søndag 29. april 2012

Ta Stortinget i bruk


Audun Lysbakken sendte av taktiske grunner Heidi Sørensen, vår egentlige miljøvernminister 2007-2012,  mot hennes vilje tilbake til Stortinget før hun ønsket.  Hun hadde mye av ansvaret for klimameldingen, som skipper Worse – en handlingens mann  - kommenterte slik: «Den kommer sent, og den kommer bare delvis godt».  Det siste var nok ikke hennes skyld.  40 år etter at hennes onkel Knut Knudsen tok OL-gull i forfølgelsesritt, forfulgte hun mer idelle mål, men ble ledet inn mot et  kompromiss der både SV og Ap fikk sin del av det de ikke vil ha.

Heidi Sørensen som er entusiastisk handlingsglad, går nå noe motvillig tilbake til det saks- og innflytelsesfattige Stortinget som hennes  tidligere ektefelle og tidligere partifelle Olav Gunnar Ballo, i utgangspunktet lege, har gitt en diagnose i landets største politiske temperaturmåler, VG:  ”Stortinget er blitt et ekspedisjonskontor for regjeringsvedtak, en slags rikspolitisk pølsebu”.

Ingenting tyder på at Ballo ikke har rett. I dag ville ikke Lavinia fått begeistrede brev fra sin Celius. Det har lenge vært velkjent at Stortingets menige medlemmer til tider føler seg som parlamentariske halvblods slektninger av dagdriverne i John Steinbecks skildringer, og det gjelder opposisjon så vel som posisjon. Stortingets potens er svekket, her er ingen stående applaus for Regjeringens håndtering av en rekke kinkige spørsmål. 

Når opposisjonen bruker sterke uttrykk om Regjeringens forhold til Stortinget, skal den være forsiktig så den ikke virker sutrete. Men med dagens praksis har opposisjonen gode eksempler til å følge opp  Hemingways resept for alle skriveglade: «Don’t tell them, show them! «Flertallsarroganse» og «forakt for Stortinget» er begreper som dessverre synes å passe godt. 

Regjeringens pressekonferanse om klimameldingen ble lagt samtidig med spørretimen, som dermed ble uten journalister som kunne dekke opposisjonens utdfordringer. «Sterkt kritikkverdig», skrev stortingspresidenten til miljøvernministeren. Uken før holdt statsministeren   pressekonferanse samtidig med spørretimen, og la frem regjeringens digitaliseringsprogram fornyingsminister Rigmor Aasrud .

Statssekretær – og utmerket taleskriver  - Hans Kristian Amundsen ved statsministerens kontor har avvist at regjeringen med vilje legger pressekonferanser parallelt med spørretimen, «Det er ikke sånn at vi styrer mot onsdager når vi planlegger pressekonferanser». TV2s politiske redaktør Stein Kåre Kristiansen  har nok registrert hvordan NRK og hans egen kanal prøver å finte hverandre ut, og bruker uttrykket  «aktiv motprogrammering» om regjeringens agenda.

Jens Stoltenberg har sluttet å stille opp til intervjuer med opposisjonen etter spørretimen, Han er blitt den første statsministeren som ikke deltar i den løpende politiske debatten i Stortingets vandrehall, men velger i stedet å møte journalister uten opposisjonen tilstede, i et lukket rom i Stortinget.  Erna Solberg har et poeng: «Det er mye rundt statsministeren for øyeblikket som minner om å bygge president-likhet».

Venstre har bedt om større forutsigbarhet for opposisjonen å kunne få debattert aktuelle politiske saker med statsministeren jevnlig. Spesielt i en parlamentarisk situasjon med en flertallsregjering er dette et viktig demokratisk prinsipp, og partiet ber om et tillegg til forretningsordenen at ”Statsministeren skal, med mindre særlige hensyn tilsier noe annet, møte i den muntlige spørretimen minst én gang per måned». 

Den norske parlamentarismens far, Johan Sverdrup, ledet en regjering som tok mange initiativ, men fikk oppleve at mange av reformene enten stoppet opp eller ble endret i mindre positiv retning i Stortinget fordi han ikke kommuniserte godt nok med den indre opposisjonen i sitt eget parti.

Jens Stoltenberg  kommuniserer så godt med den indre opposisjon at alle saker som kommer til Stortinget blir vedtatt.  Problemet i  Ballos pølsefabrikk er at alle smakskonsulentene, de som skal gjøre gode produkter enda bedre og rette opp svakheter i ledelsens forslag, er suspendert og går på en slags pølseparlamentarisk arbeidsledighetstrygd. Selve produksjonsprosessen, idékastingen, smakstestingen, er monopolisert av en troika som gjennomtygger alle oppskrifter. Etterpå er det ikke plass for endringer.

Idéen om balansen, mellom den utøvende og den lovgivende makt er parkert i regjeringskvartalets underjordiske garasje, låst med en jernhard trekantet nøkkel.

Enkelte av de rødgrønne har snakket om å ta hele landet i bruk. I det minste burde man ta Stortinget i bruk. Velgerne har gitt de rødgrønne flertall.  Men dersom Stortinget ikke var helt bundet og fikk muligheter til å spille den rolle det var ment å skulle gjøre, vil det på en helt annen måte kunne ta i bruk den kompetanse og ikke minst geografiske bredde som stortingsrepresentantene har, og de vil også gjøre det offentlige ordskifte mer spennende, men først og fremst mer konstruktivt.

Og mon ikke velgerne ville blitt litt mer engasjert?





Blogglisten

onsdag 25. april 2012

Så langt det var mulig


Klimameldingen kommer altfor sent, forsinket av intern krangel, men slett ikke så verst. Det kan nok diskuteres om miljøvernministerens betegnelse «svært ambisiøs» er helt dekkende for de realiteter klimautfordringene innebærer.  Men: «Lengre enn dette var det ikke mulig å komme», skriver Kristin Halvorsen på Facebook.  En korrekt beskrivelse av klimarealitetene i den rødgrønne regjeringen.  

SV har utgjort en forskjell, og fortjener positive ord for sin innsats. Meldingen hadde vært mindre ambisiøs uten partiets press på statsministeren. Med denne triumfen bør intern debatt om regjeringsdeltakelse akkurat nå bli bli betydelig dempet.

Miljøorganisasjoner og klimaeksperter finner naturligvis svake punkter. Meldingen inneholder ikke  nok tiltak til å sannsynliggjøre at man vil nå de nasjonale klimamålene. Den  kraftige satsingen på tog og kollektivtrafikk er ikke mye verd uten at den følges opp av penger.  Oljeindustrien slipper for billig. Osv. Det viktige i dag tror jeg likevel er å glede seg over at meldingen endelig er her, og at den  betyr viktige skritt fremover mot et fremtidig lavutslippsamfunn, selv om skrittene totalt sett ikke er store nok.   

Klimafondet er viktig. Kravet om at to tredjedeler av norske klimaforpliktelser skal kuttes i Norge, opprettholdes. «Dette viser at Regjeringen tar klimautfordringene og rammevilkår for norsk næringsliv på alvor, og det forplikter og motiverer til videre arbeid», sier Frederic  Hauge i Bellona.

Diskusjonen fremover vil dreie seg om fakta og tolkning av fakta inn i en politisk kontekst. Det er neppe  nødvendig petroleumspolitisk vilje hos Ap, Høyre og Frp til stanse åpning av nye felt, og redusere utvinningstakten på de eksisterende. Mange er spent på om stortingsbehandlingen kan føre til et nytt, bredt klimaforlik.

Jeg tror ikke Stortinget kan gjøre noe med klimameldingen. Det som skulle være en flertallsregjerings styrke, er blitt en svakhet, en stahet fordi alle kompromisser henger sammen og ikke kan endres utenfor ledertroikaens samrådskammer.  Denne saken er gjennomtygget og kompromisset, etterpå er det ikke plass for endringer, det ville forrykke den lille balansen mellom partene. Ideen om den store balansen, mellom den utøvende og den lovgivende makt, er omdannet til en beinhard konstruksjon som ikke tillater noen slinger i styringsvalsen.

Vi trenger dristighet og handling i klimapolitikken. Det må ikke bli som George Brown har sagt: Fremskritt i politikk er ofte bare den følelse man har i et tog som står stille, når toget ved siden av kjører.


mandag 23. april 2012

Når ansatte har munnkurv

«Oppsplittingen av Barnesenteret ved Ullevål kan i verste fall føre til at barn dør fordi de ikke får rask nok hjelp».

Det er en alvorlig anklage mot følgene av den store sykehusfusjonen i Oslo som overlege Rolf Lindemann setter frem i Dagsavisen i dag. Han er ingen hvemsomhelst, han har vært nyfødtlege i 40 år, hvorav 33 på Ullevål sykehus. I 2009 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsatsen innen nyfødtmedisin. I påsken gikk han av med pensjon. Nå bryter han munnkurven han mener de ansatte har fått i forbindelse med sammenslåingen av Oslo-sykehusene, og advarer mot en prosess han mener rammer de minste og svakeste.

Flere fagpersoner har tatt til orde mot en forhastet flytting og mener at bygningsmassen som trengs ikke er på plass på Rikshospitalet. Tidligere klinikksjef Jens Grøgaard har flere ganger advart mot en «rasering» av tilbudet til barn i Oslo-regionen

Vi kjenner igjen mønsteret. Faglige hensyn overses av hensyn til en prosess: «Sykehuset ber om lojalitet - prosessen er igangsatt og vi må være lojale mot den. Men jeg syns man bør ha mulighet til å ytre sine meninger», sier overlegen.

Paternalistiske bekymringer og kontrollbehov har gode vekstvilkår. Ønske om et godt image i offentligheten skaper kontroll med form og vinkling på de informasjoner som kommer ut, det legges lokk på visse saker, holde tilbake informasjon.

Kritikk mot ledelse er sjelden velsett. Mon ikke mange føler at vel kan du aller nådigst få lov til å ytre deg, men egentlig man helst at du holder kjeft. I slike tilfeller etableres det gjerne en selvsensur.

Lojalitet er et begrep som brukes ofte, der avsender egentlig mener lydighet. Men lydighet og lojalitet er to forskjellige begrep. "Lydigheten er blind mens lojaliteten er kritisk, seende og verdiladet", sier professor Paul Leer-Salvesen. "Yrkesutøvere som opplever å stå i flee lojalitetsrelasjoner samtidig, må (sammen med andre) bruke etisk skjønn for å finne ut hvilken lojalitet som skaøl ha prioritet i den kmonkrete situasjonen som fordrer et moralsk valg"

Mange ledere setter gjerder rundt ansattes ytringer, særlig i tilfeller der medarbeiderne virkelig har innsikt i den aktuelle problematikken:
”Anten har vi så høg kompetanse på feltet at vi blir inhabile i til dømes politisk aktivitet, eller så kan vi ikke nytta kompetansen vår til samfunnets beste viss konklusjonene ikke er i tråd med dei offisielle standpunkta til overordna” (landbruksbyråkrat til Dag og Tid).

Lojalitetsplikt grunngis ofte med at uttalelser som fører til debatt og kritikk vil gjøre det vanskeligere å treffe og opprettholde nødvendige beslutninger, og det vil kunne skape mistillit hos allmennheten. Men flere fora som tidligere utgjorde sterke og frimodige fagmiljøer er forsvunnet, eller de er inkorporert i administrasjonsbyråkratiet og/eller ledelsen på en slik måte at intern uenighet ikke blir eksponert.

Lojalitet må først og fremst må være til den egentlige arbeidsgiver, allmennheten. Ikke til politikere og administratorer som ønsker å kontrollere informasjonstilgangen i samfunnet om hvordan de utfører jobben sin, om hvordan en kommune, et departement, et universitet, sykehus, en skole, oppfyller sitt samfunnsansvar og stimulerer til kritikk og debatt.

Sivilombudsmannen har klart sagt at offentlig ansatte har et vidt spillerom - både i form og innhold til å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på egen arbeidsplass. Han påpeker at ansattes ytringer i denne type saker kan være et gode.

Ytringsfrihet betyr også betyr retten til å si det andre ikke vil høre.



Blogglisten

søndag 22. april 2012

Colsons fascinerende liv

Charles «Chuck» Colson er død, 80 år gammel. En av president Nixons mest fortrolige medarbeidere, fryktet av mange, mislikt av enda flere. Han kom i fengsel, ble en kristen, grunnla Prison Fellowship International (PFI) som er en tverrkirkelig organisasjon for hjelp til innsatte og deres pårørende og de som er offer for kriminalitet.

Charles Colson og hans historie har gjort inntrykk på meg. Jeg traff ham to ganger, først under en boklansering i Oslo og så i Washington for å besøke hans fengselsarbeid. Time har kåret ham til en av de mest innflytelsessrike evangeliske kristne i USA, og han nevnes i samme åndedrett som Benny Hinn, Pat Robertson, Billy Graham, Harold Bredesen, Paul Crouch, og Robert Schuller.

Colson var advokat, og ble i 1969 ansatt i Det hvite hus. Et innbrudd i kontorbygget Watergate i 1972 for å installere overvåkningsutstyr i lokalene til det demokratiske partiet. Dette utviklet seg til USAs største politiske skandale og dreide seg om både maktmisbruk, manipulering og brudd på rettferdighetsidealene. President Nixon måtte trekke seg etter to års juridisk og politisk press.

I Washington intervjuet jeg sjefredaktør Ben Bradlee (se fremstillingen av ham i "Alle presidentens menn") i Washington Post i forbindelse med en studie om avisombudsmannsordningen. Bradlee fikk stor ros for å stå fast da stormen raste mot avisen og de to journalistene som kjørte Watergate-saken, og da jeg spurte han om Colson var han klar: «He was one of the most powerful presidential aides, variously described as a troubleshooter and as a 'master of dirty tricks.»

Colson var den første av kretsen rundt president Nixon som ble dømt til fengsel. Ikke direkte for Watergate, men for sin rolle med å diskreditere Daniel Ellsberg, han som kopierte mange hemmeligstemplede dokumenter om Vietnamkrigen og dens forhistorie, dokumentene avslørte at det amerikanske regimet tidlig forsto at krigen trolig ikke kunne vinnes og at den skulle komme til å kreve mange flere liv enn hva offentliggjorte analyser spådde.

Før Colson måtte i fengsel, ble han det amerikanerne kaller a «born again christian», en gjenfødt kristen. Det utløste tvil, sarkasmer om religiøst hykleri, og ble tolket som et forsøk på redusert straff. Som en avis skrev: «Hvis Colson kan angre sine synder, er det håp for alle».

