31 dager igjen

«Kutt drastisk – eller la være»
NHO-leder Kristin Skogen Lund sa under Arendalsuka i dag  at «det er bedre å droppe hele kommunereformen enn å gjennomføre en reform som ikke kutter drastisk i antall kommuner». Hun fikk støtte av Knut Aarbakke, leder i Akademikerne: – Det verste som kan skje er at vi får en tullereform. Det er nå norske politikere må ta ansvar og lytte til norsk næringsliv og norske arbeidstakere. Når Erna Solberg (H) sier at hun er skuffet dersom man ikke kommer under 400... da er det bedre å droppe reformen og heller vente i fem år. Jeg er for gode prosesser lokalt, men savner klare sentrale krav, sier Aarbakke.

Statsråd Jan Tore Sanner, H, er nå glad for at Ap-leder  Jonas Gahr Støre er tydelig på behovet for en kommunereform basert på frivillighet, og at Stortinget skal ha mulighet til å skjære gjennom i spesielle situasjoner. - Det har vært mye uklarhet fra Ap i denne saken, spesielt fra Helga Pedersen. Avklaringen er viktig, ikke minst for alle lokalpolitikerne over hele landet som nå jobber konstruktivt med reformen.

Ikke til de små

Kun hver femte spurte i en undersøkelse som er gjennomført blant medlemmene i fagorganisasjonen Akademikerne sier at det er attraktivt å jobbe i kommune med færre enn 5.000 innbyggere, melder NTB
En jobb i en kommune med mer enn 20.000 innbyggere ville derimot være fristende for halvparten av akademikerne, viser målingen som er gjennomført av Respons Analyse.
– At høyt utdannede ikke vil jobbe i Kommune-Norge bør være et varsku for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Ingen sektorer i Norge i dag har så få akademikere som kommunesektoren, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke.

Innvandrere til venstre

Bare halvparten av personer med innvandrerbakgrunn bruker stemmeretten sin. I en ny undersøkelse som SSB har utført for Norsk Folkehjelp kommer det frem at dersom personer med innvandrerbakgrunn hadde stemt i like stor grad som befolkningen forøvrig, ville Arbeiderpartiet økt sin oppslutning, særlig i de store byene, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville mistet noe oppslutning. -  I Oslo, der nær hver tredje velger har innvandrerbakgrunn, ville Ap  muligens gått fram med 1,8 pst og overtatt tronen som det største partiet . Høyre ville gått tilbake om lag 1,5 pst dersom innvandrere stemte på lik linje med andre velgere. Men dette hadde neppe ført til et annet byråd i Oslo, sier SSB-forsker Øyvin Kleven.

- Dette er et demokratisk problem som krever mer enn valgflesk. Den kontinuerlige innsatsen for å integrere innvandrere i lokaldemokratiet som må styrkes. Det holder ikke med et par valgmøter i løpet av sommerferien. Det at innvandrere i for liten grad inkluderes i lokalpolitikken og inviteres med når politikken skal utformes, skaper en ond sirkel der utenforskapet øker. Partiene må derfor bruke mer tid på å oppsøke disse velgergruppene og lytte til dem, skriver gen.sekr. Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, i Aftenposten

Hvem stemmer hva?

Velgerundersøkelsen fra 2013 er ffentliggjort i dag.  Jan Arild Snoen har lest den grundig: Høyre og delvis FrP utmerker seg med god oppslutning blant selvstendig næringsdrivende, mens AP og SV står sterkt blant lavere funksjonærer. Venstre er partiet for studenter, med hele 13 prosent oppslutning, nesten det dobbelte av SVs 7 og godt foran FrPs 9. Høyre er klart størst blant hjemmeværende, slik at vi kan få bekreftet våre fordommer om Frognerfruer, men igjen er det statistiske grunnlaget lite (bare 15 respondenter).  Blant de arbeidsledige skårer FrP og særlig SV høyt – SV har her hele 13 prosent. Som forventet er SV og AP klart overrepresentert i offentlig sektor, og FrP og Høyre i privat sektor. Det var ingen bondestemmer i 2013 til Venstre eller SV.

Ung prioriteringnrk.no spør lederne av ungdomspartiene: Hvis du bare får nevne én sak - hva blir den viktigste for dere i denne valgkampen?

AUF: Å dra Norge i en mer rettferdig retning, Unge Høyre og  Sosialistisk ungdom: Skole. FrPU: Eldreomsorgen. Unge Venstre: Klima/miljø: Senterungdommen: Kommunereformen  KrFU: Psykisk helse for ungdom,. Grønn ungdom: Olje/klima.
Bør 16-åringer ha stemmerett?:  UH, FrPU, , Sp, KrF  .- nei. Ap – ikke ved stortingsvalg, SU. UV. MDG – ja.

Innfør strykemuligheten igjen
-Det er ingenting som tyder på at det vil skje store endringer i måten vi setter opp lister på i Norge. Men to ting bør skje: Partiene bør gradvis åpne opp sine nominasjonsprosesser, og Stortinget bør gjeninnføre adgangen til å stryke kandidater ved kommunevalg, kommenterer Kristin Clemet i Civita. -Valgloven  gir oss en mulighet til å gi en ekstra stemme til kandidater vi gjerne vil ha inn i kommunestyret, men den gir oss ingen mulighet til å stryke kandidater vi ikke vil ha inn. En slik mulighet hadde vi før, men den ble fjernet, visstnok av hensyn til politikerne selv, som ikke liker å bli strøket, og fordi man ville unngå kampanjer der visse grupper, som f.eks. innvandrere, ble strøket

Lenger enn til scenekanten
Kulturminister Thorhild Widvey vil at Norsk kulturråd skal flytte deler av sine administrastive oppgaver ut i distriktene , og hun kommer nå med et initiativ som skal føre til at det skal skapes mer kulturaktivitet rundt i landets kommuner. - En del av kritikken fra Engerutvalget når det gjelder alle kulturhusene som er blitt reist, er at kulturløftet ikke kom lenger enn til scenekanten. Det ble aldri noe fokus på innholdet. Det vil dette iniativet nå ta tak i, sier hun.

