torsdag 30. januar 2014

Tvinger ansatte til å tie

Ansattes ytringsfrihet har dårligere kår enn tidligere. Mange ledere  bedyrer at de «vil ikke regulere ytringsfriheten». Nei, det vil de aldri. De vil bare ha reglementer som for eksempel sier at bare rådmannen, etatsjefen, øverste leder eller enhetsledere skal uttale seg. De som virkelig har greie på forholdene, skal tie hvis de legger frem opplysninger som forkludrer inntrykket av at «ansatte er på ett lag».

Fagre ord om maksimal åpenhet og frimodig debatt er avløst av regler som tar sikte på mest mulig ”enhetlig” informasjon, gjerne knyttet til saksbehandlingsregler og organisasjonskart.

I en undersøkelse som Norsk Redaktørforening har gjort og som offentliggjøres i dag, sier 4 av 10 lærere, sykepleiere og politifolk  at den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere de siste årene. Over halvparten opplyser at de har vegret seg fra å delta i den offentlige debatten. Mer om undersøkelsen her
Lojalitet er et begrep som brukes ofte, der avsender egentlig mener lydighet, men ordene har ulikt meningsinnhold. Lydighet og lojalitet er to forskjellige begrep. "Lydigheten er blind mens lojaliteten er kritisk, seende og verdiladet", sier professor Paul Leer-Salvesen. "Yrkesutøvere som opplever å stå i flere lojalitetsrelasjoner samtidig, må (sammen med andre) bruke etisk skjønn for å finne ut hvilken lojalitet som skal ha prioritet i den konkrete situasjonen som fordrer et moralsk valg".

I Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999:27) uttalte vi blant annet:
”Det forhold at institusjonen (i vid forstand – min anm.) har en informasjonsstrategi og utpekte talerør kan ikke innebære at andre ansatte innenfor virksomheten gis munnkurv. De vil selvfølgelig ikke være legitimert til å uttale seg på institusjonens vegne, men deres personlige syn kan likevel være relevant for allmennheten”.

At offentlig ansatte ikke bare skal ha anledning til å ytre sine meninger, men at de også må kunne gjøre det som offentlig ansatte fagfolk, er det dessverre ikke mange instrukser eller reglementer som målbærer. Snarere tvert i mot.

Hvis innspill fra mange dyktige fagfolk og ansatte har konsekvenser for beslutningsprosess, tjener dette demokratiet.
Det virkelig spennende ville være dersom fagfolk i systemene kunne delta som fagpersoner og med den innsikt som følger av det. Dette finnes det i praksis ikke rom for. Tvert i mot; svært mange ledere og politikere er opptatt av å begrense adgangen til å uttale seg om ”eget fagområde” og maner til ekstra lojalitet når man nærmer seg dette. Uttaleretten for egen regning er gjerne knyttet til ”styre og stell”, eller ”den generelle samfunnsdebatten”. I noen tilfeller er formuleringene så vidt vage at man lett kan mistenke dem som har formulert dem om ikke å ha tenkt særlig grundig gjennom de prinsipielle spørsmål som disse grensedragningene reiser.

Rektorer, som i mange tilfeller sto opp og talte på sin egen skole sak og skolesektorens sak, er nå i mange tilfeller direkte knyttet til rådmannen og må utvise lojalitet overfor denne. Flere fora som tidligere utgjorde sterke og frimodige fagmiljøer er forsvunnet, eller de er inkorporert i den sentrale administrasjonenpå en slik måte at intern uenighet ikke blir eksponert. På toppen av dette kommer altså adopteringen av private organisasjonsmønster og informasjonssystemer som oppfordrer til ”helhet”, ”enhet” osv. Stadig flere ansatte blir oppfordret til å tenke på kommunen som ”en bedrift” hvor det gjelder å fremstå med felles ”profil”, hvor alle skal smile og være glade. Underforstått: La oss gå i takt og holde ubehagelig uenighet, ubehagelig kunnskap, langt vekke. 

Offentlig sektor skal på vegne av innbyggerne ivareta fellesskapsløsninger. Derfor er det der riktig og viktig med større åpenhet der enn på andre områder i samfunnet. Ansattes ytringsfrihet skal ikke bare verne om den enkeltes ansattes behov for å ytre seg, men også verne om demokratiet.

Den ansattes lojalitet må først og fremst være til brukerne, til velgerne, til ikke til et offentlig hierarki.


Blogglisten

torsdag 23. januar 2014

Hva hadde Anders Lange sagt?

I formiddag har jeg gått tur i Bragernesåsen med Bonzo. En nysgjerrig  portugisisk  vannhund. Snuser på alt og alle. Misliker å være i bånd. Rikker seg ikke når han ser noe som må utforskes, kanskje spises.  Løfter bakfoten der det passer ham. Blir det tyngre saker, overlater han til andre å ta konsekvensene: plukke opp det illeluktende og forvare det vel i en svart liten plastpose.


Jeg tenker at dersom det var en hundeavis, ville han vært journalist. Og ikke før hadde jeg tenkt tanken, kom jeg på Hundeavisen (1962-74). Anders Langes avis om hunder og etterhvert mer og mer om politikk. En usedvanlig enkel og velartikulert kamparena for mer personlig frihet, mot alle offentlige inngrep i den enkeltes privatliv. Mot skatter og avgifter og alle andre restriksjoner for det frie næringsliv. Mot byråkrati. Mot formynderi. Sterkt  imot å bli kalt liberalist.

Anders Lange, hvis forfedre var innvandret fra Tyskland, hadde store retoriske evner. Han spilte uten kryss og b.  Kalte gjerne en spade for gravemaskin. «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase», «Ingen u-hjelp til de sorte». Motstandere av apartheidregimet i Sør-Afrika var «Forrædere av den hvite rase».

Det ble 1973. Valgår. Fire år hadde gått siden det mest spennende valgoppgjør jeg kan huske. Flertallet mellom blokkene skiftet flere ganger. «Jeg la meg med Trygve Bratteli, men før jeg sovnet ba jeg til Gud. Og da jeg våknet neste morgen, var det sammen med Per Borten», sa den gudfryktige Johanne Margrethe Johnsen på morgenmøtet i Stavanger Aftenblad. «Men kjære deg, det er jo valgfusk», kommenterte utenriksredaktør Sverre Maaland. Anders Lange var ikke fornøyd med den borgerlige samlingsregjeringen. Heller ikke med sentrumsregjeringen Korvald. I stedet for å senke skatter og avgifter hadde de borgerlige innført merverdiavgift, moms, på 20 pst. Ap ville nøye seg med 15.

Og i 1973  hadde Lange fått nok. Et  møte på Saga kino i april samlet over 3000, minst 1000 meldte seg inn i  «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», fornuftig nok forkortet til ALP. I mai talte han til over 4000 på sosialdemokratiets arena, Youngstorget. Der deltok også Mogens Glistrup, Danmarks utgave av Anders Lange, eller omvendt. Inspirasjonen. Grunnleggeren av Fremskridtspartiet.  

Lange lovte å avskaffe statsskatten og redusere statsbudsjettet med 9 milliarder kroner. (Budsjettet var den gang i underkant av 30 milliarder, i dag er statens inntekter beregnet til 1295 milliarder).

