Høyre og Fremskrittspartiet krangler (se "Tuppen og Lillemor" i dagens sitatfangst).
Stafett er stafett og meningsmålinger er ikke valg. Finanskrisen er neppe til ugunst for den sittende regjering, og mine erfaringer som aktiv iakttager fra 1961 sier noe om skinn og bjørnejakt.
Men det vi har sett hittil av meningsmålinger (9 hver måned) antyder et ikke usannsynlig resultat av 2009-valget: Regjeringen mister flertallet, Venstre og KrF setter bom for en flertallregjering med Høyre og Frp, og vi får en mindretallsregjering av Ap eller H/V/KrF, avhengig av hvem av gruppene som blir størst.
Jeg har ingen tro på at Ap kan tenke seg å ha med SV og Sp i en mindretallsregjering, vil stå langt friere uten følge. Faktisk tror jeg mange i Arbeiderpartiet i dag ser at partiet ville tå friere alene i en mindretallsregjering og dermed kunne samarbeide til begge sider, alt ettersom.
Høyre må eller senere – helst før, og i alle fall før valget – må signalisere om partiet kan tenke seg å delta i en flertalls- eller mindretallsregjering Frp/Høyre, eller om man vil danne en plattform med V/KrF. Partiets velgere bør vite om de fire politiske kravene for et samarbeid Erna Solberg for tre uker siden fremsatte i Aftenposten, er absolutte eller gjenstand for kompromiss.
De riksdekkende media bør forlate alle tanker om statsminister-dueller bare mellom Jens og Jensen (hører du, Stein Kåre?), ikke opptre som aktører, men i praksis ta høyde for mulighetene for en mindretallsregjering litt til høyre eller litt til venstre for det tradisjonelle (men i realiteten foreldete) grenseskillet i det politiske landskap.
Med en mindretallsregjering kan Stortinget igjen bli et mye mer spennende forum ved at det oppstår en situasjon der sentrale spørsmål ikke avgjøres i dragkamp i et lukket rom mellom tre rødgrønne ledere.
tirsdag 28. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar