Hardanger-saken bør behandles på nytt. Det tror jeg også den kommer til å bli. Ikke fordi det er store protester, men fordi protestene er så godt begrunnet. Det må finnes løsninger som er bedre enn den som nå skal gjennomføres.
Reaksjonene i saken er sterke, og etter alt å dømme til dels meget faglig relevante. Jeg har vanskelig for å se at regjeringspartiene vil gå inn i en kommunevalgkamp tonesatt av lenkeklirring. Det er en dynamikk i saken som tilsier en best mulig kamuflert tilbaketrekning for å se på beslutningsgrunnlag og strategi videre. Min spådom er at det foreslås en timeout for å kunne vurderer helt oppdaterte kunnskaper om driftssikkerheten for sjøkabler.
Et viktig argument i saken er risikoen for trygghet i kraftforsyning. Norge kan være et værutsatt land, og det er riktig at snøfall har skapt problemer. Sårbarhetsutvalgets leder, Kåre Willoch, rettet for noen år siden skarpt kritikk mot de instanser som har ansvaret for strømforsyningen i forbindelse med den aktuelle saken trekkes det frem at utvalget rettet sterk kritikk mot myndighetene med ansvar for strømforsyningen i Norge. Og det er åpenbart at i et så geografisk spesielt land som Norge er trygg forsyning av elektrisk kraft viktig.
Men hva sier Willoch om den aktuelle situasjonen? Han mener at argumentene for å gjennomgå hele saken på ny er svært sterke. Han savner en analyse av hvordan man kan skaffe strøm til området, ”mulighetene for andre løsninger bør gjennomarbeides”.
Tidligere finansminister Per Kleppe har et forslag om å legge luftledningen nord for Hardanger, den ”vil ikke ha noen ødeleggende virkninger for naturen”. Det er viktig å bedre kraftsituasjonen i Bergensområdet, men ”det finnes ikke saklige argumenter for å forsere frem dette, på bekostning av naturen i Hardanger”. Også andre konkrete forslag er lagt frem. Statnett søkte bare om ett alternativ, en luftlinje.
Hvor usikre er sjøkabler? Vi har fått lite informasjon om dette. Hva med verdens lengste sjøkabel på 58 mil over Norskerenna mellom Feda og Nederland? Der sier Statnett så langt jeg forstår at det er rimelig uproblematisk og at de tekniske utfordringene kan håndteres. Man vil også gjerne legge en ny kabel fra Sørlandet til Tyskland. Hva med planene for sjøkabler mellom Nordsjøland? Hva skjer med planene om kabler under Middelhavet, medfinansiert av EU som grønn miljøpolitikk? Er Danmark på ville veier med ønsket om nærmere 300 mil jordskabler innen 2030?
Er det virkelig slik at en luftlinje er det eneste realistiske og gjennomførbare fra Sima til Samnanger?
Regjeringen og dens stadig flere rådgivere må ha oversett de spenninger denne saken inneholder. Eller er det slik at man fremdeles lever i mine mine guttedager (50-tallet" og kampropet: "Vi går rett på, samma hva vi støter på"?
Er det virkeligv slik at Stoltenberg "ikke bryr seg om den delen av politikken som ikke passer inn i et regneark"? (red. Bjørn G. Sæbø, Rogalands Avis)
Uansett: Regjeringen bør lytte til ordet om at ”det er menneskelig å falle, men djevelsk å bli liggende” (fra "Hirdloven til Norges
Konge og hans håndgangne menn", Magnus Lagabøtes Landslov).
lørdag 7. august 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hvor usikre er sjøkabler? Multiconsult vurderte sjøkabelalternativet på oppdrag fra Statnett og konkluderte med at det er liten risiko for feil på en sjøkabel i Hardanger. Denne risikoen kan ifølge Multiconsult reduseres ytterligere ved å velge en fornuftig nedgravningsstrategi for sjøkabelstrekningen.
SvarSlett