Fantastiske Mildred Didriksen

I disse olympiske tider:  ikke glem norsk-amerikanerinnen Babe Zaharias ,født Mildred Ella Didriksen. To OL-gull og et sølv i friidrett i Los Angeles. USA. Hun ble kåret av Associated Press til verdens fremste kvinnelige idrettsutøver i første halvdel av det 20.århundre, og hun ble best plasserte kvinne i ESPNs kåring av det 20.århundres beste idrettsutøvere.

Ingen annen i idrettshistorien har en så allsidig merittliste på høyt plan som Babe Zaharias, og det er vanskelig å tro at verden vil få se hennes like. Ingen over, ingen ved siden.

Hun føyer seg sterk inn i selskapet av store norsk-amerikanske navn som for eksempel nobelprisvinnerne fredsprisvinneren Norman Borlaug (fred),Lars Onsager (Kjemi) og Ivar Giæver (fysikk), den store fotballtreneren Knute Rockne, Knute Nelson - senator fra Minnesota i 28 år, Fred Kavli – oppfinner og filantrop.

Av hennes merittliste fremgår at hun var fremragende i svømming (hun hadde sterke planer om å svømme over den britiske kanal, men fikk aldri tid til å forberede seg nok) og stup, bowling og sykling og tennis, verdensrekordholder og vinner av OL-gull i friidrett, Amerika-topp i baseball og basketball, en av verdens fremste golfspillere gjennom alle tider. Babe – hun fikk tilnavnet med henblikk på den legendariske Babe Ruth etter 5 homeruns i en kamp – lyktes til de grader i hver eneste idrett hun forsøkte seg i. Seks ganger ble hun kåret til årets kvinnelige idrettsutøver, mer enn noen annen mannlig eller kvinnelig utløver. 

Hvem var hun, denne fantastiske Babe? 
I 1905 emigrerte sjømannen – 19 ganger rundt Kapp Horn – og snekkeren Ole Didriksen til Port Arthur i Texas. Tre år senere kom moren, Hannah, og 26.juni 1914 kom Mildred Ella til verden, som det sjette av syv barn. Store ødeleggelser etter en orkan førte familien til Beaumont. Her vokste hun opp og gjorde seg raskt bemerket, først i basket der hun ofte scoret over 30 poeng i en kamp, og der skolelaget aldri tapte en kamp i de årene hun var med.
Hun ble toppstjernen i USA All-Star Basketball Team,

Men så overtok friidretten. Det vakte nærmest verdenssensasjon da hun 16.juli 1932 under det nasjonale kvinnemesterskapet i Evanston, Illinois, deltok hun i 8 av 10 øvelser, tok gull i seks av dem, og satte ny verdensrekord i fire!
Ved de olympiske lekene i Los Angeles senere samme år, var hun kvalifisert til deltakelse i i alle de fem øvelsene for kvinner, men reglene gjorde at hun bare fikk delta i tre. Det ble gull i 80 m hekk (11,7), gull i spyd (43,65 m) og sølv i høyde. Den siste medaljen skulle egentlig vært i gull, hun hadde samme resultat som vinneren men fikk underkjent et hopp fordi hun passerte listen med hodet først (Fosbury Flop-stilen som mange år senere ble mye brukt).
Den medaljen hun fikk var i realiteten laget av 50 pst gull og 50 pst sølv (den eneste medalje i dette slag i OL-historien), og senere ble hun kreditert med en delt olympisk rekord. Da hun kom hjem, ble det heltevelkomst i Dallas, og for første gang ble hun kåret som ”Woman Athlete of the Year” av Associated Press. Utmerkelsen fikk hun ytterligere fem ganger, den siste i 1954.

Midt på 30-tallet måtte hun drive med profesjonell basketball, baseball og golf, for å tjene til livets opphold under depresjonen. Da hun startet golfkarrieren, slo hun rundt 1000 baller hver dag, sogb hun slo helt til hendene måtte tapes. Gjennomsnittlig hadde hun et utgangsslag på 220 meter. 
I 1945 konkurrerte hun i mennenes PGA-turnering, og i 1946-47 satte hun en enestående rekord som aldri er slått: Hun vant 17 golfturneringer på rad før hun igjen ble profesjonell og vant en rekke år betydelige penger. I 1950 tok hun en Grand Slam da hun vant både US Open, Titleholders Championship og Western Open. I alt vant hun 82 turneringer.

I 1953 ble det oppdaget at Babe Zaharias – hun hadde giftet seg i 1938 med den profesjonelle bryteren George Zaharias – hadde kreft. Likevel vant hun flere turneringer før hun døde i Galveston i 1956, 45 år gammel..
Hennes død ble omtalt over hele verden. Den britiske The Guardian hadde 1.side-tittelen: ”Death of the World’s Greatest Athlete”.
Babe Zaharias er begravet i Forest Lawn Cementeri i Beaumont, Texos, og i byen er det også et museum til hennes minne. Året før hun døde skrev hun ”This life I’ve lead: My autobiography”. Hun har fått fire biografier: ”Champion Athlete” ( Elizabeth Lynn), ”Babe: The Life and Legende of Babe Didriksom Zaharias” (Susan E. Cayleff),”Whatta-Gal! The Babe Didrikson Story” (William Johnson/Nancey P. Williamson), “The incredible Babe – her ultimate story” (Thad Johnson/Louis Didrikson).
I 1981 ble Babe Zaharias avbildet på et USA-frimerke