Men for Colson var det alvor. Da han kom ut av fengslet, vendte han ikke tilbake til en sikkert meget innbringende advokatvirksomhet. Erfaringene fra fengslet – amerikanske fengsler er noe ganske annerledes tøft enn norske – fikk ham til å starte International Prison Fellowship for å hjelpe innsatte, tidligere innsatte og deres familier.
Jeg var med ham på et i hovedkvarteret i Embassy Row to år etter starten av IPF. Da hadde 150 fanger i ulike fengsler gått på kurs hos ham, flere av dem hadde livstidsstraff. Etterhvert ble arbeidet utvidet slik at PFI i dag består av 124 selvstendige nasjonale medlemsorganisasjoner, en av dem er norsk, med over 100.000 frivillige medarbeidere.
«I ettertid ser jeg at Watergate var det beste som kunne ha hendt meg», sa Colson. «Månedene i fengsel vekket meg til konkret innsats for Kristus, jeg så at forholdene både i fengslet og ute i samfunnet etter at fangene ble fri, var så vanskelige at faren for mer kriminalitet var stor». Han snakket mye om at vi bare «blir svake og snublende kristne og en forkrøblet kirke før vi i sannhet virkeliggjør Hans ord. Før vi i sannhet elsker Ham og handler etter hans kjærlighet».

I samfunnsdebatten ble Colson en talsmann for bedre forhold i fengslene, og han kjempet for at ikkevoldelige forbrytelser kunne sones gjennom samfunnstjeneste heller enn fengsel. Han kritiserte også dødsstraffen, selv om han mente den kunne forsvares i noen få tilfeller.Etterhvert skrev han over 20 oppbyggelige bøker. Inntektene gikk til IPF, det samme gjorde den million dollar store Templeton-prisen han fikk.

Det blir gjerne slik at du følger litt ekstra med noen av de mennesker du har møtt. For noen år siden registrerte jeg at han oppfordret kristne barn og ungdom til å ikke lese Harry-Potter bøkene:«Kristne bør heller lese bøker som «Narnia» og «Ringenes Herre», disse er mer preget av kristen tankegang.»

Jeg spurte Colson hva det var i hans engasjement i Wastergate-skandalen som han angret mest på.”Det er ikke noe av det jeg angrer mest på. Min dypeste anger gjelder de skjulte synder i mitt hjerte, for de er mye verre”.
Nå er han død. Et fascinerende liv.


Blogglisten

lørdag 21. april 2012

Svar Påskereisen 2012

1.Ballangen. Renate Josefsen. Stina Saga – «Trolløyet»,, prinsesse Anni-Frid Reuss von Plauen (Lyngstad), Abba. 2. Melkøya utenfor Hammerfest. Mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet. Bjørn Sundquist, Turi Josefsen, Steinar Albrigtsen. 3. Lincoln. Margaret Thatcher. Meryl Streep, Oscar. Colin Dexter, inspektør Morse. . Glasgow. Celtic, Rangers. Thomas Rogne og Thomas Kind Bendiksen. “Queen Elizabeth” 1 og 2. 5. Londonderry. Bloody Sunday. Londonderry Air. 6. Montreal. Frank og Alf Hansen. Leonard Cohen. Molde 2009. 7. Wall Street. Oliver Stone, Michael Douglas. “Occupy Wall Street”. 8. Gettysburg. Pennsylvania. William Penn. Abraham Lincoln, 270 ord. Liberty Bell. Uavhengighetserklæringen 1776. Eidsvoll 1814. 9. Iowa. Første republikanske nominasjonsmøte. Slipknot, masker. Buffalo Bill. Davy Crockett. George Gallup, Glenn Miller. 10. Four corners. Douglas Fairbanks (Colorado), John McCain (Arizona), Billy the Kid (New Mexico), Brigham Young (Utah). 11. Alaska. Jonas Aslaksen. «Årets nykommer». 12. Venezuela. Miss World, Miss Universe, Miss International. Hugo Chavez. Salto Angel, verdens høyeste foss. 13. Barbados. Rihanna. Shontelle. 14. Mount Don Pedro Christophersen, 3765 m.o.h, i Dronning Maud. Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. 15. Fatu Hiva. Fransk Polynesia. Marquesaøyene, Thor Heyerdahl, Kon Tiki, Raroia. «Fatuhiva. Tilbake til naturen.» (1974, original tittel: "På jakt etter paradiset" 1938). 16. Samoa. Skiftet side av datolinjen. Amerikansk Samoa. 17. Meymaneh. Afghanistan. Turkmenistan. 18. Hormuz-stredet. Iran, oljesanksjoner pga atomplaner. 19. Beit Shemesh. Haredisk jødedom. Jerusalem. 20. Wadi Rum. «Lawrence of Arabia». Aqaba. Egypt, Israel, Jordan og Saudi-Arabia. 21. Jemen. Rødehavet. Adenbukta. Gert Danielsen. Kjell Magne Bondevik. 22. Galkayo. Somalia. Djibouti. 23. Kenya. Stella Mwangi. Wangari Maathai. 24. Port Said. Suezkanalen. 25. Sotsji. Skismørere, OL-løyper. Svartehavet. Syndfloden. 26. Covarrubias. Olav den Hellige. Kristina. Tønsberg. Håkon Håkonsson. 27. Baskerland. Guernica. Maleri av Picasso. Okseløpet i Pamplona. Bayonne. 28.. Giglio. Costa Concordia. Concordia college, Minnesota. Toscana. 29. Vatikanstaten. Kvadratisk flagg, Sveits, Peterskirken. Paven. 30. Malmø. Draps- og voldsbølge. Zlatan Ibrahimovic (Inter, Milan, Juventus, Barcelona). Øresundsbroen, 31 . Øland. Kalmarunionen. Johan Theorin. Småland, Astrid Lindgren. 32. Sauland. Thulitt, Norges nasjonalstein. Ultima Thule, utenfor den kjente verdens grenser (Plinius d.e). Hjartdal, Knut Buen, folkemusiker. Nasjonal kulturlandskapspris 2007. 33. Larvik. Larvikitt, Norges nasjonalbergart, i FNs hovedkvarter, Ford-bygningen i Detroit og moskéen til sultanen av Brunei. Labrador. «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» ( Dag Solstad). 34. Oseberg. Osebergskipet. Jørgen og Anders Aukland. 35. Nykirke. Togavsporing. Oluf Tufte, roer. 36. Aker. Kjell Inge Røkke. Akershus. 37. Nittedal. Jarle Norman Bernhoft-Sjødin, Statoil-stipend 1 mill.kr. Odd og Bente (Skari) Martinsen. Berit Tøien Berthelsen, Hakadal. Lengde 6.56m. Nitedals Tændstikfabrikk. 38. Nøstetangen. Glassproduksjon. Hokksund (Haugsund). Jonas Lie, «Naar Jærnteppet falder». Stavern. Herman Wildenvey, Hjembygdens (Nedre Eiker) sanger. 39. Ål. Stein Torleif Bjella. Prøysen-prisen. «Trost i taklampa». Hellbillies. Fanitullen. Norsktoppen. 40. Halsnøy. Erling Skakke, Inge Krokrygg, Magnus Erlingsson. Kloster.

Premier til Tor Gjermstad, Trondheim, Gunn Egeland, Stavanger, Anne-Jorunn Aamodt, Kristiansand

Det vanskeligste spørsmåle var nr.25 (Sotsji). Oppgaven ble utløst av en nyhetsmelding fra 22.februar om at «de norske smørerne blir konsekvent nektet adgang i de russiske OL-løypene». For å kamuflere brukes begrepet «hjelpemannskaper». Første ledetråd henspiller på at Norges medlem av Den internasjonale olympiske komité, Gerhard Heiberg, sa at han ville gå høyere i det politiske hierarki i Russland hvis løypens ikke ble åpnet. Heiberg ble for mange kanskje mest kjent for sin uttalelse om at fredsprisavgjørelsen i 2010 var «problematisk.

Ledetråd 2 bygger på at Sotsji ligger ved Svartehavet, og noen geologer har en teori om at historien om syndfloden kommer fra en katastrofal oversvømmelse en gang rundt 5600 f.Kr. da Middelhavet strømmet inn i det bassenget som ble til Svartehavet på grunn av økt vannstand ved smeltevann fra isbreene.


