Mindre forsent, mindre nettbruk, mer læring

PC-ens inntog i klasserommet har ført til store mengder ikke-faglig surfing.  Det er en del av problemene mange lærere og rektorer har opplevd ved at de ikke har de verktøyene som er nødvendige for å opprettholde et godt læringsmiljø i klasserommene.

Nå vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen handle.  Det har vært uklart spesielt for lærerne hvilke sanksjoner de kan bruke for å motarbeide utviklingen. Nå skal det komme tydelig presisering og oppfordring om å bruke de mulighetene som faktisk finnes.

Det er helt opp til den enkelte skole hvilke sanksjoner de vil ta inn i sitt ordensreglement. Hver skole må gjøre sine vurderinger. Men alle disse sanksjonene kan brukes umiddelbart bare de tas inn i skolens ordensreglement. Det skal ikke være tvil – hverken hos elever, lærere eller skoleledere – om hvilke konsekvenser forsentkomming eller uro i klassen kan få.

Så får vi se om gode intensjoner, rundskriv og fornuftig praksis vil gi mindre ureglementert fravær og dårlig læringsmiljø. Læreren må være sjefen i klasserommet, og må gis den tillit og autoritet som trengs for å kunne styre klasserommet på en god måte uten unødvendig byråkratiSpørsmålet er ikke om elever skal bruke digitale verktøy i skoletiden, men hvordan. Mange uttalelser jeg har lest fra elever de senere åprene tyder på at tømmene ikke er for stramme: 

 "De skrøt av at alt skulle bli så bra, men egentlig var det bedre før. Hvis jeg fikk velge, skulle pc-ene ut av klasserommet igjen", sier Joachim.. En annen røst: "Det er mye dumt de såkalte ungdomsvennlige politikerne har funnet på, men dette topper det meste". En tredje: "Hvem vil ikke heller være på internett å spille, i stedet for å høre på en kjedelig lærer som står og maser om "fotosyntesen" eller "lineære regresjoner". "Vi bruker YouTube mye i skolearbeidet, særlig når vi skal analysere reklamefilmer og se på historiske filmer", sier Ingvild.

En forsker fremholder at for de sterkeste elevene kan PC-en være et veldig nyttig redskap , "på den annen side kan det se ut til at det er de svakeste elevene som blir mest forstyrret".  Anne Mangen ved Lesesenteret i Stavangersier at læringsutbyttet ved å lese fra skjerm blir mindre enn fra en trykt tekst. « Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir»

Bærbare PC-er og Iphoner er åpenbart er kommet for å bli, ikke minst i skolen. Men her som ellers må hjelpemidler brukes med fornuft. Bruken må differensieres. Noen ganger bør nettforbindelse ha en viktig plass, andre ganger er det best om den slås av. Jeg ønsker overhode ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen.

I noen klasser legges digitale verktøy på en hylle og tas frem når læreren bestemmer. Og det finnes muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare matteprogrammene tilgjengelige. Læreren må ha styringen – og ha ansvar for  at undervisningen fanger oppmerksomheten.

Informasjonsinnhenting er viktig.  Men elever trenger også trenger kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv
.
I Norge anno 2014  trenger vi en skole som blir en motkultur mot tunge trender som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskelige relasjoner. 

Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

Vi trenger  en skole som fremhever egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.  

Venter på far

Heldigvis - stundom kan urett rettes opp.I dag ble det kjent at Den europeiske menneskerettsdomstolen mener utvisningen av Kamuran Kaplan i 2011 var konvensjonsstridig, i motsetning til hva UDI, UNE og Norges høyesterett mente. 

Norge ble klagd inn for domstolen i Strasbourg for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om respekt for privat- og familieliv. Og tapte.

Det er lett på snakke om prinsipper og konsekvens. Like enkelt blir det ikke når vi møter menneskene bak tallene, bak dommene, bak UNE-papirene. De dukker stadig opp, sakene som appellerer til vår medmenneskelighet – sakene der jussen ikke alltid entydig gir noe svar, der det finnes tolkninger. Det kommer an på hva de ulike instanser legger mest vekt på.

Jeg skrev i 2010 om saksforholdene:  Det dreier seg om fem år gamle, sterkt funksjonshemmede Ronjin. Far er hennes viktigste omsorgsperson. Han, kurderen og aktivisten Kamuran Kaplan, flyktet til Norge i 1998 i redsel for Tyrkias hemmelige politi. I 2003 kom hustru og tre barn etter – de fikk endelig oppholdstillatelse i 2008 med begrunnelse i bestemmelsen om at barn med sterk til knytning til Norge skal innvilges opphold på humanitært grunnlag.

Men Kamuran skulle utvises og kan ikke søke familiegjenforening før om fem år, mente UNE. Han reiste ikke fra Norge på eget initiativ etter avslag på asylsøknad. Men politiet varslet aldri om uttransportering.

Kanskje ikke så rart for en familiefar som i 10 år hadde fast jobb, fått skattekort, betalt to millioner kroner i skatt, blitt “ skiftleder og nøkkelmedarbeider, har tilegnet seg spesialkompetanse som krever lang opplæring” (fremholdt av arbeidsgiver), bodde på forskjellige adresser hos (UDI) i alle år siden og hver måned betalte UDI husleie for bolig.

Borgarting lagmannsrett så saken annerledes enn UNE. ”Ronjins meget alvorlige barneautisme og oppfølgingsbehovet vil påføre familiemedlemmene en belastning langt utover det normale….mor fungerer marginalt…..far har aktivisert Ronjin i det daglige og utgjør en grunnleggende støtte… må han reise ut kan utviklingsforstyrrelsen forverres….. familien blir neppe i stand til å forsørge seg selv”. Borgarting sier at Kaplan må få bli, ”Ronjins krever kontinuerlig oppfølging, hennes særlige behov overskygger alle andre forhold”.

UNE anket til Høyesterett. Lagmannsretten måtte ikke komme her og komme her Og dommerne Karl Arne Utgård, Bård Tønder, Kristin Normann, Aage Thor Falkanger og Liv Gjølstad gir UNE medhold i lovforståelsen. Kaplan må ut.

Høyesterett er uenig med lagmannsretten. Slik er systemet, det må vi akseptere. Men er lagmannsretten helt på jordet, kan dens avgjørelse overhode ikke aksepteres, er den helt i strid med loven? Ville det være brudd med lovens bestemmelser om lagmannnsrettens avgjørelse fikk stå selv om Høyesterett finner en annen tolkning mer korrekt? Skal ikke barna skjebne, deres sterke tilknytning til Norge, telle svært tungt?

