Sjamanen, Hallesby, Which Witch - om åpnere kirkerom

NEI TIL SJAMAN OG PRINSESSE - «KULTURLIVETS NYTTEVEKSTER» -«FORVALTE DET SOM IKKE ER TIL SALGS»,  «KONSERTENS POLITISKE KARAKTER», IMAMEN DANS I KIRKEGANGEN

Biskop Anne Lise Ådnøy har sagt nei til sjamanen og prinsessen i St. Petri kirke.

Mye er skrevet om dette, jeg vil med utgangspunkt i min menighet, som er St.Petri, gjerne gå litt mer inn i problematikken om hva slags kunstuttrykk, forestillinger, konserter o.l. som kan tillates i et kirkerom.

Foto: Urfremføring av «Koreografi for engler og orgel» med  Dybwig-dans og domkantor Ivan Sarajishvill ved gjenåpningsfesten av St. Petri i desember 2007. «Røde engler fylte St. Petri», skrev Stavanger Aftenblad etterpå. Fotograf: Simon Øverås, Stavanger Aftenblad 
«Jeg anerkjenner bare kulturlivets nyttevekster som jordbruk, skogbruk, hagebruk, fiske, håndverk, handel, husmoryrket, pleie av syke, barneoppdragelse osv, sa Ole Hallesby (professor, indremisjonshøvding i rundt 35 år) på Geilomøtet (årlig møtested for de evangelisklutherske  organisasjonslederne) i 1946.  «Men kulturens prydplanter som kunst, litteratur, musikk og teater kan kristne godt klare seg uten»

Hans motpol var forfatteren Ronald Fangen. Han fremholdt at på sitt beste utfolder kunsten gudgitt skapende og profetiske evne, kan kunstneriske uttrykk formidle nye inntrykk av helheten i kirkens budskap. «I så fall blir det skarpe skillet mellom nytte- og prydplaner verdiløst og kanskje også nedbrytende for kirken».

«SEKULARISERINGSPROSESSENS VELSIGNINGAR

Gjennom store deler av det 20.århundre var det gjensidig mistro mellom kirken og store deler av kulturlivet. De siste par tiårene har dette begynt å forandre seg. Forfatteren Paal-Helge Haugen sier det slik:

«Kyrkja er blitt meir open i sin kontakt med samtidige kulturuttrykk som ikkje nødvendigvis har forankring i kristen tru, og i samtidskunsten kjem ein religiøs dimensjon oftare til syne….,

Frå kristen ståstad har ein all grunn til å prise den historiske sekulariseringsprosessens velsigningar – først og fremst fordi den tilbyr ein effektiv vaksine mot alle former for fundamentalisme….

I ein stadig meir gjennomkommersialisert tidsalder er det kanskje dette det handlar mest om, både for kunsten og for kyrkja: Å forvalte det som ikkje er til salgs».

I protokollene til St.Petri menighetsråd synes det frem til 70-80 tallet å være liten uenighet om hvilke arrangementer utenom kirkens egne som får bruke kirken.  Frem mot slutten av århundre blir vurderingene vanskeligere – og ikke alltid helt konsistente. Med små geografiske variasjoner dekker dette datidens situasjon i norske kirker

Til GUDS ÆRE

Den norske kirkes praksis for bruk av kirkene til andre formål enn gudstjenester, har endret seg gjennom årene.  I 1991 sa Kirkemøtet at «kirken kan brukes til kirkelige konserter og andre kirkelige og kulturelle arrangementer som tjener til Guds ære og menighetens oppbyggelse».

Året før hadde det i lengre tid vært diskusjon internt i St.Petri menighet om bruken av kirken.

«Kirken er et bønnens hus, et hus for dåp og opplæring , den er et hus for nattverdmåltidet. På den ene siden ønsker vi at kirken skal bli brukt Vi ønsker ikke å lage unødvendige terskler inn til kirken. På den annen side er ikke kirken et allment kulturbygg», sier sokneprest Anders Kvalevåg i 1992. Han erkjenner at det alltid vil være ulike meninger når det skal utvises skjønn. «Og i spørsmålet om hva som er «oppbyggelse», kan man lett bli for snever og avvise uvante former for bønn eller forkynnnelse.

Vi må være strenge når det gjelder bruk av tekster og f.eks. musikk skrevet til allmenn bruk. Men vi må også være åpne når det gjelder nye uttrykksformer som f.eks. kirkespill og dans. En slik åpenhet er en åpenhet for Gud og hans tale til oss og vår tid. Den siste tids debatt har vært til nytte for menigheten. For vi er blitt mer bevisste på hva kirkerommet skal brukes til».

«HOVEDMÅLET MÅ VÆRE FORKYNNELSE»

1987: Stavanger symfoniorkester må endre programmet for en konsert

1988: Skepsis til «Dyrenes karneval» i Stavanger Janitsjar

1990: Ja til Mea Maxima Culpa konsert for orgel, dans og resitasjon,

1991: Nei til den norske musikalen «Which Witch» (Bjørnov/Adrian/Sørli) om kjærlighet og hekseri. Et mindretall stemmer nei til julesalmer med jazztoner.

Frimurernes kor får ikke delta i gudstjeneste, men «kan få synge ved en annen anledning».

1992: Etter en konsert med Morten Harket heter det at man «ikke alltid hadde vært like kritisk overfor hva som kan fremføres i en kirke». Det understrekes at «hovedmålet må være forkynnelse, det kristne budskap må ikke bli underslått».

Kristelig Folkepartis Ungdom får nei til en korkveld «på grunn av konsertens politiske karakter».

1995: En søknad fra Steinerskolen om en konsert med Anita Skorgan får nei «grunnet Steinerskolens ideologi».

Med 5 mot 4 stemmer får strykerstudentene ved Musikk-konservatoriet ja til en konsert uten kirkemusikalske innslag

1996: Koret Concentus får nei, solist Gørans Fristorps viser «egnet seg ikke, hadde ikke kristent innhold».

1997: Marinens Musikkorps slipper til, «mot at program justeres og godkjennes av organist». Det samme gjelder Secret Garden.

Ja til jazzmusikeren Jan Garbarek og  Duke Ellingtons jazzmesse.

1998: International Chamber Music Festivals åpningskonsert godkjennes, «hvis programmet fremlegges på forhånd» .

1999: Eldres kafe og kultursenter får nei «programmet hører ikke inn under kirkelig musikkrepertoar». Men etter en samtale blir programmet endret «tilpasset kirkens musikalske karakterer».

IMAMER, REVY OG DANS I MIDTGANGEN

Men det er annen bruk av kirken enn det rent musikalske som også skaper diskusjon.

1985: Pinsemengheten Zion og pastor ArnfinnClemetsens  bykampanje får  nei, det  gjør også pinsemenigheten Karisma fem år senere.

1990: Stavanger kristelige studenterforbund vil arrangere med et møte med historikeren (og Oftedal-biografen) Berge Furre med tema «Lars Oftedal og St.Petri menighet». Det godkjennes,  «forutsatt at kvelden har et kristent budskap og ikke bare er en kulturkveld».

1991: Et møte med Børre Knudsen og Ludvig  Nessa, kjent  for sine sterke virkemidler i kampen mot abort, får stengte dører. To år senere får Knudsen nei nok en gang, med 8-2 stemmer

1996: Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (politisk-religiøs organisasjon som bygger på en kristensionistisk ideologi.⁾ får nei, men får ja til to arrangementer i 2008.

1998: I forbindelse med 150-årsjubileet for Alexander Kiellands fødsel, kommer en søknad om å få plassere et skilt  4 x 2,5 m på kirkens eiendom. «Plakaten skal vekke oppsikt og provosere med et Kielland-sitat». Men menighetsrådet gir en klart begrunnet avvisning: «Som vi vet. hadde ikke Kielland særlig mye til overs for kirkens menn».

1999:  Diskusjon om offer til Israelsmisjonen. Søknaden innvilges, «organisasjonen arbeider også for forsoning mellom Palestina og Israel».

Både katolikkene (konfirmasjon i 2003 og den russisk-ortodokse kirke (påskenattsgudstjeneste 2004) møter velvillighet.

2008: Ja til messe under homofestivalen i Stavanger, «På Skeivå», i samarbeid med  Åpen kirkegruppe for kristne, lesbiske og homofile i Stavanger.

Ja til utleie og arrangement for Ramadan-festivalen «med forutsetning at representanter for St.Petri får delta i planleggingen av festivalen».

2010: Elever og lærere fra Tasta fremfører en Abba-medley fra Cats» - «til stående applaus fra publikum, mens danserne svinget seg i midtgangen» .

2011: Over 200 elever og lærere fra Tastamed  «en stor, spektakulær og profesjonell revy».

Ved avslutningen av Jens Zetlitz-året fremføres Johs Ringås «Zetlitziana», symfonisk hyllest til den fargerik kjærlighetspoet, salmedikter, folkeopplyser og selskapssanger fra Stavanger

Leonard Bernsteins opera «Mass» fremføres , første gang med en hel opera og full besetning i kirken.  Opera Bergen står som arrangør.  «En saling blanding av dei mest ulike stilartar, her er rock, soul, latin, klassiske orkesterklangar og eit naivistisk barnekor, og dansarar i svart og metall,  med rørsler som i alle fall på den tid (premiere 1971) måtte bli oppfatta som vulgære og lite passande i ei messe»,. (Rasmus Reed)

2013: Minnestund for nær 300 etiopiske flyktninger, mange av dem barn, druknet bare noen hundre meter utenfor øya Lampedusa. Rammen rundt arrangementet var kristen, både en prest og en imam deltok. -Det er fint at de vil bruke kirken, i St. Petri ønsker vi å være åpen og samlende. At også muslimer deltar og en imam kan få ordet i kirken vår, er helt i tråd med våre holdninger» (daglig leder Bjørg Leidland til Aftenbladet).

Silen har fått større hull etter hvert –men den må være der.

Foto: Urfremføring av «Koreografi for engler og orgel» med  Dybwig-dans og domkantorIvan Sarajishvill ved gjenåpningsfesten av St. Petri i desember 2007. «Røde engler fylte St. Petri», skrev Stavanger Aftenblad etterpå. Fotograf: Simon Øverås, Stavanger Aftenblad

.