Blogglisten

fredag 20. april 2012

Mindretallsregjering?

Om 20 måneder er det valg. Å spå noe om utfallet er risikosport på høyt nivå. Enkelthendelser (22/7 kom f.eks. 9 uker før kommune valget), hvilke saker som får oppmerksomhet, mobiliseringsevne, fire partier som kan få problemer med å passere sperregrensen.

«Hvis det var valg i dag» er en besnærende formulering som media gjerne bruker for å rettferdiggjøre sine oppslag om «kraftig byks», «under sperregrensen», «H og Frp rent flertall» osv. I dagens to meningsmålingen ser vi Venstre både går opp fra 3,9 til 7,8, og ned fra 7,1 til 3,9 . Sprangene er større enn feilmarginen, og svarene på spørsmålet: endring signifikat, er ja.
For Fremskrittspartiet viser en måling 11,0, det samme som forrige måned, mens den andre gir partiet 20,7 pst, en fremgang på 3,5 , godt over feilmarginen og «endring signifikant». Så sprikende tall forteller at, er det vanskelig å måle for partier med store bevegelser.

Noen byråer veier mot resultatet i 2009, andre mot kommunevalget i fjor. Svarprosenten er under 70. Målingen med solid fremgang er tatt opp etter Venstres klargjøring av sitt forhold til regjeringsspørsmålet, den andre i hovedsak før. Månedlige gjennomsnittstall for åtte målinger kan antyde hvordan det ligger an, med det er all grunn til å være forbeholden. Trolig vil tre av 10 velgere først bestemme seg på valgdagen.

Jeg vil ikke ta noe for gitt om regjeringssituasjonen etter 2013, men her er i det minste et lite forsøk på å liste opp mulighetene:

1.Fortsatt rødgrønt flertall
a) Regjeringen fortsetter som før. b) Ap danner mindretallsregjering (Sp og SV får så dårlige resultater at de ser seg best tjent med å stå utenfor, men blir ofte støttepartier. I noen saker vil en slik regjering arbeide konstruktivt også med H, V og KrF.

2. Opposisjonen får flertall
Høyre har sagt at man er åpen for samarbeid med alle de tre andre. Frp vil ikke støtte en regjering partiet ikke deltar i. Venstre er åpent for å samtale med de tre andre, men sier samtidig at de politiske forskjellene i noen viktige saker er så store at det er vanskelig å se for seg en slik regjering. KrF har ikke sagt noe, men kommer til å falle ned omtrent der Venstre er.

a) H + V + KrF + Frp overvinner store forskjeller og går sammen i en flertallsregjering.

b) H + V + KrF danner en mindretallsregjering. Det skal nokså mye til før en slik konstellasjon kan få flertall. I en tall-lek vil eksempelvis resultatet Ap 27,5 H 33,0 Frp 14,8, Sp 4,8, SV 3,8, KrF 5,2, V 6,8. R 1,8, Andre 2,2 – forutsatt samme tendens riks og fylke – gi H + V + KrF 81 mandater, 4 unna rent flertall. (Med Sp på laget ville det bli 89 og flertall). Hva vil Frp gjøre i en slik sammenheng? Unngå å kaste de rødgrønne? Et spørsmål som opinionen vil plage Siv Jensen med frem til valgdagen.

c) H + Frp får flertall alene. Etter mitt skjønn svært lite sannsynlig, men en teoretisk mulighet.d)Forhandlingene blir så vanskelige at V og KrF setter seg på sidelinjen, og H + Frp danner mindretallsregjering. Forsiktig sagt: En slik regjering vil få en ytterst vanskelig tilværelse, det er vanskelig å se at Høyre vil våge noe slikt.

d) H danner mindretallregjering og satser på vekslende støtte fra høyre og venstre.

e) Sp er et pragmatisk parti og ønsker innflytelse. Ola Borten Moe vil kunne si at «landet er i en vanskelig situasjon, det er viktig med et stabilt regjeringsalternativ, det er viktig å holde Frp utenfor». H pluss det gamle sentrum danner flertallsregjering. Mulig? Neppe, men ikke utelukk alternativet.

Det er to statsministerkandidater: Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H).

I to perioder har Norge nå hatt flertallsregjering. Det har sine fordeler, men både flere saker fra regjeringen og partier som føler seg fristilt fra vedtak de selv har vært med på, gir grunn til å stille store spørsmålstegn ved rødgrønne ord om fast styring og alle andre alternativer som kaos og rot.

En mindretallsregjering gir i alle fall Stortinget muligheter til å spille den rolle det var ment å skulle gjøre, den vil på en helt annen måte kunne ta i bruk den kompetanse og ikke minst geografiske bredde som stortingsrepresentantene har, og den vil også gjøre det offentlige ordskifte mer spennende, Trolig også mer konstruktivt. Blogglisten

onsdag 18. april 2012

Burde vært tv-sendt

«Han virker veldig patetisk. Han er helt annerledes enn det bildet jeg fikk av ham på Utøya» sier Therese Tysland Holt, som var på Utøya, til Stavanger Aftenblad. Hun fulgte rettssaken fra Jæren Tingrett, sammen med andre overlevende fra Utøya.

Det var en dobbel-selsom opplevelse å se Dagsrevyen i går kveld. For det første tiltaltes patetiske og tankeforvirrende utsagn, men også filtreringen ved at det som ble sagt ble fortalt gjennom merkelapps-utsagn på skjermen, omtrent som når jeg har mye å gjøre og fester gule lapper rundt pc’en.

Fra dem som var tilstede kommer beretninger om at man får en helt annen innsikt når han avkles, ynkeliggjøres gjennom kroppsspråk og fremtoning, «for meg fremstår han som ynkelig, men du får ikke det samme inntrykket når du kun leser teksten».

Det er problematisk at hans forklaring ikke blir kringkastet dersom sakens øvrige deler blir det. Strafferettsprofessor Alf Petter Høgberg peker på tiltaltes rettssikkerhet: "Her skal man blant annet kringkaste anklagene, men man får ikke høre tiltalte selv. Det er ikke en rettsstat verdig, det er sånn man gjør i diktaturer. Og avgjørelsen av dette skjer på et tidspunkt retten ikke en gang skal ha en oppfatning av skyld. Det skapes en ubalanse i forhold til tiltalte" sier Høgberg.

Oslo tingrett har besluttet at mediene vil kunne fjernsynsoverføre de sakkyndiges forklaringer direkte. Dette gjelder både de rettsoppnevnte sakkyndige og vitnene fra den rettsmedisinske kommisjon. Det er viktig at de sakkyndiges forklaringer blir sendt på TV, og tingretten har derfor fornuftig nok åpnet for at profesjonelle vitner, slik som sakkyndige og polititjenestemenn, kan filmes og sendes direkte.

Det er ingen tvil om de forferdelige realitetene om det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya. Vi har lest hans forvirrede manifest. Spenningsmomentet er enkelt: Tilregnelig eller ikke? Om dette finnes det to svært motstridende rapporter – som i seg selv må utløse en alvorlig debatt om rettspsykiatri og dens betydning i rettsvesenet.

TV-overføring av tiltaltes forklaring ville økt mulighetene for folk selv kunne gjort seg opp en mening om tiltaltes psykiske tilstand, og kanskje få et litt bedre grunnlag for å vurdere den endelig dom. Jeg skjønner ønsket om skåne noen av dem som er ofre, men det er etter min mening ikke sterkt nok til å skru av kameraene. Selvfølgelig vil det kunne være enkelte forhold som ikke burde vises, men det er lett å redigere med litt forskyvning i tid.

Og av-knappene er aldri vanskelig å finne - heller ikke for dem som klager over at det blir for mye.



Blogglisten

tirsdag 17. april 2012

Påskereisen

Svarene til Påskereisen og de tre vinnerne i den lille blogg-konkurransen, kommer lørdag.


Blogglisten

torsdag 12. april 2012

Kirke, valg og fremtid

Hva vil det si å være kirke i verden?
Hvordan kan utfordringene til Den norske kirke (Dnk) med å være der menneskene er, knyttes sammen med kirkens indre liv?
Kan statskirkererformen føre til en vitalisert folkekirke med mer aktiv oppslutning om ritualer og kirkelige handlinger?
Hvordan skape best mulig etablere ordninger, styringssystemer og samhandlingskultur som ivaretar og fremmer den bredde og åpenhet som bør prege folkekirken framover?
Kan vi bli enda flinkere til å fremstå som en kirke som lever nær folket og er lim og kraft og lupe i lokalsamfunnet?
En kirke som er folkelig i omgangsform og formidlingsmåte og som er tydelig på sitt grunnlag?

Hvem skal lede arbeidet med disse spørsmålene de neste fire årene?
Den sittende Kirkerådsleder, omsorgssjef Svein Arne Lindø (58 fra Gjesdal i Rogaland, eller professor og forskningsleder Knut Lundby (63)fra Oslo?

Kirkemøtet ("Den norske kirkes Storting")skal avgjøre personvalget i Tønsberg i helgen. Jeg kjenner begge to, og mener at kirken vil være vel tjent uansett hvem som velges. De kommer fra litt ulike geografiske og kirkelige miljøer og arbeidsoppgaver, men jeg vurderer begge som å stå helt sentralt i kirkebildet, og med gode lederegenskaper.

Den forskjellen noen kanskje vil legge stor vekt på, er holdningen til homofilt samliv. Men dersom vi vil ta på alvor at kirken har to syn i denne saken, må vi lære oss å leve med det – og da må det være andre kvaliteter som avgjør valget. Jeg har i valg til kirkelige organer gått inn for kandidater som står for andre synspunkter enn jeg selv gjør i dette spørsmålet, fordi det dreier seg om vilje og evne til å samle, om lederegenskaper, og fordi det er viktig at hele bredden i det norske kirkebildet er med i de sentrale ledelsesorganer.

I etiske prosesser bør vi være langsomme nok til å skjerpe oss på det som er Guds vilje og vare nok til å identifisere oss med medmenneskers situasjon.I vanskelige spørsmål om tro og etikk må det være et mål for kirken å utvikle enighet, men først og fremst en enhet over tid som kan løfte oss ut av individuell synsing. Vi trenger prosesser i fellesskap der troskapen mot Guds ord kan brytes med godheten mot menneskets komplekse virkelighet.

Homofilisaken har vært energitappende. Vi trenger å forbedre vår evne til å leve med uenighet. Det bør ikke være slik som en misfornøyd Vårt Land-abonnent på 70-tallet skrev til meg etter at han hadde fått et leserbrev i retur: «Med dette sier jeg opp avisen. Hevnen hører Herren til, men det er søtt å få være med på den.»

Kulturen forandrer oss og menneskene rundt oss. Det betyr at vår uttrykksform og våre arbeidsformer også må forandre seg. Vi trenger en kirke som står for og først og fremst eksponerer jordnær fromhet, men ikke overåndelig sentimentalitet. En inkluderende fromhet som er åpen for forskjellige gudstjenesteformer, som kombinerer det mystiske og mediative med det diakonale og menighetsbyggende. En fromhet som kan kombinere en kulturåpen holdning med en klar bekjennelse og en tydelig misjonsiver. En fromhet som engasjerer seg i alt som styrker et lokalsamfunn og menneskeverdet overalt på jorden, med en konsentrasjon om det ene nødvendige.

Vi er i en situasjon der millioner møter sultedøden, der neste generasjon kan få pustevansker på grunn av vårt overforbruk av jordens ressurser og den forurensning vi etterlater oss, der vi står ved en avgrunn i Midt-Østen, der verdens fattige ser lite lys i globaliseringstunnelen, og der folkeretten er under det største press siden den kalde krigen.

Det gode og det onde vil til tidenes ende leve side om side – i oss og rundt oss. Jeg tror at det onde kan holdes i sjakk, kan forhindres fra å få overtaket. Men da må vi som kirke og som kristne aktivt sette inn de gode motkrefter. Og det beste virkemiddel er å prøve å realisere rettferdighet, solidaritet, tilgivelse og kjærlighet i alle mellommenneskelige forhold, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi må tolke Bibelens ord både som et personlig ord til den enkelte og som et profetisk ord til samfunnet. Prøve å møte den åndelige lengsel i vår tid samtidig som vi tar den etiske utfordringen på alvor.

I all diskusjon om organisering og rådsstruktur, er det menighetenes behov og ønsker som må være hovedfokus. Viktigere enn å bygge ut store administrasjoner i bispedømme og på landsplan med egen og stabil kompetanse, er å få til dynamiske nettverk av eksisterende kompetanse der den finnes, mest mulig i kontakt med det kirkelige hverdagsliv.

Krefter og ressurser må kanaliseres til grunnplanet, og så må dynamikken komme derfra og oppover i systemet. I all tale om nye tiltak må Kirkemøtet og Kirkerådet vi spørre hvordan de kan ha nedslagsfelt lokalt, og se dem i sammenheng.

Like viktig som strategisk langtidsplanlegging er det å ha mot til å avlyse og omgjøre prosjekter til beste for kirken. Viktigere enn troskap mot dokumenter er å vise ærefrykt for tiden. Lederskap og arbeidsformer må preges av fleksibilitet.

Den som vil gjøre noe nytt, må alltid spørre: Har vi tid, har vi ressurser? Må vi legge bort noe for å gjøre det nytt? Prioritering vil ofte være også å velge noe bort.

Og kanskje er det slik at den viktigste oppgave for alle kirkelige medarbeidere er å ødelegge minst mulig for Gud?



Blogglisten

onsdag 11. april 2012

Ikke vinter-OL til Norge

Hvorfor skal Norge få sitt tredje vinter-OL mens hverken Kina eller Sør-Amerika (Santiago de Chile) eller Oseania (New Zealand) har hatt et arrangement?

Uansett «verdens rikeste land» - hvorfor skal vi gå inn for et stort statsbidrag til et arrangement som trolig vil koste 30-50 milliarder kroner?

Hva har endret seg siden idrettsstyret i 2008 valgte ikke å søke om statsgaranti for et OL i Tromsø (2018), blant annet begrunnet med etterslep på byggingen av idrettsanlegg?
Og hvorfor tror idretten at den alene kan bestemme lokaliseringen av et eventuelt vinter-OL?

Gerhard Heiberg, Norges innflytelsesrike medlem i Den internasjonale olympiske komitekunne onsdag fortelle at han er er «litt skuffet» over at bare halvparten av landets befolkning er positive til vinter-OL i Oslo i 2022 (undersøkelse fra NRK)

Idrettspresident Børre Rognlien har med patos erklært at det både er «viktig for norsk idrett å sende en ny OL-søknad», og i neste omgang at dette er «viktig for det norske samfunnet». Hva som er så viktig ved å satse på noe som uansett ikke kan gjenskape Lillehammer-OL i 1994, er usikkert. Norske utøvere kan markere seg like godt om vinter-OL arrangeres under litt andre himmelstrøk. Det kan likevel bli mye god stemning under VM i nordiske grener eller i skiskyting.