Fjernsynet var blitt en viktig del av valgkampen, og Langes retorikk og budskap hadde medvind. Valgresultatet var 5,0 pst av stemmene og 4 representanter.  Lange selv ble innvalg fra Oslo, med varamann Carl I. Hagen, direktør for sukkergiganten Tate&Lyle. I motsetning til Lange syntes Hagen at ALP burde ha vedtekter. Etter andre uoverensstemmelser meldte han seg ut og dannet sommeren 1974 Reformpartiet sammen med andre frustrerte ALP-medlemmer.
  
Men høsten 1974 døde Anders Lange. Hagen rykket inn på Stortinget. Her oppfant han taktikken med stadig å fremme tidligere nedstemte borgerlige forslag for å tvinge de andre partiene til å stemme på egne, resirkulerte forslag.

I 1977 ble ALP og Reformpartiet samlet i det nye Fremskrittspartiet. Hagen kom ikke inn på Stortinget. Det gjorde han imidlertid i 1981, resten er historie.


Jeg vandrer videre i Bragernesåsen. Bonzo sliter stadig utålmodig i båndet. Og jeg tenker: Hva hadde Anders Lange sagt om han kunne observere Siv Jensen som ansvarlig finansminister, Solveig Horne som ber kommunene øke flyktningekvoten. Konstruktiv regjeringstilpasning opp og i mente.


Han hadde i alle fall vært enig med Bob Dylan: The Times they are A-changin’.

Uansett: Politikkens realoppgave er å velge mellom det umulige og det ubehagelige.


 BlogglistenBlogglisten

tirsdag 21. januar 2014

Ingen norske våpen til diktaturer

Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater, Qatar og Kuwait har stått på kundelisten for norsk militærutstyr. Dette er land hvor det foregår grove, rutinemessige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Bør Norge kreve stans i våpeneksporten til diktaturstater ?
Svaret må bli et ubetinget JA!
Spørsmålet er reist mange ganger i ulike fora de siste årene. Ikke minst i fjor, da rundt 20 organisasjoner markerte protest mot at Norge driver uetisk våpeneksport til undertrykkende regimer. Blant aktørene var Amnesty International, Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og ForUM, og de fikk støtte fra samtlige av de store ungdomspartiene.
I går kom Miljøpartiet De Grønne på banen og krevde stans i våpeneksporten til diktaturstater. Også MDG ønsker politisk debatt, både om hvem som bør få kjøpe norsk krigsmateriell og omfanget av eksporten.
De politiske ungdomspartiene er i større grad enn moderpartiene villige til å ta konsekvensene av det som skjer i Norge. Som daværende leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, sa det: «Moderpartiene tenker oftest næringsinteresser foran menneskerettighetene».
Norge er en av verdens store våpeneksportør, men vi har ikke kontroll på hvor våpen og ammunisjon ender opp. Eksportregelverk sier at norske våpen ikke skal selges til land som er i krig og konflikt. Men vi stiller ikke krav om at det skal kreves en sluttbrukererklæring ved salg av våpen til NATO-allierte.Dagens regler betyr at Nato-allierte står fritt til å eksportere videre til land som for eksempel Sri Lanka, Kongo, Saudi Arabia, Sudan, Liberia og Israel uten at Norge legger seg opp i dette. De står fritt til å eksportere til land som deltar i væpnet konflikt eller til land der det er grove brudd på menneskerettighetene. Er da fredsprislandet Norge mest en fredsnasjon eller en krigsprofitør? 
Også i andre land reises det spørsmål i forbindelse med våpeneksport. I fjor  trakk en komite i det britiske parlamentet frem  land som Israel, Saudi-Arabia, Kina og Zimbabwe, og sa at Storbritannia bør være forsiktigere med å eksportere våpen og militært utstyr til regimer som bryter menneskerettighetene.
Norge jobber mye for fred, for eksempel i konflikten mellom Israel og Palestina, men er samtidig aktiv i våpenindustrien. Norge ønsker å ha kontroll over hvor norske våpen ender opp, men det blir likevel blant annet hevdet at norske våpen kan ha drept sivile i Irak. Norske våpen kan også ha endt opp i krigssoner i Kongo, Sri Lanka og Gaza gjennom salg av norske våpen til USA, Tsjekkia og Tyskland. 
Det er en reell fare for at enkelte av våre allierte kan bruke militærutstyr de har kjøpt fra Norge mot egen befolkning.
Krigen i Afghanistan og Irak har vært god butikk for norsk våpenindustri. Men hva med norskeide fabrikker i utlandet? De trenger bare å følge regelverket i landet hvor fabrikken befinner seg. Nammo-konsernet (Raufoss), en av verdens største ammunisjonsprodusenter med fabrikker i Sverige, Tyskland og Finland, har eksportert til Saudi-Arabia. Ledelsen  medgir at «det er ingen tvil om at mye av dette utstyret vil bli benyttet i de militære operasjonene i Irak og Afghanistan»

De fleste mottakerland av norske våpen avkreves fremdeles ikke en såkalt sluttbrukererklæring, en avtale mellom selger og kjøper som fastslår hvem som skal bruke våpenet som er solgt, og at det ikke kan videreselges uten samtykke fra produsentlandet.
Hos det politiske flertallet i Norge har det lenge vært brukt som argument mot kravet om sluttbruker-erklæring også fra Nato-land at forhold til de allierte må bygge på tillit. Men er det ikke da merkelig at USA krever sluttbrukererklæring av alle land de eksporterer våpen til, også Nato-allierte, fordi de er livredde for at de skal havne i hendene på terrorister? Og kan vi egentlig ha total tillit til de allierte? NATO står langt fra samlet i synet på global sikkerhetspolitikk. Derfor kan også blind tillit knyttet til våre NATO-alliertes bruk av norsk produsert krigsmateriell fort bli en fare for vår egen utenrikspolitikk. 
Nye NATO-land som Polen, Romania og Tsjekkia har mye lavere krav til sin våpeneksport enn det Norge har. For eksempel har Tsjekkia solgt krigsmateriell til Sri Lanka for flerfoldige millioner dollar i de samme årene som bistandsminister Erik Solheim forsøkte å få i stand våpenhvile og fredsforhandlinger i landet.
Ingen bestemmelser er fullkomne, ingen kan hindre at de ikke følges. Der det finnes penger, finnes det kynisme, krokveier, bestikkelser, tyverier osv. Det viktige er at Norge gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir videresolgt til land som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet av væpnet konflikt

Daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen sa for 3 år siden at våpenindustrien kan redde Norge når oljen tar slutt. Jeg håper vår hjernekraft og skaperevne vil satse på andre områder.


Ingen bestemmelser er fullkomne, ingen kan hindre at de ikke følges. Der det finnes penger, finnes det kynisme, krokveier, bestikkelser, tyverier osv. Det viktige er at Norge gjør mest mulig for å sikre at norskproduserte våpen og ammunisjon ikke blir videresolgt til land som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor sivile er truet av væpnet konflikt.
Blogglisten

mandag 20. januar 2014

Svar Julereisen 2013

1. Trolltunga. Fottur. Bilde på Times Square. Odda, Frode Grytten, «Saganatt». 2. Martin Linge-feltet. Espen Haavardsholm, Aksel Sandemose, Jante. Jan Herman Linge, soling, yngling. Drept i Måløyraidet. Wash Tank Process-teknologi. Krafttilførsel fra land med den største undersjøiske vekselstrømskabelen i verden. 3. Romsdal. Polkabjørn & Kleine Heine «Jeg er fra Romsdalen, Norges Tyrol», Jens Book-Jenssen, «Det er lov å være blid»(1985). A-ha, stadionsavskjedsturné 2010. I. 4. Gildeskål. Levninger etter Thomas Becket. Richard Burton, Elizabeth Taylor, Peter O’Toole, Lawrence of Arabia. Erkebiskop Eystein Erlendsson i Nidaros. Elias Blix (1836-1902), «Gud signe vårt dyre fedreland», «Å eg veit meg eit land».5 i. Tjøtta. Operasjon Asfalt, 8000 lik av russiske krigsfanger gravd opp fra 200 ulike gravsteder. Halvor Fjermeros, «Med lik i lasten». «Rigel»-katastrofen, skip med krigsfanger bombet av engelske fly. Hårek den hardbalne, Kark – trellen som skar hodet av Olav Tryggvasons fiende Håkon Jarl.  6. Kiruna. John Kerry, USA. Arktisk råd, Tromsø. Var størst i areal. Malmutvinning. Ghilardi+Hellsten Arkitekter.  7. Kirkenes. Barentsregionen. Willem Barents. For E6 og Hurtigruta. Kirkenes-Bjørnevatnbanen. 8. Harald V Land (på Nordaustlandet på Svalbard). Haakon VII og Olav V. Gustav V, Gustav Adolf. Amundsenodden, her nødlandet N-25 på retur fra et forsøk på å nå Nordpolen. 9. Reykjavik. Island. Jón Gnarr. Moskva. VM i sjakk, Spasskij-Fischer. «Tvekampen». Arnaldur Indridason. 10. Newcastle. Lord og Lady Grey. Te. Newcastle, nytt slott, bygget etter normannernes invasjon i 1066. Harald Godwinson, Harald Hårfagre. 11. Swansea, «Sveins øye». Prinsesse Lillian av Sverige, gift med prins Bertil. 12. Black Hills (i Sør-Dakota). Sanford Underground Research Facility. Higgs-partikkelen. Nobelprisen i fysikk. Deadwood. General Custer, slaget ved Little Bighorn, indianerhøvdingen Crazy Horse. 13. St. Louis. Bryterne Bernhoff Hansen og Charles Ericksen. Norske gullvinnere i sommer-OL i St. Louis 1904. Ludvig 4. The Cardinals, basketball. Josephine Baker, bananskjørt. 14. Detroit. Håvard Rugland, kicker, Detroit Lions, Cadillac, Aretha Franklin, Queen of Souls, Diana Ross, Rockens æresgalleri, The Supremes 15. Teotihuacán. Mexico. Regnguden Tlaloc. Solpyramiden. Gullfireren i kajakk 16. Colombia. FARC-geriljaen. Shakira. Gravid. Gerard Piqué. Manchester United og Barcelona. Kvalifisert til VM i fotball. 17. Buenos Aires. Fotballklubben Club Atletico San Lorenzo de Almagro. Pave Frans, Viggo Mortensen, Aragorn i Ringenes herre. 18. Vladivostok. Russisk stillehavsflåte. Den transsibirske jernbane. Yul Brynner. Deborah Kerr. «The King and I». 19. Ulan Bator. Mongolia, Djengis Khan. 20. Chengdu. Verdens største frittstående bygning. World Wildlife Fund, pandabjørn, Rasmus Hansson. Bergen, Unesco, verdens gastronomibyer. 21. Bihar. George Orwell. Animal Farm. 1984 og Big Brother. Mahatma Gandhi. Motihari. Siddharta Gautama, Buddha. 22. Chennai. VM i sjakk. Madras. Bengalbukta. Brahmaputra og Ganges. Apostelen Thomas. 23. Volgograd. Tsaritsyn (tsaritsaens by), Stalingrad. Også Stalingrad på kapitulasjonsdagen 9. mai 1945 og på fem andre datoer for sovjetiske seire under 2. verdenskrig.24. Bajkonur i Kasakhstan. OL-fakkelen ut i verdensrommet. Sputnik. Gagarin og første bemannede romskip, første kvinne i rommet. Russland.  25. Balaklava. Finland (Vinterkrigen 1939-40, finlandshetter). Krimkrigen. Alfred  Tennyson, «The Charge of the Light Brigade». Forkjølelse (krimsyke). Ukraina 26. Taksimplassen. Istanbul, Bysants, Konstantinopel. Harald Hardråde, Stamford Bridge. 27. Kuwait, sjiamuslimer. Operasjon Desert Storm, invasjon fra Irak. 28. Mogadishu. Somalia. Lufthansa-fly i 1977. Souhaila Andrawes. Mohamed Osman Jawari er det somaliske parlamentets nyvalgte leder. Heikki Holmås, 175 mill. kr. 29. Rwanda. Charles Taylor, Liberia. Sadi Bugingo, 21 års fengsel. Morten Harket, orkidé. 30. Den sentralafrikanske republikk. Bokassa. Fra muslim til katolikk. Joseph Kony, «Herrens frigjøringshær».  31. Gibraltar. Storbritannia, Spania. Aper. «The Living Daylights». Timothy Dalton (James Bond). 32. Madrid. Alex Ferguson, David Beckham. Gareth Bale til Real Madrid. Tapte kampen om OL i 2020. 33. Melk. Donau. Benediktinerkloster. «Rosens navn». Adso fra Melk. Sean Connery, James Bond. 34. Amsterdam. Justin Bieber. Anne Frank. «Hopefully she would have been a belieber.» 35. Warszawa. Jødene. EØS-midler. Klimakonferanse. Eksempel på gjenoppbygging av historisk kulturminneområde. Frédéric Chopin, sørgemarsj og Regndråpepreludiet. Krzysztof Kieslowski, filmregissør. 36. Kalmar. Fotball-EM for damer. Skandinavia ble samlet under én dronning.  37. Hvaler. Ytre Hvaler nasjonalpark. Europeisk bærekraftig turistdestinasjon. TV-serien «Hvaler». Vebjørn Sand, Keplers stjerne. Jens Stoltenberg. Hvaler (fangst). 38. Askim. «Jul i Flåklypa». Animasjonsfilm. Frimand Pløsen. Langsnes skanse, slutten på Napoleonskrigene, starten på unionstiden. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Breivik-saken. Karl Petter Løken. 39. Vågå. André Villa. Freestyle motocross. Torrevieja. Arne Brimi. Knut Hamsun, født Knud Pedersen. 40. Kragerø. Dronning Sonja med spesialutstilling av egne bilder. Sørlandsbanen, Bjørnson og Nordraak, «Ja vi elsker». Anton Martin Schweigaard, Theodor Kittelsen, Ronald Fangen. 41. Bergen. Tomas Espedal. Nordisk råds litteraturpris. «Bergeners». «Dubliners» og «Ulysses» av James Joyce. «The Dubliners» (1962), Molly Malone,  «cockles and mussels»

Bergens Tidende:
1. Os. Eirik Ingebrigtsen, Sult-prisen. Gyldendals legat. Ferjefri E39. Eirik Søfteland, «Skal vi danse».  3. Fjaler. «Kunstlandskap Fjaler 2013». Fyrstikker, fuglekasser. Red Cross Nordic United World College, Jacob Sande. «Det lyser i stille grender» og «Då Gud heldt fest i Fjaler». 42. Etne. Solveig Horne. Folgefonna.

Adresseavisen:
1.Bjugn. Ørland, Austrått. Arent M. Henriksen. Jr.-VM skøyter. 2. Inderøy. «Jakob og Neikob». Kari Stai. Erik Stai (i 1940). Petter Northug jr. Astrid Aasen, Trøndersk matpris. 44. Buvika.«Skottet i Buvika». Stine Kufaas, høyde, Buvika – Rosenborg 0-11. 45. Verdal. Robert Erikson, arbeidsminister. Låveteater på Levring gård. Edith Calmar, kvinnelig filmregissør.
  