”Det ser ut til at Kaplan er en slik innvandrer vi ønsker oss. Han har lært seg norsk og han har forsørget familien i mange år, sa Solveig Horne, stortingsrepr. Frp.

Det er politikere som gir lover. Jo mindre presise de er og jo mindre de klarer å ta opp i seg ulike situasjoner, dess større spillerom har jussen.
Det regelverket politikerne har satt opp kan altså tolkes slik at hensynet til barns skjebne ikke veier tungt nok i saker der alminnelig fornuft og medmenneskelighet tilsier at et hovedprinsipp må avvikes. Når norske par skilles, skal ikke en av foreldrene flytte langt av gårde med felles barn. Her gjelder det mor og tre barn som har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag – men vil miste far i alle fall i fem år. Humanitært?

Lokale politikere som kjente saken, engasjerte seg til familiens fordel. Det er bra, men norsk asylpolitikk kan ikke styres gjennom reaksjoner på konkrete saker. Det er lover og retningslinjer som må bli klarere eller endres. Byråkratiet har fått for stor makt, og det bør alvorlig vurderes om UNE skal avvikles. 

17.juni 2011 kom fire politimenn for å ta Kaplan kl.04.00 om natten (advokaten hans var på ferie. Tilfeldig?) Men når en asylsøker er så dum at han aldri forsøkteå skjule seg, kunne han vel ikke vente noe annet. Som han sa, avdelingsdirektør Ole Johan Heir i Politiets Utlendingsenhet: “Vi foretar alltid en sikkerhetsvurdering før slike aksjoner”. Sikkert.

Saken er nå formelt sett ferdig i rettsvesenet, men familiens advokat frykter det kan bli en ny runde i Strasbourg, frykter at myndighetene vil trenere saken videre. Solveig Hornes partifelle, Anders Anundsen er nå justisminister. Hvor lenge skal Kaplans familie vente på far, vente på far, trykke seg mot uten, vente på far?

Blått jazzhav i Molde

 – Kast dere ut i det blå havet av jazz! Enten du bare vil duppe i overflaten eller dykke lenger ned.

Et naturlig bilde for fiskeriminister Elisabeth Aspaker, som i dag åpnet jazzfestivalen i Molde. «Jazz er et hav som rommer uendelig med rikdom. Molde jazzfestival er en 53-åring som stadig fornyer seg».

Og det skal fiskeriministeren ha, ingen tidligere festivalåpner har med slik naturlig harmoni i trinnene danset seg gjennom Storgata. I front sammen med festivalsjef Anders Eriksson og danseren Mathias Melsæther Rydjord. Og aldri har det vel vært flere mennesker samlet i Molde sentrum,

Alt er som det skal være. Alle salgsteltene satt opp, fra genuine gamle jazzplater via vevde svenske drakter og spekepølser til Sjømannsmisjonens vafler. Storgata fylles, Jazzlosjens 

unge dro i gang Street Parade, Sissel Endresen er  Artist in Residence  Og så venter vi bare på at en musiker langt borte fra skal si som Art Farmer: “This town must be next to heaven.” 

Moldefestivalen er et av de større under i norsk kulturhistorie.
Det var høsten 1960 at Rolv Wesenlund i en artikkel stilte spørsmålet om noen ville ta utfordringen om å bli Nordens Newport.). "Vi satt der og hørte denne gærningen fra Molde som snakket om å lage jazzfestival i en by som lå en dags togreise unna Oslo. Vi visste vel ikke engang hvor Molde lå, alle sammen, og vi lo av ham. At noe slikt skulle kunne arrangeres utenfor Oslo forekom oss aldeles tullete", sier Johs.Berg i Terje Mosnes' glimrende festivalreportasjebok. "Det ble jazz i en den gang liten, bortgjemt kystby på Nordvestlandet – uten tog, uten flyplass, uten konsertlokale.Men med entusiastene i Storyville, jazzklubben som hadde 450 medlemmer og en entusiastisk tro på at ”vi kan”. 

Og de kunne. Det startet i 1961 med trompetisten Benny Bailey som eneste internasjonale gjest og norsk jazz anført av Kjell Karlsens sekstett, Laila Dalseth og Karin Krog. Jeg var det året sommervikar i Romsdals Budstikke, og husker hvordan skepsisen dryppet av de fleste prektige moldensere (dem var det mange av, livet ble mye levd etter NSB-advarselen: "Len Dem ikke ut av vinduet”). 

Festivalen vokste for hvert år, ikke minst musikalsk ble den en stor inspirasjonskilde for norske musikere. Jan Garbarek var ikke gammel da han stod frem med en dyktighet som etter hvert blåste ham opp i elitedivisjonen. Duellen på tenorsax mellom Sonny Stitt og Dexter Gordon i 1963 ble det første av mange virkelig store opplevelser, og ettersom årene gikk kom de aller mest kjente stjernene til Molde og lot seg sjarmere av vennligheten, entusiasmen og ikke minst naturen.

Selv husker jeg best den legendariske nattkonserten med Miles Davis i 1984. 

Moldefestivalens historie er en spennende beretning om et kreativt miljø og pågangsmot. myndigheters erkjennelse av hvor viktig det er å gi kunsten og kulturen virkerom, og først og sist om hvordan en mindre norsk by kan hevde seg som en av verdens aller beste og mest kjente jazzfestivaler.

Molde er alle norske jazzfestivalers mor, og det er blitt mange dyktige barn etterhvert. Fra den spede begynnelsen har festivalen slått dype røtter og besfestet sin posisjon stadig sterkere.

Det flagger i byen og på havnen, skrev bysbarnet  Bjørnstjerne Bjørnson sa det. I dag jazzes det overalt. Festivalen er i gang. 

g

Reinsklosteret: Kristin, Håkon og Johan

Første stopp på Norgesrunden er Reinsklosteret i Rissa, ikke langt unna Maries barndomsgård. I dag nok mest kjent fordi Sigrid Undset lot Kristin Lavransdatter tilbringe sine siste år her. 