Venstres Ola Elvestuen mener dette handler om Oslos posisjon som vinterhovedstad. Han bruker ikke det forslitte politikerbegrepet om å sette noe på kartet, men «det handler om å markere Oslo som en viktig, internasjonal vinterhovedstad i Europa».

Joda, hvis Oslo vil bla opp milliardene og idretten heller vil bruke egne midler til å prioritere store utbygginger i Oslo enn mer satsing på breddeidretten, stiller saken seg litt annerledes, Men dersom det blir snakk om statsgaranti – og det blir det nok – bør det ikke være Oslos posisjon og idrettsledelsens drømmer som avgjør. Da snakker vi om politikk og prioriteringer.

Veritas kvalitetssikret i 2008 Tromsøs søknad om statsgaranti for et mulig OL i 2018, og konkluderte at staten måtte garantere for over 28 milliarder 2007-kroner. Og er det egentlig noe virkelig stort prosjekt i Norge der forhåndskalkylene har holdt?
Til realismen i saken hører med at jubel-VM på ski i fjor kom sluttregningen på nye hoppbakker og langrennsanlegg på nesten 2 milliarder kroner. Frp-byråden falt ned i budsjettsprekken og kom aldri opp igjen.

I internasjonalt perspektiv er det ingen grunn til at Norge står for tur til å arrangere sitt tredje vinter-OL. USA har hatt fire, Frankrike tre, Østerrike, Sveits, Japan, Canada , Norge og Italia to, mens Tyskland, Bosnia,Russland (2014) og Sør-Korea (2018) har ett vinter-OL.

Det landet som naturlig kunne få et vinter-OL er Sverige, som har søkt seks ganger. Der har regjeringen meget fornuftig sagt at Østersund og Åre ikke kan regne med statsgaranti for en OL-søknad uten kostnadsskisse, «det ville være feil å gi falske forhåpninger.»

München har tapt i avstemninger to ganger, men bør være en sterk kandidat til 2022. Og altså både Kina, Sør-Amerika og Oseania – det er viktig å markere vinter-OL som noe mer enn en fest for hovedsaklig Norden, Mellom-Europa og USA.

Det er ingen gode grunner til at et vinter-OL i Oslo bør så øverst hverken på en internasjonal eller norske ønske- og prioriteringsliste.


Blogglisten

søndag 8. april 2012

Designhotell og "Mad Men" i Suldal

Et ekte 60 talls designhotell. En nennsomt ombygd messe med originalstoler fra 60-tallet til 20.000 kr stykket, møbler du vil kjenne igjen fra tv-suksessen «Mad Men». En tidligere del av en kraftstasjon verd 20 milliarder kroner, tegnet av Geir Grung. Du tror det ikke før du ser det.

Vi skal til Nesflaten i Suldal, og utgangspunktet er senteret for krafttutbyggingen Røldal-Suldal Kraft, syv stasjoner i et anlegg som strekker seg over kommunene Odda i Hordaland og Suldal i Rogaland. I rimelig nærmet av attraksjonene Preikestolen, Låtefoss og Folgefonna.

Utsikt over Suldalsvatnet (foto Designhotellet)

Det begynte på 60-tallet, optimismens og kraftutbyggingens tid. R øldal-Suldal Kraft, eid og drevet av Hydro (95,2 prosent) og Statkraft (4,8 prosent), ble bygget for å forsyne aluminiumsverket på Karmøy med kraft. Egentlig ville man bygge dette anlegget på Nesflaten og senke Suldalsvatnet fra 68 moh ned mot havnivå. Planen ble droppet, men kraft ble det.

Vi svevet innom Energihotellet på vei hjem til Stavanger fra Rauland. Når du kjører over Haukeli og kommer til Røldal, tar du av i retning Suldal i stedet for å dra videre til Odda. Videre fra Nesflaten fortsetter du mot Sand, men tar av over Gullingen, kommer ned til Jøsenfjorden og Nesvik, ferje til Hjelmeland, derfra til Tau og ferje til Stavanger (enn så lenge, før eventuelt Ryfast lar deg bruke bil under fjorden).

Hydro fikk en av Norges mest kjente arkitekter, Geir Grung, til å tegne kraftstasjon, boliger og personalhotell i funksjonalistisk stil. I 2007 ble personalfasilitetene solgt, og nye eiere ba det kjente stavangerfirmaet Helen&Hard modernisere, men beholde stilen.

- Det nye Energihotellet,er fint tenkt og godt utført, og gjør at flere får øynene opp for skjønnheten og den interessante historien bak kombinasjonen av betong og bærekraftige energiløsninger, Erling Dokk Holm fra Markedshøyskolen og Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo, til Dagbladet da Geir Grungs anlegg ble kåret til Norges 7.viktigste offisielle bygg i 20011.

Og et annet medlem av juryen, arkitekt Tommie Wilhelmsen sa: -Det er interessant at et såpass unikt bygg ikke er total fredet, men at det lever videre og får et nytt lag med arkitektur. Tradisjonelt blir norske mesterverk ofte total fredet, og alt skal tilbakeføres. Det må anses som en kvalitet med bygget at det tåler en ominnredning.

Et ungt og entusiastisk vertskap orienterer gjerne gjester om industri- og kulturhistorie. De er opptatt av å ha lokal forankring i alt frå råvarer til mat og drikke til andre gjøremål. Det gir lokal kunnskap og kompetanse som de tror både hotellet og Nesflaten som destinasjon vil tjene på. Med 14 dobbeltrom har hotellet et sjarmerende preg, og flere som ønsker å besøke spesielle hoteller, er kommet hit direkte fra Walaker-hotellet utenfor Sogndal eller Utne hotell i Hardanger.
De originale 60-tallsmøblene er laget av Sven Ivar Dysthe, noen av dem var med i «Mad Men», der sekstitalsstil og design står i fokus.


Kontrollbygget til kraftanlegget kalles UFO'en av lokalbefolkningen,designhotellet i bakgrunnen (foto: Terje S. Knudsen, Hydro)



Energihotellet tilbyr guidet gruppetur til Kvilldal kraftverk, som er Norges største kraftverk i effekt. og en del av Ulla-Førre,et av de største vannkraftanleggene i Norge.

Nesflaten er ikke et sted der du slår hæla i taket, her nytes førs og fremst en vakker natur.

Er du glad i å gå, er det 5-6 timer i pilegrimers fotspor til Røldal.I stavkirken er det et kjent krusifiks, som ifølge legenden får svettedråper i pannen hver midtsommernatt. Korset ble da løftet ned fra sin plass på veggen slik at pilegrimene kunne bruke et linklede til å tårke tårer som skulle ha helbredende virkning. I dag er krusifikset den eneste overlevende kultgjenstanden i Norges gamle pilegrimskirker.


Blogglisten

fredag 6. april 2012

Hensikt og midler

Er det forskjell på Kong Salomo Støre og Jørgen Hattemaker Lysbakken?

Hvis jeg var avgått barne-, likestillings- og inkluderingsminister ville jeg nok ha stilt spørsmålet. Fasit er ikke gitt. Kanskje var Gahr Støre inhabil da UD bevilget midler til Center for High North Logistics. Kanskje ikke. Det jeg konstaterer er at vår fremste juridiske ekspertise påpeker at han burde ha sørget for en habilitetsvurdering.

Lysbakken ble kjørt fra mange hold og fikk minimal støtte fra statsministerens kontor. I denne saken synes SMK å være atskillig mer på banen, og har unnlatt å journalføre saksrelatert e-post. Det samme gjelder Kommunaldepartementet.

