Mindre forsent, mindre nettbruk, mer læring

PC-ens inntog i klasserommet har ført til store mengder ikke-faglig surfing.  Det er en del av problemene mange lærere og rektorer har opplevd ved at de ikke har de verktøyene som er nødvendige for å opprettholde et godt læringsmiljø i klasserommene.

Nå vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen handle.  Det har vært uklart spesielt for lærerne hvilke sanksjoner de kan bruke for å motarbeide utviklingen. Nå skal det komme tydelig presisering og oppfordring om å bruke de mulighetene som faktisk finnes.

Det er helt opp til den enkelte skole hvilke sanksjoner de vil ta inn i sitt ordensreglement. Hver skole må gjøre sine vurderinger. Men alle disse sanksjonene kan brukes umiddelbart bare de tas inn i skolens ordensreglement. Det skal ikke være tvil – hverken hos elever, lærere eller skoleledere – om hvilke konsekvenser forsentkomming eller uro i klassen kan få.

Så får vi se om gode intensjoner, rundskriv og fornuftig praksis vil gi mindre ureglementert fravær og dårlig læringsmiljø. Læreren må være sjefen i klasserommet, og må gis den tillit og autoritet som trengs for å kunne styre klasserommet på en god måte uten unødvendig byråkratiSpørsmålet er ikke om elever skal bruke digitale verktøy i skoletiden, men hvordan. Mange uttalelser jeg har lest fra elever de senere åprene tyder på at tømmene ikke er for stramme: 

 "De skrøt av at alt skulle bli så bra, men egentlig var det bedre før. Hvis jeg fikk velge, skulle pc-ene ut av klasserommet igjen", sier Joachim.. En annen røst: "Det er mye dumt de såkalte ungdomsvennlige politikerne har funnet på, men dette topper det meste". En tredje: "Hvem vil ikke heller være på internett å spille, i stedet for å høre på en kjedelig lærer som står og maser om "fotosyntesen" eller "lineære regresjoner". "Vi bruker YouTube mye i skolearbeidet, særlig når vi skal analysere reklamefilmer og se på historiske filmer", sier Ingvild.

En forsker fremholder at for de sterkeste elevene kan PC-en være et veldig nyttig redskap , "på den annen side kan det se ut til at det er de svakeste elevene som blir mest forstyrret".  Anne Mangen ved Lesesenteret i Stavangersier at læringsutbyttet ved å lese fra skjerm blir mindre enn fra en trykt tekst. « Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir»

Bærbare PC-er og Iphoner er åpenbart er kommet for å bli, ikke minst i skolen. Men her som ellers må hjelpemidler brukes med fornuft. Bruken må differensieres. Noen ganger bør nettforbindelse ha en viktig plass, andre ganger er det best om den slås av. Jeg ønsker overhode ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen.

I noen klasser legges digitale verktøy på en hylle og tas frem når læreren bestemmer. Og det finnes muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare matteprogrammene tilgjengelige. Læreren må ha styringen – og ha ansvar for  at undervisningen fanger oppmerksomheten.

Informasjonsinnhenting er viktig.  Men elever trenger også trenger kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv
.
I Norge anno 2014  trenger vi en skole som blir en motkultur mot tunge trender som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskelige relasjoner. 

Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

Vi trenger  en skole som fremhever egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.