En virkelig person som tilbrakte sine siste år her, var dronning Margrete, gift med Håkon Håkonsson /1217-1263). Håkon var en ekspansiv konge, bl.a. hadde han gode forbindelser med Tunis, Novgorod og Castilla. Mot slutten av livet ble Island og Grønland norske skattland. Håkons "Norgesvelde" omfattet derfor Orknøyene, Færøyene, Hjaltland (Shetland), Suderøyene (Hebridene), Island og Grønland. I dag hadde det vært noe, det. Ellers er det et interessant poeng at Shetlands nærmeste jernbanestasjon er - Bergen!

Like ved klosteret ligger Rein kirke, gitt til bygda av forfatteren Johan Bojer 

Han var førdt i Orkdal, faren var handelsfullmektig Hans Bojer, og han fikk barn med tjenestepiken Johanna Elgåen fra Røros. De bodde ikke sammen, Johan fikk etternavnet Hansen og ble vokste opp som fostersønn hos Randi og Elias Fætten i Rissa.- 

Da Johan blev konfirmert fulgte mor Randi han til kirka på Rein.
"I dag kan æ itj sett attme dæ i kjerka. - Kofer itj det, spør'n Johan. - Nei, for æ e et simpelt menneske, æ e husmannskone og husmenner ska sitt bakerst i kjerka. Fremat sitt gårdeieran, så kjem leilendingan, og bakerst sitt husmenn. - Æ kan da sitt bakerst æ å mor, sei'n Johan. - Nei, du e ingen husmannsgut du, og da e du itj et simpelt menneske."

På heimveien gråter mor Randi for at kirka på Rein skal rives (revet i 1888). Johan trøster og sier "det kan da snart bli bygd ny kirke på Rein". -" Å nei Johan, det e ingen som har peng te det", sier Randi." (sitat: John Aaslund)

Men i 1932 hadde Bojer tjent godt på forfatterskapet sitt. Han skrev i alt rundt 50 romaner og skuespil.- mange av dem ble oversatt / på spanske heter han Juan Bojer). Den  mest - og i dag vel eneste - kjente er nok "Den siste viking", Mange fiskere fra Stadsbygd og Rissa dro på lofotfiske. og Bojer skildrer kampen for tilværelsen, kampen mellom den gamle tid og den nye tid. Eksemplifisert i slaget i Trollfjorden, da fiskerne gikk til aksjon mot reder og handelsmann som ville stenge dem ute. Den siste viking vant frem - Stortinget sikret ham ved lov.

På museet "Kystens arv" i Stadsbygd - der den store hovedbygninger kommer fra gården der Maries mor vokste opp, oppføres med ujevne mellomrom "Den siste viking" som spektakulært drama med sjøslag; jeg har sett det to ganger, grip gjerne anledningen neste gang.Og Bojer gjorde det altså bra at han ga hjembygda ny kirke. Og så en ide til andre som gjerne vil dele sin rikd

om: Han sørget også for at det ble opprettet et fond som dekker alt vedlikehold - god idé for givere.

Tillit til media - hvor viktig?

Bare en tredel av den norske befolkningen har tillit til at mediene handler til samfunnets beste, viser fersk undersøkelse, gjengitt i Kampanje.  På verdensbasis er tilliten høyere.

Krasjer medienes vinklinger med folks virkelighetsforståelse? Er ikke mediene  opptatt av de sakene som betyr mest for folk? Blir det ikke vanskelig å fylle rollen som vaktbikkje dersom mediene har mye lavere tillit hos folk enn de institusjonene og personene mediene ser satt til å overvåke? Burde media være flinkere til å gi oss det som vi ikke vet at vi vil ha før vi får det?

Man skal møte slike tall med samme kritiske sans som man bør møte alle andre undersøkelser (kanskje et litt for pretensiøst ord): Hvor mange er spurt, når skjedde det, hvordan lyder spørsmålene, hvem er oppdragsgiver osv. Men uansett: Selvfølgelig er det viktig at mediene har tillit og troverdighet. I land der denne tilliten er brutt ned, får det store konsekvenser for det politiske og offentlige liv.

Politikerforakten svarer til politikernes forakt for folket, og pressen får ikke lenger funksjonen som medium eller formidler der politikere og opinion ikke når hverandre på en rasjonell måte. 

Dersom vi plasserer en journalist inn i Ibsens "En Folkefiende", så er det ikke vanskelig å tenke seg at avisen ville komme under kraftig press dersom den offentliggjorde doktor Stockmans undersøkelser om forgiftet vann, i og med at hele byens næringsliv stod i fare dersom dette ble kjent. Det er heller ikke umulig at de som ofte havner langt nede på tillitsmålingene, ville ha størst entusiasme for å avsløre sannheten om badevannet. 

Jeg kunne tenke meg følgende tilleggsspørsmål stillet til dem som svarer på spørsmål om tillit til mediene: 
Du er kommet over opplysninger som er så ømfintlige og oppsiktsvekkende at det kan bli en kjempeskandale av rikspolitisk interesse, uhumskheter i lokal politikk og næringsliv kan bli avslørt. For å få forholdene frem i lyset vil det trolig kreves utholdenhet, sterk pågangsvilje, stor journalistfaglig dyktighet og innsats. Hvilken avis ville du gå til med saken? Jeg tror ikke at de nyhetsformidlerne som ofte ligger nederst på troverdighetsstatistikken (Dagbladet og VG) vil komme dårligst ut av en slik undersøkelse. 

Er egentlig lesernes tillit et ubetinget og uproblematisk mål? Er det sikkert at det er bare positivt å ha høy tillit og bare negativt å ha lav tillit hos leserne? Kan slike målinger tildekke enkelte problemene for de tillitssterke? De avisene som står sterkest, er enten aviser som har nærhet til sitt distrikt, eller aviser med ideologisk profil som knytter dem nært til sitt publikum 

For slike aviser kan bindingen til eget publikum eller eget distrikt bli så sterk at den nærmer seg panegyrikken. Man bekrefter sitt eget publikum - ved å skrive positivt om felles anliggender, eller ved å angripe felles fiender. Når avisen blir talerør for sitt publikum i altfor stor grad, kan det gå utover dens kritiske potensiale. 

Det går også an å spørre om liten tillit i noen tilfeller kan henge sammen med at media  har utøvd kritisk og avslørende journalistikk på en så sterk måte at deler av publikum reagerer mer negativt på presentasjonen og intensiteten enn de reagerer positivt på avsløringenes innhold. Ikke sjelden opplever jeg at oppslagenes større og billedbruken forarger så sterkt at de skygger for selve sakens innhold. Dette skjer mest der avisens nedslagsfelt er minst. 

For aviser som har et svært nært forhold til sitt publikum, er det alltid en fare å komme for nær den lokale eller ideologiske makteliten. For slike aviser blir alltid, i tillegg til å være nyhetsformidlere, også i stor grad seremonimestere for fødsler, bryllup og årsdager, avisene er tilstede - kanskje også som sponsor - når nye tiltak settes i verk i lokalsamfunnet, de kjemper fram veier og broprosjekter i tett allianse med lokale myndigheter, og ikke minst i kamp mot andre regioner eller mot departementet.

Dette er en del av medias funksjon som møtested for det samfunnet de betjener, og det gir uten tvil tillit. Men det kan kanskje stundom gjøre det vanskeligere å øve kritikk mot dem som sitter sentralt i den samme makteliten. 

Når dette er sagt: I de 14 årene som er gått siden jeg sluttet som aktiv pressemann, har det skjedd svært mye positivt i norsk presse, ikke minst i mindre og mellomstore aviser, når det gjelder undersøkende journalistikk. SKUP (stiftelsen for kritisk journalistikk) får stadig flere gode bidrag når priser skal deles ut. 

Media  har naturligvis ikke bare en kritisk funksjon. De har en sterk integrerende og sammenbindende funksjon, og det er ikke noen oppgave å skamme seg over. De skal være både lupe og lim i samfunnet.

Problemet består i å balansere den kritiske og bekreftende funksjonen mot hverandre. I forhold til spørsmålet om tillit, kan dette problemet bli forsterket hvis det gir økt uttelling å nøye seg med å bekrefte og stryke nærmiljøet (både geografisk og ideologisk) over håret, mens opprivende avsløringer, som er helt nødvendige for å forebygge hele skalaen fra intern og uformell maktbruk og kameraderi til direkte korrupsjon og svindel, svekkes eller faller bort. 

Men jo skarpere avisenes kritiske og oppsøkende funksjon profileres, desto viktigere er det at leserne føler at den ikke bare er opptatt av tilværelsens noe mørke og triste sider - det som vi sier er nyheter fordi det skiller dagen i dag fra den i går - men også fanger inn lyset, gir håp. 

Arbeider journalister så ensporet ut fra et konfliktskjema at de på en måte skyver leserne vekk, svekker deres tiltro, fordi de enten ikke kjenner igjen hverdagen eller de ikke orker all elendighet og uenighetshamring? Det er ikke all tematikk som lar seg bøye - eller radbrekke - etter konfliktens monotone grammatikk. 

Journalistisk er det langt vanskeligere å levendegjøre trivselen, lykken, fremgangen og freden - enn å skildre konflikten, fallitten, katastrofen og ulykken. Men hvorfor skulle ikke avslørende journalistikk også innebære å finne ut hva som lykkes, tiltak som gir en bedre hverdag for flere, hvem som får det til, hva andre kan lære av dette?

Ikke bare tror jeg dette er riktig, jeg tror faktisk også at det er kommersielt, at det er et visst lesersug etter "positive nyheter". Ikke på bekostning av, ikke i stedet for den kritiske overvåkning av all maktutøvelse, men for å gi et riktig bilde av helheten. Det er tillitsskapende. 

Tillitsmålingene har altså etter min mening noe tvetydig over seg. Liten tillit er ikke noe bevis på kritisk evne, like lite som stor tillit nødvendigvis er et bevis på god journalistikk. Begge resultater bør være utgangspunkt for kontinuerlig kritisk gjennomgang av egen praksis. 

Nasjonal nasjonalsang

17.mai er vi så glad i, moro vi har det fra morgen til kveld. Kjenner frihetens rytme i kroppen, fylt av glede for landet vårt.

Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge mangen en sang. Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange, som ønsker et demokrati. Å, eg veit meg eit land fra Vesterhavet til kjølens rand, fra Nordishavet til Kristiansand. Mot den rødmalte stuen ved veien, der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange.

Vårt hjerte vet vårt øye ser, hvor godt og vakkert Norge er. Ja, vi elsker dette landet,som det stiger frem, elskede Land med de skyhøje bjerge, frugtbare dale og fiskrige kyst! Troskap og kjærlighed fro vi dig sverge hvergang vi nævne vor fædrenestavn. Det går et festtog gjennom tiden. svulmende hierter og glødende kinder hylde det elskte, det hellige navn.

Hvorhen du går i li og fjell, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord, møter du lande i trefarvet drakt, frihedens tempel i nordmandens dale, stander saa herligt i lye af hans fjeld. Og nok en skaal, naar det blir krevet, for Norges fjeld, for klipper, snee og sakker!

Blant alle lande i øst og vest er fedrelandet svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt, mitt hjerte nest! Her stig det stort og blaatt, det gamle Norge med klippeborge meg huger best. Sønner av Norge har satt dype spor, fekk det høgt og fritt, me fekk det vænt og vidt med hav og fjell, vaart fagre heimlands slott med tind og taarn.

Og Norig det ligg vel langt i Nord, Og vetteren varer lenge; Jeg ikke vil for fremmed vaar min norske vinter bytte. Og eg lengtar så tidt dette landet å sjå, og det dreg meg så blidt, når eg langt er ifrå. Fram på vinteren stundom han tenkte, gjev eg var i eit varmare land, men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til sin heimlege strand.

No er det i Norig atter dag med vaarsol og song i skogen. Og når liane grønskar som hager, når det lavar av blomar på strå og når netter er ljose som dagar, våre røtter de spirer og gror. Nå jubler våren!

Gud signe vaart dyre Fedraland som fædres kamp har hævet det af nød til sejr. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: For Norge, kjæmpers fødeland,du er vårt, du er vårt, gamle Norge. Hurra! Vi marsjerer og vi synger.

Nasjonal globalisering

Finnes det noe som heter norske verdier? Geitosten, kjerringa og Oddvar Brå med staven,  fossekallen, Bjørnson, selbuvotten, Telemarksbunad, Marit Bjørgen, hytta?

17.mai er nasjonens mektige pulsslag som får det til å blåse hornmusikk i bunadkledde bryst landet rundt. Helt siden Henrik Wergelands "et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange" har vi marsjert gjennom regn eller pollen, i kuling eller mild medvind til skolekorpsenes sousa-takter. Norge i rødt, hvit og blått, men også i brunt, gult og svart

Har det mening å feire en nasjonal dag i globaliseringens tid, når nasjonalisme mange steder i verden får aggressivt uttrykk?