Kjøret mot Lysbakken og hans statssekretær var betydelig sterkere enn det vi har opplevd i denne saken. Honnør til Dagbladet som har kjørt den i over to uker og gravd frem en rekke opplysninger som viser at Gahr Støres forhold til barndomsvennen Felix Tschudi i Tschudi Shipping Company er betydelig tettere enn vår ellers eminente utenriksminister har forsøkt å gi inntrykk av.

Det som er mest overraskende er Gahr Støres formalistiske «klippe-klippe» om at søknaden om 6 mill.kr til CHNL kom fra Rederforbundet, og at det derfor ikke var noen grunn til å sjekke habilitet. 12.februar 2010 heter det imidlertid i et DU-referat fra et møte at «CHNL kom på bakgrunn av et initiativ fra Tschudi Shipping Company og DNV, som et offentlig-privat samarbeid»(gjengitt i Dag og Tid).

Gahr Støre er «åpen for at jeg kan ha gjort feil i denne og andre saker». Lenger vil han ikke gå, han avfeier enhver habilitetsvurdering i ettertid , Han rir videre på sin høye hest. For så vidt en ikke ukjent modus operandi hos suverene ledere. Men også her er det slik at alle kan ta feil, som pinnsvinet sa da det krøp ned fra klesbørsten.

Gahr Støre har satset på at saken vil gli over. Men den er såpass prinsipiell at jeg håper Dagbladet og andre medier holder den varm og at lovavdelingen i Justisdepartementet får den til vurdering.

Av det jeg har lest synes det som om det er positivt med et offentlig-privat samarbeid og et kunnskapsløft for transport og logistikk i nordområdene. Og kanskje er det slik at både vår norske satsing i nordområdene og Felix Tschudi og Tschudi Shipping Company vil tjene på såkornstøtten på 6 mill.kr. Men det må ikke kunne skapes tvil om Gahr Støre her har hatt for sterke bånd til barndomsvennen Felix Tschudi

Foruten det rent formelle illustrer saken et annet problem enn det rent juridiske. Jonas Gahr Støre har fremholdt at det er viktig å ha nettverk. Professor Jan Fridthjof Bernt kommenterer dette meget fornuftig slik i Dag og Tid: «Nettverksbyggingen mellom ulike miljø i Oslo-området, der kjennskap, vennskap, kontakt og gjerne vennskap mellom dei som tek avgjerder, og aktørar og ulike premissleverandørar, er svært tett. Når du ikkje har formelle reglar, held du deg til dei du kjenner. Slik nettverksbygging er et problem.»

«Noen har snakket sammen» er i utgangspunktet en beskrivelse fra Arbeiderpartiets storhetstid med absolutt flertall. Som Reiulf Steen beskriver det i boken «Der hjertet banker»:
«I viktige saker kunne Einar Gerhardsen innlede med å si at «noen av oss har snakket sammen, og vi er blitt enige om at...» Ingen utenom de impliserte var helt klar over hvem «noen av oss» var, men vi skjønte godt at det ikke hadde noen særlig hensikt å komme med innsigelser dersom «noen av oss» på forhånd hadde blitt enige.»

Arbeiderpartiet er ikke hva det var. Nå snakker den nye eliten sammen på tvers av gamle partigrenser. Nettverksbygging er ingen ny forekomst, men aldri har den blomstret slik som nå, og aldri har så mange fått så mye betalt for å trekke tråder.

Gode nettverk vil alltid gi noen fordeler, både sentralt og lokalt. Det viktige er at alle prosesser er mest mulig gjennomsiktige, at beslutninger er etterprøvbare, at det ikke kan reises tvil om habilitet. Vi ser dessverre tendenser til å hente og etterleve setningen «Når hensikten er tillatt, er også midlene tillatt» (fra jesuitten Hermann Busenbaums bok "Medulla theologiae moralis").

Det er en fordel å stille habilitetsspørsmålet en gang for mye.

Blogglisten

tirsdag 3. april 2012

Påskereisen 2012

Jeg ønsker velkommen til nok en påskereise med pc, leksikon, kart, kombinasjonsevne og oppslagsbøker som hjelpemidler (for ikke å snakke om familie og venner). Jeg begynte med denne typer oppgaver i 1993, og har siden holdt det gpende med både Påske- og Julereiser.
De går (med noen lokale spørsmål) i de fire regionavisene Stavangher Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Fædrelandsvennen. Denne påsken er også Aftenposten koblet på.

Bloggreisene har en slags rød tråd, vi begynner på Vestlandet, drar nordover før vi hopper over Nordsjøen og videre over Atlanterhavet. Litt på kryss og tvers i Nord-Amerika, før sprangene blir lange, sydover, nordover, hjem via Asia og Afrika og det sørlige Norge. God tur!

Bokklubbene er generøse med gratisgaver, de går til tre premier når hele reisen er gjennomført. Svar sendes tbb@online.no innen onsdag 11.april.

1. En dame som bor i en by kjent fra krigshandlingene i 1940, debuterer nå med en romanserie der første bok kommer i over 400.000 eksemplarer. Handlingen er hentet fra gruvemiljøet i den kommunen vi skal til, den er nabokommune til byen og grenser til et naboland. Fra kommunen kommer en nåværende prinsesse som tidligere var artist i en verdenskjent gruppe.

2. Senest i januar var det igjen en alvorlig stans på et anlegg på ei øy like utenfor en norsk by. Hver uke tapes rundt 250 mill.kr. hvis ikke virksomheten er i gang. Under 2.verdenskrig ble folk her tvangsevakuert. Fra byen kommer både en som har spilt i 60 norske filmer, en som gjorde stor karriere som forretningskvinne i USA, og han som synger om bilder fra en annen tid. Hva heter øya?

3. En verdenskjent pris gikk i februar til en med et sterkt forhold til en politiker som vant flertall i nasjonalforsamlingen i tre valg og kommer fra en eldre administrativ enhet (vi har hatt to av samme type i Norge). Vi skal til hovedstaden i denne enheten, den har samme navn som et bilmerke som er brukt av alle norske konger etter 1905. Han som skrev om detektiven med et telegrafisk navn, kommer fra enheten.

4. Det var en nordmann på banen for ett av lagene og en på reservebenken for det andre - begge spillerne har samme fornavn - da et av verdens mest kjente lokaloppgjør ble spilt like før nyttår i denne byen. Her er det religionskonflikt, fattig mot rik, rojalist mot nasjonalist. To dronningskip er bygd her.

5. I slutten av februar spilte det norske landslaget i fotball mot landslaget til et område som har egen regjering og parlament, men som formelt ikke er et land. Noe som i 1972 hendte i en by her, skapte sår som ennå verker, og har fått navn etter en av ukedagene. Det dreier seg både om politikk og religion. Til en melodi som bærer byens navn, er det laget mange titalls tekster, en av dem er innspilt både av Jim Reeves og Johnny Cash, og brukes ofte ved begravelser. Hva heter byen?

6. Denne byen er verdens nest største i sin språkgruppe. To norske brødre rodde her til OL-gull. Et band stiftet i nabolandet har byens navn ,og har besøkt Norge flere ganger, senest Bergen i mai. Herfra kommer han med den dype stemmen som opptrådte på et norsk museum under en jazzfestival.

7. En film fra 1987 fikk i 2010 en fortsettelse, med samme regissør, samme hovedrolleinnehaver, samme tematikk (bl.a. grådighet) og navnet på samme geografiske område i tittelen. Dette området er blitt et symbol på en samfunnsvirksomhet, og ga i fjor høst navn til en protestbevegelse mot én prosent med stor innflytelse. Stadig flere nordmenn drar på ferie til byen der området ligger.