Fædrelandsvennen:
1.Mandal. Helene Bøksle, «Svalbard». Eiendomsskatt. Stein Reinertsen, biskop, tidl. prost i Mandal. 43. Froland. Brannstasjonen brant ned. Erik Mykland. Nelaugbanen. Niels Henrik Abel. Helge Løvland, friidrett (10-kamp 1920). 44. Arendal. Arendelle i Disneys «Frost» (premiere 2.juledag). Einar Gelius, prestestilling i Nord-Norge. Ny museumsbygning. IF Arendal slo Sporta Hlohovic ute, tapte hjemme. 45. Valle  i Aust-Agder (grenser til Telemark og Vest-Agder). Meteorittfunn. Osmund og Grete Faremo. Valle Hovin, første kunstfrosne skøytebane (1966).



Stavanger Aftenblad:
1.Hjelmeland. Magnhild Kleppa, ny fylkesmann. Bykle, Aust-Agder. Per Hovda. Eldreopprøret (1990). Odd Børretzen, «Da jeg traff Jesus…med sprettert», film basert på hans «Min barndoms verden». Bjarte Hjelmeland, homoeventyr, statsråd 2. Kvitsøy. Ferjeforbindelsen nordover. Rogfast, «Radio Romania International. Hummermuseum. Lauritz Haaland. 3.Etne. Solveig Horne. Folgefonna 45. Gjesdal. Siri Vølstad Jensen, Idol. Beste arrangement i Kulturminnedagene 2013. .46. Eigersund. Amfidromisk punkt (hverken flo eller fjære, Svalbard det andre punktet). Pål Rage. Frode Teigen. Valeri og Veton Berisha. Johan Lædre Bjørdal.47. Revtangen. Ornitologisk stasjon. Svartspoven.  Tryggve Gran landet etter den første flytur over Nordsjøen.



Blogglisten

tirsdag 14. januar 2014

Nettsurfing i timene?

Flere undersøkelser viser at PC-ens inntog i klasserommet har ført til store mengder ikke-faglig surfing. Men det er strid om hvordan problemet bør løses, fremgår det av en artikkel i Aftenposten.
Spørsmålet er ikke om elever skal bruke digitale verktøy i skoletiden, men hvordan. Mange uttalelser jeg har lest fra elever de siste årene tyder på at tømmene ikke er for stramme:  "De skrøt av at alt skulle bli så bra, men egentlig var det bedre før. Hvis jeg fikk velge, skulle pc-ene ut av klasserommet igjen", sier Joachim.. En annen røst: "Det er mye dumt de såkalte ungdomsvennlige politikerne har funnet på, men dette topper det meste". En tredje: "Hvem vil ikke heller være på internett å spille, i stedet for å høre på en kjedelig lærer som står og maser om "fotosyntesen" eller "lineære regresjoner". "Vi bruker YouTube mye i skolearbeidet, særlig når vi skal analysere reklamefilmer og se på historiske filmer", sier Ingvild. 
En forsker fremholder at for de sterkeste elevene kan PC-en være et veldig nyttig redskap , "på den annen side kan det se ut til at det er de svakeste elevene som blir mest forstyrret".  Anne Mangen ved Lesesenteret i Stavanger sier at læringsutbyttet ved å lese fra skjerm blir mindre enn fra en trykt tekst. « Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir»
Bærbare PC-er og Iphoner er åpenbart er kommet for å bli, ikke minst i skolen. Men her som ellers må hjelpemidler brukes med fornuft. Bruken må differensieres. Noen ganger bør nettforbindelse ha en viktig plass, andre ganger er det best om den slås av. Jeg ønsker overhode ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen. I noen klasser legges digitale verktøy på en hylle og tas frem når læreren bestemmer. Og det finnes muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare matteprogrammene tilgjengelige. Læreren må ha styringen – og ha ansvar for  at undervisningen fanger oppmerksomheten.
Informasjonsinnhenting er viktig.  Men elever trenger også trenger kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv.
Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

I Norge anno 2014  trenger vi en skole som blir en motkultur mot tunge trender som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskelige relasjoner. 
Vi trenger  en skole som fremhever egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.  
Blogglisten

mandag 6. januar 2014

Forsoning og NS-barn

17. mai 1814  17.mai – 2014. Grunnlovsjubileum. Hva skal det fylles med?
-Nettopp i dette året trenger vi en bevisstgjøring på hvordan vi som folk har stått for holdninger og handlinger som ikke er Grunnloven og rettsstaten verdig, skriver tidligere preses, biskop Finn Wagle, i en kronikk i Vårt Land.  Han stiller et meget relevant spørsmål: Fikk rettsoppgjøret i Norge dimensjoner som gjorde arbeidet for folkeforening på hjemmebane spesielt vanskelig?
Et naturlig spørsmål, dessverre. Som det eneste av de okkuperte land i Europa – og vi var så visst ikke det landet som led mest i de fem krigsårene – rettsforfulgte Norge på generell basis selve medlemskapet i kollaboratørpartiet, altså politisk landssvik. Straffereaksjonene kom derfor forholdsvis til å ramme mange flere i Norge enn i de andre landene som hadde opplevd okkupasjonen.  
Samtidig så man langt på vei gjennom fingrene med både økonomisk samarbeid med tyskerne og direkte arbeid for dem. Eksempelvis domfelte man en prest som hadde solgt moreller fra sin egen hage til tyskere. En høyesterettsadvokat som hadde fått store konsulenthonorarer fra et selskap som forsynte Luftwaffe med aluminium for flyproduksjon, ble aldri stilt til rette. 
Eksempelvis bisto myndigheter i Oslo og Trondheim i april 1940 på dagtid med å utbedre de flyplassene engelskmennene bombet på nattestid. Enkelte av arbeiderne ble dømt, mens De ansvarlige for dette ble ikke tiltalt for landssvik etter frigjøringen. Tvert imot rykket noen opp og frem i det politiske liv.
Aldous Huxley skrev på 30-tallet at den største fare ved krigen er at den etterhvert forvandler oss selv til å bli likedannet med de motstanderne vi bekjemper.  Dette ble demonstrert både under og etter krigen. 
De mest groteske utslag av denne refleksen finner jeg i den aktuelle dokumentarboken «Nådeløse nordmenn - Hirden 1933-45» som jeg holder på å lese. Om gartnere, fiskere og sangpedagoger som ble sendt til Nord-Norge for å torturere og drepe krigsfanger. Nordmenn var minst like hensynsløse som tyskerne i sin iver etter å torturere og ta livet av jugoslaviske fanger under Andre verdenskrig.
Etterkrigstidens behandling av NS-barn, barn der en eller begge foreldre var medlem av Nasjonal Samling, dreier seg ikke om grov fysisk mishandling. Desto sterkere har nok den psykiske mishandlingen virket på de mange som helt uten skyld fikk oppvekst og senere liv ødelagt av at hjemmefrontens isfront under krigen dessverre førte til stigmatisering, utfrysning og isolering i mange, mange år etter krigen: »Du skal ikke være venn med quislinger, du skal ikke omgås dem, du skal ikke engang hilse på dem. Dine barn skal ikke omgås deres barn»

Okkupasjonstiden var en forferdelig påkjenning for mange nordmenn. Særlig gjaldt dette utsatte grupper som jødene og de som var aktivt involvert i motstandsarbeid, samt våre uteseilerne Man også for mange andre som kom i nazistenes søkelys. Dette er en viktig del av vårt kollektive folkeminne. Samtidig er det i årenes løp blitt et påtagelig gap mellom historikernes krig og de nasjonalromantiske forestillinger mange har båret på. Mange myter lever fremdeles.