Aldri på en søndag

KrF-topper landet over forsøker nå å binde opp Høyre ute i kommunene til å si nei til søndagshandel. I flere kommuner er ultimatumet at det ikke blir noe borgerlig samarbeid etter valget uten stengte butikker på søndag. – KrF i Kristiansand vil om nødvendig gå sammen med de rødgrønne partiene for å hindre søndagsåpent. Så viktig er denne saken for oss, sier varaordfører Jørgen Kristiansen til VG

EU viktigste premissleverandør

EU er i dag den mest sentrale premissleverandøren for norsk lokalpolitikk, uten at velgerne har noen form for innflytelse på hvordan de politiske beslutningene bak disse premissene blir tatt. Dette er et alvorlig demokratisk problem ingen politikere tør å ta opp, mener lederen i Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim.

- I EU sitter politikerne fra alle de andre europeiske landene og regulerer hvordan offentlige innkjøp i norske kommuner skal behandles, hva slags offentlige støtteordninger norske kommuner og fylkeskommuner kan bruke overfor næringslivet, hvordan offentlige foretak kan organiseres, hvilke miljøkrav og krav til de kommunale tekniske sektorene som skal gjelde, samtidig som reglene i EUs indre marked legger føringer på hvordan norsk arbeidsliv kan organiseres når det gjelder arbeidstakernes rettigheter, likestilling og diskriminering.

I hver sin bil

«Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (Ap) og fylkesrådene May Britt Lagesen og Terje Sørvik er utstyrt med hver sin bil for å drive valgkamp for Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag. Da rådet holdt sitt ukentlige møte i Lierne, hadde de tre rådene kjørt hver sin bil. Jostein Trøite er SVs gruppeleder i fylkestinget. Han er skeptisk til kjøringen.– Dette bekrefter inntrykket vi hadde da vi fikk behandlet klima- og energiplanen, hvor det var rapportert at bruken av privatbil og leiebil hadde en stor økning, sier han til Trønder-Avisa

Notert

Det er ventet at årets valgkamp vil bli noe amputer for piratpartiet, melder BT.. I mars i år ble en medarbeider i Oslo politianmeldt for å ha stukket av med alle pengene som sto på partiets konto - vel 320.000 kroner.

Da dørene åpnet for forhåndstemming i Nøtterøy, ,var ikke alle de lokale stemmesedlene på plass. Derfor valgte kommunen å benytte nasjonale lister, hvor to lokale partier ikke var oppført: SV/Rødt og  Mot bomring for Vestfjordforbindelse. En representant for den siste sier til Tønsbergs Blad at han og partiet vil få vurdert lovligheten i det som  skjedde.

Replikken
-Kan du love å begrense dette nynorsk tyranniet som pågår i Bergen? Vi har en bergensk identitet å ta vare på.
Spørrer i Bergens Tidende

-Nei, Eg trur forøvrig ikkje Mållova trugar den bergenske identiteten. Det ville i så fall uroa meg.
Erlend Horn, V, bokmålsmann

Sitatet
Aftenpostens valgomat spør om ut av Nato og oppsigelse av EØS. Bør det også være mulig for en kommune å melde seg inn i EU.

Kjetil B. Alstadheim, twitter

Én av ti velgere stemmer taktisk. De er ikke helt bortreist, men de kan mindre om politikk enn velgere som stemmer på partiet de har nærmest.

Bernt Aardal, valgforsker

Frp har gjort mer for å redusere utslipp i regjering siden 2013 enn de rødgrønne klarte på åtte år i regjering.
Tord Hustveit, leder i Unge Venstre

Det er ikkje ekte valfridom om du vert bydd å velja mellom selskap, å kjøpa tilleggstenester om lommeboka di er tjukk nok – medan velferdsprofitørane ranar tilsette kvinner for pensjonar og ryddige løns- og arbeidsvilkår.
Oddny Miljeteig, nestelder i SV

Systemet i Norge er sånn at som statsråd må du snakke sant. Ellers blir du kalt inn til kontrollkomiteen. Det er åpenbart ikke alle andre politikere som er like opptatt av det.
Siv Jensen, finansminisiter, Frp

 

 

 

Mood og lojalitetsplikten

Har generalløytnant Robert Mood  uttalt seg i politiske saker på en måte som går ut over hans ansvarsområde og kompetanse? Misbruker sin innflytelse til å få fram sin personlige mening i media.?
Ja, mener stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjede  Frp), nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Mood, som erfForsvarets utsending til Nato-hovedkvarteret i Brussel, har de siste ukene kastet seg inn i samfunnsdebatten og åpenlyst kritisert regjeringens politikk når det gjelder bevæpning av politiet og behandlingen av flyktninger fra Syria. «Uttalelsene hans er opp mot grensen av hva lojalitetsplikten tillater. Vi kan ikke ha embetsmenn som løper rundt og fremmer sine personlige synspunkter», sier Tybring-Gjede til Dagbladet

- La ikke generell væpning bli en symbolsak som undergraver tiltakene vi virkelig trenger», sier Mood, med sin erfaring fra våpenbruk.

- Europa stenger grensene og er opptatt av å hindre og kontrollere for å beskytte seg selv. Det står i sterk kontrast til innsatsen til landene i nærområdene, sier Mood, FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria i 2012.

Store ord flyr ofte høyt og krasjlander Derfor vil politikk-begrepet være meget omfattende. Det bør være stor åpning for ytringer fra forsvarsansatte, selv om – og ikke minst – de skulle være i strid med Forsvarssjefens og mindretallregjeringens syn.

Hvis innspill fra det offentliges mange dyktige fagfolk og ansatte - særlig der hvor de har erfaring og kompetanse - har konsekvenser for beslutningsprosess, tjener dette demokratiet.

Ikke sjelden møter man argumenter om at de ansatte må være lojale mot styringssystemet og den administrative og politiske ledelse. At de skal gjennomføre og argumentere for det som er vedtatt politikk.

- Mood har lang erfaring med så vel bevæpning som den humanitære situasjonen i Syria. Teller ikke det? spør Dagbladet
- Mange har erfaring på ulike felt, det være seg eldreomsorg eller samferdsel. Men man uttaler seg om det man er ansatt for å gjøre, svarer Tybring-Gjedde. Med andre ord: Hold kjeft!