Negativ nasjonalisme ytrer seg gjerne på to hovedmåter: i undertrykkelsen av minoriteterinnenfor landets grenser og i territorial ekspansjon på naboens bekostning. Kanskje det på begge disse punkter historisk er et mindre skille mellom den norske og den negative nasjonalisme enn mange tror. Stikkord: samer og tatere. Og for å være aktuell, i en litt annen setting: Romfolk.

En studie av studie av skoleelevers 17. mai-taler, viser at «Norge er et unikt og flott land» er en gjenganger.

Vi kan og skal feire vår nasjonaldag hvis
- vår kjærlighet til fedreland og stolthet over vår historie ikke går på bekostning av andres rett til frihet
- vår feiring ikke sprer nasjonalismens gift
- vi feirer i ydmykhet og takknemlighet, ikke i selvgodhetens blinde triumf    

- vi unngår anklagene om» ” den klebrige sentimentaliteten og vemmelige selvforherligelsen”.
- vi forplikter oss til å kjempe for andres frihet og rett. Barnetogets vei gjennom verden er ikke maktens vei, men tillitens og tilgivelsens vei

Det er ingen motsetning mellom et sterkt nasjonalt - eller lokalt ståsted - og et vidt utsyn og forpliktende vilje til medlevende engasjement i den verden vi blir en stadig mer integrert del av. Tvert imot er det slik at dess sterkere røtter en har, jo tryggere og åpnere kan en være i møtet med det fremmede.

Det virkelig provinsielle i Norge er ikke ”Ja, vi elsker”, bunaden og det korsmerkede norske flagget, men deler av den politiske, kulturelle og akademiske elitens lille selvsikkerhet på egne og nasjonens vegne. Folk som fnyser foraktelig av det norske og skal være så internasjonale, kan raskt bli offer for så mye underlig «lærdoms vær og vind»som det står i en gammel bok.
Uten forankring er det lett å drive av med vinden - uten å vite hvor den kommer fra og uten å vite hvor den bærer.

Olav Duun skrev hele livet om Namdalen - men gjennom det favnet han alt menneskelig.
Olav H.Hauge stelte sine epletrær i Ulvik om dagen og oversatte japanske haiku-dikt om kvelden.

Så lenge nasjonal identitet blir betraktet som en unik farge i et stort, internasjonalt spektrum, har den verdi. Ja ikke bare det, den kan være en positiv, formende kraft. Ingen andre kan utforme sitt språk og sine verdier akkurat på denne måten, med våre tradisjoner. Skal universelle verdier få gjennomslag hos oss, må de farges av vår hverdag, vårt språk og våre tradisjoner. Her ligger verdien av det nasjonale. Nettopp i en tid preget av stadig økende globalisering, trenger vi å minnes Vinjes ord om at
"Dei største Tankar vi altid faa
af Verdens det store Vit;
men desse Tankar dei brjotast maa
lik Straaler af Soli, som altid faa
i kver si Bylgje ein annan Lit" 

Opptakten til årets 17.mai ble dessverre farget av feighet og knefall for den store.
Fred og frihet forplikter til kamp mot umenneskeligheten i alle dens skikkelser og forgreninger. Mot alliansene mellom makten og dumheten, den som frembringer uretten og lar den skje. Mot selvhevdelsen på andres bekostning, mot fremmedfrykten og fremmedhatet.

Vår egen frihet kan bare overleve hvis vi deler den med andre. Derfor kan ikke 17.mai brukes på en bedre måte enn ved å spørre: Hvordan kan vi med våre handlinger, våre politiske valg, vårt pengeforbruk, vår måte å leve på, gjøre friheten større for hverandre?
Gjør vi det, kan vi trygt svinge våre norske flagg og vite at gleden over å være norsk ikke trenger å være en trussel mot alt som ikke er det.

Noen verdier blir det mindre av jo mer man deler. Det gjelder materielle verdier som penger, ting og makt. Men andre livsverdier blir det mer av jo mer man deler. Det gjelder vennskap, kjærlighet, tro, håp, såkorn og settepoteter – og også kulturarven og den forpliktende frihet.

Vår aller kosteligste kulturarv, sa vår store dikter Sigrid Undset en gang, er de moralske begreper, de gamle ordene: visdom, rettferdighet, sannhet, barmhjertighet, måtehold og tapperhet.

Frihetsdagen 17.mai er en utmerket anledning til å pusse støv av de gamle blanke ordene. De representerer verdier som hører med blant alt det som står i fare for å bli glemt – ikke om 100 år, men i morgen. Og det har vi ikke råd til.