Biskop Wagle har flere ganger tatt opp NS-barn som forsømt gruppe i etterkrigstidens Norge. Han spør: Ble etterkrigstiden langt mer preget av forstening enn forsoning, med de omkostninger det fremdeles innebærer for godt over 100.000 NS-barn?

60 år etter krigen ga endelig Stortinget krigsbarna (barn av tyske soldater og norske mødre)en offisiell unnskyldning. Vil det offentlige Norge etter 70 år kunne erkjenne og beklage overfor de uskyldige som ble tatt av landssvikoppgjørets dragsug?

Forsoning kan aldri handle om å inngå moralske kompromiss. Som Wagle sier det: «Nazismen er og blir et uhyggelig kapittel i bestialitetens historie». Men en del av forsoningens vesen må være selvkritisk å erkjenne og ta avstand fra den del av etterkrigshistorien som ikke er rettsstaten verdig.




Blogglisten

tirsdag 31. desember 2013

Mediene både lim og lupe

«Vi skal fortsatt kle av politikeres lånte fjær. Men vi kan bli mer opptatt av å fremheve det positive i regionen. Vi kan lete mer etter de gode eksemplene, enten det er i helsevesenet, idretten eller kulturlivet» skriver sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende nyttårsaften.

Rent allmenngyldig journalistisk har Steiro har et åpenbart poeng.  Mediene har en sterk integrerende og sammenbindende funksjon, og det er ingen oppgave å skamme seg over. De skal være både lupe og lim i samfunnet.

Noen nyheter trenger man ikke lete etter. Ødeleggelser, eksplosjoner, ulykker og alt som kan registreres, telles, veies, måles. Andre nyheter må graves frem av dyktige journalister, ikke sjelden etter tips fra varslere som ikke tør ta sjansen på å stå frem fordi det ofte resulterer i negative reaksjoner fra myndigheter, ledelse og eiere. Sørgelig nok ofte på tross av vakre ord om «mer åpenhet».

Vi lever i et stadig mer uoversiktlig samfunn. Stadig flere lobbyister. Tidligere politikere som betalte interessepåvirkere. Økt politisk opinionspåvirkningsapparat rundt statsrådene. Kommunale og interkommunale selskaper for det meste unntatt offentlighet. Sannelig trenger vi stadig flere i mediene som avdekker og setter lys på det makthavere av ulik bonitet ønsker å holde skjult.


Journalistisk er det ofte vanskeligere å levendegjøre trivselen, lykken, fremgangen og freden - enn å skildre konflikten, fallitten, katastrofen og ulykken. Men jo skarpere medienes kritiske og oppsøkende funksjon profileres, desto viktigere tror jeg det er at avslørende, undersøkende journalistikk også innebærer å finne ut hva som lykkes, tiltak som gir en bedre hverdag for noen, hvem som får det til, hva andre kan lære.

Ikke bare tror jeg dette er riktig, jeg tror faktisk også at det er kommersielt.



 .Blogglisten

mandag 30. desember 2013

Om språk og "norwegian accent"

-Alle gode franske venner får ha meg unnskyldt, for jeg er fortsatt sterk i den franske troen, men jeg har fått en ny kjærlighet til et språk som jeg synes er veldig fint. Det er tysk., sier Jonas Gahr Støre i et intervju med NRK som kan leses her. 

På twitter har dette utløst en  runde om språk, der f.eks. det heter:  «Min svigerbror er indisk. Datteren lærer indisk, urdu, engelsk og norsk.», «Eller russisk og arabisk. De må ha en interesse for språket», «Å lære seg et fremmedspråk er jo aldri feil. Aldri for sent å lære flere heller», «Eller mandarin/kinesisk også», «Min sønn var i Spania på språkskole i 14 dager i tillegg. Det er vanskelig».

Gahr Støre har rett, i Europa er tysk et mye viktigere språk enn fransk. I global setting blir spansk Sør-Amerika) , arabisk og kinesisk helt sentrale språk. Selv har jeg mange ganger tenkt at jeg skulle ha lært språk bedre. Detr går noenlunde greit å kommunisere på tysk. Det hadde vi skriftlig, i form av gjenfortellinger. Jeg antar det er en metode som for lengst er forlatt, den begunstiget oss med god hukommelse. Jeg husker ennå  avslutningen på vår aller første gjenfortelling, den handlet om to brødre som skulle dele et eple. Den ene sa: «Brüderlich teilen heisst, dem anderen den grössten Teil zu geben». Hvorpå han får svaret: «Nun, teile du!»

Og fremdeles kan jeg sitere alle versene i Lorelei, «Ich weiss nicht was soll es bedeuten, dass ich so traurig bin....» Fransk er derimot håpløst , vi hadde det på gymnaset (videregående) men når det bare er muntlig, blir ikke resultatet godt nok. En kommer ikke særlig langt i Frankrike ved bare å kunne Mareseillaisen. I franske butikker bruker jeg stort sett pekepå- metoden.

Og så engelsk. Vi begynte sent med opplæringen (rundt 1950) også her gikk det på gjenfortellinger. Men du verden som jeg i ettertid har angrep at jeg ikke har tatt meg tid til å komme lenger Jeg leser rimelig bra, men mange ganger har jeg vært på internasjonale møter, hatt lyst til å ta ordet, men latt være – ordforrådet er ikke godt nok, og setningene blir for mye oversatt norsk. 

Og – la meg illustrere et siste poeng med en liten  historie.
Jeg var i Anchorage, Alaska og holdt et foredrag om «Norway; oil and water». Etter foredraget kom en dame i 30-års alderen bort til meg, smilte og takket så mye for foredraget. Jeg vokste to centimeter, før hun fortsatte: “ You reminded me so of my dear grandfather, He also came from Norway and had this very strong accent”.

Etter den episoden har jeg aldri fleipet med engelsken til Nobelkomitéens leder.

Fasit: Lær språk! Gjerne mange. Og et utenlandsopphold er ren bonus.

Blogglisten

De var først

Disse fem, i rekkefølge, var de første som sendte løsning til meg på Den store Julereisen
Eirik Jørum Trondhei
Torgeir Kråkenes, Trondheim
Terje Melby, Gjølme
Andreas Veggeland, Stavanger
Jørund Leknes, Trondheim

Rune Dahl Fitjar, Stavanger

Blogglisten

Julereisen - lokale spørsmål

Bergens Tidende

1. En litterær pris med samme navn som en av de mest kjente norske romaner, ble i høst tildelt en forfatter fra denne kommunen. Han har ikke gitt ut bøkene sine hos det forlaget som deler ut prisen. Et viktig veivalg skaper strid, og kommunen ligger sentralt til i den sammenheng. Mange fulgte i høst han som vant til slutt.

