Habilitet og gjennomsiktighet

Politisk anstendighet kan ikke reguleres. Jussen er viktig – så langt den rekker. Men den unnskylder ikke manglende politisk gangsyn.
 

Med økende samrøre mellom privat og offentlig sektor, bør grenselinjene settes lenge før det er nødvendig å få dem vurdert rent juridisk. Den som følger med i det som skjer rundt omkring i norske kommuner, ser at habilitet er et spørsmål som tas lett på i mange sammenhenger. Kommuner med nære relasjoner, ”noen snakker sammen”, samme person sitter ved flere sider av bordet. Og det nasjonale bildet er blitt mindre oversiktlig og gjennomsiktlig. Avstanden øker mellom folk og myndigheter av ulike slag. Mellom de som styres og de som styrer.

I dag gjelder det Øyvind Halleraker, som legger frem Høyres transportplan. Der vil Høyre gå inn for at en rekke nye veistrekninger skal bomfinansieres. Det er en bransje Halleraker kjenner svært godt til. VG forteller at han tok ansvaret for å få vedtatt et bomprosjekt som hans egen kones selskap hadde ansvaret for å drifte, uten å varsle komitesjefen. Les detaljene her 

Han har klarsignal fra Høyre-ledelsen til å kombinere jobben i transportkomiteen med vervet som visepresident i lobbyorganisasjonen til bompengeselskapene i Europa. Komitéleder Knut Arild Hareide kjenner til forholdet – i motsetning til andre komitémedlemmer – og sier at «det skal veldig mye til før du blir inhabil som stortingsrepresentant. Det er en helt annen habilitetstenkning hos lovgiver enn hos et utøvende organ».

Men er det så enkelt? Jeg tror mange skal legge seg på hjertet synspunktet til professor i offentlig rett Jan Fridthjof Bernt: « I en slik situasjon har en stortingsrepresentant et selvstendig etisk ansvar for unngå å sette seg i slike situasjoner. Det er viktig for respekten for våre folkevalgte at det ikke kan reises spørsmål om de har personlige egeninteresser i slike saker.»

Les mer om saken her

 

Forvaltningslovens §6 peker på inhabilitet i forbindelse med en sak der avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den det gjelder eller noen som man har nær personlig tilknytning til. Men - at en folkevalgt deltar i en sak som gir vedkommende en fordel (eller ulempe), er ikke tilstrekkelig til at man blir inhabil dersom det er mange andre som får den samme fordelen (eller ulempen)

Denne loven gjelder ikke for Stortinget. Men gjennomsiktighet og åpen informasjon om stortingsrepresentantenes interesser blir stadig viktigere.
 
Mer generelt til habilitetsdebatten. Med et økende samrøre mellom privat og offentlig sektor, bør grenselinjene settes lenge før det er nødvendig å få dem vurdert rent juridisk. Med bakgrunn i en rekke habilitetssaker fra både kommunal og offentlig sektor de senere årene, synes det som om tiden er overmoden for en prinsipiell offentlig debatt nettopp om habilitet, samrøre, rolleblanding, maktkonsentrasjon, Det er alvorlig for tilliten til det politiske system  hvis det oppleves slik at  det norske samfunn er inne i en negativ glideflukt fra demokratisk kultur i offentlig virksomhet.