mandag 24. mars 2014

De trodde det var umulig

I dag  er det 25 år siden det amerikanske tankskipet «Exxon Valdez» gikk på grunn cirka 4 mil utenfor oljehavnen Valdez i Alaska - en av tidenes verste miljøkatastrofer. «Exxon Valdez» har vært i brukt i alle år senere, men skipet har skiftet navn fire ganger. For et par år siden ble «Oriental Nicety» solgt for 16 mill. dollar til opphugging. Veldig nice.

Supertankeren Exxon Valdez taues mot land etter oljekatastrofen for 25 år siden. Foto: Al Grillo/Ap

Året etter besøkte jeg Prince William Sound i Alaska og fikk se noen av virkningene etter katastrofen. Rundt 40.000 tonn råolje rant ut og hadde en sterk virkning på nesten alle økosystemer og strendene i hundrevis av mils omkrets. Det var en uhyggelig opplevelse å se ødeleggelsene, og eksperter sa da at virkningene ville vare i tiår. 

Hvis man en sommerdag legger seg ned på en av strendene i området, risikerer man fortsatt å ha et tynt lag olje over hele ryggen når man reiste seg. 

I dag forurenses fremdeles regionen der forliset skjedde av anslagsvis 60.000 liter olje. Bestanden av spekkhoggere i farvannene utenfor Alaska viser små tegn til å ta seg opp igjen, og sildebestanden har aldri kommet seg opp til sitt gamle nivå.
Det kan ta tiår, om ikke århundrer, før naturen har brakt seg selv helt tilbake i balanse.

Ulykken første én viktig ting med seg. Året eter vedtok USA Oil Pollution Act, "a powerful piece of legislation that required oil tankers in US waters to have double hulls. It also boosted the government's ability to respond to spills; provided up to US$1 billion to deal with individual accidents; increased penalties for oil companies responsible for spills; and required businesses to draw up exhaustive plans for handling spills".

Det som skjedde i Alaska, skjedde i enda større målestokk  1 år senere da boreriggen «Deepwater Horizon» eksploderte i Mexicogolfen. Men dette området var langt fra så isolert og vanskelig for redningsmannskaper som i Alaska. 

Til sommeren planlegger Exxon å bli først i verden med å bore etter olje i et det russiske Karahavet i Arktis. Jeg er helt enig med Greenpeace: Som en arktisk stat og medlem av Arktisk Råd, må Norge ta ansvar for å innføre regler som holder Exxon og andre borte fra Arktis.


En av de 36.000 sjøfuglene som døde etter katastrofen

Inntrykkene fra Prince William Sound har gjort at for meg fremstår varig vern av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som helt naturlig. En oljeulykke i et område så nær kysten vil kunne ende i en fatal miljøkatastrofe.

Det som ikke kunne skje, det som var umulig, skjedde likevel. Som kjent var det proffer som bygde Titanic - amatører bygde Arken. Kanskje er det slik at den siste stemme man hører før verden eksploderer, vil tilhøre en ekspert som sier: Det er teknisk umulig!" (Peter Ustinov)

"Exxon Valdez" er borte, men skadevirkningene består. Føre-var-prinsippet bør begrense de mest utbyggingskåte i Lofoten/Vesterålen

Blogglisten

1 kommentar:

  1. Dette er så absolutt et positivt miljøengasjement. Likevel er jeg tvilende til om det er rett eller feil å hente opp oljen.

    Oljerikdom har også muliggjort velstand og redding av liv. Det vet jeg du vet.

    Føre var-prinsippet bør veie tungt.

    Naturens arv bør også veie tungt.

    Ren natur er storartet.

    Jeg merker likevel fort at dette ikke er mitt bord, dette er politikk, og jeg er opptatt av vitenskap. Derfor er jeg nøytral, sier selv "vet-ikke". Skjønner at selvopplevde oljeskader har gjort inntrykk på deg. Det er naturligvis lov å ha sterkere mening enn f.eks. meg som ikke har vært ute i det feltet.

    SvarSlett