke folkegruppers kulturelle identitet.

Arthur Klæbo skrev om ”Ullstrømper til Afrika”. Den forteller med varme om de mange som brukte de muligheter de hadde til å sende ut norske misjonærer. Men dette er sannelig ingen dhelekkende betegnelse for det arbeidet norske misjonsorganisasjoner gjør i tillegg til ren forkynnelse og kirkebygging. De et viktig og relevant arbeid på områder som er helt vesentlige for byggingen av demokrati, framgang og velferd i en rekke afrikanske, asiatiske og søramerikanske land. Spør bare hvor mange statsråder på Madagaskar som har forstått Stavanger-dialekten gjennom årene.

Misjonærer er ikke overmennesker. Ikke ufeilbarlige. De har i løpet av 167 års norsk misjonsvirksomhet i likhet med alle andre vært barn av sin tid. De har, som alle oss andre, gjort sine feil, tatt gale avgjørelser, i enkeltsaker sviktet nestekjærlighets-imperativet.

Men totalt sett har norsk misjon mye positivt for utviklingen. I dag ser vi at norske misjonærer mer og mer blir tjenere for den lokale kirke i de land de blir bedt om å komme til. Og det er ingteressant at nå kommer det misjonærer, prester, fra sør til Norge og tar bolig midt iblant oss.

Jeg har møtt mange misjonærer i marken. Mange med svært kjente navn i misjonskretser. Men den som har gjort størst inntrykk på meg er lite kjent: Lovise Haraldstad fra Marnardal.
Jeg traff henne i Hong Kong, på et barnehjem, Mark Memorial Home, i flyktningeleiren Rennes Mill, der hun arbeidet som frivillig 7 dager i uken året rundt fra 1970-89.

Hun fortalte meg at hun fikk misjonskall da hun var 8 år gammel - "en misjonær kom på besøk og fortalte om barna i hedningsland. Jeg gikk i 2.klasse, satt på pulten min og sa til meg selv: "Dette skal jeg gjøre. Siden har kallet fulgt meg".
Men det skulle ta tid. Hun måtte være hjemme og stelle foreldrene. I 1966 var de døde begge to, og da var Lovise 48 år gammel. Hun dro til Oslo og tok et kurs på Ansgar bibelskole, for hun visste at hun skulle bli misjonær, hun visste bare ikke hvordan.
En dag fikk hun et brev med noen penger fra en mann på Sørlandet. "Han var blitt mint av Herren om å ta kontakt". Lovise dro til England, og pengene rakk tiol engelskstudier i 3 måneder. "Lærerne rettet og rettet, og jeg strevde og sleit, aldri hadde de vel hatt en slik elev".
Hun klarte eksamen.

Men hvem ville satse på en 50-åring som misjonær-novise? Lovise visste bare at hun måtte. Nye penger fra Sørlandet skaffet henne billett til Hong Kong. "Jeg meldte meg inn på et college for å lære kantonesisk. Leste dag og natt. Skrev skrifttegn på brunt papir og hengte opp på vegger og i taket."

Etterhvert fikk hun kontakt med Orientmisjonen(Norges minste misjonsorganisasjon, og med minimal pengestøtte havnet hun i et barnehjem midt i flyktningslandsbyen. Som frivillig.
Resten av historien har jeg ikke fra henne, Lovise var alt for beskjeden til å si noe om sin innsats. Desto mer sa personalet på barnehjemmet. De rosende adjektivene sto i like tett kø som lokalbefolkningen i bussene her i Goat. Florence Nightingale of Mark Memorial Home", kalte de "Auntie" Lovise. Hun brukte ikke penger på seg selv, alt bgikk til barna. Hun laget klær til dem, kjøpte medisiner, plastret,var som en mor. Aldri under 12 timers arbeidsdag.
Da hun fikk Caltex Social Award for sin innsats, gikk alle 100.000 dollar til utvidelse av barnhjemmets tilbud

Og jeg ser henne fremdeles for meg, som mor til 100 unger som trengte hjelp til klærne, medisiner mot mageknip, trøst i motgang, men først og fremst kjærlighet.
"Jesus har gitt meg alt, så jeg skal bli i Rennes Mill så lenge det er bruk for meg", sa hun.
Hun sitter i døråpningen med gitaren, med utsikt over de små steinhusene med eternitt-tak og de siste restene av flyktningeleirens skur av tjærepapp og sekkefiller. Hun synger om Jesus for barna som strømmer til. Trøster og oppmuntrer, er oppriktig interessert i hver enkelts sorger og gleder.
Til det siste var hun trofast mot det kallet hun fikk som 8-åring.

Det er mangt og mange en glemmer, men jeg vil huske Lovise. Brukte sitt liv i tjeneste for andre.
En hverdagshelt.

tirsdag 7. april 2009

Høyre velger olje og Frp

Høyre har gjort sitt valg. Miljøvernet har tapt, mulige kroner og ører er viktigere. Med ja til oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen sier partiet et klart ja til Fremskrittspartiet, og et like klart farvel til Venstre og KrF i regjeringsspørsmålet.

Dette innebærer at dersom H + Frp får flertall valget etter høsten, kan vi på noen områder få den mest ytterliggående regjering i alle fall på denne siden av 2.verdenskrig. Ytterliggående i forhold til det politiske sentrum jeg mener består av den lyserøde delen av Ap, den lyseblå delen av Høyre, Venstre, og store deler av KrF og Sp.

Ivar Kristiansen, Høyres energipolitiske talsmann, vil åpne oljekranene i nord.
"En gledelig avklaring fra Høyre”, sier Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til VG Nett.Bortsett fra "gledelig" har han helt rett. Høyre går imot det klare ultimatumet Venstre har stilt til et regjeringssamarbeid etter valget.

Høyre har lenge prøvd å ri to hester i regjeringsspørsmålet. Det forsøker partiet fremdeles. Kristiansen fortsetter Erna Solbergs mumle-mumle når han sier: “Jeg tror både Venstre og KrF har et oppriktig ønske om å få et regjeringsskiftet. Derfor er jeg overbevist om at vi skal bli enige om dette. Valgkamper er fulle av ultimative krav. Jeg tror realismen vil synke inn når stemmene er talt opp”, sier Kristiansen.

Kristiansen tar feil, og han må vite det. Har han ikke oppfattet Venstres nei, er intellektet så svakt utviklet at han har lite på Stortinget å gjøre. Han forsøker å sukre et utspill som foruten å være en forlovelse med Frp, sikter på å hente tilbake noen velgere som er tapt til Frp, og øke den samlede velgeroppslutning om de to partiene ved å hente inn noen frusterte Ap-sympatisører som er lei av lunkenhet og taktisk beslutningsvegring i oljesaken.

Venstre kommer ikke til gå inn i en regjering som åpner for oljeleting i de sårbare områdene i nord. Kan ikke gjøre det.
Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim har slått dette så fast at fallhøyden er uendelig om man eventuelt skulle bryte løftet for å komme i regjering. Politikk er mye kompromiss, men det er noe som ikke kan forhandles bort. Hører dere, SV?