Svar - Den store Påskereisen

1.Lærdal. Storbrannen i januar. Otto Blehr. Ole Richter. Paul Lange og Tora Parsberg. Trasévalg. 2. Frøya. Lyngbrann. Salmar, lakseoppdrett. Alf Tande-Petersen, Tore Strømøy. Titran-ulykken (1899), 140 fiskere forliste, Bjørnson og Nansen. 3. Røros. Per Edgar Kokkvold, Norsk Presseforbund, Kringkastingsrådet. På UNESCO-listen over verdens kulturarv. Kulturindeksen 2012 og2013 (Telemarksforskning). Femundsmarka og Forollhogna 4. Flatanger. Lyngbrann. Toralf Sandø, Den forsvundne pølsemaker og Englandsfarere. Erik Løfsnes, Knut Løfsnes, SF (1961-69). 5.Vefsn. Anette Sagen, skihopper. Inger Aufles, «jentutt’n» 1968. Mosjøen. 6. Reine. Earthtraveling.com. Landsbyer. Kjartan Fløgstad (Nordaustpassasjen), Cecilie Enger (Mors gave ) og Jon Michelet (om krigsseilerne). Eva og Karl Erik Harr 7. Cardiff. Fotballklubben, kalt the Bluebirds, måtte skifte drakter til rødt. Lars Oftedal, sjømannsprest, Stavanger Aftenblad. Roald Dahl, Sjokoladefabrikken, Roald Amundsen, Patricia Neal, The Day the Earth Stood Still, Breakfast at Tiffany’s. 8. Fleetwood. Christine McVie, født Anne Christine Perfect. Fleetwood Mac. Fleetwood Town FC, fem opprykk siden 2003. Fisherman’s Friend. 9. Hawaii. «Fridtjof Nansen». Blå 5- og 10-kroneseddel. Flåteøvelsen RIMPAC.  «Beta» og «Musca». President Barack Obama.10. Hoquiam. Nirvana, i buddhismen den tilstand man kommer i når man har nådd oppvåkning. Kurt Cobain. Aberdeen, Stavanger, olje. Nevil Shute Norway, Den siste bredd. 11. Park City. Blind. Sundance Kid, Robert Redford. Stein Eriksen, Marius-genser. 12. Peru. Delfiner; alger. Presidentfrue Nadine Heredia som mulig kandidat. Marsvin. Liv Haug. 13. Japan. Yasukuni. Tomb Raider, Lara Croft, «Endurance», Ernest Shackleton. Som far, så sønn, juryprisen i Cannes. 14. Bali. WTO-forhandlinger. Obama og Putin. Tor Helness, bridge for et Monaco-lag. Høyskoler med studieopplegg. 15. Tianjin. «Sino-Singapore Tianjin Eco City”.  Cecilie Løveid, Østerrike. Traktat om Kina og handel med utenlandske makter OL 2008. 16. Bangladesh. Tekstilfabrikk, nest største klesimportør til Norge. Rabindranath Tagore, 1913. 17. Fallujah. Irak. Al-Qaida. 18. Jesu dåpssted. Jordanelven. Joh. 1,28. Håkon Gullvåg, kongen og dronningen.  Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare. 19. Jeriko. Lærdal. Jerikos rose. «Der roser aldri dør», Mia Marianne og Per Filip. Tolleren Sakkeus. Josva og blåseinstrumentene. Jericho. The Band. «The Last Waltz»-konserten, thanksgiving 1976.  20. Rawabi. Palestina. Israelsk, egyptisk og jordansk valuta. Ramallah. Jerusalem. 21. Qunu. Desmond Tutu fikk ikke tale i Nelson Mandelas begravelse. Fredsprisvinnere. Vilakazi Street i Soweto, Johannesburg. 22. Madagaskar. Den Norske Amerikalinje. Vaniljeis. 23. Juba. Brunost, er laget av myse, egentlig ikke en ost. Brunost no igjæn? (1972), Knutsen & Ludvigsen, Juba Juba (1983). Hilde Frafjord Johnson, FNs spesialutsending til Sør-Sudan. 24. Kurdistan. Irak. Tyrkia. Syria og Iran. 25. Limassol. Kypros. Fregattene «Yan Cheng» og «Helge Ingstad» (av Fridtjof Nansen-klassen). Krisepakke fra EU. John Fredriksen. Arne Treholt, lydbånd fra saken offentliggjøres. 26. Vevey. Sveits. Charlie Chaplin, Landstrykeren, Immigranten, Diktatoren, Rampelys. Nestlé. 27. Montreux. Bok av Hemingway fra borgerkrigen i Spania. Syria-konferanse flyttes fra Genève pga. klokkeutstilling. Manger Musikklag, Brass-EM. Festival Rose d’Or, underholdningsfestival. MRA i Caux. 28. Kiel. Kielertraktaten 1814. Etablerte Norge som selvstendig stat, utløste selvstendighetsbevegelsen. Matrosopprøret, 1. verdenskrig, novemberrevolusjonen. Seiling (1936, 1972). 29. Malmö. Anne Lise Gjersem, kunstløp. Sonja Henie. Åge Hareide, Molde, undervannsrugby, Ragnhild Mowinckel. Malmö FF. 30. Mysen. NRK-dramaet «Øyenvitne». Bing Crosby, Charles Trenet,La Mer. Jan Garbarek. Østre linje. 31. Hamar. Nytt kulturhus, NRK-overføring. «Børning». Anders Baasmo Christiansen. Kon-Tiki. Herman Watzinger. Vikingskipet. 32. Vinstra. Kjetil Jansrud, OL-gull. 3,14 km^2. Ingar Kolloen, Knut Hamsun, Snåsamannen. Ylajali i Sult. Michelin-stjerne.  33. Lillehammer. Elefanter. Bang Bang (My Baby Shot Me Down), Cher, Nancy Sinatra, «Lilyhammer». Håkon Brusveen, OL 1960. Atle Antonsen.. 34. Gjøvik. Valborg og Ingvild (Flugstad) Østberg. Løpet over Besseggen. Norges første bil, Benz Phaeton, 1896. Avisen Samhold/Velgeren gikk inn. Mustad, fiskekroker og utstyr til mekanisk linefiske. 35. Gålå. Peer Gynt, Frank Kjosås (Bibelen på Det Norske Teatret),  Svein Tindberg (Markusevangeliet). Mads Ousdal (Mitt liv som Petter Northug). Alpinsenter. 36. Notodden. Signalbygg, Bok- og blueshus. Sigmund og Eivind Groven, NRKs pausesignal og kjenningssignal. Europas Blues Senter.  Lokalavisen Telen. 37. Rjukan. Stort solspeil 450 m oppe i fjellet. Kampen om tungtvannet (1948), The Heroes of Telemark (1965). Danny Boyle skal lage Telemark. Regjeringen søker om Rjukan-Notodden på UNESCOs verdensarvliste.

Den Store Påskereisen

Påskereisen har en grov rød geografisk tråd. Den starter på Vestlandet, går nordover,  videre over Nordsjøen og så til Nord- og Sør-Amerika. Et langt sprang til det østlige Asia, hjemover onnom Midt-Østen og Afrika. Innspurten går nordover i Europa og tilslutt litg på kryss og tvers på Østlandet. I de fire store regionavisene er det også lokalspørsmål, men  de  legges ikke ut onsdag.

1.Her hadde media vanskelige arbeidsforhold  i vinter. Han som fire ganger var statsminister og avsluttet sin siste periode 76 år gammel, arbeidet i denne kommunen etter at han i en annen kommune i fylket hadde vært vikar for statsministeren som en nobelprisvinner skrev om. En politisk avgjørelse skapte mye oppstuss da den ble kjent.

2. I dette området var det en stor ulykke tidligere i år. Et selskap som omsetter for over 4 milliarder kroner årlig, har hovedkontoret her. Herfra kommer to kjente programledere i fjernsynet. Etter en stor ulykke for over 100 år siden, med nærmere 150 tapte liv, holdt to nobelprisvinnere tale ved en innsamling.

