mandag 11. april 2011

Nett-ytringer er offentlige

Begrenser regler for ansattes ytringer på Facebook og Twitter den enkeltes ytringsfrihet? Er dette er demokratisk problem? Ja, svarer Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. ”Det er faktisk lov å diskutere og kritisere sin arbeidsgiver”, sier hun til bt.no.

Ja, det er lov. Spørsmålet er heller: Er det lurt? Kanskje er det lurere å la øyeblikkets heftige og ubeskyttede reaksjon få et hvile et øyeblikk i ettertanken. Og jo mer man blir sett i offentlighetens flombelysning, jo smartere kan det være på spørre seg selv: Tåler dette trykksvertens lys?

Varaordfører Rita Ormbostad (H) i Aure skrev på Facebook etter i den norske finalen i Melodi Grand Prix: «Gi mæ sama, isbjørna å moskusa! Æ syns d e d vi ska sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!». Mwangi kom til Norge som politisk flyktning som fireåring. Rita falt ut i nominasjonsprosessen .

Trine Grung skrev nedsettende om kollega Elin Tvedt. Hun mistet jobben i TVNorge.
Under jordbruksoppgjøret i fjor skrev infosjefen i DnB Nor en blogg med tittelen; ”Jævla bønder”. I dag er han ikke lenger i banken.

En spiller i Start skrev etter en kamp på Facebook: ”Denne tandoridommeren må gni krydderet ut av øynene og finne på noe annet.” Dommeren var av asiatisk opprinnelse og fikk en klar beklagelse fra klubben.

En medarbeider i Kunnskapsdepartementet meldte seg inn i Facebook-gruppen ”Nei til utbytte på offentlige barnehager”, ledet av Ap-politiker Gunn Karin Gjul, Ap, Sør-Trøndelag. Da dette ble oppdaget, forsvant hun raskt fra gruppen.

I pausen på et kveldsskift i desember gikk han inn på Facebook og skrev at han lengtet hjem, «En dag til på dette galehuset», skrev han i statusen sin. Det var nok til at Volvo kvittet seg med ham.

En CNN-redaktør ga uttrykk for sin respekt for en avdød Hizbollah-leder: ”En av Hizbollahs giganter som jeg respekterer dypt.” Reaksjon: Oppsigelse. Hennes troverdighet i posisjonen som ansvarlig for Midt-Østen-dekningen ble kompromittert.

Sykehusansatte la ut uskyldige bilder på Facebook der en pasient kunne gjenkjennes. Ledelsen gjorde det klart det aldri er lov til å publisere bilder på nett uten en skriftlig godkjenning fra pasienten selv.

Lærere ved UiB skrev på Facebook at de led seg gjennom studenters makkverk-arbeid. Leder av studentparlamentet reagerte, og rektor sa at man ikke kan se på Facebook som et lukket medium.

Nei, man kan ikke det. Det offentlige rom er betydelig utvidet gjennom nye medier. Ytringer på nettet er å betrakte som offentlige utspill, fordi folk kan finne dem.
Bruker du Facebook til å uttrykke negative vurderinger om arbeidsplassen din, blir skaden så mye større på grunn av utbredelsen. Det alvorlige er også at folk stoler mye mer på dem de betrakter som sine «venner». Forskning viser at du stoler fem ganger så mye på venner som på vanlig reklame”, sier William Brochs-Haukedal, professor ved Norges Handelshøyskole.

Mange, særlig unge mennesker i dag skjønner ikke hvilke krav som stilles til dem i arbeidslivet. Da jeg holdt et foredrag om sosiale medier på Stjørdalskonferansen tidligere i år, møtte jeg flere som understreket viktigheten av at ansatte må være opptatt av bedriftens eller institusjonens omdømme. Noen hadde eksempler fra tilfeller der de som ledere måtte ta en samtale med ansatte om sosiale ytringer. .

Det handler om tillit og troverdighet. Folk som ikke har opptrådt etisk korrekt her, kan bli grundig tatt. Syv prosent av alle bedrifter har gitt ansatte sparken etter bruk av sosiale medier. 20 prosent har også refset ansatte for deres bruk av nettsteder som Facebook og Twitter.

Har noen som har mistet jobben på grunn av sosiale medier gått til rettssak? Jeg vet ikke. Resultatet av en eventuell sak er det vanskelig å si noe om. Men det er ikke særlig vanskelig å tenke seg at sterkt negative offentlige ytringer om sjefer eller arbeidsforhold i en del tilfeller ikke vil være særlig karrierefremmende.
Ledere har fortalt at ubeskyttede og stundom ”utagerende ”bilder og ytringer på Facebook har vært diskvalifiserende for jobbsøkere.

I økende grad kommer vi trolig til å se eksempler på at ansattes deltagelse i sosiale medier blir viktig punkt i ansettelseskontrakter. Både private og offentlige virksomheter lager nå egne kjøreregler for at de ansatte ikke skal gå over streken. De synes det kan være greit med noen overordnede. kjøreregler.

Bevisstgjøring er nødvendig, men jeg er ikke tilhenger av detaljerte regler med forsøk på å finne ut hvor streken i så fall ligger. ”Kultur er i sin kjerne et personlig ansvar”, sa Sigrid Undset.

Blogglisten

2 kommentarer:

  1. Det var ikke en spiller i Start, det var en ansatt i støtteapparatet

    SvarSlett
  2. Og konsensussamfunnet går videre til sitt ekstreme. Dog å ta bilder av pasienter, eller andre forsåvidt, uten samtykke burde være en opplagt ting å ikke publisere.

    SvarSlett