Jeg er overbevist om at KrF i denne saken vil følge Venstre. Hvis SV i tillegg stiller ultimatum i eventuelle nye regjerinhsforhandlinger, vil ingen regjering kunne si ja til oljeselskapene i nord. Hvis altså ikke H+ Frp skulle få flertall. Men hittil har jeg ikke på trodd på julenissen.

Jeg er spent på¨SV. Partiet ønsker av taktiske grunner ikke å bruke ordet ultimatum. Men velgerne bør i en så viktig sak få helt klar beskjed før valget.

Da Stortinget behandlet forvaltningsplanen for nordområdene, ble i prinsippet de viktigste avgjørelsene utsatt til 2010.
Allerede i 2003 gikk Havforskningsinstituttet ut og frarådet all petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Vesterålen og Lofoten. En ulykke kan bety alvorlige skader for norske fiskerier. Store deler av årskull av egg og larver kan gå tapt samtidig som vandringsmønsteret til torsk kan endre seg. Norsk-vårgytende sild overvintrer også i disse havområdene. Sjøfugl som hekker i fuglefjell og mindre fuglekolonier kan dermed påføres stor skade, direkte av oljesøl og indirekte ved at fisken de livnærer seg på forsvinner.

Norge må nå i handling ta ansvar for egne utslipp. Ved CO2-fangst, ved en kraftig innenlands reduksjon i utslippene. Petroleumsaktiviteten må ned og satsingen på fornybare energikilder økes kraftig.

De mest sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen må ikke åpnes for oljeutvinning, men gis varig vern.

Den store påskereisen

Også år har jeg laget Den Store Påskereisen for Bergens Tidende, Adresseavisen, Fæderelandsvennen og Stavanger Aftenblad. For alle avisene er det noen lokale spørsmål (først og sist, derfor begynner denne spørsmålslisten med nr.3), som kan finnes der.
Ferden har en (noen steder tynn) geografisk rød tråd, og den begynner nord for Trondheim, går videre nord, vestover til USA, Sør-Amerika, så Afrika, Oseania, Asia og på kryss og tvers i Europa. med innkomst i Norge.

3. To kommuner i Norge heter dette, og vi skal til den der det ikke var at han ble født som hadde en utenlandsk far som ga ham et realt norsk navn. Nesten alle øyene i kommunen har broforbindelse. Her har man vært rammet av to tragedier de senere årene. Her er det mye shipping og fiskeri-virksomhet, og her fant de mye gull og sølv.

4. Pedersen blir i august feiret på dette stedet, dit han kom som 3-åring. En amerikansk arkitekt har tegnet et høyt, meget særegent senter, men ikke alle er like begeistret for markeringen. Pedersen innledet en serie der nordmenn tre år på rad fikk en høythengende internasjonal pris.

5. En tema-håndbok kårer en installasjon i denne grensekommunen som et av tre norske uttrykk som er kommet med på en liste over de viktigste i verden av denne typen. Kommunen er også kåret til Norges mest kreative på et viktig område. Kommunen er i angrep der det før var forsvar. Hun som ble oppdaget under en flukt og senere ble sjef for en institusjon som nå har fått bedre lokaler, er født her.

6. På dette tettstedet med rundt 1000 innbyggere har det i siste tiår på sommerstid vært kvalitetsspill på en internasjonal festival. Her ligger et av landets største anlegg for fjerning av ryggrad og ben, og til nå har stedet hatt to daglige besøk av Hurtigruten. Det ligger i et kjent område med seks kommuner, og i nærheten ligger politisk sprengstoff som kan eksplodere når som helst.

7. En multikunstner som mange husker fra åpningen av en stor idrettsfest, ble syv år etter sin død hedret med en kunstnerbolig på dette stedet, med kongelig nærvær. Han har fått Nordisk Råds litteraturpris. Her ble han født som ble berømt for sin innsats i et livsviktig løp, mange mener han er tidenes utøver i en sport. I kommunen der stedet ligger, er det et spesielt punkt.

8. Han som hjalp til da en engel sloss mot en ond engel, er opphavet til denne byens navn. Hans dag, den 29. i en måned, var lenge norsk helligdag. Både Ottar og Tore var her. Byen ligger ved en elvemunning, norske skip var på plyndringstokt her, en spesiell byttehandel med Norge betydde mye, og det har gått rutebåt til en norsk by.

9. En 20 år gammel film som stiller spørsmål om Bibelens budskap er blitt kommersialisert, har denne byens navn i tittelen. Byen ligger der to elver flyter sammen, og den er nest største by som bruker et språk som stammer fra et annet land. Han med blomster for føreren og slavenes energi er født her. Ved et sommer-OL tok Norge 1 gull og 1sølv.

10. En meget populær familieserie ble vist på norsk TV fra midten av 70-tallet. Den var basert på bøker av en forfatter som var født i denne staten, der to tredjedeler av innbyggerne på et tidspunkt var av norsk opprinnelse. En av dem skrev en kjent verk om å kjøpe varer mer for å vise seg frem enn for et behov. Herfra kom også utbryteren og han som skremte mange lyttere,

11. I en flyulykke i denne delstaten for 50 år siden døde en artist som var en viktig inspirasjon for The Beatles. En ballade til minne om dødsfallet varte 8-9 minutter, og navnet på den er også navnet på en 10 år gammel populær film som fikk to oppfølgere. Staten er først ut i en viktig prosess, grenser til seks andre delstater, og her ble hans født som levendegjorde både hvordan Vesten ble vunnet og den lengste dagen .

12. Om lag tre av fire innbyggere i denne lille byen har et arbeid relatert til en drikk som bærer byens navn og som det årlig selges rundt 50 000 liter av i Norge. Produksjonen må inneholde minst 50 prosent av en vannlagrende plante som bare vokser i et landskap som står på listen over verdens kultur- og naturarvsteder. Byen ligger i et land som var åstedet for verdens mest kjente ”hands”.

13. Dette fylket har et navn som klart forteller hvem ”eieren” er. Tenker vi på hovedstaden tenker vi på pepper og på en SUV fra et kjendismerke. I området lå en av historiens mest kjente installasjoner. En sommerfugls flukt ble skildret i en film med han som var regnmann og løp maraton. Her bodde noen år en spiondømt som ble frikjent bl.a. på grunn av en anklagende artikkel.

14. Et sekssifret antall mennesker var tidligere i år samlet i denne byen. Den har en geografisk og demografisk beliggenhet som gjør den til et passende symbol for holdningene hos dem som samles. Den var den første europeiske koloni i områdene rundt et større elvesystem. I oktober markeres landets største religiøse markering her.

15. Feriehus, svindel og mistanke om hvitvasking av norske penger gjorde at denne byen ble kjent i Norge for et par år siden. Byen ligger i et land der Norges fotball-landslag for snart 11 år siden gjorde en minneverdig kamp med en uhyre viktig scoring fem minutter før slutt.

16. Dette områdets navn kommer fra et europeisk språks betegnelse på en stor høytid da en oppdagelsesreisende kom hit. En nordmann som ble sendt hit for 160-170 år siden, ble Norges første ”fredsmegler” da han forsøkte å forsone de innfødte med en europeisk stormakt. Området var i mange år sentralt i en norsk organisasjons virksomhet. Mange nordmenn kom hit om bord på et skip, og sterke spor etter dem finnes stadig i en by som har samme navn som en norsk billedhugger.

17. Flere hundre nordmenn deltok på et terrorregimes side i denne staten i en periode da et europeisk statsoverhode på 1800-tallet overtok det som sitt eget. Det siste året har det vært på tale å sende nordmenn dit igjen. Et lite fjell i landet har navn etter sønnen av en internasjonalt kjent nordmann som døde i fjor. Det vakte oppsikt da sønnen før jul fikk treffe en lederskikkelse som ble arrester i januar.

18. Et oppkonstruert, meget spesielt punkt, ligger i dette området, som grenser til syv land og har en stat innen området. Punktet er om lag 60 mil sør for et land som for et par år siden som det første i verdensdelen kunne markere et 50-årsjubileum. I området vi skal frem til var det stor trafikk med både mennesker og naturrikdommer, og i tilknytning til dette er det en utstilling ved et museum i Agder.

19. Naturen i denne staten er slett ikke så grønn som navnet antyder. Det er nå over 40 år siden norsk toppfotball fikk sin første svarte spiller, han kom herfra. En blomsterrevolusjon hjalp landet til selvstendighet på 70-tallet. Nordmenn har begynt å komme hit på charter.

20. I en lagsport med 11 spillere og ball slo Norge dette landet i et oppgjør litt nede i divisjonene i en verdensserie. Landet har vært selvstendig i nærmere 30 år, og hadde tidligere navn etter et område som Norge mer eller mindre kontrollerte i nærmere 200 år før det ble solgt. Landet ble utforsket for rundt 100 år siden av han med de tre store oppdagelsesreisene. Innbyggerne er meget lykkelige, men ser ikke frem til ev. smelting i Antarktis.

21. Denne byen ligger i en delstat med stort areal og få innbyggere, om lag en tredjedel av dem tilhører gruppen urbefolkning. Byens navn er den samme som hans som 150 år skrev et verk som har hatt stor betydning og skapt mye debatt, ikke minst innen den gruppen som har samme utdannelse som han hadde. I Norge ble han introdusert av halvparten av et meget kjent tospann, og vedkommende har samme navn som en norsk bedrift som for et par år siden gikk inn, og som hadde en kjent dyrelogo.

22. Navnet på denne byen har to ord, og det første er et jentenavn kanskje mest kjent fordi en verdenskjendis i musikk- og showbransjen bruker det. Det er også fornavnet til en som a) har laget en meget kjent kokebok med retter servert for verdenskjente kunstnere , b) har fått navnet sitt i tittelen på en film der hovedrollen ble spilt av en som flere ganger hadde mange roller i en film, og c) var kjæreste med hun som var sentral i utviklingen av litteratur og kunst.

23. Et folkerikt land og et selvstendig land deler territoriet på denne øya. Noen få nordmenn har vært her i fredsbevarende styrke. En herfra som har fått Nobels fredspris, ble forsøkt drept for vel et år siden.

24. Mellom 5-10 000 mennesker i denne byen ble drept ved et flyangrep senvåren 1945. Første gang da arrangementet av et stort VM var delt mellom to land, ble finalen spilt i byen. På vinnerlager var en ikke akkurat tynn måljeger som har spilt for flere av verdens beste klubblag.

25. Tre av verdens store nasjoner har de siste århundrene krevd suverenitet over denne store øya, og striden mellom to av dem (A og B) er ikke helt avsluttet fra den ene partens (B) side. I ”nabolaget” ligger en øyrekke der det også er litt uenighet om tilhørighet, og B vil ha noen få øyer igjen av A. Der har det vært drevet hvalfangst.

26. I denne hellige byen møttes store karavaner på en sentral ferdselsvei mellom øst og vest, her var det et tresifret antall moskeer og et femsifret antall studenter. 50- 100.000 jøder herfra har de senere årene emigrert til Israel. Byen har gitt et navn til tepper; et dyr som kommer fra området har egenskaper som skaper spesielle tepper.

27. Flotte strender er noe av det som mest kjennetegner dette ferieparadiset, som fra Norge nås lettest med charterfly. Området var en europeisk koloni frem til 60-tallet, og en havneby er oppkalt etter han som gjorde tre store reiser. Gjeldsofre vil gjenkjenne navnet.

28. I dette tettbefolkede området bor det gjennomsnittlig nesten 4000 mennesker pr. kvkm (det tilsvarende tall for Norge er ca.13). Over 300 år f.Kr. erobret den store hærføreren området, drepte mennene og solgte barn og kvinner som slavger. Et besøk var særdeles uvelkomment, mens andre som ville inn, slapp ikke til.

29. En norsk nobelprisvinner skrev et dikt om medreisende, der han sneier innom denne byen i en triumferende sammenheng, før han ender på en øy som har fått navn etter en helgen og er mest kjent for en som slett ikke var det. En by i en annen verdensdel har samme navn, der foregikk et av de største sjøslag i engelsk historie, og en aktuell norsk proffbokser med VM-gull er født der.

30. FNs høykommisær for flyktninger var i januar bekymret over situasjonen på denne øya. Den ligger nesten dobbelt så langt fra en kjent øy (derfra har det emigrert noen som vi ikke forbinder med lovlydighet) i den verdensdelen øya tilhører som fra et land i en annen verdensdel der det stedet ligger som skulle ødelegges av ham med samme navn som en med et tosifret antall gullmedaljer i et stort internasjonalt arrangement der ringer er blitt dråper. Et regionteater spilte i 2007 et stykke om muslimfrykt, med navn etter øya.

31. Han som har skrevet den som for mange er blitt selve påskesalmen, om ære og ikke å frykte, var prest i denne lille byen. Salmemelodien kommer fra et oratorium om frihetskamp, med tittel fra en jødisk helt omtalt i de apokryfe skrifter. Her er hovedkvarterer for et meget stort internasjonalt næringsmiddelselskap, som for snart 140 år siden begynte produksjon i Norge. En av de aller største filmlegendene tilbrakte sine siste år her.

32. Et europeisk statsoverhode besøkte Norge et tyvetall ganger og ble så begeistret for en særegen norsk byggestil at det inspirerte ham til å lage et anlegg – som kanskje skal restaureres - i denne delstatshovedstaden. Det ligger i et landskap som er en del av verdens kulturarv. Her var det et viktig møte mellom tre statsledere, og her er det reist en minnestein over en norsk dikter,

33. Trond Giske liker ikke alt som er kommet fra denne byen. En av hans partifeller har imidlertid et sterkt ønske om å komme dit, men til noe annet enn det kulturministeren misliker. Byen tilknytning har vekslet mellom to land. Han som har gitt navn til en melkeprosess, arbeidet her.

34. En begivenhet for 17 år siden satte denne grensebyen på Europa-kartet. Den ligger på begge sider av en over 90 mil lang elv med samme navn som begynnelsen av bynavnet og går gjennom tre land. Sammen med en by som ved et uhell ble bombet av de allierte og der det gås mye, er byen landets eldste.