3. En «general» som i år forlot en viktig stilling og fikk et medieverv som muligens kan bli mer nyttig enn tidligere, kommer fra denne grensekommunen. Kultur er et viktig stikkord, både globalt og nasjonalt, triumf i samme kåring siste to år. To nasjonalparker finnes her.

4. En kommune som har besøk av mange tyskere, kom i søkelyset i januar. Herfra kommer han som laget to norske filmklassikere på 40-tallet. Det gjør også han som måtte gå fordi han ikke underrettet Riksrevisjonen, og som hadde en far som var partileder i 8 år og fikk den største erstatningen for ulovlig overvåking.

5. En pionér klarte ikke å kvalifisere seg, men ble likevel invitert. Hun kommer fra denne kommunen, en annen pionér  flyttet hit og var med i en historisk gulltrio. I kommunen ligger det en by med et annet navn. Kommunenavnet er det eneste i Norge som ender på tre konsonanter.

6. Verden over er det mange bilder fra dette stedet, og nylig er det nevnt som et av Europas vakreste i sin kategori. Både hun med gavene, han med passasjen og han med sjøfolkene kommer hit vel en måned etter påske. En billedkunstner med vakre bilder fra landskap har et galleri her; hun har en berømt bror, ikke minst kjent for bilder fra landsdelen. Solen er borte i 3-4 uker.

7. Et fargeskifte i denne byen utløste protesttog. Han som grunnla en stor norsk avis, arbeidet her i to år. Herfra kom han med sjokoladen – fornavnet var oppkalt etter en polarhelt. Han var gift med en filmstjerne som medvirket i rundt 30 filmer, mest kjent var hun som krigsenke og fra en frokost på 5. avenue.

8. Rockesangeren som ble født perfekt, kom i januar etter 15 år tilbake til et band som ble grunnlagt for snart 50 år siden. Bandet har solgt et tresifret milliontall plater, og i dets navn finnes navnet på en by som ligger lengst nord på en halvøy og ble sterkt rammet av torskekrigen. Fotballklubben i byen har de siste 10 årene klatret sterkt oppover i seriesystemet. I byen produseres en «lindrende» vare som er populær i Norge og over 100 andre land.

9. For første gang skal Norge i år delta i det som er verdenes største i sitt slag, representert ved noe som har navn etter en som har vært avbildet på to norske pengesedler med ulik verdi, men i samme farge. Vi skal til et tidligere kongerike. To skip med norske utvandrere var underveis i fire måneder og måtte krysse ekvator to ganger før de kom hit. Nr. 44 kommer herfra.

10. Like før påske ble det i denne byen feiret en dag som hyllest til et kjent band og dets avdøde hovedfigur. Samme dag fikk bandet en prestisjefull plassering i et museum. Bandet har samme navn som et religiøst begrep. Hovedfiguren bodde i en naboby med samme navn som en by som har en vennskapsby i Norge; samme næring er sentral i begge. En kjent forfatter hadde Norge som siste etternavn, men brukte det bare i sin yrkeskarrière. De to byene er rammet av stråling i en apokalyptisk bok han skrev på 50-tallet, den ble filmet med et stjernegalleri.

11. En norsk film har i år fått en internasjonal pris i denne byen, ved en festival oppkalt etter en av hovedpersonene i en film - han som spilte ham, er nå blitt 77 år og var senest i fjor med i en film der han nesten ikke hadde noen replikker. I byen ligger også et hotell med navn etter en norsk idrettslegende som har bodd her i flere tiår, og som hadde en bror som forbindes med et kjent norsk klesplagg.

12. Flere hundre pattedyr med gode kommunikasjonsevner og god hukommelse ble i januar funnet døde i dette landet, årsaken kan være oljeleting eller noe giftig. Overtar kona som president? Produsenter ønsker å eksportere kjøtt fra en plantenytende  gnager til Norge. En ridderdekorert norsk misjonær har vært her i flere tiår og er valgt til høyt lokalt tillitsverv.

13. Et statsministerbesøk like før nyttår i en helligdom i et lands hovedstad utløste sterke reaksjoner i to naboland. Han har tidligere forsøkt å unnsi en offisiell beklagelse. Et sted sør for landet er tiden skrudd tilbake, og en av spilluniversets store helter kom i 2013 ombord på et skip med samme navn som en norskbygd skute som for 100 år siden ble benyttet under en ferd med trist utfall. En «familiefilm» fra landet vant en pris på en av de store filmfestivalene i 2013.

14. Tre hendelser sist høst er relatert til dette området: En global avtale om mat og subsidier og toll ble undertegnet. En kjent president droppet i høst et møte her med en annen kjent president. En norsk spiller tok sølv for et utenlandsk lag. Flere norske institusjoner har funnet en ny «næring» her.

15. I denne byen, som har et tosifret millionantall innbyggere, åpnet i januar et økologisk prosjekt som har vakt stor oppmerksomhet. En norsk dramatiker fikk her to oversatte skuespill presentert på en konferanse høsten 2013, et av dem har samme tittel som et europeisk land. Byen har gitt navn til en avtale fra 1800-tallet som innebar store innrømmelser overfor utlandet. Her er det spilt olympisk fotball.

16. Uro med drap, brann og boikott preget det nylig avholdte valget i dette folkerike landet. En ulykke i fjor skapte oppmerksomhet rundt forholdene for arbeiderne i en næring som eksporterer til Norge. Den første ikke-vestlige forfatter som vant Nobelprisen, har skrevet landets nasjonalsang.

17. I januar mistet et lands regjering kontrollen over denne byen, som USA for nesten 10 år siden lyktes med å erobre etter store tap. Over 70 prosent av husene ble totalødelagt, og siden den gang er det skjedd en sterk økning av krefttilfeller i byen. UNHRC-rapporter forteller om amerikanske brudd på menneskerettighetene her.

18. Tett ved en grense som kan lokaliseres ut fra Joh. 1, ble i januar et bygg innviet til bruk. En norsk kunstner som laget omdiskuterte bilder av to svært kjente personer, deltok i utsmykningen. En som var norsk konge en tid og hadde fire halvbrødre som også var konger, svømte her. Stedet har ikke et geografisk navn, men to ord markerer en begivenhet som skjedde her.

19. En av de mest kjente kommunene i Norge har vennskapsforbindelse med denne byen. En ørkenplante med navn fra byen har forbindelse med en sang som ikke minst Mia og Per har fremført. Her bodde han som kom ned fra treet, og her ble det tatt i bruk en helt spesiell og meget kjent militærstrategi. Byens navn er også navnet på et album fra et band som hadde en historisk rockekonsert med mange stjerner.

20. I et landområde på rundt 6000 km², med både religiøs og strategisk betydning, vaier i et åslandskap et flerfarget flagg over en by som fremdeles er under konstruksjon. Tre ulike valutaer er i bruk her. Byen vi skal frem til, ligger 10 km fra den administrative hovedstaden i området og 2o km fra det innbyggerne betrakter som hovedstad.

21. En prisvinner måtte i denne byen ta en taus avskjed med en annen prisvinner, de hadde bodd i samme gate.

22. Etter over fire års krise ga Norge økonomisk støtte til presidentvalget i denne republikken i januar. EU og USA hadde pr. 1. mars ikke opphevet sine sanksjoner mot landet. En film – som er dubbet på norsk – om fire dyr fikk landets navn, og det er kommet to oppfølgere. Et norsk rederi drev i 60 år rutefart her, og en kan finne mange unike dyr og planter. En populær dessert henter råstoff herfra.

23. I vår ble det opphetet stemning rundt en lokal avgjørelse som angikk et mangeårig norsk «ikon»-produkt, som egentlig ikke er halvparten av navnet sitt. Produktet ga for vel  40 år siden navn til et album av norske artister – populære i alle aldersklasser – som 11 år senere laget et annet album med samme navn som stedet vi skal frem tid. En fra Norge har her spilt en sentral rolle de siste årene.

24. Et norsk oljeselskap gleder seg over en oljeledning fra et selvstyrt område direkte til et naboland, men statsministeren i landet der området ligger, kom med trusler om økonomiske reaksjoner. Området vi skal frem til, har nesten 5 mill. innbyggere, og har direkte flyrute til Stockholm. Navnet er også en samlebetegnelse for et område som ligger i fire land.

25. Utenfor denne byen kunne man i januar under en øvelse se et skip fra et land - som for første gang deltok i en slik operasjon i Europa - sammen med et skip med et navn som kan relateres både til en nordmann som har fått et utenlandsk fjell oppkalt etter seg, og til en fredsprisvinner. Byen ligger i et land som i 2013 fikk en nødvendig pakke, og der bor både den svært rike som skiftet statsborgerskap, og han som fikk en lang dom som har fått fornyet interesse.

26. Landstrykeren som ble overvåket diktator i rampelyset, ble også immigrant, først til ett land, så til det hvor han døde. Han skal nå få et museum i en by som ligger ved en sjø, delt mellom to land. Her administreres salget av mye daglig brød og drikke.

27. Klokkene ringte for 75-80 år siden for et internt, blodig oppgjør. Andre klokker forårsaket at en konferanse i januar om et tilsvarende oppgjør, ble flyttet til dette stedet. Her blåste et vestlandskorps best i EM for noen år siden, her har Norge plukket roser utenom planteriket, og litt oppe i lia ligger et moralsk og åndelig hovedkvarter.

28. I januar dro en gruppe hit for å markere noe som nordmenn først anså som en krenkelse, men som mange i ettertid har ment var til vår fordel.. En menig militær gruppe startet her noe som førte til slutt på en krig og begynnelsen på en revolusjon. Stedet har direkte båtforbindelse med Norge, og her har det to ganger vært konkurrert i en olympisk gren.

29. En som er den første norske OL-deltager på 50 år i en øvelse der en annen utøver fra Norge tok tre OL-gull, trente i denne byen. En 60-åring som bor i en by med et undervannslag i europaklassen og en vinner i alpint jr.-VM, står her overfor en stor utfordring i landets mest suksessfulle enhet i sitt slag de siste to årene.

30. MC’ere skytes ned i denne byen, og ikke alle kan fortelle det de vet. Ble det så rolig som lensmannen forestiller seg? Vi får se til høsten. Både han med den hvite julen og franskmannen med havet har vært på besøk. En prisbelønt musiker i verdensklasse kommer herfra, og her er en endestasjon.

31. Her var det stor kulturfest i mars, svært mange fulgte den. I en norsk film som har premiere i år, spilles hovedrollen av en skuespiller fra stedet, han spilte også i en storfilm der hans rolle ble kritisert for ikke å ligne nok på en virkelig person. Her er et meget stort skip.      

32. En av forårets helt store navn ble født som siddis, men kom raskt til denne byen og gjorde seg bemerket i en idrett som ikke drives mye i Stavanger. Flatemålet er pi. Fra kommunen der byen ligger, kommer han som har skrevet både om han som ga en kvinne et navn som senere er blitt en navnet til en stjernerestaurant, og om han som tippet færre gullmedaljer enn vi fikk.

33. Her blir det ikke lenger sirkus uten videre; nå skal forhold dokumenteres. To verdenskjente artister har laget versjoner av en låt som også høres i noe som foregår her. Han som fikk hjelp av kongen for å være med i OL (og så tok gull), kommer herfra.  Det gjør også han som har vunnet fire komipriser, og hun som i en aktuell sak refset en forfatterkollega.

34. Barnebarnet til hun som satte rekord over det som dikteren mente måtte være en halv mil, gjorde det svært godt i vinter. Begge kommer fra dette stedet. Her møtte man på slutten av 1800-tallet for første gang i Norge noe som har revolusjonert hverdagen. Samhold gikk tapt før årtusenskiftet. Produkter herfra er verdenskjente.

35. De tre med Jesus, Markus og skistjernens liv er alle med i august i år, i et lite tettsted midt i naturen og kulturen. Her møter vi han som skreller og skreller uten å finne en kjerne. Besøkstallet er større om vinteren enn om sommeren.

36. Her er det nylig laget et signal med en kostnad på et tresifret milliontall kroner. To velkjente og annerledes signaler, som forsvant i begynnelsen av århundret, var laget av onkel til en kjent musikkpersonlighet herfra. Her er et blått europeisk senter. Noe som endel steder kan oppleves i opptil flere måneder, kan her i en annen betydning oppleves nesten hver dag.

37. Her hadde man god grunn til å synge «Tenn lys!» til jul i fjor, en gammel idé fikk endelig sett dagens lys. Til jul kommer en serie på NRK med samme navn og utgangspunkt som en film fra den første etterkrigstiden, fra noe som hendte her. Senere kom Hollywood, og de kommer etter nå også. En arv kan bli større med bidrag herfra.