2. En boikott kan mest sannsynlig føre til at de som tror at våpenmakt og isolasjon er løsningen, vil vinne fram i Israel. Den israelske forfatteren Amos Oz skriver i en artikkel i New York Times: "Selv om Israel tar 100 flere skip på vei til Gaza, selv om Israel sender tropper inn for å okkupere Gaza 100 ganger, samme hvordan vi bruker våre militære, politi og hemmelige tjenester, så kan makt ikke løse problemet som består i at vi ikke er alene i dette landet, og palestinerne er ikke alene i dette landet. Inntil israelere og palestinerne anerkjenner den logiske konsekvensen av dette enkle faktum, kommer vi til å leve i en kontinuerlig beleiring. Gaza under israelsk og Israel under arabisk og internasjonal beleiring.»
3. FN opprettet staten Israel i 1948. Dette må aksepteres og anerkjennes.
4. Internasjonale avtaler gir den palestinske befolkningen rett til landområde.
5. Den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene i 1967 er folkerettslig ulovlig. Bygging av muren på palestinsk jord, israelske bosetninger i de okkuperte områdene, behandlingen av palestinere i Øst-Jerusalem, forordninger om opphold på Vestbredden og ikke minst differensierte rettigheter for israelske statsborgere er i strid med folkeretten.
6. Hamas bryter menneskerettighetene systematisk. Heldigvis viser meningmålingener at støtten til Hamas i Gaza er på retur. Kravet til et nyvalg gjentas stadig – da er det viktig å fortsette dialogen med partene.
7. Den religiøse ekstremisme som finnes både i muslimske og jødiske grupper er et av de største hinder for en fredelig løsning. "Norske kristne må arbeide for å finne større enighet om hvordan landløftene i Det gamle testamente skal forstås." (Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke).
8. Jødene og Israel er ikke kongruente størrelser. Jødene - som gruppe – er ikke svarlig for staten Israels politikk. Kritikk av staten Israel må ikke møtes med beskyldninger oim anti-semittisme. Det er misforstått solidaritet med jødene som gruppe alltid og uansett å forsvare staten Israel.
9. En boikott av Israel vil aldri kunne få samme virkning som boikotten av Sør-Afrika. Her var boikott ett av flerevirkemiddel i en bred mobilisering: militær gerilja kamp; intern streikebølge; og internasjonale sanksjoner og press. Sammenbruddet for apartheid-regimet skyldtes primært to faktorer: Den svarte sørafrikanske befolkningen gjorde opprør mot det hvite mindretallsstyret, men sammenbruddet kom først etter at USA i 1989 gikk med på en økonomisk boikott i 1989. USA sitter i dag med hovednøkkelen til å låse opp den vanskelige situasjonen i Midt-Østen. I Sør-Afrikas tilfelle var det selve statsforfatningen verden ikke anerkjente, derfor måtte hele staten boikottes. Dette er ikke tilfelle i Israel. Her anerkjennes staten, men ikke okkupasjonspolitikken den har ført etter 1967. De som ikke anerkjenner Israel, har en klart ansvar for konfliktens størrelse.
10. Boikott som virkemiddel er bare effektiv dersom oppslutningen i omverdenen er total. Koblingen mellom internasjonale kampanjer og tiltenkte resultater er ikke alltid like klar. Flere tiår med boikott og sanksjoner fra Vesten har f.eks. ikke ført til noen regimeendring i Burma. Den nytenkning som nå er i gang, kan vise seg å bli mer konstruktiv. Kina sitter med hovednøkkelen til en bedring. Effekten av tiltak varierer: Etter vestlig press innførte Bangladesh aldersgrense på 14 år i tekstilfabrikkene. 30-100.000 barn mistet jobben. ”Mange av dem havnet på gata, som prostituerte” (Rasmus Juhl Pedersen, rådgiver i danske Redd Barna).
11. Norske tiltak: ”Ingen norskeide selskaper eller statlige fond må investerer i firmaer som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen. Man bør ikke handle varer som er ulovlig produsert i Det okkuperte palestinske området, myndighetene må arbeide for en merkeordning som gjør dette mulig. Gjennom dette ønsker vi å tydeliggjøre at det er okkupasjonen vi er imot"(Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke)
Svært mange land må slutte opp om boikotten for å få effekt, og boikotten må rettes mot viktige områder som f.eks. våpen, å rette boikotten mot lettvinte områder som kultur, akademia og idrett er meningsløst.
SvarSlettOpptrapping av konflikten tjener bare de ekstreme på begge sider, dette utnyttet som kjent Sharon for å komme til makten. Konfliktdemping er derfor viktig for å la de politiske prosessene internt på hver side virke.