Lojalitet er et begrep som brukes ofte, der avsender egentlig mener lydighet, men ordene har ulikt meningsinnhold. Lydighet og lojalitet er to forskjellige begrep. "Lydigheten er blind mens lojaliteten er kritisk, seende og verdiladet", sier professor Paul Leer-Salvesen. "Yrkesutøvere som opplever å stå i flere lojalitetsrelasjoner samtidig, må (sammen med andre) bruke etisk skjønn for å finne ut hvilken lojalitet som skal ha prioritet i den konkrete situasjonen som fordrer et moralsk valg".

I Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999:27) uttalte vi blant annet:
”Det forhold at institusjonen (i vid forstand – min anm.) har en informasjonsstrategi og utpekte talerør kan ikke innebære at andre ansatte innenfor virksomheten gis munnkurv. De vil selvfølgelig ikke være legitimert til å uttale seg på institusjonens vegne, men deres personlige syn kan likevel være relevant for allmennheten”.

Det virkelig spennende burde være at fagfolk deltar som fagpersoner og med den innsikt som følger av det. Rektorer, som i mange tilfeller sto opp og talte på sin egen skole sak og skolesektorens sak, er nå i mange tilfeller direkte knyttet til rådmannen og utviser lojalitet overfor denne. Flere fora som tidligere utgjorde sterke og frimodige fagmiljøer er forsvunnet, eller de er inkorporert i den sentrale administrasjonen  på en slik måte at intern uenighet ikke blir eksponert. På toppen av dette kommer altså adopteringen av private organisasjonsmønster og informasjonssystemer som oppfordrer til ”helhet”, ”enhet” osv. Stadig flere ansatte blir oppfordret til å tenke på kommunen, etaten, institusjonen, departementet osv  som ”en bedrift” hvor det gjelder å fremstå med felles ”profil”, Underforstått: La oss gå i takt og holde ubehagelig uenighet, ubehagelig kunnskap, langt vekke.

Offentlig sektor skal på vegne av innbyggerne ivareta felleskapsløsninger. Derfor er det der riktig og viktig med større åpenhet der enn på andre områder i samfunnet. Ytringsfrihet skal ikke bare verne om den enkeltes ansattes behov for å ytre seg, men også verne om demokratiet.
Den ansattes lojalitet må først og fremst være til velgerne, ikke til et offentlig hierarki.

32 dager igjen

Selektivt og slumsete tallbruk

-Påstandene baserer seg på selektiv og slumsete bruk av tall , sier valganalytiker  Svein Tore Marhinsen til nrk.no i forbindelse med debatten i ettertid om møtet mellom statsministeren og Jonas Gahr Støre. «Det er ikke dekning for å si at antallet barnehageplasser reelt sett har gått verken opp eller ned i denne perioden. Tallslumsingen virket å komme som et produkt av at ingen av dem helt husket. Støre trodde undersøkelsen handlet om å si opp lærere, mens Solberg trodde Utdanningsforbundet hadde laget undersøkelsen og at forbundet hadde gjort noe tilsvarende tidligere», sier Marthinsen.
Når det gjelder barnehage-diskusjonen mellom statsråd Torbjørn Røe Isaksen og Ap-nestleder Hadia Tajik sier han at Tajiks talltriksing virker mer bevisst. «Hun vet nok godt at antallet barnehageplasser ikke er redusert med 7000, men lager et kunstig regnestykke for å konstruere en forskjell som ikke finnes. Det blir for dumt. Det er derfor betimelig av Røe Isaksen å peke på denne misvisende triksingen, men han kunne i sin tur spart seg for å hevde at det vil skapes 3400 nye plasser i 2016 – det vet vi ingen ting om»

Støre gjør som Mitt Romney?

Vi kommer ikke utenom Jonas Gahr Støre i dag heller. «Han fyller ikke skoene ennå, og ironien er at det er hans egne som er for store», skriver retoriker (hvordan blir man egentlig det?) Ratna Elisabet Kamsvåg i Aftenposten. Men hun øyner håp:
«Ved å levere dårlig i den første av tre store dueller mot Mitt Romney, senket han forventningene til seg selv som taler. Dermed skapte han rommet han trengte til å imponere velgerne på nytt. Kanskje kan Støre nå bruke underprestasjonen fra debatten torsdag i forrige uke på samme måte?»

I Dagbladet sier Aslak Bonde at Ap må få til en debatt om arbeidsplasser og kommuneøkonomi. Klarer Ap å få mer søkelys på sine tiltaksplaner for arbeidsledighet, tror jeg det kommer seg».

Professor Frank Aarebrot kritiserer Ap-rådgiverne og mener at «de gjorde en dårlig jobb i forkant». Beate Nossum, kommunikatør, sier at Jonas har kommet skjevt ut på hoppkanten, «det er avgjørende for partiet å få Jonas i toppform til neste tv-debatt på mandag.

Jeg tipper følgendekommer til å bli en gjenganger i Ap-retorikken frem til valget: «Fellesskap og god velferd fremfor store skattekutt til de med mest fra før»

 Hypotetisk

Støre får stadig spørsmål om kommunesammenslåing. Til Aftenposten formulerer han seg slik: «Aps landsmøte i vår understreket vår linje om at frivillighet skal ligge til grunn. Så vil selvsagt ikke vi oppheve Stortingets ansvar for å gripe inn dersom det dukker opp tilfeller som krever det. Dette er imidlertid en hypotetisk problemstilling, og vi har så langt ikke oppdaget noen slike tilfeller». Javel.

Rødt-ordfører i Tromsø?

Tromsø har fått sin Jens-effekt. Etter at ordfører Jens Johan Hjort tapte i en nominasjonskamp, har Høyre rast fra 36,2 pst i 2011t il 19,1 pst på siste måling. Personeffekt er det også for Rødt.  Jens Ingvar Olsen, en meget erfaren og dreven kommunepolitiker, har løftet partiet fra 7,2 pst i 2011 til 11,5. Han får skryt av Oddvar Nygård i Nordlys, for å ha markert seg som «alltid grundig og godt forberedt og har derfor høstet stor respekt fra andre politikere, helt inn i Frp». Blir det borgerlige flertall slått, kan Olsen bli ordfører (Ap får da byrådslederen), I så fall blir han landets andre Rødt-ordfører, etter Knut Henning Thygesen, etter direkte ordførervalg i Risør i 2007. I 2011 ble ordningen avviklet i kommunen og Thygesen er nå varaordfører.

Comeback i Hamar
Rød grunnfarge har også populære  Einar Busterud, i Hamar, kommunaikasjonsdirektør i Norsk Tipping. Han startet som aktiv i AKP (m-l), senere RV.  Han ble valgt inn i kommunestyret i Hamar på By- og bygdelista i 1991. Åtte år senere ble han valgt til ordfører, satt i tre perioder men trakk seg for fire år siden (lista fikk 42 pst i 2007). Nå irriterer han seg så sterkt over Ap-styret at han satser på comeback, forteller Klassekampen. «En kommer ikke utenom å utfordre Ap dersom en vil ha politiske endringer på disse kanter. Partiene har vært så dominerende at det ha satt seg i veggene. Noen få bestemmer, og de blir færre og færre».
Men Betsson.coms ordførerodds, som ble offentliggjort i dag. «tyder på at Morten Aspeli , Ap, blir sittende i rådhuset også etter valget».  Det viser Betsson.coms ordførerodds, som ble offentliggjort i dag. Ordfører Nils Amund Røhne fra Stange står til 1.01 i odds. Det er den laveste oddsen du kan ha, og han er således den største ordførerfavoritten i hele landet akkurat nå, skriver Hamar Arbeiderblad.

Så gjør vi så når vi bytter parti

Innimellom bytter politikere parti. På landsplan har eksempelvis tidligere statsråd Øystein Djupedal tidligere i år klart og tydelig annonsert overgang fra SV til Ap. Olav Ballo, SV-stortingsrepresentant  i 12 år til 2009, men meldte seg to år senere inn i Ap. blant annet begrunnet i at mange av hans partifeller er «svermere» og ikke realpolitisk innstilt. Raymond Johansen, byrådskandidat for Ap i Oslo, var noen år samferdsels- og miljøbyråd for SV i Oslo, men gikk til Ap i 1995. Bente Bakke satt åtte år på Stortinget for Østfold Høyre, på 1980-tall,. Hun skrev boken «På bakerste benke», nå er hun aktiv i MDG.

Kåre Instanes i Odda har ikke nøyd seg med ett bytte. Han representete Ap i kommunestyret, deretter gikk han til Frp på grunn av innvandringspolitikken, fulgte så Vidar Kleppe over i Demokratene, før han – foreløpig? – er å finne i det nystartede partiet Moderatene. Hovedsaker: Avfredning av smelteverkstoma, nei til syriske flyktninger og til kommunesammenslåing.

Rød tusj og damer

To av tre navn på valgseddelen 14. september er menn. «Bruk rødtusjen og kryss damene frem», oppfordrer aktivist Susanne Kaluza. En opptelling i Dagens Næringsliv viser at av 2521 listetopper i partiene på Stortinget, er det bare 773 kvinner. Det er en andel på 31 prosent. I håp om å endre statistikken lanserer Kaluza og Kvinneguiden kampanjen «Kryss kvinner inn», der hun ber velgerne om å gi sin personstemme til kvinnelige politikere.

Krav til private barnehager

-I fremtiden må kommunene kunne stille rimelige krav til de private barnehagene de finansierer, mener Nina Sandberg, ordfører (Ap), Nesodden  - Det er umulig med dagens regelverk å redusere tilskuddet til private barnehager som ikke oppfyller kommunens kvalitetsstandard.  Slik situasjonen er i dag, kjører Private Barnehagers Landsforbund hardt mot kommunene i rettssak etter rettssak. Samtidig overlater staten til kommunene å manøvrere i et farvann der loven er mangelfull.

 God skole og integrering

Det er mange temaer som er viktige i kommunevalget i høst. Men Kristin Clemet i Cicvita er opptatt av at «ikke på noe område er det en mer åpenbar sammenheng mellom «globale problemer og lokale løsninger» som i skolepolitikken. Uten en god skole er det neppe noen integreringspolitikk som vil virke. Hvordan går det med etterkommerne av innvandrerne, altså barna deres, som er født i Norge. Hvis de, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse.
Mens f.eks. formuesskatten, som mange i Norge er opptatt av når de diskuterer ulikhet, bidrar svært lite til fordelingen, er skolen helt avgjørende for å bevare et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. Et av skolens samfunnsoppdrag er å bidra til sosial mobilitet. Målet er at alle elever, uansett bakgrunn, skal få muligheten til å utnytte sine evner og realisere sitt talent»

Småskolen

Småskolen blir svært viktig for Ap i valgkampen .»Partiet skal prioritere tidlig innsats ved å innføre lese-, skrive- og regnegaranti som skal fange opp alle elever med svake ferdigheter i disse disiplinene etter andre trinn, og gi dem tett oppfølging fra tredje klasse», varsler nestleder Trond Giske overfor Klassekampen. Partiet ønsker at en lese-,skrive- og regnegaranti skal fange opp alle elever med svake ferdigheter i disse disiplinene , og gi dem tett oppfølging fra 3.klasse. Partiet vil ha en lærenorm, og vil se på lærernes tidsbruk.

Akuttkirurgi

Under parolen «Ja til fullverdige akuttsykehus» samlet aksjonister fra hele landet seg til demonstrasjon utenfor Stortinget onsdag. Kampen for å bevare lokalsykehusenes akuttkirurgi seiler opp som et viktig tema i valgkampen. Demonstrantene mener sykehuspolitikken går i retning økt sentralisering.– Så vi trapper opp kampen mot sentralisering og for gode lokalsykehus, lokal akuttberedskap og fødetilbud, skriver nettverket Folkebevegelsen for lokalsykehusene på sin Facebook-side

Også NRK
NRK lanserer en landsheldekkende valgomat, for alle fylker og kommune. -Du må vekte matematikk og politikk med kirurgisk presisjon. Påstander, partier og tematikk/politiske saker. Det er fascinerende og til tider irriterende – men veldig gøy når vi lykkes, sier Lars Nehru. Eksempler på lokale spørsmål: «Det må bli lov å selge kebab i Lillestrøm etter klokken 02.00 på natta». «Nesseby bør ta imot flere flyktninger»

Notert
Professor Frank Aarebrot forklarer Ap-nedgangen på de siste meningsmålingene slik: Ap har ikke mistet et nevneverdig antall velgere, men usikre Høyre-velgere er blitt sikre. Dette er som ventet.

Den tidligere ordføreren, 101 år gamle Nils T. Bøvre står på KrF-listen ved kommunevalget.  Årets eldste.

