onsdag 11. september 2013

Firepartiregjering med svarte el-biler?

Media  dagen etter dagen derpå er et must for en politisk junkie. Dypsindige kommentarer om hvorfor det gikk som det gikk, mer spekulative kommentarer om hvordan det kommer til å gå.

En klagens dag. Liv Signe Navarsete hevder at mediene har behandlet henne urettferdig. Svar fra NRK om at partiet hennes kan ha havnet i skyggen fordi det er hverken fugl eller fisk.

En bekymringene dag. De fleste resirkulerte fra valgkampen. Men først av alt: Ribbemangel til jul? Avgående statsråd Inga Marte Torkildsen frykter for rasert familiepolitikk». Dagsavisen er redd for vårt omdømme i utlandet (les: Frp i regjering). Det spås tap av viktige skanser mot økende ulikhet og sosial uro. Forfattere er redd for at bokloven skrotes, kulturlivet snaker om blålys for mangfold og bredde, distrikts-Norge kan bare få det verre. Renteøkning dersom den hellige, alminnelige handlingsregelen brytes? Hva kan norsk design vente seg etter Siv Jensens valgnattkjole i dildostil? Vil Erna hoppe over Nordland når ministerkabalen skal legges? Legg til det som passer.  Og ikke minst: Vil man virkelig bruke 50 millioner kroner for å flytte det utrydningstruede dvergålegraset fra Sømmevågen ved flyplassen til Leirberg?

En håpets dag.  «Bygge vei fra Oslo til Stavanger i en smell», foreslår næringsledere på Sørlandet. Og WWF-leder, Nina Jensen, den kjente søster, spør:  «Hvem var det egentlig som tapte dette valget? Det kan vel aldri ha vært Statoil-sjef Helge Lund?»

En truslenes dag. «Dagsavisen bør skjelve i buksene» , sier Ib Thomsen (frp).

Som om ikke dette skulle være nok, faller temperaturen, togene stanser og Drillos taper. Forfallets tid er inne.

En dag for ettertanke: SV-veteraner etterlyser et oppgjør om SVs sjel. Den lutringen presser seg nok fram, men kan drive partiet nærmere seminarsirklene enn tilbake til makten, tror redaktør Irene Halvorsen i Dagsavisen.

En forventningens dag for journalister. Regjeringsforhandlingene skal begynne. Vi står foran en måneds mangehånde kommentarer og analyser om alt som usikkert er. Lekkasjer fra den som viktig vil være. Undersøkende journalistikk når sitt høydepunkt i jakten på forhandlingssted. Hvem, hva, hvor.

En dag for spørsmål. Idealister er bekymret for Venstres sjel, for Kristelig Folkepartis sjel. Ingen synes opptatt av en eventuell blåblå sjel.  

 «Regjeringskontorene, Lavinia, der er det godt å være», sier celiusene i H og Frp. Men får de med seg Venstre og KrF?  Dersom, hvis, såfremt, i så fall. Ingen ultimate krav, men Lofoten/Vesterålen må spares.

Erna har min medfølelse. Fra Bergen meldes at store deler av hennes praktiske yrkeserfaring er sekretær i Operasjon Dagsverk - nå dreier det seg om fire år - og sommerjobber i akvariet. Erfaring i stell av store og små fisker i ulike farger kan være en viktig kvalitet når hun skal samle staur i jakten for om mulig å finne politikkens minste felles mangfold.

Der det er vilje, er det alltid en vei – også på ferden mot regjeringsdannelse. Preget av snublesteiner, men allikevel: Min uanalyserende, ikkekommenterende magefølelse: Firepartiregjering.  Med svarte el-biler.

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar