Jeg har satt mange verdensrekorder på 100 m. Det skjedde i sanddynene ytterst på Jærens Rev, barndommens ferieparadis. Det var om disse strendene Åse-Marie Nesse skrev:
”Og ingen ting blir borte –
alt strøymer imot deg her ved det opne hav
når lyset er ein spegel for ditt liv”.
Ute på Reve møtes Norges største lavlandsslette med havet. Der ute har mange kunnet ane slitets og steinen og torvmyrenes forblåste uendelighet under Norges største og mest skiftende himmel.
”Det er annerledes her. Det er som der ute fra de vide synsrender kommer nye håp, en ser sitt liv i nye lys, en forstår meget en ikke har forstått før”(Sigbjørn Obstfelder)
Det evige er alltid aktuelt.
Aldri har øyeblikkets nyheter vært så tilgjengelige. Det er langt fra fortidens vardebrenning og kirkebakker til Internett, som jeg ikke hadde hørt om før jeg leste en artikkel i Bergens Tidende i 1994. Aldri har så mange mennesker brukt så mye tid på å få med seg siste nytt. Det tok lenger tid med nyhetsformidlingen da Tryggve Gran i slutten av juli 1914 landet på Maleneset ytterst ute på Reve etter historiens første flytur over Nordsjøen, og spaserte opp på gården til bestefar og kunne få gitt beskjed til omverdenen at han hadde klart en bedrift.
Noen synes å leve bare på gamle minner. Andre dagdrømmer om framtida. Stadig flere synes utelukkende å være oppslukt av dagen i dag. Den lever rikest som er i stand til å innskrive sitt liv innenfor alle disse tre dimensjonene.
”Jeg vil studere statsvitenskap og vil gjerne lese aktuell litteratur som er nyttig for en journalist, har du noen gode tips?” spurte en student da jeg hadde en time på journalistutdanningen i Stavanger. ”Økonomi er viktigere enn statsvitenskap, du kan lære mye av noen vekttall i filosofi eller psykologi, språk er alltid nyttig, kanskje det aller viktigste er at du studerer og tilegner deg en god måte å nærme deg problemer på”, svarte jeg. Og la til: ”Les gjerne klassikere”.
I Dostojevskijs forfatterskap er det vår tids store spørsmål som belyses, til tross for at han døde i 1881. Sigrid Undset forteller sannere om det moderne menneske i sine middelalderromaner, enn alle ukebladenes samlivsspalter til sammen. Ett tusen år gamle japanske haikudikt åpner rom dagens mennesker kjenner seg igjen i.
Og alle som vil inn i eller er en del av mediebransjen, kan gjerne ta med deg dette sitatet fra Arne Garborg: ”Usæle de bladfolk, som interesserer dykk for alt og rører i hop alt, og gjev oss tri livssyn for dagen og tie lygnir og tjue hende og uhende, men tek ettertanken frå oss”.
I takt med markedsliberalismens og kapitalkreftenes globalisering, har det hos mange utviklet seg monoman en dyrkelse av øyeblikket. Historien er ikke lenger så viktig, og fremtiden er bare en teoretisk mulighet. Det er øyeblikket som inneholder mening. Øyeblikket er blitt digitalt. Øyeblikket er blitt Gud. Vi har større beundring for han som åpner Windows enn for han som står for døren og banker.
Men det evige er alltid aktuelt.
Vi vet mye om miljøproblemers årsak og virkning, om voksende kriminalitet, om køer i sosial- og helsesektoren.
Verden har i dag ressurser nok til å utrydde ekstrem fattigdom og sult.
Til å gi alle jenter og gutter skolegang.
Til å redusere småbarnsdødeligheten med to tredjedeler.
Til å redusere dødeligheten bland gravide og fødende med tre fjerdedeler.
Det er mulig å stoppe og reversere aids, malaria og andre sykdommer som truer menneskeheten.
Mulig å halvere andelen av mennesker uten sikkert drikkevann.
Vår vakre jord har nok til alles behov men ikke til alles grådighet. Verden har mer enn nok informasjon, mer enn nok kunnskap.
Men det mangler mye på klokskapen.
Vi mangler evne, eller kanskje mest: vilje – til å forstå det som skjer og sette informasjon inn i en sammenheng. Her kan ikke teknologien hjelpe oss.
Jeg lurer stundom på hva mine barnebarn vil si om meg og min generasjon om 30 år. Vi er alle forsvarsløse mot ettertiden. Jeg tror ikke den blir nådig. I en fremtid som ikke behøver å være så langt unna, vil nok gløgge folk sitte og riste på hodet av oss. Kanskje de også flirer og sier som jærbonden om naboen sin: "Han he godt ved, men han bruga det så forkavande naude".
PS.Jeg har fremdeles verdensrekorden på 100 meter.
(Kommentar i Klassekampen lørdag 5.mars)
lørdag 5. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar