onsdag 25. januar 2012

Julenissen med lyntog

Typisk norsk: Det er kjekkere å sette i gang utredninger og virke handlingskraftig enn å være handlekraftig og sørge for vedlikehold og forbedringer av hus og veier og jernbanestrekninger. Vedlikehold utsettes ofte så lenge at kostnadene blir langt høyere enn om man hadde begynt i tide.

Det er kjekt å klippe snorer. Du får ikke de store medieoppslag om du har fått drevet igjennom en helt nødvendig opprustning i en skinnegang eller har forsterket opplegget slik at kjøreledninger ikke så lett faller ned.

Den store lyntogutredningen som kom onsdag, viser at alle alternativene med lyntog fra Oslo til de største byene vil gi en negativ nytteverdi for samfunnet. Selv det billigste alternativet vil ende opp med minus 50 milliarder kroner i nytteverdi. Produksjon av betong og andre materialer som skal brukes i tunnelene medfører store CO2-utslipp. Eventuell miljøgevinst kan neppe påregnes før vi nærmere oss neste århundre.

Dessuten - miljø er mer enn bare CO2-utslipp. Skinnene til et tog som går i svært høy fart må beskyttes langt bedre enn i dag. En flere hundre kilometer lang ”mur” gjennom landet kan utløse store problemer for blant annet dyrelivet og biologisk mangfold.

Lyntog over norsk snaufjell - like dyrt som arktisk landbruk og vindyrking i Sahara. Troen på julenissen som kommer med lyntog bak neste kurve på Sørlandsbanen holder seg. Strekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger alene vil koste over 260 milliarder kroner å bygge. Men fremdeles snegler toget seg frem i Drangsdalen med 20-30 km/t.

I dag kjører vi nærmest på krabbegir når det gjelder å utbedre eksisterende banenett og togstandard. Tidens tann tærer på skinner og vogner uten at de politiske tannlegene setter inn rotfyllinger eller broer.
Og så går det som det må, på et tidspunkt er et sammenbrudd så nær at det bare må spas opp midler. Som i veiutbyggingn blir det ofte klatt på klatt, i stedet for å følge den ibsenske formaning om fullt og helt - ikke stykkevis og delt.

”Forelskelse er en vidunderlig, men tidsbegrenset, form for galskap” (Arne Næss). I dag har vi en partner som trass i enkelte svakheter har stått oss transportmessig bi. Før vi blir helt fascinert av lyntogstankens mange vyer, må vi ruste opp vår trofaste følgesvenn gjennom mange år. Handling. Forsering av flere dobbeltspor. Krengetog. Gjøre noe med spor som er så svingete og dårlige at vognene ødelegges. Moderne signalanlegg. Ringerikstunnel og Grenlandsbane – og sammenbinding av sistnevnte med Sørlandsbanen. Sørge for at titusener pendlere kan være sikre på at togene går når de skal, at avgangene på mellomdistansene er så mange at de reisende ser seg tjent med alternativene. Oppgradere nettet slik at kjøretiden til Oslo fra Trondheim, Bergen og Stavanger reduseres betydelig. Legge forholdene bedre til rette for næringslivet Kanskje legge Sørlandsbanen der folk vitterlig bor, ikke i ”dalstroka innafor”.

Kanskje skulle vi droppe lynfarten, og nøye oss med høy fart? 150 km/t er også bra. Med dobbeltspor, krengetog og moderne signalanlegg, med kontor, café og lekeplass, kan gevinsten være stor – og utgiftene mindre.

Norsk natur og befolkningsgrunnlag er ikke helt som på Kontinentet. Regjeringen har ingen Sareptas krukke, selv om den foreløpig smøres godt med olje. Ressurser til å bygge og drifte lyntog har klare alternative bruksmåter – som intensivert forskning bl.a. for å finne frem til nye inntektsmuligheter når petroleumsinntektene minker: bygging av skoler, sykehus, sykehjem, veier, sykkelstier osv. For ikke å snakke om de sterkt økende pensjonskostnader etter 2020.



Blogglisten

22 kommentarer:

  1. Hvordan kan det ha seg at stokk konservative alpelandet Sveits finner det samfunnsøkonomisk å satse på jernbane?

    SvarSlett
    Svar
    1. Bl.a.: Sveits har 181 innbygger pr. kvkm, Norge har 14. Jeg har reist endel med tog i Sveits, langtfra alle var lyntog.

      Slett
  2. Det er vel mange samfunnsøkonomisk lønnsomme togprosjekter i Norge også? Bare ikke lyntogene.

    Og hvordan vet vi at Sveits finner lyntog samfunnsøkonomisk lønnsomt? Utrolig mange broer til øde øyer blir bygget i Norge, selv om de ikke har antydning til samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

    Hva som er lurt og hva som blir gjort er to forskjellige ting...

    SvarSlett
    Svar
    1. " Hva som er lurt og hva som blir gjort er to forskjellige ting..."
      Her tar du virkelig feil. Eller du vet kanskje ikke noe opptatt av ditriktspolitikk/nordområde politikk og prioriteringer?

      Slett
    2. Sveits er mindre enn Hedemark og Oppland tilsammen, krever minimale investeringer iforhold til Norge!