35. For snart 150 år siden ble det utkjempet et slag på dette stedet, og som følge av nederlaget mistet et land 40 prosent av sine innbyggere og en tredjedel av arealet til et annet land. En bygning er blitt et nasjonalt symbol.

36. I en kommune i området med de beste jentene som går en og en, ble han med det verdensberømte systemet født, og her åpnet en av verdens aller rikeste sin første utstilling, i en låve.

37. I denne kommunen ble to viktige slag i vår historie utkjempet med 13-14 års mellomrom. Et av dem ble i gjenskapt i februar, og stedene for slagene er nøye beskrevet av Snorre. Her er både han født som skrev arbeidersangen om å høste, og popstjernen fra noen år tilbake som fikk et vått kallenavn. Kryssordløsere vil nikke gjenkjennende.

38. Intet annet sted i Norge vil det være mulig å stille seg opp for å notere bilnummer og få så mange treff som her. Her ligger en eiendom som har tilhørt en av de mest kjente nordmenn gjennom tidene, med relasjoner til en blå papirlapp som var den siste i sitt slag. Stedet ga navn til en gruppe kjente kunstnere, kulturhistorikere, forfattere osv, De ville styrke samfunnet og synliggjøre norske tradisjoner.

"Kor e' alle heltene?"(4): Kampen for vann

Jeg var for et par år siden i Eritrea, vi hadde kjørt ned til slettelandet fra hovedstaden Asmara, som ligger vel 2400 meter over havet, like høyt som Galdhøpiggen.

Jeg går bort til en dame som står ved en vannkran og spør hvordan hennes liv er. Hun rettet seg opp, lurer på hvem jeg er.
”Jeg kommer fra Kirkens Nødhjelp i Norge”.
”Dere har gitt oss den flotteste gave som vi kunne få. For ett år siden gikk jeg og de tre døtrene ut om morgenen for å finne vann. Vi gikk i 3-4 timer. Og når vi hadde funnet vannet, brukte vi 3-4 timer hjem igjen, med vanndunkene. Nå går døtrene mine på skolen, kanskje er det en litt bedre fremtid i møte for dem. Og vi kvinner arbeider litt i et prosjekt der vi demmer opp for flomvannet, for aller første gang kan vi tjene egne penger. Og barna våre får bedre sjanser til å leve opp fordi hygienen er blitt så mye bedre.

Kvinnen og døtrene - og 600 000 andre - kan takke Statoil- og Hydroansatte i Stavanger og på Karmøyfor nye brønner og rent vann. Siden 1990 har de hver måned gitt av lønnen sin til Kirkens Nødhjelps brønnboringsprosjekt i Eritrea og Etiopia.
”Vesten har tappet Afrika for verdier uten å legge noe igjen hos dem som rikdommen tilhører. På lokalbefolkningens premisser håper vi på denne måten å gi i hvert fall noe tilbake”, sier hovedtillitsvalgt. .

I Norge skrur vi på vannkranen med største selvfølgelighet hver morgen og lar den renne en stund for å få det friske, kalde vannet i glasset. En generøs dusj spyler vekk rester av natten slik at vi kan fremstå som nye, friske, presentable.
I sterk kontrast til dette må svært mange andre mennesker stå opp før daggry og gå kilometer eller mil gjennom støvet for å hente en eneste bøtte vann til familien.
10 000 mennesker dør hver dag av vannrelaterte sykdommer. Svært mange av disse er barn under fem år.

Siste tiåret er det flere som har dødd av mangel på rent vann enn det samlede antall omkomne i krig og konflikt siden andre verdenskrig.

Hverdagshelter hjelper andre. Hverdagshelter kjemper for å overleve.

mandag 6. april 2009

"Kor e' alle heltene" (3): I utviklingsarbeid

"Større enn Allah" - "jeg mangler ingenting" - "dere må være verdens lykkelige folk og takker vel mye?"

Vi farges alle av vår bakgrunn, våre omgivelser, hvor vi reiser, hvem vi treffer, samfunnssyn. Også når det gjelder synet på helter. Noen av mine hverdagshelter traff jeg gjennom vervet som styreleder i Kirkens Nødhjelp(KN) 2001-2006.
Idealisme og realisme. Katastrofehjelp, men først og fremst langsiktig utviklingsarbeid. Noen glimt fra steder der jeg har sett KN-representanter i arbeid, under vanskelige forhold, uten "ekspertlønn":

MALI: Langt ute i ørkenen nord i Gossi. En av de innfødte forteller om brønner og andre tiltak som hadde gjort hverdagen lettere. Han drar frem en papirlapp fra lomma og sier: ”For 10 år siden kunne hverken jeg eller noen av kameratene mine lese eller skrive. Kanskje det største vi har opplevd er at gjennom hjelpen fra Norge kan vi nå begge deler. Du skulle bare visst hva det betyr for selvfølelsen vår”. Og så la muhammedaneren til med et lite smil: ”Allah er stor, men Kirkens Nødhjelp er større”.

HONDURAS:Utenfor hovedstaden Tegucigalpa. Jeg stirrer på resultatene av orkanen Mitchs herjinger. Husene i en dalside er skrellet bort og ligger som en stor søppelhaug av tre og billig murstein nederst i dalen. Mange har mistet det lille de eide.
Likevel – stemningen er preget av håp. Rundt meg er innbyggerne og noen få innleide eksperter i ferd med å reise nye hus. Sikrere hus, bedre forankret til grunnen. Enkle hus, om lag 10 000 norske kroner pr.stykke. Pengene er samlet inn av Kirkens Nødhjelp i Norge.

Jeg treffer en enke med flere barn enn tenner, syv små i alderen 3-15 år flokker seg rundt mor. Mannen døde under orkanen. Vi går inn. Her er det noen senger, et kokested, noen enkle kjeler. Veggene er tomme, med et lite unntak, et utklipp fra et blad med et bilde og litt tekst. Da jeg reiste hjemmefra, sa Marie: "Hvis du kommer hjem med noen nytt til å ha på veggene våre, må vi kaste noe av det vi har".
Det er ganske fullt på veggene hjemme – malerier, bilder, ikoner, bokhyller.

Men her utenfor Tegucigalpa signaliserer veggene en helt annen levestandard. Jeg stiller et naivt spørsmål til enken: "Hvordan har dere det egentlig, det må være hardt å overleve"? Hun smiler med de få tennene hun har igjen, peker på bildet og sier noe på spansk. Tolken forklarer at teksten til bildet er hentet fra Bibelen, fra den 22.salme, der det står ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting”.
Jeg syntes hun måtte mangle nesten alt. Hun sa: ”Jeg mangler ingenting”.

SØR-AFRIKA: I en av de mange landsbyene som er bygget i utkanten av Cape Town av tilfeldige materialer, bølgeblikk, plankerester og steiner, bor det millioner som er kommet til byen fra landsbygda for å finne lykken. Men den er ikke der heller.
Jeg møter en mann som lurer på hvordan vi har det i Norge. Jeg prøver å fortelle om norsk hverdag: våre hjem, bokhyllene, tv- og stereoanlegget, egen bil, omtrent alle voksne kan lese, syketrygd og arbeidsledighet, Syden-turer.
Kontrasten til omgivelsene er skrikende, og jeg skjønner at han ikke tror på meg. ”Snakker du virkelig om vanlige mennesker?”
Da han blir overbevist, ser han på meg, sukker og sier:”Dere må være verdens lykkeligste folk. Dere takker vel mye for det?”
Jeg turde ikke svare ham.

søndag 5. april 2009

"Kor e' alle heltene"(2): Johansen, Shakespeares skaper, Torp og Aas

”Kor e’ alle heltene”? spurte jeg i går.
De er i alle fall ikke blant toerne. Eller---?

Alle kjenner Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, våre store polarhelter. Men hvem kjenner Hjalmar Johansen?

I 1893 blir han med på Fridtjof Nansens ”Fram”-ekspedisjon mot Nordpolen. Båten fryser fast. Nansen og Johansen går på ski og med hundespann mot polen, men når bare 86.14 grader, lenger nord enn noen har vært tidligere.
En meget strabasiøs tilbaketuren tar halvannet år, og de må overvintre på Frans Josef Land,
Nansen har ryggproblemer i flere uker. Da må Johansen ta utstyret hans i tillegg til sitt eget, hjelper innimellom helten til å gå. Han gir Nansen sine egne tørre ytterbukser da Nansen har svømt etter to kajakker i isvannet. Han blir lenge gående og fryse mens Nansen får soveposen.
Mange mener han reddet Nansens liv og ekspedisjonens ære.

Nansen ble verdenskjent nasjonalhelt, Johansen ble kaptein i Nord-Norge, men fikk aldri stillinger han søkte på i Sør-Norge fordi mange offiserskolleger var misunnelige.

I 1910 stiller Nansen som et krav til Roald Amundsen at dersom han vil låne ”Fram” til en Sydpol-ekspedisjon, må Johansen få være med.

Johansen advarer mot å starte sørover fra "Framheim" for tidlig, men i redsel for å bli slått av Scott vil ikke Amundsen høre. Det burde han, hundene stuper i 60 graders kulde, flere av mennene pådrar seg frostskader. Amundsen etterlater flere, hver mann må klare seg selv tilbake til leiren. Johansen venter på den verst utsatte, Kristian Prestrud, og redder ham fra å fryse ihjel. De to vakler i hus åtte timer etter lederen.
Amundsen: Hvorfor somlet dere?
Johansen: Du sviktet og handlet i panikk!

Amundsen tåler ikke dette, og tar Johansen ut av gruppen som er bestemt for turen til Sydpolen.
På hjemturen stopper Amundsen Johansens hyre, og han må forlate Fram ved anløp Hobart på Tasmania. Amundsen utstyrer ham med en minimal reisekasse og sørger for at ingen skal intervjue ham når han kommer hjem.
Helter er så mangt.

I 1913 begår Hjalmar Johansen selvmord.
Et litterært mysterium: Hvem er Shakeapeares usynlige toer - om han/hun finnes?
Alle som har lest Shakespeare blir slått av hans budskap, poesi og tankekraft. Men er det en toer som egentlig skal ha æren? Vvar det for eksempel filosofen Francis Bacon? Eller den lærde poeten Lady Pembroke, som hadde den bakgrunn mannen fra Stratford manglet?

Litteraturhistoriker Geir Uthaug kommenterer slik:
”Her er en visjon om mennesket, mot en bakgrunn av universalistisk kunnskap. Han forflytter seg fra Danmark til hoffet i Navarra, fra Skottlands heder til Venezia. Men her melder de første spørsmål seg. Hvordan kunne en mann, som det etter kildene å dømme, ikke er annet å melde om enn at han slo seg opp i Londons teaterverden, være så bereist, så språkmektig, så lovkyndig, så opplyst om krig og skipsfart, handel og kunst, falkesport og turneringer, historie, geografi og legevitenskap – ja det er dem som hevder at heller ikke alkymi var ham fremmed. Er det ikke mer sannsynlig, at en slik person måtte være noe annet enn en ganske anonym skuespiller?”

Politikken har sine bakspillere, sine mektige partisekretærer, sine skygger.
Hvilken nordmann har vært statsminister, stortingspresident, partiformann og parlamentarisk leder, samt statsråd i mer enn 10 år?
Svaret er Oscar Torp, leder i Ap 1923 til 1945, statsråd i Nygaardsvolds London-regjering og statsminister i 1951-1955.Han er fullstendig overskygget av «landsfader» Einar Gerhardsens monumentale posisjon. Fra Aps storhetstid (1935-1965) har alle hørt om Einar Gerhardsen. Svært få kjenner til Oscar Torp.

Det har Hans Olav Lalum gjort noe med. I en anmeldelse avs hans nye biografi skriver Dagsavisens utmerkede kommentator Arne Strand at ”Lahlum klarer på en overbevisende måte å vise den avgjørende betydningen Torp fikk på Arbeiderpartiets og dermed landets utvikling. Torps sentrumsorienterte politiske kurs ble Arbeiderpartiets politikk i etterkrigstiden. Gerhardsen lå mer til venstre og ble derfor på en måte hengende etter. Det var Torp mer enn Gerhardsen som sørget for at Norge fant sin plass i det vesteuropeiske forsvarsfellesskapet etter krigen”.

Torp spilte en viktig rolle i London-rergjeringen i krigsårene, men det er statsminister Johan Nygaardsvold som huskes. Ved frigjøringen ble partiformann Torp ble avsatt. Nestformann Einar Gerhardsen ble partiformann. Statsminister Johan Nygaardsvold ble avsatt. Oslos ordfører Einar Gerhardsen ble statsminister. Arne Strand forteller at "Haakon Lie sa til meg en gang at nærmere et «statskupp» har vi ikke vært i fredstid. Torp og Nygaardsvold må ha følt det slik, men de fant seg i det".

Men så blir den evige toer Oscar Torp opphøyd til ener da Einar Gerhardsen blir «sliten» og trekker seg som statsminister i 1951. Gerhardsen peker på Torp som sin etterfølger, og Gerhardsen peker på seg selv da han fire år senere mener at Torps tid som statsminister er ute. "Selv om han ikke likte det, gjorde Torp som han ble bedt om – som alltid av hensyn til partiet og bevegelsen".
Slik er en ekte politisk toer.

”Evig toer” er et begrep i sporten. Kupper’n har sagt at ”sølv er nederlag”. ”Ingen husker andreplasser”, fastslo en gulljagende Petter Northug.
Derfor var det med ekstra stor glede jeg i 1960 hørte Roald Aas gå inn til OL-gull på 1500 m i Squaw Valley (nesten typisk var det delt medalje med russeren Grisjin). Aas var på 50-tallet alltid i skyggen av Hjallis og Kupper’n, syv ganger nr.21 i NM,.Han stilte for Norge i samtlige EM og VM i dette tiåret, og var nesten alltid blant de ti beste.

