Når skjønnet svikter

To hendelser, to dumheter:
a) En helseminister tar kontakt med tre helsetopper for å hjelpe en politiker-topp innlagt på sykehus (Dagbladet).
b) Frivillige på et senter for eldre og uføre må skatte av et gratismåltid (Drammens Tidende).

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen fra Nord-Trøndelag la sin politiske tyngde i vektskålen da hans venn, SVs parlamentariske leder Inge Ryan, også han fra Nord-Trøndelag, havnet på Ullevål universitetssykehus. Ryan uttrykte misnøye med sider ved oppholdet, hvoretter Hanssen i tur og orden tok kontakt med sykehusdirektøren, direktøren ved Oslo universitetssykehus og toppsjefen for Helse Sør Øst. Alt for å ”forsikre meg om at Inge fikk god behandling”.

Vel har statsråden en NM-bronsemedalje i judo, men i denne saken klarer han ikke å vri seg unna. Hvis lærer Bjarne Håkon Hanssen fra Bangsund ringer St.Olav i Trondheim og lurer på hvordan det går med en god venn, kan det tenkes at han i beste fall får snakke med en turnuslege. Et helt legitimt forsøk på å hjelpe. Men når Helse-Norghes øverste sjef trår til, vil det naturligvis oppfattes som uuttalt press. Sykehus-Norge utsettes for barske innsparinger som det pedagogisk er sunt rammer folkevalgte som alle andre. Overlegenes hovedtillitsvalgt forutsetter at ”de bevilgende myndigheter ikke tar seg til rette i systemet på bekostning av folk flest”.

I andre tilfeller har helseministeren sagt - slik han alltid bør si - at han ikke kan gripe inn i enkeltsaker. Slik bør det være både for statsråder og andre med makt og myndighet. Episode som denne svekker folks politikertillit - og den er kikke før høy generelt.

Svak og uforståelig dømmekraft av statsråden. Og så kan man jo lure på om det er tilfeldig at denne saken dukker opp i Dagbladet dagen etter at den samme helseminister har lagt frem en reform som sykehuslegene stiller seg meget kritisk til.

Inger Hellebø (72) har jobbet gratis på Hermansenteret i Nedre Eiker en dag i uken i 14 år. Som takk for hjelpen får hun forsyne seg av maten som serveres gjestene når hun er på jobb. Nå mener skattemyndighetene at maten er lønn, og at hun skal betale skatt for den. Drammens Tidende forteller at senteret er registrert som et kommunalt foretak, og da har de frivillige bare lov til å "tjene" 1.000 kroner i året. Én middag er ifølge skattemyndighetene verdt 38 kroner, og alle de 20 frivillige på senteret jobber så mye at de kommer over tusenkroners-grensen i mat i løpet av året.

Det var kanskje mangel på arbeidsoppgaver i forhold til storfinans, formidlingsbyrået for utenlandsk arbeidskraft, næringslivets skatteplanleggere og andre samfunnsstøtter som gjorde at skattekontroll i fjor sommer besøkte de eldre og uføre og oppdaget dette grove anslaget mot statens inntekter. I tillegg til at de frivillige må betale skatt, må nå senteret ut med arbeidsgiveravgift og moms på maten de frivillige spiser.

Daglig leder Jan Erik Wagner nekter å opplyse myndighetene om måltidene som spises av de frivillige. ”Det er vanskelig å få tak i folk, og skal de betale skatt av maten har jeg ingen igjen. De vil ikke bli trukket i inntekt for å jobbe gratis her”,

Heia Wagner! Jeg støtter sivil ulydighet både i Alta og Nedre Eiker. Hvis han sender skatteetaten en ikke oppgavepliktig Lohengrin og en CD med ”Götterdämmerung” (Ragnarok), kan det kanskje gå bra likevel. Ihvertfall dersom en statsråd griper inn og tar et par telefoner.