      Slett
  3. Tror du overser noe. Oppgradering av eksisterende jernbane f eks Oslo-Stavanger vil koste ca 50 milliarder kr (for halvannen time reisetidsforbedring), vil ha lavere samfunnsnytte og nesten ingen miljøgevinst (fordi det ikke vil føre til særlig økt trafikk). Det er bortkastede penger. Saken er: Skal vi ha persontransport på jernbane mellom byene om 20-30 års tid, må det skje på nye linjer. Og det vil være helt meningsløst å bygge nye linjer for lavere fart enn 250 km/t.

    SvarSlett
  4. Bra blogg, Thor Bjarne!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  5. Et togsett for såkalt lyntog koster mer enn et fly med samme kapasitet. Vindmodstand og rullemotstand krever mer enn flyet trenger for fremdrift og løft. Bergen Oslo med Norwegian er ca 10 liter drivstoff. Dette er et forbruk som togfantastene kan bare drømme om. I tillegg så snakker vi om et tog som hverken kan ha bakker eller kurver i noen grad. 0,3% stigning. Et spor koster like mye som en firefelts motorvei på samme strekket. Og, på motorveien kan brukerene selv bestemme når de vil av. På kollektive løsninger er det staten som bestemmer det.
    Tror nok egentlig st det som fascinerer for togfantastene er den stalinistiske kollektive tankegangen, hvor noen få skal bestemme hva andre skal gjøre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det der er vell litt feil?
      Lyntog kan ha 10% helling noe som er 6% mer enn normal tog.

      Det tekniske har ingenting å si. Alt dreier seg om penger, på lang sikt så er lyntog beste løsning uansett.

      Det kommer til et punkt der mange land inkludert norge kommer til å kjøpe inn lyntog, det er bare spørsmål om tid.

      Slett
    2. 10% helling? er du helt på jordet? Ingen tog kommer opp 10% helling! Samt kurvene for lyntog i TGV har en radius på minimum 7000m!

      Slett
  6. Eg trur ikkje på julenissen,men har stor tru på at lyntog vil vere ei god løysing for landet vårt. Eg er klar over at utbygginga vil koste masse pengar,men kva skal vi bruke oljepengane vår til da?
    Her er det vel ikkje snakk om enten fly eller lyntog,men naturlegvis må her vere rom for begge deler i dette langstrakte og rike landet vårt som heiter Norge.

    SvarSlett
  7. Tja....du har svart selv i din blogg. Når det gjelder oppgraderibg av eksisterende linje, skal den bygges for min. 250 km/t. Dvs det samme som en evt. lyntogbane. Da blir det jo bare en diskusjon om en skal bygge litt og litt eller litt og litt til. I dag bruker vi store summer på å flikke på en bane som er utgått på dato for lenge siden. bruker vi "litt" mer penger kan vi bygge nye parseller som vil få et kjempeløft for infrastrukturen.

    SvarSlett
  8. Hvis lyntogene fører til færre flyturer, så tror jeg dagens beregninger på miljøkostnader, co2, er bare sprøyt. Lyntog er fremtidens transportmiddel, også den fremtiden som er etter oljen.

    SvarSlett
  9. Hvis vi er så rike som dem påstår ,så er det full bare å bygge.Må snart begynne å investere i veier og jernbane før alt forfaller.Utrulig lite vei og jernbane som blir bygd i Norge.Invester for framtia.Her kan det skapes masse arbeidsplasser.

    SvarSlett
  10. Lyntog er jo det eneste fremtidige fremkomsmiddelet som er helt rent. Uansett om det vil koste masse, er det en invistering for fremtiden. I tillegg vil en slik utbygging skape masse arbeidsplasser. Hvorfor utsette å bygge, det vi uansett vil trenge om 100 år...

    SvarSlett
    Svar
    1. Rent? ren energi står for mindre enn 10% av verdens energi, hvor naiv går det ann å bli?

      Slett
  11. Hvem skal reise med dette lyntoget?

    "Alle" bosetter seg i Oslo, og det er i Oslo politikerne bygger sitt eget lille Manhattan.

    SvarSlett
  12. Eneste politikerne klarer er å satse på katastrofer. Ikke de tinga vi VIRKELIG trenger her i landet. GODE veier, sånn at vi ikke får kødannelser som slepper ut horder med co2. tror 900 mrd hadde fiksa det lett

    SvarSlett
  13. -når det gjæll litte utslæpp. i kina trur je dem har slekke magnetsvevebaner a`mah,men dem nevner itte dæ,veitt du.
    bærre preik-preik-preik,ja tæll dobbelspora og tog tæll tromsø.

    SvarSlett
  14. Jeg mener det er på tide å legge denne diskusjonen flat. Det handler om enkel matematikk: Er det økonomisk eller i det hele tatt miljøvennlig å bygge ut lyntog i Norge? Svaret er ikke overraskende: nei - Done deal.

    SvarSlett
  15. Problemet med dette ellers utmerkede blogginnlegget fra Bore er som de fleste andre kommentarer om saken: Det blir satt opp bare ETT alternativ og det er lyntog i ALLE retninger samtidig. Alle vet at det er urealistisk, så hvorfor denne argumenter mot en stråmann? Spørsmålet er hvilke ende man begynner. Lyntog til Hamar, Fredrikstad og Skien er ambisiøst nok og samtidig godt begrunnet.

    SvarSlett
  16. Lyntog eller hurtigtog er ikke det viktigste for meg, det viktige er at bedre og sikrere forbindelser til Halden, Hamar og Skien kommer igang snarest. Da er jeg overbevist om at en utbedring av dagens situasjon kan komme lenge før lyntog.

    SvarSlett