Medier og demokrati-tap

3.mai er den internasjonale pressefrihetsdagen.

Det er med pressefriheten som med tannbørsten: Den må brukes hver dag.  La likevel årets dag ha et spesielt budskap til aviseiere. Om deres ansvar for å forvalte et mektig våpen, hjelpe oss til å forstå bedre også det som skjer utenfor våre grenser, utenfor vår verdensdel - fordi det også har innvirkning på både nåtid og fremtid. Om nødvendigheten av å bruke ressurser slik at lesere, seere og lyttere kan få kunnskap om grusomme brudd på menneskerettigheter, men også om de mange trekk som også viser at menneskers livssituasjon i store deler av verden langsomt – altfor langsomt – blir bedre.

Kuttene i redaksjonelle budsjetter er en stor fare for at innhentingen av kunnskaper om verden, med norske samfunnsforhold som bakteppe, reduseres.

Norge ligger på verdenstoppen i formell pressefrihet. Men nettopp da er det viktigere enn noensinne å bruke denne friheten både om verden den store og Norge det lille til å fortelle oss om det vi ikke vet eller ser, men som vi trenger. Som vi ikke vet at vi trenger før vi får det.

På hjemlig mark trenger vi mer enn noensinne nyheter som ikke lar seg avlese på en seismograf, i et budsjett, i en politijournal eller i en resultatliste.  De som avdekker grådighet, usunn fallskjerm-kultur og urimelige og soldaritetssvekkende lønnsfester, lukkethetskultur i helseforetak, mangelfull politietterforskning, fiksekultur i kommunen, myndigheters bevisste misbruk av Offentlighetsloven, våre folkevalgtes skjulte forbindelser - saker som de involverte gjerne hadde sett ikke ble omtalt. Ubehaget som rammer noen som følge av medienes flomlys i de mørke kroker er av og til nødvendig.

Vi trenger nyheter som gir folk kjennskap til lov- eller tillitsbrudd som samfunnstopper begår. Det samfunn er moralsk fattig som bare teller penger og lovbrudd, men slutter å interessere seg for etikk og moral. Offentlige personer som er svært viktige for samfunnet, må ha utstrakt tillit også som privatpersoner. Deres integritet, moral og personlige oppførsel er offentlige spørsmål. Feil må finnes og påpekes, ansvar må klarlegges. 

Mediestrukturen fremover er uviss. Men uten journalistisk nysgjerrighet, pågangsmot, og kildekritikk er det demokratiet som blir taper.