Gjenforeningsbuen symboliserer drømmen om at Nord og Sør skal samles igjen (Alle foto: tbb)Jeg leser i China Daily at forholdet mellom Kina og Nord-Korea nå kan bli styrket politisk og økonomisk. De som leser kinesiskspråklige aviser sier at tonen er den samme der. Guardian meldte tidligere i år at Kina ikke ønsker å gi regimet i Nord-Korea inntrykket av at de har fullmakt til å gjøre akkurat som de vil. Uansett tror jeg en gjenforening på Korea-halvøya legger langt frmme i tid, om den i det hele tatt kommer. Forskjellene i dag er skremmende store.
Bilder av Kim Il-sung finnes overalt, han er Den Store Leder, president 1972-1994, han regnes ofte som "Nord-Koreas evige president" og de neste lederne skal ikke tituleres presidentForholdet mellom de to koreanske statene skal nå ha blitt mye bedre en de har vært siden siden nordkoreanerne skjøt mot en sørkoreansk øy høsten 2010. Før samtalene i Sveits – som skal gjøre det klarere hvor partene står, og hvilke temaer som bør prioriteres – dro visestatsminister Li Keqiang til Nord-Korea og samtalte om hvordan forhandlinger som lenge har gått i stå, kan åpnes igjen. Det viktige er at sekslandssamtalene mellom USA, Nord-Korea, Sør-Korea, Kina, Japan og Russland kan gjenopptas.
Nord-Korea har rundt 1 million mann under våpen, og 7 millioner i reserve.Den er verdens femte største hær målt etter antall soldater, og også den i verden med flest aktive soldater (49,03 per tusen innbyggere). Her er en liten gruppe i givakt foran et minnesmerke for Kim Il-sungFN representerte en verdensvid protest da Nord-Korea prøvesprengte sin første atomladning for fem år siden. Landet signerte samme år en avtale med Sør-Korea, USA, Russland, Kina og Japan, der Nord-Korea forpliktet seg til å stenge ned Yongbyonreaktoren i bytte mot økonomisk hjelp og energi. Men da landet følte at det ikke skjedde noe positivt, ble det gjennomførte en ny slik prøvesprengning i mai 2009
Fra Nord-Koreas hovedstad Pyongyang.Størstedelen av byen ble ødelagt under Koreakrigen, og nesten alle bygningene er derfor reist etter 1953Jeg var i Nord-Korea i påsken i år, men det gir ingen bakgunn for dypere analyser. Jeg var der som turist så det jeg fikk se. Rapporter og beretninger forteller et barskt bilde, men jeg kan ikke legge noe til eller trekke fra i slike sammenhenger.
Eskorten besto av en ideolog fra partiapparatet, en guide og en sjåfør. Du betaler alle utgifter for disse tre, det er standard opplegg for alle turister, etter det jeg har forstått. Det ble en god stemning betterhvert som vi ble trygge på hverandre, og jeg spurte, stort sett, hver gang jeg hadde lyst om det var OK å ta et bilde. Det korte opplegget hadde utgangspunkt i Pyongyang, med en dags utflukt til demarkasjonslinjen, den 38.breddegrad,i Panmunjon. Her ble det forhandlet under Koreakrigen, og her forhandles det fremdeles. I prinippet er Nord- og Sør-Korea fremdeles i krig.
Arbeid på markene i PanmunjonDet er ikke mange turister å se, rundt 2000 i året fra land utenom Asia. Jeg hadde ikke noe løfte om visum, først da jeg besøkte et turistkontor i Beijing som har de beste relasjoner til Nord-Korea, ble det ordnet.
Du leverer fra deg mobiltelefon og PC ved grensen, og du får aldri bevege deg alene. Er du heldig, får du bo i den hotelletasjen der det er mulig å se BBC World Service. I et detaljert program for oppholdet er opplyst om når vi skal besøke hva, hvor det skal legges ned blomster, hvor de kan kjøpes og hvor mye de koster.
Kim Il-sung minnet ved inngangen til det store kunstgalleriet i Pyongyang. Av institusjonene som besøkes, er et enormt universitetsbibliotek. I avdelingen for musikk spør jeg hva de har fra Norge, og de finner frem opptak av 100 år gamle arbeidersanger.
Dette monumentet ble åpnet i april 1972 til Kims 60-årsdag. I sentrum en 20 meter høy bronsestatue av ham, og på begge sider enorme bronsetablåer med glimt fra den revolusjonære kampen. Hele monumentet har en samlet grunnflate på 240 000 kvmKoreakrigen preger fremdeles Nord-Korea. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, på den andre Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke. Etter at Japan hadde styrt landet siden 1910, bestemte USA, Storbritannia og Sovjetunionen i 1945 at Koreahalvøya skulle deles i to okkupasjonssoner langs den 38. breddegrad. Både USA og Sovjetunionen styrte gjennom koreanske regjeringer,men i 1950 ble motsetningene mellom de to systemene som sterke at de utløste en borgerkrig i 3 år.
Dette er en del av et 360 graders maleri fra kampene under Koreakrigen, med 20.000 inntegnede soldater
Norge deltok i Koreakrigen med penger til de allierte og et mobilt militærsykehus i Normash som en del av FN-styrken. I et rom som deles av den 38.breddegrad, henger på nord-koreansk side en oversikt over de 17 fiendelandene
Et viktig innslag er Kim Il-sungs opprinnelige residens som av sønnen og etterfølgeren Kim Jong-il er omdannet til et mausoleum, det største i den kommunistiske verden. All fotografering inne er strengt forbudt.
Først kjører vi trikk frem til selve bygningen. Etter et par hundre meter på transportbånd er vi i en stor marmorhall der en hvit steinstatus av Kim er badet i dus rødfarve og dempet spilles det noe jeg vil karakterisere som amerikansk romantisk filmmusikk. Vi stilles på linje for å kontemplere, og kommer så inn i et rom der vi får en liten spiller og høretelefoner som gir oss en dramatisk og svært høystemt beretning om folkets sorg da Den Store Leder døde. Vi er så klare for heisen opp til maskinen som blåser støver av oss før vi kan gå inn i rommet der Kim ligger balsamertpå lit de parade. Vi sendes inn i grupper på fire og blir bedt om å stoppe og bukke ved alle sarkofagens fire sider.
Dette går kontinuerlig hver dag, det er alltid kø av nordkoreanske skoleelever eller lokale grupper som er ute på det vi i andre sammenhenger ville kalle pilegrimsreise. I all sin ateisme en dette en eneste stor sekulærreligiøs hyllest i takknemlighet til han som i 1948 proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, bygget bl.a. på tanken om selvberging, juche, som etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdret anslagsvis 1,6 millioner mennesker, men det er blitt helt borte i hans egen og folkets aksepterte fremstilling av seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet. En holdning han kan ha arvet fra de mange år under japansk styre.
De gifter seg, de har sine drømmer, lite vet de om verden utenfor Nord-Korea, et av verdens mest lukkede land
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar