Boris Sjilkov. 7,45,6, Medeo, Alma Ata.
Som om det var i går. Den sovjetiske skøyterevolusjonen, i
alle fall isrevolusjonen, på 1950-tallet.
Den nokså langt over gjennomsnittet idrettsinteresserte Thor Bjarne skrev enkelt: «Til Alma Ata for å
se skøyteløp på banen der sovjetiske skøyteløpere presterer så gode tider».
Da stilboken kom tilbake, hadde lektor Grebstad kommentert
i margen; «Du lar deg lure, du også!»
Det begynte vel egentlig i 1952. Da kunne NTB fortelle at Nikolaj Mamonov hadde satt ny
verdensrekord på 5000 m med 8.03.7. (Den ble for øvrig ikke godkjent før i
1955) To år tidligere hadde Hjallis satt verdensrekord med
8.07.3. Mon det var den gangen han kom hjem og fant en kilo kaffe på trappa? (kafferasjoneringen
ble først opphevet i 1952).
Kunne en ukjent ha slått Hjallis? Nye supertider strømmet
inn. Mon tro om banen hadde riktige mål? Kunne det kansksje tenkes at klokkene "gikk for
fort" i den tynne luften på Medeobanen? Juks?
Det skulle ikke gjøre situasjonen bedre da Boris Sjilkov i
1955 senket rekorden i et jafs, 18,1 sekunder. Og det var bare sovjetrussere og
østtyskere som fikk bruke banen. Skepsis, skepsis.
Visst var det slik at Medeobanen lå på 1691
m.o.h. Tynn luft. Fallvinder som gjorde at løperne hadde medvind nærmest rundt
hele banen. Derfor.
Men allerede under OL 1956 i Cortina
viste Sjilkov at han var den beste: Gull på 5000m med 7.48,7.
Fire år senere
tok både Eugenij Grisji og Lydija Skoblikova to gull ved OL i Squaw Valley. Og det var Oleg Gontsjarenko
Det ble mye sovjetrussisk frem til 1963,
Da kom Stein Johnson. Og nylontrikoten. Og først og fremst lærte vi et nytt begrep: aerob trening.
Men
sovjetrusserne kom tilbake på 70-tallet. Og så kom nederlenderne. Og innendørshaller
i 1986.
Før jeg kjører
fullstendig villmann på skøytenostalgiens veier, bare dette om Medeobanen: Under
landskampen mellom Norge og Sovjetunionen i 1977 ble Sergej
Martsjuk førstemann under 7 blank på 5000m - 6.58.88 – men slått i et senere par av Kay Arne Stenshjemmet, 6.56,9.
I dag er
spørsmålet hvem blir førstemann under 6 blank, Svein Kramer har en 9 år gammel
rekord med 6.03.32
Lektor Grebstad tok feil, og jeg kom
ikke til Alma Ata, som før 1991 lå i den gamle Sovjetunionen, og etter de nye
vindene fikk være hovedstad i republikken Kazakhstan (nå er det Astana).
Men nå er jeg her. I +23 og sol,
uten is, men med store plakater som forteller om forberedelser til Universiaden
(for studenter 18-27 år) i 2017..Banen var opprinnelig fra 1951, ble ødelagt av
steinskred noen år senere, bygget opp igjen i 1972, løpende forfall, men
milliardsatsing i det 21. århundre.
Små busser fører oss fra Medeobanen
om opp til skisenteret på Chimbulak, 2260 m.o.h (på toppen 3193 m.o.h.)
med etter hvert fire heiser. Det ser ut som mange skisteder j Østerrike og Sveits,
men betydelig hyggeligere priser. Jeg spår stadig økende popularitet, kort vei
fra det sentrale Almaty (byen ble omdøpt i 1993).
På ingen måte noen pilegrimsreise
til et forhenværende skøytesportens Mekka, Men kjekt.
P.S. Tidene fra40-, 50- og 60-tallet sitter. Men dagens? Det er mer spennende med alpint og curling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar