Media: Hva innebærer "godt likt"?

 Tillitsmålingene, omdømmevurderingene av media, har noe tvetydig over seg. Liten tillit, lite likt, dårlig omdømme, er ikke noe bevis på kritisk evne, like lite som å være godt likt, ha stor tilllit og godt omdømme nødvendigvis er et bevis på god journalistikk. Begge resultater bør være utgangspunkt for kontinuerlig kritisk gjennomgang av egen praksis. 

I en undersøkelse som offentliggjøres i dag topper NRK topper listen over de best likte selskapene, TV 2 kommer på 6. plass, Aftenposten på 18, TV Norge på 31, VG på 34 og Dagbladet på 45. plass

Krasjer medienes vinklinger med folks virkelighetsforståelse? Er ikke mediene  opptatt av de sakene som betyr mest for folk? Blir det ikke vanskelig å fylle rollen som vaktbikkje dersom mediene er mindre likt, har mye lavere tillit hos folk enn de institusjonene og personene mediene ser satt til å overvåke?


Dersom vi plasserer en journalist inn i Ibsens "En Folkefiende", så er det ikke vanskelig å tenke seg at avisen ville komme under kraftig press dersom den offentliggjorde doktor Stockmans undersøkelser om forgiftet vann, i og med at hele byens næringsliv stod i fare dersom dette ble kjent. Det er heller ikke umulig at de som ofte havner langt nede på tillitsmålingene, ville ha størst entusiasme for å avsløre sannheten om badevannet. 

Jeg kunne tenke meg følgende tilleggsspørsmål stillet til dem som svarer på spørsmål om tillit til mediene: 
Du er kommet over opplysninger som er så ømfintlige og oppsiktsvekkende at det kan bli en kjempeskandale  uhumskheter i lokal eller nasjonal politikk og næringsliv kan bli avslørt. For å få forholdene frem i lyset vil det trolig kreves utholdenhet, sterk pågangsvilje, stor journalistfaglig dyktighet og innsats. Hvilken avis ville du gå til med saken? Jeg tror ikke at de nyhetsformidlerne som ofte ligger nederst på godtlikt-statistikken (Dagbladet og VG) vil komme dårligst ut av en slik undersøkelse.

 
Er egentlig det å være godt likt et ubetinget og uproblematisk mål for medier? Kan slike målinger tildekke enkelte svakheter hos de best likte?
Det går også an å spørre om det på være dårlig likt  i noen tilfeller kan henge sammen med at media  har utøvd kritisk og avslørende journalistikk på en så sterk måte at deler av publikum reagerer mer negativt på presentasjonen og intensiteten enn de reagerer positivt på avsløringenes innhold. Ikke sjelden oppleveds at oppslagenes større og billedbruken forarger så sterkt at de skygger for selve sakens innhold.

 Og så betyr ikke dette at jeg ikke skjønner hvorfor VG og Dagbladet kommer langt ned på listen over god likt, og jeg ville også gitt NRK høy plasering Jeg kunne skrive en lang blogg om det. Men ha i mente at aviser som lever av løssalg (enn så lenge) må ha en annen oppslagspolitikk og vinkling enn de som på en måte er solgt på forhånd. Og at noen av de viktigste avdekkings-/avsløringssakene kommer nettopp fra de minst likte.