3. I et kunstprosjekt i år i denne kommunen var et av bidragene boliger for noe det er flere hundre arter av i Norge, et annet var et mennesker sammensatt av et produkt som brukes daglig, mens som ikke har vært produsert i Norge de siste 30 årene. Her en internasjonal skole. Herfra kom han som er representert på seks juleplater med en kjent sang om barn som holder lys. På en av platene synger en prinsesse i et vers. Her var det fest med en uvanlig arrangør

 

42. Slakteren som hadde sin oppvekst i denne kommunen men så flyttet til nabofylket, fikk en barsk start i høst. Et 2500 år gammel funn i år er det beste i sitt slag i Norge. Det blir mindre av noe som delvis ligger i kommunen.
44. En forfatter bor på det stedet vi skal frem til. Det har gitt navn til tittelen på den boken han kom med i høst; den er nominert til en prestisjefylt pris. Tittelen er inspirert av en utenlandsk bok med noveller skrevet av han som laget en verdensberømt roman basert på hendelser i løpet av en dag. En folkemusikkgruppe med samme tittel som novellesamlingen har spilt sammen i over 50 år. En av deres mest kjente fremførelser er om hun som solgte skjell i byen som ga navn til novellesamlingen.

Adresseavisen
1.Ordføreren i denne kommunen har lite til overs for at senteret i en eventuell sammenslåing skal ligge i nabokommunen, og han er misfornøyd med navneforslaget for den nye kommunen. Her skal det neste år arrangeres et verdensmesterskap. Herfra kom politikeren som begynte i Ap, kom på Stortinget for SV og så meldte seg inn i Ap igjen.

2. En forfatter som i fjor fikk flere priser, har skrevet et teaterstykke basert på to av sine figurer. Det hadde premiere i hjemkommunen i november. Han som var første nordmann over 2 meter i høydehopp, har samme etternavn. Fra kommunen som vi skal frem til kommer hun som i høst fikk en pris for innovasjon og god mat.

44. En 100 år gammel konflikt på dette stedet ble i år markert med kransenedleggelse og et spel.  Mange flytter hit, de fleste er pendlere. Hun med fire NM-gull ga i år beskjed om at hun legger opp. Fotball-laget klarte så vidt å hindre at gjestene fikk dusinet fullt.

45. En som vokste opp i denne kommunen, ble i høst statsråd. En ny type kulturlokale ble i høst tatt i bruk. I november ble det under en festival delt ut en pris med navn etter henne som var den første i sitt slag i Norge.

Fædrelandsvennen
1.Hun som i høst kom med et album med geografisk tittel, er oppvokst i denne kommunen. To promiller skaper diskusjon. En som det siste året har fått ny jobb, kom fra en lavere lederstilling i samme bransje i denne kommune.
42. En brann utenom det vanlige – ikke i skadestørrelse, men i karakter – skjedde i denne kommunen i sommer. Den ble slått sammen med en kommune som hadde samme navn som en av Norges mest talentfulle fotballspillere. Jernbanen går gjennom kommunen. Herfra kom både han som er hedret på seks norske frimerker, og han som har vunnet en av Norges syv gullmedaljer i en olympiske idrettsøvelse.
43. Har dette stedet på Sørlandet vært inspirasjon  til ny film fra  det store produksjonsselskapet? En søknad fra en omstridt person født på stedet har skapt reaksjoner flere veier. En vedtak om flytting av en funksjon til stedet skapte uro i et nabofylke. Interesserte i kulturhistorie gleder seg til neste høst.  Et klubb herfra spilte for dårlig hjemme til å gå videre internasjonalt.

44. Himmelfallen er nok betegnelsen på følelsen hos han som i juni i år skulle på fisketur i denne kommunen, men fikk en helt annen fangst, på nærmere 5 kg. Kommunen grenser til to andre fylker, og herfra kom far til en som gjorde politisk comeback i en rødgrønn regjering 19 år etter debuten som statsråd. Navnet er første del av navnet til Norges første idrettsanlegg i sitt slag

Stavanger Aftenblad
En kjent person fra denne kommunen skiftet beite i høst. Kommunen har
grense mot et annet fylke, Han som ledet et opprør for snart 24 år siden,
var født her, det var også han som skjøt med sprettert mot et uvanlig mål.
En med samme navn som kommunen skrev et litt uvanlig eventyr til en
statsråd i høst.

I denne kommunen ble en sentral samferdselsforbindelse brutt i høst. Mange
gleder seg til en nytt kveldsliv. Ordføreren frykter opphevet boplikt. Her
døde en stemme som nådde langt ned i Europa. Et museum for en delikatesse
åpnet igjen i år. En sjøens maler kom herfra.

Slakteren som hadde sin oppvekst i denne kommunen, men så flyttet til
nabofylket, fikk en barsk start i høst. Et 2500 år gammel funn i år er det
beste i sitt slag i Norge. Det blir mindre av noe som delvis ligger i
kommunen.

En fra denne kommunen vant i mai en populær tv-konkurranse. Mer enn hver
tredje innbygger er under 18 år (35 pst.) Kommunen vant i år en nasjonal
kulturkonkurranse.

Noen kilometer ut fra denne kommunen ligger et punkt som det bare finnes et
tilsvarende av i Norge. En herfra kom langt med stemmen sin i høst. En
ukjent kom hjem og ble en av fylkets rikeste. To brødre og en forsvarer dro
noen kilometer nordover.

På dette stedet ligger en stasjon som er eldst i Norden i sitt slag. Her
kan man med god grunn synge om alle fugler små de er, men en av dem er
bøndene lite begeistret for. Her kan det neste år markeres et 100
årsjubileum for en samferdselshistorisk hendelse. 

Blogglisten

tirsdag 24. desember 2013

Den store Julereisen

Årets Julereiser går i fem aviser. Dette er Aftenposten-utgaven. Bergens Tidende  legger ut første del i dag, Adresseavisen legger den på nettet i dag,  Fædrelandsvennen hadde den i sitt ukebilag lørdag og Stavanger Aftenblad i ukebilaget fredag. 
Hvis noen ønsker det, kan de sende svarene til tbb@online.no, og så legger jeg ut navnene på de fem første.

Julereisen har en geografisk råd tråd. Den starter på Vestlandet og går nordover, før den tar et hopp over Nordsjøen og fortsetter til USA, fra vest til øst. Etter Sør-Amerika går reisens lengste sprang til det østlige Asia. Derfra hjemover via Midt-Østen og Afrika. Til slutt gjennom Europa og Sør-Norge litt på kryss og tvers før vi ender opp på Vestlandet. God reise!

1. Vi skal til et sted som i år er kåret til et av verdens mest spektakulære steder, det er  endepunkt for en av verdens ti flotteste turer i sitt slag, og et bilde skal være en av de norske representantene som skal vises i et kjent område avgrenset av 6.-9. og  39.-52. Stedet ligger i en kommune der det nå gjøres opptak til en film med manus fra en kjent lokal forfatters bok med en tittel som er et ord fra 1.vers i «Ja, vi elsker».

2. Barnebarnet skrev om dikteren som lanserte loven om småbyen og å være annerledes. Sønnen konstruerte to OL-båter. Selv ble han kjent for noe helt annet enn det han levde av; han ble til slutt ikke møtt av applaus, men av skudd. Han har gitt navn til dette området. Ny teknologi gjør det nå mulig å bygge ut flere tiår etter funnet.

3. Et litt spesiell duo kommer fra et fogderi som er nevnt i tittelen på en slager fra 1942, skrevet av Norges svar på Bing og Ernst, han som i 75-årsalderen syntes det var OK å være blid. Området sammenlignes i slagerteksten med et europeisk område som har tre språk og forbindes med samme musikk som duoen. De har varmet opp for ordensmottagere.. Stundom er de tre. Fogderiet har et unikt personlig pronomen.

4. Ligger det et sensasjonelt funn, et skrin, og venter i en kirke i denne kommunen? Spørsmålet ble drøftet på et fagseminar i sommer. Saken er tilknyttet han som ble myrdet i katedralen; historien som for 50 år siden ble en film der hovedrollene ble spilt av stjernen som giftet seg to ganger med en annen stjerne, og av han som spilte en offiser og ørkenkriger i en meget prisbelønt film. En norsk erkebiskop studerte sammen med den myrdede. Fra kommunen kom Venstre-statsråden som skrev om vårsol og sang i skogen, og en landsdels «nasjonalsang».
5. I vår kom det ut en bok om gravskjending i stort format. Tusenvis av lik ble fraktet til en kirkegård i dette tidligere herredet. I et sund her omkom over 2500 fanger i et forlis forårsaket av bombing. En kjent figur med samme navn som en høvding herfra drar på tokt med en kamerat som har samme navn som han som kuttet hodet av sin herre, brakte det til kongen og selv ble halshugget.
6. En tidligere amerikansk presidentkandidat besøkte i mai, sammen med en norsk og fem andre kolleger, denne byen på et møte i et råd som har sekretariat i Norge. Rådet er relatert til et stort geografisk område. Byen var i sin tid verdens største i en sammenheng. Den har jernbanestasjon, og er stort sett basert på én virksomhet. Byens sentrum må flyttes; tidligere i år vant et norsk arkitektfirma en konkurranse om utbyggingen.

7. Faren tok initiativ til et samarbeid i en region med 5-6 mill. innbyggere og et flateinnhold over 1,7 mill. kvkm. Sønnen inviterte til et jubileum i år. Senteret for samarbeidet har fått navn etter en nederlender  og ligger i denne byen. Et britisk raid mot byen under 2. verdenskrig ble en katastrofe. Byen er dobbelt endepunkt, og en jernbanestrekning her er gjenåpnet.

 

8. Den tredje i en rekke har i høst gitt navn til en av de fem delene i det nest største området i en gruppe som han besøkte i august.  To av de andre fire delene i området har fått navn etter personer fra en tilsvarende gruppe, men med bredere geografisk bakgrunn. I området ligger et sted med et navn knyttet til en kjent person som deltok i en ferd som for snart 90 år siden ufrivillig endte her. Hva heter delen som er navngitt i høst?

9. Borgermesteren i denne hovedstaden i et lite land avsluttet i sommer vennskapet med hovedstaden i et stort land begrunnet med mangel på respekt for menneskerettighetene. For over 40 år siden møttes to giganter her, med en overtone av storpolitikk. Hendelsen er bakgrunn for en ny krimbok av en ledende krimforfatter.
10. I deler av verden kan man hver morgen møte en statsminister, stundom også hans kone. Mest synlig er han i denne byen, der han både har fått en statue og navn på en sentral gate. Byens navn kommer fra en bygning som ble reist som resultat av en invasjonsseier av en etterkommer av en kjent norsk viking. Han vant over en med samme navn som en norsk konge han hadde slått tidligere på året. Mange nordmenn besøker byen hvert år.
11. I år døde en nærmere 100 år gammel dame som ble kongelig tiltalt. Hun var sammen med sin prins i 33 år før de giftet seg; han ville ikke frasi seg muligheten til å bli konge. Hun hadde storkors av St. Olavs Orden, og var født i byen vi skal frem til. Man regner med at den har et norrønt inspirert navn fra tiden da vikingene herjet i området.

12. I en institusjon i denne fjellkjeden arbeider forskere med en usynlig brikke i det universelle puslespillet. Jakten på den har vart i nesten 50 år; to av deltagerne fikk en pris i høst. Her ble det jaktet på gull, og en by her ga navn til en TV-serie om dette. Den unge generalen møtte her sin skjebne i et kjent slag. I 65 år har det vært arbeidet på et gigantisk minnesmerke for en av seierherrene.


13. I år har en norsk president sendt en søknad om å få ny registrering av medaljer fordi to utøvere var norske statsborgere, men representerte et annet land ved et stort arrangement. Et tall som man har trodd er 58, vil da bli 60, og de to vil bli de første i rekken. Byen der de to vant gull, er oppkalt etter en konge; her holder kardinalene til; herfra kom den lettkledte med fruktskjørt – hun var i 1971 i Norge og støttet en NRK-aksjon.

14. En nordmann imponerte løvene i denne byen. Den er grunnlagt av en med samme navn som et produkt som lenge var forbundet med kvalitet og luksus, og var en del av byens dominerende industri. En musikkdronning kommer herfra. Året etter at hun fikk en rocke-æresbevisning som første kvinne, kom en ny kvinnelig artist herfra på listen – hun var både soloartist og med i en kjent gruppe fra det rike musikkmiljøet i byen.

15. Da dette stedet var på høyden av sin makt, hadde det et sekssifret antall innbyggere og var verdensdelens største. I år har en robot oppkalt etter en værgud gravd under bakken ved en av verdens største bygninger i sitt slag – navngitt etter et himmellegeme. Forskere venter på sensasjonelle funn. Stedet ligger fem mil fra hovedstaden, som ligger omtrent på samme høyde over havet som Galdhøpiggen. Nordmenn tok med gull herfra.

16. I år er det oppnådd enighet mellom dette landets regjering og en revolusjonær geriljabevegelse.  Fredssamtaler ble innledet i Oslo høsten 2012. I januar poserte landets store popstjerne i en uvant modellsammenheng. Hun er gift med en som har spilt i to av verdens mest kjente klubber. En VM-kvalifisering i oktober skapte stor glede i landet.

17. I et arbeiderstrøk i denne byen er det en sammenslutning med samme navn som mange kirker og steder. Det er i år blitt kjent fordi en klubb her har en verdenskjendis som medlem. Også en skuespiller som har dansk far og en trøndersk bestemor, er medlem; han er mest kjent fra en rolle i en verdenskjent trilogi.
18. Borgermesteren i denne byen foreslo tidligere i år at landets hovedstad flyttes. Byen er et endepunkt, og her er en flåtebase. Herfra kommer han som i en kjent musikal var konge og hadde en medspiller fra Skottland, hun fikk en senere en æres­-Oscar.

19. Her ble det i mai åpnet noe som er verdens største i sitt slag. Byen er et sentrum for bevaring av og forskning om en fredet dyreart som bare lever i landet der byen ligger. Dyret har vært symbol for en organisasjon der en norsk politiker som i høst fikk stor oppmerksomhet, har vært fremtredende. En norsk by har i år søkt en FN-organisasjon om å få en status som bare innehas av fire andre byer, deriblant denne. 

20. I sommer ble det store opptøyer i et land etter et presidentvalg. En times biltur fra en by i landet ble det i fjor reist en statue av en av verdens største erobrere. Det går lyntog til byen, som ligger 1300-1400 moh. og er verdens kaldeste i sitt slag. Et fransk band med avansert rock har samme navn som byen. Hva heter den?

21. Den ene (A) ble kjent fordi han bl.a. skrev om en dyregård og om at storebror ser deg. Han lanserte en meget kjent betegnelse på en krig. Den andre (B) var ingen kriger, men han kjempet for frigjøring fra nasjonen som A kom fra.  I fødebyen til A ble det i år gjort vedtak om å bygge et minnesmerke for B ved det huset der A bodde en kort tid, det har skapt strid. Byen ligger i en provins – som er svaret på oppgaven – der en senere religionsstifter satt og filosoferte under et tre og skjønte alt.

22. Kongen ble fulgt av mange i denne byen i høst. Tvilerens relikvier skal ligge utenfor byen, som het noe annet frem til slutten av 90-tallet. Den ligger ved en bukt som har navn etter et område som nå er delt mellom to land. To store elver renner ut i bukten.
23. I vår ble det bestemt at denne byen skal skifte navn seks dager hvert år. Først var byen oppkalt etter keiserinne, så etter stålmannen med presteutdannelse,  så etter elven den ligger ved – og endelig de seks dagene igjen etter stålmannen.

24. Grenser ble brutt og det ble skrevet historie her i november. Det var ikke første gang; både i 1957, 1961 og 1963 var stedet utgangspunkt for verdenshistorie. Stedet er under kontroll av et annet land enn det det ligger i. De som bor i landet der stedet ligger, har god plass.

25. Ikke sjelden leser vi om et beskyttelsesutstyr som også brukes av kriminelle. I Norge ble det lenge forbundet med navnet på et sted vi sendte hjelpeutstyr til et års tid, men mange knytter det til et annet sted, en tidligere by. Den er kjent fra en krig som er skildret i et kjent dikt av en nasjonalpoet. Krigen foregikk i et område med et navn som både kan forbindes med en type litteratur og en massesykdom som ikke har noe kurerende legemiddel. Byen har hatt et hemmelig atom- og ubåtanlegg, og ligger i et land som grenser til syv land og to hav.

26. I sommer var det store opptøyer på dette stedet på grunn av planer om å bygge et stort kjøpesenter. Stedet ligger i en by som tidligere har hatt to kjente navn, og som er preget av to verdensdeler. En som senere ble norsk konge og døde i England, var noen år i garden i byen der stedet ligger.
27. Et valg i dette landet i sommer var det sjette på syv år. En minoritet innen en religion var den store taperen. Bare en tredjedel av dem som bor der, er innfødte; nesten alle bor i en by. Flere påpeker at i økonomisk sammenheng ligner Norge mer og mer på dette landet. På 90-tallet deltok Norge i frigjøringen fra en invasjon

28. En dramatisk flykapring endte i denne byen. Den eneste kapreren som overlevde, fikk senere oppholdstillatelse i Norge, ble utlevert til et annet land, men kom tilbake og sonte deler av straffen her. En TV-film om kapringen har byens navn. FN har hatt fredsbevarende styrker i landet.  En som snakker trøndersk og har norsk pass, er nå en fremtredende politiker i landet der byen ligger. En norsk statsråd besøkte landet i juni; Norge har bidratt med store midler til demokratiseringsprosessen.


29. En krigsforbryter ba i høst om å få sone i dette landet. I vår ble en fra landet i en norsk rett dømt til en svært streng straff for å ha medvirket til drap på et firesifret antall ofre. I landets nasjonalpark har en kjent norsk popstjerne fått en blomst oppkalt etter seg.

30. I mars tok opprørere makten i dette landet, som har omtrent like mange innbyggere som Norge. Det er et av verdensdelens svakeste; preget av terror og anarki siden det ble uavhengig i 1960. En som konverterte, lot seg krone som keiser. I oktober startet her en ny jakt på lederen for en hær med mange barnesoldater.

31.To land vil gjerne ha dette strategiske området, som har tilhørt det ene av dem i 300 år. I sommer innførte det andre landet streng kontroll med ferdselen til området. En FN-komité følger utviklingen. Stedet er det eneste i verdensdelen hvor et dyreslag lever fritt. I den femtende i en rekke møter vi her i åpningssekvensen den fjerde i relatert rekke.

32. I oktober kom en engelsk biografi med klare karakteristikker, bl.a. om en «som ble for stor» og dro til denne byen. En storhandel i år endte med at en tilsvarende kapasitet ble hentet hit. I byen er det stor skuffelse etter at den for tredje gang ikke nådde opp i kampen for et arrangement.

33. Et land ble i september rystet av et mord-raid begått av en som bodde nær denne byen. Den ligger der en mindre elv renner ut i den store elven som renner gjennom flere store byer. Her ligger et kjent kloster. En av de mest kjente romanene fra de siste 30 årene er i utgangspunktet en kriminalroman fra et kloster i samme orden. En av de to fortellerne har et navn som viser at han er fra denne byen. Boken er filmet med en skotte som er mest kjent for å ha spilt samme rollefigur i syv verdenssuksesser. Svaret er også et næringsprodukt.
34. En megastjerne som snart fyller 20 år, skapte stort oppstuss i Norge i år. Etter at han besøkte et hus i denne byen og hadde bemerkninger relatert til en kjent pike som har bodd i huset, ble han kritisert av noen, forsvart av andre. I 1959 ble det laget en film om hennes liv.
35. Et museum for en folkegruppe ble i vår åpnet i en by der mange for 70 år siden ble samlet i et eget område; titusener ble drept eller deportert. Norge har bidratt med midler til museet. Gamlebyen er gjenoppbygget, men står likevel på Unesco-listen over verdens kulturarv. Et stort internasjonalt møte i høst var skuffende. Herfra kom både han med sorgen og dråpene og han med de ti budene.

36. I denne byen gjorde norske jenter en utmerket jobb i år, med bedre resultater enn i den endelige avgjørelsen; den skjedde et annet sted. Byen er kjent for en unionssamling som med små brudd varte i 126 år.


37. I sommer fikk en park i denne kommunen en internasjonal pris, som den første i Skandinavia. Parken er den eneste i sitt slag i Norge.  Hit kom for noen år siden Maria hjem for å hjelpe medmennesker. En kunstner med tilknytning til kommunen har laget et storslått astronomisk verk som ses ved et av våre store trafikk-knutepunkter. En meget kjent hyttegjest her skiftet jobb i høst. Nordmenn har jaktet på oppgavens svar i århundrer.

38. En norsk film som hadde premiere i november, er laget i denne byen. Filmen har et meget kjent persongalleri; en redaktør spiller en sentral rolle.  Et slag i kommunen betydde slutten på en serie kriger og starten på en ny tid. Her har øvre og indre slått seg sammen, og herfra kommer han som i fjor erkjente en feilvurdering i forbindelse med en historisk rettssak. Også en fotballspiller og ekspertkommentator kommer fra byen.
39. En spesiell debut i denne bykommunen vakte oppmerksomhet i sommer og resulterte i stort salg. Byen var en periode endestasjon for en senere forlenget og sentral strekning. To som vi møter mye 17. mai, har røtter her; de er hedret med en park. Herfra kom han som sto sentralt i samfunnsutviklingen på 1800-tallet, han med trollene, og forfatteren som døde i en flyulykke.
40. En norsk verdensmester og verdensstjerne bor både i denne høytliggende kommunen og i en by med norsk sjømannskirke. Et idrettsområde i hjemkommunen skal oppkalles etter ham. Han som lager god mat, kommer herfra, det gjorde også han som ble kjent som noe annet enn Pedersen.
41. En forfatter bor på det stedet vi skal frem til. Det har gitt navn til tittelen på den boken han kom med i høst; den er nominert til en prestisjefylt pris. Tittelen er inspirert av en utenlandsk bok med noveller skrevet av han som laget en verdensberømt roman basert på hendelser i løpet av en dag. En folkemusikkgruppe med samme tittel som novellesamlingen har spilt sammen i over 50 år. En av deres mest kjente fremførelser er om henne som solgte skjell i byen som ga navn til novellesamlingen.



'Blogglisten