Adventshåpet - også i Paris

1.søndag i advent – vi tenner et lys og tenner det for glede. Må alle dele håpet,så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Det nye kirkeåret starter - men å feire advent er ikke først og fremst å glede seg til jul. Det er å leve i forventning, leve i håpet, om Kristi gjenkomst ved tidenes ende.

Husker du ”Portveien 2” fra barne-TV som gikk i adventtiden for rundt 30 år siden? Eivind Skeie hadde laget en sang om å tenne fire lys, et hver søndag. Og for 1.søndag i advent het det: 

”Tenn lys ! ETT LYS skal brenne for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det”

Da Gud lot jord og himmel møtes, tente Han evighetens lys for alle mennesker. Vi tenner lys i juletiden for å minnes at Gud kom med livets lys til vår jord, den jord som vi har fått ansvaret for.

I disse dager møtes verdens toppledere til stor klimakonferanse i Paris. Det dreier seg om vår felles fremtid på jorden. Gud har kalt oss til å være kloke forvaltere. Er det mulig at vi denne gang  får hjelp til et skritt videre på veien mot en mer ansvarlig forvaltning av naturen.

Også naturen har sine tålegrenser. Vi må åpne øynene for økosystemenes sammenheng. Det er en indre forbindelse mellom vår grådige livsstil, negativ klimautvikling og økende fattigdom i verden. Vi høster det vi sår. 
I klimakrisens tidsalder skulle vi kanskje se at det er ved å bøye oss ydmykt mot jorden at vi strekker oss mest mot himmelen.

På kirkemøtet i 2007 formulerte Martin Lönnebo, biskop emeritus, situasjonen slik: "Jordens redningsflåte har to årer, den tekniske og den etiske. Kirkens store oppgave er å samle seg med alle mennesker av god vilje om den etiske".

Vi tenner lys for å bryte mørket, vi gjør det for å varme,- og vi tenner lys for dem som trenger en strime av lys i livsmørket. Adventslysene tenner vi med forventning og i håp.