Momo, Kairos og tidstyvene

"Bok alene gjør ingen klok”, sa kjerringa, hun svidde grøten med nesen i kokeboka. Nei, det må lærere til. Kreative, energiske lærere, med overskudd for fag og mennesker. Men lærernes engasjement svekkes av økt tidsbruk og papirarbeid, mange nye pålegg og reformer og oppgaver, aktivitetsmålinger og evalueringer. Tillit er erstattet av kontroll.

Politikere står i valgkamptider i kø for å fremstå som talsmenn og -kvinner for en bedre skole. Men samtidig fratas lærerne et godt stykke på vei den status som er nødvendig for å utøve myndighet og selvstendighet. Skolebyråkrati på sentralt hold og regjeringer av alle farger har lagt økt press på dem . Ivrige lokalpolitikere følger stundom opp med ytterligere krav og oppgaver. Alle har de beste hensikter, men ingen sier hva som må kuttes når nytt kommer til. Nye oppgaver følges sjelden eller aldri av økte midler og menneskelige ressurser.

Lærernes arbeidstiden går i større grad med til ting som ikke er direkte relatert til undervisningen. Alt fra samtaler til tilbakemeldinger skal dokumenteres. Måling og innrapportering av hva man gjør og hvor effektivt arbeidet utføres. Skriftlig evaluering og dokumentasjon av de fleste arbeidsoppgaver. Kvalitetssikret undervisning, etablering av nettverkssamlinger, læreplanarbeid, IKT-utvikling, ansvarsgruppemøter med barnevernet. Rapport om spesialundervisning, IOP-møter, elevundersøkelser og –samtaler. Halvårsveiledninger, konferansetimer. Vidløftige planer som ikke tåler møtet med hverdagens realiteter.

"Unyttige møter" scoret høyest når det gjelder spørsmålet om hva som oppfattes som mest belastende. Hos mange er irritasjonsgrensen nådd i forhold til skjemavelde og rapporteringskrav. Flere går av før de må.

Fra gresk mytologi kjenner vi Kronos og Kairos, to ulike former for tid. Kronos betegner klokkens tidsregning, og er dessuten navnet på en gresk gud som er kjennetegnet ved at den spiser sine barn. Lovpålagte oppgaver spiser tid som lærerne i noen tilfeller burde brukt på mer undervisningsrettet arbeid

Departement og direktorat mater lærere og skoleledere med rundskriv. Kronos-skolen er opptatt av tall, dokumentasjon og kontroll.

Kairos betyr foruten tid også muligheter, anledning og fremtid. Kairos-skolen må være en motkultur mot tunge trender i dagens samfunn, som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskers samliv.

I Michael Endes barnebok ”Kampen om tiden” møter vi Momo-utgaven av Kairos. Hun som har tid nok for alle slags mennesker. ”Tid er liv,” sier hun og ”livet kommer fra hjertet.” Momos fiender er også skolens fiender - de gråkledde tidstyvene som sniker seg omkring for å stjele lærernes tid.

“Skolereformene på 90-tallet var et stort eksperiment som i stor grad mislyktes”, skriver førsteamanuensis Tom Are Trippestad i en doktoravhandling. Norge fikk et av de mest sentralstyrte skolesystemene av vestlige demokratier på grunn av reform R-94 og L-97. Til sammenlikning hadde skoler i Kina dobbelt så stort selvstyre som i Norge på slutten av 90-tallet.

Ifølge Trippestad var noe av det som kjennetegnet reformene at de ble innført i et høyt tempo, med et stort byråkrati som ble påført lærerne ovenfra og endte med å få makten. Mange lærere følte seg fremmedgjorte.

En kvalitetsrapport for skolen skal hvert år behandles i kommunestyret. «Dette er ei krevjande oppgåve », hevder utdanningsdirektør Petter Skarheim. Det er vanskelig å tenke seg at en slik «rapport» bidrar noe som helst for å øke kvaliteten.

Man kan dokumentere og samordne så mye man vil, men det er i elevenes eget møte med skolefagene at læringen skjer. Lovpålagte aktiviteter spiser ofte tid som lærerne burde brukt på mer undervisningsrettet arbeid. Kan de nærmere 100 forslag fra Tidsbruksutvalget dempe appetitten? Jeg har tillit til at Kristin Halvorsen her kan følge opp og gjøre en forskjell.

Vi får ikke en bedre skole gjennom flere møter, seminarer og utredninger. Kjerneområdet må være: Tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av undervisning. Det vil neppe skade med økt vekt på erfaring og faglig kompetanse hos dem som skal trekke opp retningslinjene for skolens hverdag .
(Kommentar i Klassekampen11.juni)