Historien er gammel, god og karakteristisk. Er det den som bærer skoen og kjenner om og hvor den trykker, som vet best? Eller er det det produsentens mange konsulenter med mye styringsvilje og liten eller ingen praktisk erfaring i skomakerfaget?
To nyheter i dag. Nei, egentlig er det ikke nyheter, det er bekreftelser på det som tidligere er mye sagt mye og lite hørt i departemental og direktoral skolepolitikk.
(I) Norske rektorer gir kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) klar beskjed om at de nasjonale prøvene ikke gjør skolene bedre. Syv av ti mener prøvene blir brukt til å sammenligne og rangere skolene (Dagbladet)
(II) Lesesentret ved Universitetet i Stavanger: Kartleggingsprøvene brukes til å rangere skoler Kartleggingsprøvene er laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging og kommuner etter kvalitet, og gjennomføres på en måte som blant annet kan gi kunstig gode resultater (forskning.no)
Og la oss like gjerne ta med en melding fra i fjor høst: (III): To av tre lærere sier de vil avskaffe de nasjonale prøvene i skolen på grunn av utidig press og dårlig læring (Nationen)
Vi vet at det jukses med nasjonale prøver. Enkelte elevgrupper blir fritatt fra prøvene. Det pugges. Klipp fra lærerutsagn de senere år: «Vi føler oss presset til å drille elevene i forkant av tester»….»Vi får pålegg om å legge om timeplanen»…..«Vi må endre undervisningsopplegg som vi mener er best for elevene»…. «Overstyringen har i noen tilfeller fratatt elevene den undervisningen de har krav på etter læreplanen.»
Når tester misbrukes, fører det til et altfor smalt kunnskapssyn. I over 40 år har man i norsk skole snakket om det gagnlige menneske. Men begrepsinnholdet har endret seg fra å være etisk basert til å handle mye mer om samfunnsøkonomisk nytteverdi. Men kartleggingsprøver er kanskje viktigst når det gjelder å finne elever som trenger ekstra oppfølging
Det er alvorlig når flertallet av skolefolk mener skolepolitikerne i mindre grad eller ikke i det hele tatt bruker resultatene til å iverksette støttetiltak der prøvene avdekker svakheter i opplæringen. To av tre lærerne har sagt at de er helt eller delvis enig i at ordningen med nasjonale prøver slik de gjennomføres og brukes i dag, bør avvikles. Det betyr neppe at de er imot slike prøver i seg slev, men måten de brukes på. oppmerksomheten rundt resultatene og rangeringen av skolene og ikke på elevenes ferdigheter og kunnskaper.
Ikke alle bunnlinjer må bestå av tall.
Hvis disse resultatene brukes for å oppnå et bedre omdømme og få belønning for sitt gode arbeid med skole, er det totalt forkastelig. Det er elevenes ferdigheter som skal vurderes, ikke læreren eller skolens prestasjoner.
Naturligvis er ikke alle tester i skolen verdiløse. Men vær kritisk til dem, spør hva de egentlig innebærer, håp at de forteller det som er viktigst å vite om eleven og dermed hvordan gi best hjelp fremover.
Politikerne vil bruke skolen til mye. De vi bør høre mest på når det gjelder hvordan en utvikler den beste kunnskapsskolen, er lærere og rektorer.
Den beste måten for å få en enda bedre skole vil etter min mening være at lærerne får bedre lønn, gode muligheter til videreutdannelse og kompetansebygging.
Dessuten må politikere og skolemyndigheter gå i seg selv, utvise tidstyvene fra skolen, slutte å gi lærerne stadig mer papirarbeid og mindre tid til det som er skolens primæroppgave: å undervise.
Jo Nesbø (64 år) går enda en 8a-rute
for én uke siden
Til det siste du skriver: Amen!
SvarSlett