lørdag 26. februar 2011

Carissimi møter veggen

Prestene i Carissimi (18-20 prester, stort sett i aktiv tjeneste) i Stavanger bispedømme) har malt seg opp i et hjørne i saken om homofili og lesbisk kjærlighet og samliv. De er uenig med alle Den norske kirkes ansvarlige organer, og de er dømt til å tape.

Carissimi er uenig i biskop Pettersens syn om at kirkelige stillinger skal være åpne for homofile og lesbiske som lever i forpliktende forhold. I dette spørsmålet er Den norske kirke delt.
Biskopene har ulike standpunkter.
Kirkemøtet har ulike standpunkter.
Lærenemnda har ulike standpunkter.
Proster og prester i Stavanger bispedømme har ulike standpunkter.

Men i kirkens organer er det bred enighet om at begge syn må ha rom i vår kirke, både i menighetene, blant vigslede og andre medarbeidere, i de kirkelige rådene og blant biskopene.

Carissimi (les mer om deres synspunkter her) mener at de ut fra uenigheten ikke kan forrette nattverd sammen med biskopen. Dette synes biskopen er problematisk (mer her)

Carissimi mener at nemlig at spørsmålet er så alvorlig at det er vranglære, at det er kirkesplittende.
Et samlet bispekollegium er uenige i dette.
Kirkemøtet er uenig i dette.
Kirkens lærenemnd (dens utreninger om skriftforståelse,og en vurdering i Tunsberg-saken finnes her) har sagt at generelt skal det utvides stor varsomhet før en drar endelige konklusjoner om vranglære og kirkesplittelse. Homofilispørsmålet er et viktig lærespørsmål, men det har ikke en så sentral plass i kirkens lære at uenigheten begrunner kirkesplittelse.
Prostene i Stavanger bispedømme er uenige med Carissimi.

Med samme syn på Skriften som øverste norm for kirkens lære kan man altså her komme frem til ulike konklusjoner, men de er ikke av den art at de er kirkesplittende.

Carissimi ønsker å få åndelig tilsyn av en annen biskop. Et samlet bispemøte ønsker ikke å gi dem det. Kirkeretten slår fast at prestene står under tilsyn av biskopen i sitt geografiske bispedømme.

Carissimi ønsker ikke nattverdfellesskap med sin biskop. De ønsker med andre ord å bruke nattverdbordet som en demonstrasjonsarena, I dette har de ingen støtte i kirkens organer (les bispemøtets uttalelse her).

Biskop Andreas Aarflot sier i en lengre utredning (les her at hverken i lære- eller ordningsforpliktelsen er det noe som gir grunnlag for å bryte lojalitetsplikten mot kirkens normale orden.

Det er viktig at det er fellesskap rundt nattverdbordet mellom alle som gjør tjeneste i kirken. Til nattverden er alle velkomne, uavhengig av sitt syn på homofil og lesbisk kjærlighet og samliv. Jesus møter oss ved nattverdbordet. Der får vi hans liv og nåde, uansett hva vi mener om homofili. Der viser vi også at vi er ett kristent fellesskap i kirken. Nattverdbordet er åpent. Det er ikke et sted for å markere uenighet. Kirkens medarbeidere kan ikke nekte å ha nattverd sammen med sin biskop under visitaser.

”Biskopen ser oss i ein umogeleg situasjon”, sier Carissimi-talsmannen Dag Øyvind Westereng til Stavanger Aftenblad. Nei, de har de selv gjort. Carissimi står fritt til å ha sine meninger. Men ønsker de å treffe de praktiske konsekvenser av dem, kan de ikke fortsette som prester i Den norske kirke. Da vil de egentlig ha to kirker i samme kirkehus. Da har de satt seg selv utenfor.

Biskop Pettersen har håndtert denne saken på en god måte. Han har tatt Carissimis synspunkter alvorlig, han har hatt flere møter mned dem: "Slik jeg har lært dem å kjenne, understreker jeg at deres tjeneste fortsatt er ønsket i Stavanger bispedømme og i Den norske kirke”. Men han understreker at tjenesten må utføres ut fra de læremessige og kirkerettslige ordningene kirken hard samlet seg om, gjennom vedtakene i de organer som har beslutningsmyndighet.

I dette har han de øvrige biskopers fulle tilslutning. Nå kommer ikke Carissimi ikke lenger. Nå er valget deres.


Blogglisten

4 kommentarer:

  1. Carissimi vil ikke nattverden sammen med biskopen. Neivel. Da kan de intet gjøre sammen med biskopen. Og kan de ikke dele ut brød og vin etter Jesu ord og påskyndelse på grunn av uenighet med en av deres likemenn, får de heller finne seg noe annet å gjøre. Stå i veien for ord og sakrament bør man ikke, om man nå en gang vil være prest i DNK.
    Eller er jeg for naiv?

    SvarSlett
  2. Eg skal ikkje gje meg ut på vurderingar av tilsynsordningar, men slik eg kjenner kyrkjelivet i Rogaland er det vel biskop Pettersen som er mest "outsider" i denne saka?

    SvarSlett
  3. Hvorfor kan ikke gud bare skjære igjennom denne diskusjonen?

    SvarSlett