-Venstresiden kan ikke ta Raudt for gitt. Vi kan ikkje støtte noko byråd nokon stad som aukar forskjellene», sier », sier Bjørnar Moxnes til Klassekampen.

Det er noe av et narrespill når topp-politikerne og kommentatorene sier at valgkampen bør dreie seg om alle de små sakene som betyr noe for hvert enkelt lokalsamfunn. Selvfølgelig bør den det, men bare til en viss grad. Og de store partiorganisasjonene vil aldri la valgkampsakene i små kommuner ødelegge for kampanjene i de store byene", skriver Aslak Bonde i Dagbladet

Ordførerkandidat Jan Fredrik Vogt, Frp; blir reine smågutten mot Kim Il Sung, skriver ordfører i Sande,Karl Einar Haslestad, Ap,  på Facebook .

Alvdal Senterparti klinker til med musikkvideo for å vinne velgernes hjerter  i september. Banjo, sau og det fengende refrenget «Nå blir det Senterparty.

Arbeiderpartiet og FrP er betydelig overrepresentert blant velgere med lav utdanning, og SV og Høyre blant dem med høy, men når det gjelder det siste tar Venstre kaka. Her skårer partiet hele 12 prosent. Partiet har vært klart overrepresentert i denne gruppen i alle stortingsvalg siden 1997, skriver Jan Arild Snoen basert på data etter at  valgundersøkelsen for 2013 kom i dag

Sitatet

Bent, Erna og Siv bør personlig dra rundt og skru ned skilt hvor det står sykehus.
Mads Gilbert, lege

Erna spiser deg til frokost hvis du ikke har kontroll på fakta.
Frank Aarebrot, valgforsker, professor og Ap-medlem

De fleste politikere er hvite, middelaldrende menn. Det er bra å få inn flere damer – og unge, eldre og flerkulturelle.

Susanne Kaluza, Kvinneguiden

Det går godt an for politikerne innimellom å si til sin motstander at «det var et godt argument». Dessverre hører vi det alt for sjelden

Svein Tore Marthinsen, valganalytiker

33 dager igjen

Ingen skittkasting

Høyre har holdt gruppekonferanse i Oslo, og i Dagsavisen kommenterer Arne Strand statsministerens innlegg: «Det var kjemisk fritt for utfall mot Ap og andre politiske motstandere. Etter det jeg hørte i går, er det tydelig at Høyre ikke legger opp til noen form for skittkasting i valgkampen. La oss tro at de andre partiene følger opp».

Tidligere leder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy,  har en appell til politikerne Det er en ting jeg håper vi kan slutte med. Et retorisk grep som vi burde ha pensjonert for lenge siden: Å beskylde hverandre for å «snakke [sett inn hva som helst] ned. Jeg tror det var Ap som begynte. Etter mange år i regjering gjaldt det å finne en måte å avvise kritikk på uten å bruke for mye tid på det. Svaret ble at opposisjonen «snakket ned» alt fra skolen til sykepleierne til Den Norske Modellen™. Det fungerte ikke (det hindret i alle fall ikke regjeringsskifte). Like fullt har dette fikse grepet blitt adoptert av alle som deltar i den politiske debatten. Også høyresiden har omfavnet retorikken.»

Valgkampfrasene

Frode Bjerkestrand i BT har samlet valgkampfraser som gjerne kan pensjoneres:
Fokus på.
I forhold til.
Åtte år i regjering.
Folk flest.
Norge ønsker seg.
Det finnes ingen quick fix.
På nåværende tidspunkt  
Og hvis jeg kan føye til et eksempel: Tatt for mye Møllers tran -. sist brukt av Knut Arild Hareide om Siv Jensens uttalelse om oljepolitikk i fremtiden.

Utilgjengelig språk

I Oppland Arbeiderblad har sommervikar og førstegangsvelger Vilde Bratland Hansen  møtt politikere på stand: «Et sted mellom interkommunale tjenester og konsekvenser av samhandlingsreformen har jeg falt ut. Begreper som i min verden er tåkeprat. Språket de snakker er totalt fremmed og utilgjengelig og gjør at jeg får manglende tillit til det politikerne står og prater om».
Hun er trolig ikke alene.

Optimistpartiet
Bgdelistene er på frammarsj i Rogaland, forteller Stavanger Aftenblad. I alt 12, tre av dem er i Forsand, 1208 innbyggere. Her ligger den spektakulære Preikestolen, en av Norges store turistattraksjoner, og her er Kjerag, for basehoppere og fjellklatrere fra mange land, med sine 1000 m nesten loddrett i Lysefjorden. To nav bygdelistene har kamp mot ferjenedlegging og kommunesamanslåing øverst på lista, mens  Optimistpartiet har derimot som sin  fremste kampsak å bevare optimismen og prøve å holde på ein positiv holdning.

Slutt der det begynte

For 41 år siden ble det første landsmøtet i Fremskrittspartiet(den gang Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep) holdt i Hjelmeland i Rogaland og Anders Lange ble formelt vald til leder. Men i år klarer ikke partyiet å stille liste i kommunen. «-Me kan ikkje legga skulda på landbruksminister Sylvi Listhaug og distriktspolitikken. Ho har gjort ein svært god jobb sett med Frp-auge», sier Ola Ingvaldstad (70). som i alle år har frontet partiet. .

Ikke like kompetent?

«Kommunene må ha en viss størrelse for å ha kompetansen som skal til for å gi et ansvarlig tilbud. For eksempel er det ikke lenger kommunale gamlehjem, men sykehjem der mange av pasientene er så dårlige at de for noen år siden ville ligget på sykehus. Barnehagene er ikke lenger et sted der man oppbevarer de små mens foreldrene er på jobb, men et sted for utvikling og pedagogiske tilbud.»

Erna Solberg, statsminister

«Dette har ikke Høyre våget å si tidligere. Og det er ikke så rart, for her finnes ikke av fnugg av faglig belegg. Tvert imot. Alle innbyggerundersøkelser viser det motsatte. Det er de små kommunene som scorer best nettopp på eldreomsorg og barnehager, sier hun.En annen ting er at hun med dette uttrykker en gedigen mistillit til alle som jobber i små kommuner. Mener virkelig statsministeren at de ikke er like kompetente som de som jobber i de største kommunene?»
Marit Arnstad, parl. leder, Sp

Valgomatene

Valgomatene er her. Aftenposten har en nasjonal, regioavisene har for fylkes- og kommunevalg, Solveig Ruud skriver at det er ikke vanskelig å lage en valgomat som skiller Frps velgere fra SVs. «Men å lage en valgomat som skiller velgere i partier som går i samme retning, er en større utfordring. Ikke minst er det krevende å skille velgerne til fire sentrumspartier fra hverandre: Venstre, KrF, Sp og MD».
Hvis man har en grunnholdning til politiske spørsmål, trenger man egentlig ikke en valgomat.  Selv har jeg noen ganger stemt ved valg på «mitt parti» der jeg hverken har vært spesielt begeistret for toppkandidater eller enkelte punkter i programmet, men likevel har ment at ideologien er viktig. Og det kan være partier mann av ulike grunner aldri kunne tenke seg å stemme på, selv om man er enig i ganske mange enkeltposter.
Spørsmålene jeg har  sett i år er bedre formulert enn ved tidligere, og heldigvis synes det som om man blir stadig mer opptatt hvordan velgerne vektlegger de ulike sakene, hva som er virkelig viktig.
 
Kallenavn
«Hun har en «mission» fra Allah om å muslimisere Norge» skrev Frp-lokalpolitiker Roald Paul Bentzen om Ap-topp Hadia Tajik. Frp-topp Freddy Martinsen sier til Gjengangeren at «han har blitt fortalt at han bør tenke seg om, for når han skriver sine kommentarer under fullt navn, så vil han jo bli assosiert med Frp. Vi har foreslått at han kanskje bør skaffe seg et kallenavn».

Snakk om indre opprydning.

Uklart
De borgerlige forsøke å stemple Ap som konservativt og lite reformvennlig, en kritikk partiets ledelse kan være sårbar for. Som så ofte i politikken vil en uklar posisjon, der man ikke helt bestemmer seg for hvilket budskap man skal ha, kunne svekke rødgrønnes evne til å skape velgerentusiasme, skriver Klassekampen

Lokal meningsportal

- Det kreves kapasitet og vilje til meningsbryting for å gå lokalmakten etter i sømmene. Og heller ikke vi i riksmediene klarer å følge godt nok med i alle debattene som foregår, vedtak som gjøres, og konsekvensene av disse, erkjenner sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet. Og  fordi det ikke noen sentral arena for lokal debatt, og fordi mange vet lite om politikken ute i distriktene, vil Dagbladet gjøre noe med dette.  «Vi ser på det som et demokratisk problem», sier Martine Aurdal. Onsdag sparkes Dagbladets valgsatsing i gang med lansering av en helt ny meningsportal, denne gangen for lokale meninger. «Vi vil finne fram lokale meningsbærere som kan ta opp de store temaene som velgerne landet rundt er opptatt av»

Notert
Miljøpartet De Grønne kan bli valgvinner.
Arne Strand, Dagsavisen

Me er KrF slik KrF var før Bondevik-regjeringane, Arne Husveg, Rogaland

Hva er vårt DNA, vårt arvestoff? I alle fall at KrF skal være til for de fattige. Og da oppleves det som full kollisjon når Frp ­lokalt vil spare på støtte til klær i sosialstøtten.
Dag Inge Ulstein, byrådslederkandidat i Bergen, KrF

Årets valg handler om å beholde lokalsykehuset»

nrk.no

Debatten om kommunereformen bør ikke handle om hva som skal legges ned, men hva som skal bygges opp.

VG

S
V i Troms trykket opp 40.000 brosjyrer før valget. Så oppdaget SV-toppen sin egen generaltabbe , hun hadde glemt å få med kontaktinfo til partiet, med telefonnummer, adresse, e-post og webside. «Da brosjyrene først var trykket opp, ble det vanskelig å rette opp feilen. Miljøpartiet SV driver ikke med sløsing av papir», skriver Nordlys,

Av sine egne….I Vennesla satser De Kristnes på en felles front mot Ap og KrF for å få til et skifte ledelsen av kommunen.

Replikken

Vi skal ha et romslig samfunn hvor færrest mulig skal falle av lasset.

Erna Solberg, statsminister

Med mindre du er Sp-ordfører i en liten utkantkommune.
Yngve Kvistad, VG

Sitatet

Lokal debatt har stor overføringsverdi til samfunnsproblemer i forskjellige deler av landet. Flere lokale medier gjør en god jobb, men mange kjenner nok på habilitetskonflikter i nærmiljøet.
Martine Aurdal, Dagbladet

Mye av problemet til Senterpartiet i de store byene er at de ofte drunker i valgkampen, og at de andre partiene bruker Sp’s politikk.

Geir Pollestad, stortingsrepr. Sp

 

34 dager igjen

Lære fra kommunene?

-Hva om kommunepolitikk tvert om kunne få betydning for rikspolitikken? Spør Marie Simonsen i Dagbladet. Utgangspunktet er den såkalte Arendalsuka. «Det er mulig både arrangørene, partiene og pressen er redd for at lokalpolitikk ikke engasjerer bredt nok. Aktørene er ukjente for folk flest, sakene for stedsbestemt. Men det finnes både problemer og løsninger som er allmenngyldige og kan overføres. Det er kommuner som for eksempel løser eldreomsorg og integrering på nye og spennende måter, og som kunne videreføre den kunnskapen i et forum som Arendalsuka". Vettugt.

Finner han formen?

Denne uken avsluttes med en tradisjonell partilederdebatt. Særlig i Ap er man spent på om Jonas Gahr Støre makter å rette opp inntrykket fra nettdebatten som nok ikke mange så, men som er kommentert og særlig i Dagbladet markert som klar seier til Erna.
"Både Solberg og Stoltenberg begynte tidlig med politikk, og vokste nærmest opp i politiske debatter som ungdomspolitikere. Den erfaringen mangler Støre. Kanskje er det derfor han virker ukomfortabel med selve debattformen, som krever at du går i konfrontasjon med motstanderne. Det virker av og til som om Støre er nødt til lokke frem en del aggresjon, kanskje til og med sinne, hos seg selv, for å klare å angripe motstanderne. Og det fungerer sjelden.  Ap-lederen klarer ikke helt å fortelle hva han og partiet vil med Norge. Nå begynner han å få dårlig tid», kommenterer Frithjof Jacobsen i VG

Etter den første debatten forklarer professor Anders Todal-Jenssen at partiledere som tabber seg ut eller presenterer faktafeil, generelt ikke gir store utslag på meningsmålingene eller hvordan folk ender opp med å stemme. Undersøkelser at populariteten til partiet er ti ganger så viktig som populariteten til partilederen for dem som går til stemmeurnene.

Støre ser problemene, og er villig til å snakke om dem. Vanskelig blir det først når han skal snakke om løsninger. (Michael Brøndbo, Nationen)

Jeg tror Gahr Støre vil komme sterkere etter hvert.

«Må skjære igjennom»

Kommunesammenslåing debatteres daglig. «Stortinget må kunne skjære gjennom i regioner hvor behovet for en sammenslåing er ekstra stort. Nå opplever jeg at Ap har strammet til sin holdning mot å bruke tvang i overkant, sier Frode Berge  til Stavanger Aftenblad.

Han er tidligere statssekretær og fylkesleder i Rogaland Ap, nå utviklingssjef i den lokale næringsforeningen og Ap-medlem. Og – han er sønn av tidligere finansminister Gunnar Berge, som har vært en forkjemper for tvangssammenslutning: «Det hadde aldri blitt gjennomført store reformer i dette landet, hvis det hadde vært frivillig. Det er bare ett svar, og det er Stortinget. Det er de som må ta beslutningen, det er derfor vi har et Storting. De gjør det i alle andre saker, og ingen sier at det er udemokratisk»

Statsministeren ligger lavt og sier at minst 50 kommuner, det vil si hver niende kommune, må slå seg sammen for å oppnå en ny grense på maksimalt 400 kommuner her i landet

Minoritetene underrepresentert

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet kommunestyrerepresentanter med ikke-vestlig bakgrunn ble doblet i antall fra kommunevalget i i 2003 til valget i 2011. Ingen norske kommuner har ordfører med minoritetsbakgrunn

-Minoritetspolitikere er underrepresentert i kommunestyrer. Partiene gjør for lite for å rekruttere folk med innvandererbakgrunn,, fremholder forsker Beret Bråten i Fafo. – Partiene har kvinnegrupper som sikrer kvinner på listene, ungdomspartiene sikrer unge kandidater, og lokallag sikrer geografisk spredning. Få partier har innvandrergrupper, og derfor blir dette hensynet ofte glemt. Partiene må etablere klare regler som sikrer minoritetspolitikere plass, sier forskeren.

Gode intensjoner, men kan det generelt bli for mange representasjonsskrav? Det er jo i siste instans velgerne som skal velge.

 Alle gode ting er tre

-Er det noen velgere der ute? Det er som om ordene har vært et ekko rundt SV i flere år nå, skriver Dagbladet og forklarer hvorfor derfor Audun Lysbakken nå står på kjøkkenet og snakker SV-politikk på inn- og utpust. «Det er mange som nærmest har konkludert på forhånd med at det vil gå dårlig med SV i valget, men vi føler at vi har lite å tape og mye å vinne», sier Lysbakken. Han vil gjenta en setning igjen og igjen, hver dag frem mot valget:

«I år har vi tre veldig tydelige kampsaker. Først skole: Vi vil ha flere lærere og lage et opprør mot hjemmeleksene. Så eldreomsorg: Vi vil kjempe for at stoppeklokkene skal stoppes rund om i norske kommuner. Til slutt er det ren luft».

Oda Learn Skjetnes sluttsats: «Det er det SV stiller med»

Notert

Berre tre parti stiller liste i Rollag i Buskerud, og resultata frå det siste valet tyder på at noverande ordførar blir kasta. 23 år gamle Even Røed ynskjer å kaste Senterpartiet ut av ordførarkontoret, og overta klubba sjølv i Rollag i Numedal. Der bur det berre fjorten hundre menneske» (nrk.no)

Jeg tok sjansen på at jeg lever fire år til, slik at jeg fortsatt kan kjempe for SV.

Sylvi Ofstad Samstag, 75, ordførerkandidat i Frogn, til Klassekampen

Vi må få til eit press nedanfrå i kampen  om TISA. No tar eg saka  vidare til kommunestyret.

Erling Outzen, SV, Sunndal

 Replikken

Politikerne må bli i bedre fysisk form, jeg har innsett at det gjelder å være i form hvis man skal styre byen. (Ynge Brox, H, Trondheim)

Endelig fant Høyre forklaringen på de mange valgnederlagene i Trondheim.(Adresseavisen)

Sitatet

Det eneste som er sikkert i en valgkamp, er at det skjer noe uforutsett.
Marie Simonsen, Dagbladet

Av og til tenker jeg at Jonas Gahr Støre  minner om en teknisk begavet fotballspiller fra en lavere divisjon som plutselig er i eliteserien og blir lammet av et tempo som er så mye høyere enn han er vant til.

Frithjof Jacobsen, VG

Jeg tror folk er mest opptatt av at søpla blir hentet, at ungene får gå på en god skole og at de ikke betaler mer skatt enn nødvendig. Utover det tror jeg mange er revnende likegyldig til hvem som styrer.
Fabian Stang, ordfører

 

 

36 dager igjen

Nytter ikke med frivillighet

Til leserne av Dagens Næringsliv betror Hege Skjeie, professor i statsvitenskap, at hun allerede lider av kommunereform-fobi, mens rundt regnet 400 kommuner fortsatt grubler på hvem de skal slå seg sammen med. Vel også om. «Hvor mye tvang skal til mon tro, om fire hundre kommuner snart skal bli noen hundre færre?» undres hun.

På dette området er jeg totalt politisk ukorrekt. Frivillighet hadde aldri gjort at kommunetallet i 1965 ble redusert med vel 300.  Frivillighet vil aldri kunne redusere dagens kommunetall til rundt 100, som jeg tror ville gi  rimelig - unnskyld uttrykket – robuste kommuner. Som i Rogaland: Haugalandet, Ryfylke, Jæren, Dalane og Sandnes/Stavanger med omliggende herligheter. Fem – mot 26 i dag.

Regjeringen burde laget en ny Schei-kommisjon, som i neste omgang kom med et fornuftig forslag til debatt – og endelig avgjørelse i Stortinget. Klar retning ovenfra, oppfordring til konkrete frivillighetssamtaler, underforstått: den som ikke vil tilpasse seg, den skal. Og selvfølgelig: overføring av mer makt til kommunene, nedlegging av fylkeskommunene, trolig 4-5 regionkommuner med helt spesifikke oppgaver på landsplan, etter noenlunde samme mønster som helseregionene.

Henger sammen

«Alt henger sammen med alt», sa Gro. Er det slik at det som skjer med oljeindustrien i Canada bør være uhyre interessant for den norske debatten i høstens kommunevalg?
Tarje I. Wanvik PhD stipendiat ved Institutt for Geografi, UiB, mener det.  Han viser til oljeskifer og utvinning i Alberta i Canada, og at oljenæringen viser klare tegn til å ha nådd toppen av oljeproduksjonen globalt. «Dette er næringsliv må skje nå, ikke i neste valgperiode eller en gang i fremtiden.»

 Innertier

«Det er ikkje sikkert alt dette kjem til å bli sagt høgt. Men likevel, omtrent dette kjem til å bli sagt i valkampen», skriver Are Kalvø i Aftenposten:
«Eg skal ikkje stå her og slå folk i hovudet med ein masse tal, først og fremst fordi eg ikkje har nokon tal som er til å stole på».

«Eg skal ikkje stå her og seie at alt som er gale i økonomien er statsministerens feil, sjølv om det forsåvidt var akkurat det eg gjorde no.»

"Eg skal ikkje stå her og seie at alle problema begynte under den forrige regjeringa, sjølv om det forsåvidt var akkurat det eg gjorde no».

Klarte oss med Henry Valen
Siden jeg siterte professor Hege Skjeie, UiO, er det riktig å si at det er blitt ubegripelige mange statsvitere. Institutt for statsvitenskap ble opprettet i 1957, året etter at jeg begynte å studere (det hadde nok blitt urolig i negativt mottatt i heimen om jeg hadde valgt en så ukjent vei – «får du en en stilling? får du pensjon?). Først i 1965 ble Knut  Dahl Jaconsen den første professor i faget. I dag er det bare ved fakultetet i Oslo minst 23 professorer og 7 professor emeritus, dessuten postdoktorer, professor II og stipendiater. Både Bergen, Tromsø og Kristiansand har institutter i faget.
Det var enklere før, den første professoren i faget kom først i 1965, Knut Dahl Jacobsen. I avisene forholdt vi oss mest til valgforskeren Henry Valen.  Slik han sa det, slik var det.

Dyp røst og sterkt hakeparti

Kan det virkelig være slik at politikeres stemmeleie og ansiktsform gir pekepinn om hvor godt de vil gjøre det i et valg? En artikkel i ABC Nyheter antyder det.
Forskere ved Duke University og University of Miami forteller at både menn og kvinner foretrekker politiske kandidater, det være seg mannlige eller kvinnelige, med mørkere stemme. De dype røstene assosieres med fysisk styrke, kompetanse og alder.
Alexander Todorov ved Princeton University har gjennom flere forsøk vist at et raskt blikk på ansiktet til to politiske konkurrenter kan være nok til å forutsi hvilken av dem som vil vinne et valg. Nobelpris-vinnende psykolog Daniel Kahneman sier om dette at ansiktene som folk mener gir uttrykk for kompetanse, har det til felles at de har et sterkt hakeparti og en selvsikker antydning til et smil. Velgere prøver å danne seg et inntrykk av hvor godt en kandidat vil utføre vervet sitt, og så tyr de til en enklere vurdering som utføres raskt og automatisk.

Men kan spinndoktorene gjøre seg noen nytte av dette?

«Bruke spett for å skille Ap og H»
«De to største partiene prøvde å kuppe valgkampen. Det gikk selvfølgelig galt», konstaterer Marie Simonsen i Dagbladet. «Høyre og Ap er riktignok naturlige og historiske motstandere, ikke minst i et kommunevalg hvor dramaet står om byene. Men når du må bruke spett for å skille de to partiene i helt sentrale riksspørsmål, er det vanskelig å mobilisere velgere og komme med en troverdig kritikk»

I Vårt Land peker Per Anders Hoel på at når de to store tar debattkontroll og jakter eierskap, får småpartiene trangere handlingsrom i valgkampen. «Å produsere korrigerende innslag på Facebook skaper ikke like tung motvekt». Hans observasjon er f.eks. at «Venstre har i flere år opplevd at Høyre snapper skolepolitiske poenger fra dem. Og SVs eierskap på skolefronten er gradvis blitt nedbeitet av Ap»

Notert

Den første – av mange, mange – meningsmålinger etter ferien antyder at flere ville stemme  Frp, V, og Frp ved kommunevalget enn om det var stortingsvalg, mens det er omvendt for Ap.

Bare én av 10 blå ordførere i Agder tøtter sin egen regjerings forslag om å gjøre søndagen til en vanlig handledag. Blant motstanderne er ordførerne i de to fylkeshovedstedene, Kristiansand og Arendal.

Bergensordfører Trude Drevland, H, nekter å la skandalene knekke henne. Nordlendingen håper bergenserne tilgir og gjenvelger henne. «De må se på helheten av hva jeg har gjort for byene i disse årene. Velgerne vet hva jeg står for».
Politikkinteressen går ikke sjelden i arv. I Gjemnes er det 52 år mellom mormor Ingrid Røe Harstad (nr.7 på Frp-listen) og og Grete Ranheim, (3.kandidat for Høyre)

Før Marte Mjøs Persen, Ap-ordførerkandidaten i Bergen meldte seg inn i 2008, representerte hun RV i bystyret. «Raudt ikkje har greidd å kvitte seg med arven frå AKP», sier hun til BT.

Sitatet

«Allerede på landsmøtet i vår snakket Jonas Gahs Støre  såpass inderlig om våre kommuner at jeg kom til å huske på Kristin Halvorsen. Hun sa «ungene våre» med samme politiske varme, og Arbeiderpartiet har bestemt seg en gang til: Det setter nå all sin lit til alle de gode samtalene alle oss gode granner imellom».
Hege Skjeie, professor,  i DN

«Når det gjentatte ganger ble spurt; hva er egentlig forskjellen mellom Ap og H, uten å få et godt svar fra noen av dem, er det trolig et spørsmål også velgere vil spørre. Formueskatt er ikke svaret på alt».

Marie Simonsen, Dagbladet