Toerne er ikke tapere. Ikke sjelden er de helt nødvendige soler som gir lys til funklende stjerner.

lørdag 4. april 2009

Kor e’ alle heltene hen? To er funnet

I Namsos? ”Gamle helter gjenforenes – det gamle storlaget til Namsos skal spille oppvisningskamp".

I Stavanger? ”Lokale helter på humorfestivalen”.

På helter.no?
”Mira Craig på topp, sett 6079 ganger”.

I næringslivet? ”Vi må heie frem bedrifter som tør satse frem og behandle dem som helter, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber”.

Max Manus? "Sabotørene var også en slags "helter" - i enkelte patrioters øyne - fordi de utførte karstykker som krevde mot, eller aller helst dumdristighet, og ikke lot seg skremme og kue av en forhatt okkupant. Om karstykkene hadde noen militær betydning, er en annen sak." (winther.blogg)

I politikken? "Erik Solheim ble grønn helt".

I debattspaltene? "Selvmord - egoisme eller heltedåd"?

I ”Farmen”? ”Mennesker som vasker opp på tv, kan kaste melkespann langt, er gode på å lage intriger eller skape lavpannede holdninger er ingen helter”.

I hverdagen? "Der mange av dem, ofte i uniform, så som soldater i Afghanistan, politimenn som trygger samfunnet vårt."

I Carnegies heltefond?
139 graderte markeringer 2003-2008, 8 i gull, resten i sølv, bronse og diplom.

I leksika? "Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode." (Wikipedia)

Det er med begrepet "helt"som med en flaske, det kan helles mye ned i den. (Begreps-inflasjon her som på så mange andre måter. "Kuppet kontrakten" lød en overskrift i en avis i går. Et firma hadde gitt det mest fordelaktige tilbudet - hadde det ikke holdt med "vant"?)

I en blogg for et par dager siden nevnte jeg at Norwegian har pyntet 12 av sine fly med "norske helter": Roald Amundsen, Sonja Henie, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad, Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Edvard Grieg, Kirsten Flagstad, Edvard Munch, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, Alf Prøysen.

Er det heltemodig å utnytte og utvikle spesielle kunstneriske eller sportslige evner?
Jeg mener ikke det. Av den som er meget gitt, skal meget kreves. Men polarforskerne og Heyerdahl/Ingstad? De er vel helter? Egentlig ikke, synes jeg. Det var vel først og fremst utfordringene, ønsket om å seire eller oppdage noe nytt, finne nye svar på gamle gåter som drev dem.

I dag vil jeg skrive om to virkelige helter, slik jeg definerer det. I morgen skal jeg - om ikke strandlivet og de 30 gradene tar helt knekken på meg - skrive litt om de som definitivt ikke regnes som helter: toerne. Mandag, tirsdag og onsdag gir jeg korte glimt fra mitt møte med noen av dem jeg rubriserer som "hverdagshelter".

Men nå: Perry Opsahl og Liviu Librescu.
18.januar 1937: Stor sjø og 40 sekundmeter vind i Nordsjøen. Lasteskipet ”Trym” er i havsnød, rorledningen er brukket. ”Venus” på vei til Newcastle med 100 passasjerer, endrer kurs. Redningsforsøk er umulig. Vinden øker og ”Venus” må dra. Noen timer senere fra ”Trym”: Vi synker!
”Venus ” snur tilbake og får manøvrert seg i nærheten av havaristen. Kapteinen setter på vannet en livbåt med ni mann om bord. Den forsøker å ta seg over til havaristen. Når den er 30 meter fra ”Trym”, ser mannskapet der at det
er umulig for livbåten å nå helt bort. Da hopper en av mannskapet, Perry Olsen, i den voldsomme sjøen med en line om livet. I halvmørke, med snøstorm og opprørt hav kjemper han desperat og klarer å vinne kampen mot naturkreftene. Han kommer seg om bord i livbåten - og etter hvert reddes hele mannskaapet.
("fremviser mot og viljen til selvoppofring")

15.april 2007: Virginia Tech, en teknisk høyskole i småbyen Blacksburg i Virginia, må gjennomleve det verste skytedramaet på et undervisningssted i USAs historie. Minst 33 personer blir drept og 29 såret da en mann åpner ild inne på høyskolens område. Etterhvert går han inn i et klasserom og fyrer vilt.

Den 75 år gamle matematikk-professoren Liviu Librescu - en overlever fra Holocaust -skjønner hva som er i ferd med å skje. Han velger å sette sitt eget liv i fare for å redde flere studenter.
Mens professoren holder stand ved inngangen og hindrer den bevæpnede, målbevisste personen utenfor i å komme inn, hopper studentene opp på pulter, lister og radiatorer for å få åpnet tre vinduer.
Alle ungdommene hopper ut og i sikkerhet, mens pistolskuddene kommer stadig nærmere..
Liviu Librescu blir skutt og drept av den unge massedrapsmannen.
(fremviser mot og viljen til selvoppofring)

fredag 3. april 2009

Påsken - mot døden, mot livet

For noen år siden feiret jeg påske i Jerusalem. Husker de store folkemassene, oppstyret, uroen. Gikk i Langfredagsprosesjon gjennom de gamle, trange gatene som Jesus en gang gikk på sin vei til Golgata. Forsøkte så godt det var mulig med konsentrasjon og tanker om Jesu lidelsesgang. Men rundt meg var det et yrende liv, mye handling med turistene. Skrik og rop, knuffing og pengeveksling.

Jeg opplevde denne dissonansen, dette spriket, som skremmende og vanskelig, helt til det gikk opp for meg at nettopp slik var det også da Jesus gikk den samme veien med korset og tornekronen. Livet gikk sin vante gang. Hvis folkene langs ruten overhodet brydde seg om Jesus, var det nok med hånsord og spott. Enda en gang skulle en forbryter straffes. Trolig var det mest lettelse blant de som så på over å bli kvitt denne sinnsvake mannen som ga seg ut for å være Gud.

Både korset han segnet under og hans død ble møtt med en iskald skulder, forakt og hat fra dem han mente å bære korset for – og døde for. Siden den gang har korset vært foraktet og hatet, men samtidig tilbedt og elsket. Og det vil vi oppleve også denne påsken.

Stein Mehren har fanget dette opp i noen linjer:
”Det ensomste
av alle trær er korsets
tre.
Det blomstrer først i himmelen”.

I disse få linjene opplever jeg noe av det mest sentrale i påskens budskap – korsets kraft og betydning.

Korset forteller meg at jeg er elsket av Gud midt i mine nederlag og min skrøpelighet. Det finnes en vei til Gud som ikke roper på krav og innsats og prektighet, men som tilbyr nåde og tilgivelse, oppreisning og nytt liv. Gud handlet der jeg ikke fikk det til.

Det går det en oppstandelsessang gjennom historien: Påskemorgen slukker sorgen. Opp alle jordens bundne treller. Det er sangen om menneskehetens ukuelige lengsel etter frihet, fred, rettferdighet. Det er menneskets lengsel etter den dag som bekrefter vår menneskelighet og vår verdighet.
Langfredagstegnet er et kors. Det tolker seg selv. Påskemorgens tegn er en tom grav, et tegn som må tolkes på nytt og på nytt. Stadig må det tydeliggjøres i enkeltmenneskers liv og i folkenes historie hva oppstandelsen innebærer.
Frihet. Kraft. Fremtid. Liv.

Det finnes alltid en påskemorgen Den kristne tro gir fremtidstro og holdepunkt.
Påskens glede kan bli den enkeltes glede. Vi må ikke stanse med døden – Jesus lever. Vi går mot døden – men vi kan samtidig gå mot livet.

torsdag 2. april 2009

Lik lønn for likt arbeid - ikke bare 8.mars

India: Timelønn 1.90 - Norge: lønnsgap 15 pst mellom menn og kvinner - utfordre vanetenkning og praksis - solidaritet med andre kvinner - kan Oljefond og Norad gjøre noe?

GOA: Sementen kom veltende ut av blandemaskinen og opp i et stort kar. En jente(dame under 30) fylte et mindre kar og sendte det videre til en ny jente et trinn høyere opp på det provisoriske stillaset. Som igjen sendte det videre ett trinn til topps. Tungarbeid i pluss 32.

Spørsmål til sjåføren (vi var fire i leid bil, ustanselige og dristige forbikjøringer på indiske veier er ikke sunt for hjerte og blodtrykk:
"Hvor stor er lønnen til disse arbeiderne?"
Svar: 100 rupi om dagen.
Det betyr 15 kroner for 8 timer, timelønn 1,90. Men, sa sjåføren da han så vår reaksjon, "menn tjener dobbelt så mye".

Min erfaring med utenriksreportere er at de slett ikke lever ned til den gamle historien om sjåførutsagn på veien fra flyplassen og inn til sentrum, som en dekkende situasjonsbeskrivelse. Det kan kanskje være klokt å ta detaljene i sjåførens svar med noen teskjeer currysaus.

I India er det i alle fall ingen Likestillingslov som pålegger arbeidsgiver å lønne kvinner og menn på samme måte uten hensyn til kjønn. Norsk lov sier at "kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi".

Historisk har det i Norge vært en selvfølge at kvinner var billigere arbeidskraft enn menn, enten de arbeidet i industrien, som tjenestefolk i private hjem eller som funksjonærer i moderne yrker. Siden midten av 1980-tallet har lønnsgapet mellom menn og kvinner vært stabilt på rundt 15 prosent. Ikke underlig at likestilling var et gjennomgående tema i årets 8.mars-markeringer, og et tegn på at fremdeles bør dette være en kampdag.

Skyldes lønnsgapet forskjeller i utdanningslengde og alder? Svært lite.
Følger lønnsgapet det kjønnsdelte arbeidsmarkedet? Ja.
Hva med forhandlingssystemet? Det opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn.
Hva skjer i foreldrefasen? Lønnsforskjellene vokser.
Lyspunkter? Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet.

Jeg tror hun har rett, sosialantropolog Long Litt Woon fra Malaysia med blikk for Norge sett utenfra: "Først når velferdstiltak våger å utfordre nedarvet vanetenkning og praksis, vil flere kvinner tjene bedre og flere menn bruke mer tid på barna sine".

8. mars hørte jeg hovedtaler Nina Galta (ap)i Byparken i Stavanger. Jeg tror at også hun har en viktig påminnelse, dette at "det er flere kvinner som ikke har halvparten av våre rettigheter, vi må minne oss selv om alt vi har oppnådd, men samtidig ha sympati og solidaritet med andre kvinner".

Kan Norge hjelpe til med å skaffe bedre lønnsforhold for kvinner i India? I mange, mange land på nesten alle kontinenter?
I fjor høst ble det klart at Oljefondets etikk-utvalg ville beholde en omstridt investering i selskapet Monsanto, som blant annet driver bomullsproduksjon i India der det skal ha forekommet barnearbeid. Selskapet hadde barn helt ned i åtteårsalderen som jobbet 14 timer dagen med produksjon av bomullsfrø i et miljø der de var kraftig utsatt for plantegift.
Men oljefondet mener det vil kunne være med å bidra for mindre barnearbeid ved fortsatt være aksjonær i selskapet. "Selv om tallene er usikre, har selskapet redusert omfanget av barnearbeid med 90 prosent i noen regioner, og 70 prosent i andre regioner", sa finansminister Kristin Halvorsen.

Kan det gjøres noe tilsvarende når det gjelder kvinnearbeid?
Norwatch har satt søkelys på hvordan systemet med underleverandører i tekstilsektoren skaper en stadig råere hverdag for mellom 100-120 millioner arbeidere i den fattige delen av verden.
Problemet gjelder ikke bare fabrikkene som syr klærne, men hele leverandørkjeden som vever, spinner og produserer råmaterialer som bomull. Nederst i kjeden står bomullsplukkerne på plantasjene i sør – som oftest kvinner. De betales med en akkordlønn langt under minstelønn og har ingen sosiale rettigheter.

Har Oljefondet og Norad instrumenter til å påvirke barns og kvinners situasjon, slik at f.eks.indiske menn ikke får kanskje dobbelt så mye lønn for samme arbeid som kvinner?

onsdag 1. april 2009

Tenzing, Mount Everest - og personnavn på norske flyplasser?

Tenzing Dorje Sherpa - typisk journalistspørsmål: hvem var først på toppen? - Kirsten Flagstad Airport, Oslo?

Jeg har alltid lært av det var Tenzing Norgay som sammen med Sir Edmund Hillary beseiret Mount Everest i 1953. I en quiz med streng dommer holder ikke det lenger. En liten notis i The Times of India i dag forteller at Tenzing, som døde i 1986, i likhet med endel andre nepalesere får endret navn på grunn av opprydding i gamle dokumenter. I historiebøkene skal han nå hete Tenzing Dorjee Sherpa.
Opprinnelig het han forøvrig Namgyal Wangdi, men det ble endret etter råd fra en lama; Tenzing Norgay oversettes til "rik-heldig-følger-av-religion".

Det var to klatreteam som sammen prøvde seg på Mount Everest. Hillary/Tenzing var sist ut, men da de to første måtte gi opp bare 100 meter fra toppen, ble det Nepal/New Zealand som skapte overskrifter.

Typisk nok ble et av de første spørsmål fra journalistene: "Hvem var egentlig først oppe?" Begge understreket lagarbeidet,og de laget en felleserklæring: "Vi nådde toppen nesten samtidig".
"Nesten" ga naturligvis grunnlag for spekulasjoner. Mange asiater følte dset var vesentlig at Tenzing fikk æren av å være aller først. Men Tenzing skrev i dagboken at Hillary som gikk noen meter foran.

I en biografi om Tenzing skriver James R. Ullmann: "Litt nedenfor toppen stanset Hillary og jeg. Tauet som holdt oss sammen var 9-10 m langt, men jeg holdt det meste oppkveilet i hånden, slik at det ikke var mer enn et par meter tau mellom oss. Jeg sa ikke til meg selv: "Det ligger et gulleple der oppe, nå skyver du Hillary til side og styrter fram og tar det". Vi gikk sakte og støtt oppover, og da vi var der, gikk Hillary først opp på toppen. Så gikk jeg etter ham".

Hillary skal ha sagt at "dette er ditt fjell". Noen mener at denne uttalelsen sammen med det faktum at det eneste bilde fra toppen var et Hillary tok av Tenzing, beviser at Tenzing var først. Men Hillary forklarte dette med at Tenzing aldri hadde holdt i et kamera, og de hadde svært kort tid på toppen.

Ingen av de to likte spørsmål om "førstemann". De var lagspillere, de blåste av journalistenes spørsmål, og var perlevenne i 23 år inntil Tenzing døde. I boken "View from the Summit" (1999) forteller Hillary at han var såvidt foran: "I neste øyeblikk sto jeg på et flatt, utsatt snøhvitt område der det ikke var annet enn luft i alle retninger. (...) Tenzing kom rett etter"..
Tenzing formulerte sin holdning gjennom denne uttalelsen: "If it is a shame to be the second man on Mount Everest, then I will have to live with this shame."

Førstebestigningen av Mount Everest var en kamp mot naturkreftene, ikke mellom to klatrere. Og heldigvis, i ettertid har begge fått den oppmerksomhet de fortjener. Typisk nok bestemte den nepalske regjeringen for et år siden at flyplassen i Lukla skal hete Tenzing-Hillary Airport.

I sanden kom assosiasjonen: Enkelte flyplasser rundt om i verden har fått navn etter kjente personer (liste følger senere), skulle vi gjøre det samme i Norge?

Våre flyselskaper har en sterkt personorientert flåte. Norwegian har oppkalt 12 fly etter "norske helter": Roald Amundsen, Sonja Henie, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad, Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Edvard Grieg, Kirsten Flagstad, Edvard Munch, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, Alf Prøysen.
Alle SAS-flyene har navn etter vikinger, de største flyene etter konger.

(Ansatte i NorFly Charter hadde uoffisielle navn på sine Convair maskiner:
Einar Tambarskjelvar - maskinen tilsynelatene var mer "levende" enn de andre.
Erling Skakke - maskinen måtte trimmes for å fly rett.
Eirik Den Grusomme)

I dag er loven om flyplasser slik i Norge at første del av navnet skal være nærmeste by eller tettsted, andre del er lufthavn, flyplass, helikopterplass eller sjøflyplass, mens tredje del skal angi et lokalt stedsnavn. Med personer kunne det f.eks.bli Kirsten Flagstad airport, Oslo eller Fridtjof Nansen

Andre mulige navn med en viss lokal tilknytning:
Rygge: Roald Amundsen
Torp, Sandefjord: Thor Heyerdahl eller Svend Foyn
Geiteryggen, Skien: Henrik Ibsen
Kjevik, Kristiansand: Henrik Wergeland eller Bernt Balchen
Sola, Stavanger: Erling Skjalgsson eller Ogmund Finnson - kongens og rikets drottsete i Norge på 1300-tallet, eller Arne Rettedal - drivkraften over alle drivkrefter.
Haugesund - Leif Ove Andsnes
Flesland, Bergen: Edvard Grieg eller Chr. Michelsen
Sogndal. Hans Schreuder(1817-1882)- Norges første misjonær (Zululand) og fredsmegler
Vigra, Ålesund: Ivar Aasen
Årø, Molde: Bjørnstjerne Bjørnson
Kvernberget, Kristiansund: Ole Gunnar Solskjær eller Babe Didriksen, en av verdens fremste kvinnelige idrettsutøvere i det 20.århundre, far fra Kristiansund
Værnes: Otto Sverdrup - polarpioner fra Steinkjer, eller Ingstad (Stine og Helge, sistnevnte født i Meråker, arbeidet noen år i Levanger, begge fant at vikingene dro til Amerika 500 år før Christofer Columbus, "en av 1900-tallets viktigste oppdagelser" (Time Magazine)
Bodø: Petter Dass
Evenes: Gidsken Jakobsen (1908-1990) - fra Narvik, viktig flypioner, første kvinnelige leder av et flyselskap i Skandinavia, eller Hans Egede(1686-1758, Grønlands apostel
(Bardufoss: Ole Reistad - Little Norway, Luftkommando Nord.
Tromsø: Gitta Jønsson(1869–1950), drivkraft i avholdsarbeidet, den radikale arbeiderbevegelsen, kvinnesaken, sosialistisk barnearbeid, prevensjon, mødrehygiene og barnelover.
Alta: Bjørn Wirkola - århundrets fremste idrettsutøver i Finnmark.
Kirkenes: John Savio(1902-1938 - en av de meste kjente samiske kunstnere noensinne.

Imidlertid - jeg forkastet fort tanken. Av hensyn til folkehelsen.Ingenting er så kontroversielt og opphissende som a)stedsvalg, b)hedring av (avdøde) personer. I dette tilfelle b):Hvem? Hvorfor akkurat han/henne? Hvorfor så mange menn?
Og har vi egentlig gode nok navn? I internasjonal sammenheng er det vel bare en håndfull kjente nordmenn: Ibsen, Flagstad, Nansen, Heyerdahl, Grieg, Munch, Henie.

Forslaget ble gravlagt i sanden (sandheten var ikke størst der, denne gangen) - men du så livlig diskusjon/krangel vi kunne fått!

*****

Noen flyplasser som har fått navn etter kjente personer:
Pisa: Galileo Galilei
Roma: Leonardo da Vinci
Venezia: Marco Polo
München: Franz Josef Strauß
Paris: Charles-de-Gaulle
Istanbul: Sabiha Gökçen, verdens første kvinnelige jagerpilot.
Istanbul: Kemal Atatürk, grunnla den tyrkiske republikk
Saint Barthélemy: Kong Gustav III
Azorene: João Paulo II - pave Johannes Paul II
Saint Martin: Prinsesse Juliana
Liverpool: John Lennon
Casablanca: Mohamed V.
Johannesburg: OR Tambo, antiapartheid-politiker
Nairobi: Jomo Kenyatta
Caracas: Simón Bolívar, frihetshelt
Lima: Jorge Chavez, flypioner
Buenos Aires: Ministro Pistarini, general og politiker Juan Pistarini
Rio de Janeiro: Antonio Carlos Jobim, musiker (bossabova)
Mexico: Adolfo López Mateos, president .
Burbank, California: Bob Hope, filmstjerne
Springfield, Illinois: Abraham Lincoln
New Orleans: Louis Armstrong
Grand Rapids, Michigan Gerald B. Ford, president
Atchison, Kansas: Amelia Earhart Airport
Long Island, New York: Douglas MacArthur Airport, general 2.verdenskrig
New York>/strong>: John F. Kennedy
New York: LaGuardia, Fiorello H. La Guardia, borgermester
Washington: John Foster Dulles, utenriksminister
Dickingston:, North Dakota: Theodore Roosevelt, president
Houston: George Bush, president
Toronto: Lester B. Pearson, statsminister, fredsprisvinner
Saskatoon, Canada: John G. Diefenbaker, statsminister
Delhi: Indira Gandhi, statsminister

Det er mennene som dominerer, her som når det gjelder gatenavn og statuer. På denne listen er bare 10 pst kvinner.
(kilde: Wikipedia)