8. Et av de store slagene som representerte et vendepunkt i en borgerkrig, ble utkjempet her, og det ble holdt en stor tale med få ord. Byen ligger i en stat grunnlagt av en kveker med et skriftproduserende navn, og i staten er det en klokke som er berømt fordi den ble brukt ved en viktig begivenhet, som igjen var en viktig bakgrunn for noe tilsvarende som skjedde i Norge 38 år senere

9. I denne delstaten startet en viktig elefantprosess tidligere i år. Syv av medlemmene i et kjent heavy metal-band som forandrer ansiktsutseende når de spiller, kommer fra staten, Det gjør også han som en gang ble loset hjem av den beste rytter, skytter og stifinner, han som spurte og telte, og han med sounden som forsvant over Kanalen.

10. I dette området kunne vi samle han som var både Robin Hood og musketer og tyv i Bagdad, han som hadde skutt 21 og ville ha en sheriff som nr.22, profeten og statsgrunnleggeren, og presidentkandidaten som satt over 5 år i krigsfangenskap – og alle fire ville kunne si at de var i sin hjemstat. Hva heter området?

11. Den kjente nykommeren er i baksetet i natt, og har laget en låt med månedsnavn, inspirert av en annen låt om en plass i Oslo. Artistnavnet har han felles med en delstat som bare grenser til ett land. Denne delstaten vi skal til, har få innbyggere og stort areal.

12 I november vant en representant fra dette landet en verdenskonkurranse i en genre der landet har vunnet flere ganger enn noen andre. Landet har en meget markant og internasjonalt kjent president som har vært i embetet i over 13 år, til høsten stiller han opp igjen ved valget. Her er verdens høyeste engel i sitt slag.

13. Hun er 24 år gammel, har toppet en kjent hitliste for singler et tosifret antall ganger, og rundt 50 millioner har lastet ned hennes musikk. Hun kommer fra denne
selvstendige samveldeøystaten, med under 300.000 innbyggere og en svært høy levestandard. En artist fra samme øy med mindre salg og lengre ben, besøkte Bergen i fjor.

14. En av historiens aller mest suksessrike norske emigranter reiste ut som fattig unggutt, ble gift inn i to av et lands mest kjente familier, og ble en stor forretningsmann. Han hjalp mange nordmenn – ikke minst var det hans bidrag som muliggjorde en stor norsk ekspedisjon. For dette fikk han et fjell mer enn 1000 meter høyere enn Galdhøpiggen oppkalt etter seg, i et område oppkalt etter en annen norsk innbygger. Hva heter fjellet?

15. Vi skal til et område som er omtrent like stort som Europa. Det har fått økt selvstendighet de siste 15 årene. Her er fem store øygrupper, og i en av dem endte en berømt ferd som var inspirert av at ekspedisjonslederen før 2.verdenskrig jaktet på paradiset og bodde ett år på den sydligste øya i en av de andre øygruppene. Øya har gitt navn til en av bøkene hans – hva heter den?

16. Da innbyggerne i dette øylandet la seg en torsdag like før nyttår, våknet de etter en natts søvn på lørdag. Landet har vært selvstendig i 50 år, og flagget er rødt og blått med noen stjerner. I sørøst ligger et selvstyrt territorium med samme «etternavn» som det landet vi skal frem til.

17. Like før jul kom nærmere 100 nordmenn til denne provinshovedstaden. Flere hundre nordmenn vært på stedet de siste årene, som en del av en stor internasjonal innsats med risikofaktor. Byen ligger 40 mil fra hovedstaden i landet, og ligger nær grensen til et totalitært naboland der Statoil har hatt et kontor, men ikke operativ virksomhet.

18. Dette er et av verdens mest strategiske områder, hver dag passerer her store mengder viktig råstoff. Et land har truet med å stanse trafikken fordi andre land har truet med sanksjoner mot landets viktigste eksportvare, men det er et tredje land som er sterkest og har markert klarest at hindring av trafikk ikke vil bli godtatt. Området har navn etter en liten øy ca. 3 km fra kysten.

19. Religiøs tvang har skapt en konflikt mellom storsamfunnet og ultraortodokse krefter. Denne vel 60 år gamle byen ligger 30 km vest for en by som historisk har stor betydning for tre sentrale religioner. De ultraortodokse praktiserer streng kleskode og kvinnetrakassering i byen.

20. For 50 år siden kom en prisbelønt film med en rekke mannlige stjerner. Filmen ble delvis spilt inn i et egenartet landskap som ligger 30 km fra en ferieby dit det går fly fra Norge. Langs en 3-4 mil kystlinje ligger fire stater. Landskapet vi skal til, er en av de to store turistattraksjonene i en strategisk beliggende stat som er lite berørt av revolusjonstendenser .

21. I februar var det valg på ny president i dette landet, den gamle ga seg etter over 30 år. Landet ligger på en halvøy med et hav på den en siden og en bukt på den andre. En bortført nordmann ble satt fri i januar. En tidligere norsk statsminister har engasjert seg i forbindelse med beskyldninger mot en av landet innbyggere for et drap på en norsk student .

22. Et team som i mai i fjor drepte en kjent terrorist, befridde i januar to personer som i fjor høst ble kidnappet og tatt som gisler i den regionhovedstaden vi skal til. Byen ligger i et land på en halvøy, og grenser til en gulf og et hav. De reddede ble fløyet til et naboland der teamets hjemland har sin eneste base i den del av verdensdelen.

23. Hun vant i fjor, i år mistet hun sin far. Han ble begravet i hjemlandet. En fredsprisvinner som plantet trær fra landet vi skal frem til, døde i fjor høst.

24. Det som skulle vært en fredelig fotballkamp i denne havnebyen i februar, ble en tragedie der over 7o døde. Den ble grunnlagt i forbindelse med et over 150 år gammelt viktig samferdselsprosjekt.

25. I denne byen ble norsk hjelpemannskap nektet adgang til et spesielt område. En nordmann kjent fra fredsprisdebatt, tok saken. Byen ligger ved et vannområde som noen tror ble skapt ved en hendelse relatert til en beretning i 1.Mosebok.

26. Et kapell oppkalt etter en svært kjent norsk konge ble i fjor avduket i denne byen, der en norsk prinsesse døde . For noen tiår siden ble det her reist en statue av henne som det finnes en kopi av i en norsk by. Hennes mektig far var konge i Norge i over 45 år, skapte fred i landet og ekspanderte utenlands.

27. Vi skal til et urfolksområde som ligger i to land. Den delen som er mest omtalt, er en selvstyrt region i et av landene. Den har et rødt, grønt og hvitt flagg. En hellig by her ble nesten totalt ødelagt av et bombeangrep som fikk et kjent kunstnerisk uttrykk. I en region i området arrangeres det hvert år et særdeles spesielt løp som dyrevernere reagerer på. En by i det andre landet er særlig kjent for sin skinke. Hva heter området?

28. Mange nordmenn har gått på et college i USA startet av norske immigranter. I januar var det en skipskatastrofe på et skip med college-navnet. Ulykken skjedde ved den øya vi skal til. Den ligger utenfor kysten til et vakkert landskap som årlig besøkes av mange turister. Hva heter øya?

29. Flagget til en meget liten stat har en form som bare deles av ett annet land. Norges diplomatiske representasjon i staten ivaretas av vår ambassade i det andre landet. Den største bygningen er verdenskjent. Statslederen er eneveldig og velges av en gruppe som er utpekt av statslederen.

30. Det som noen vil kalle en spesiell «bølge» har rammet denne byen det siste året. Her vokste han opp som har spilt i kjente klubber i tre europeiske land. Byen er et endepunkt for en lang bro, og den lå noen år i et annet land.

31. En krimforfatter har skrevet flere bøker med natur og atmosfære fra denne øya. En 6 km lang bro går til en by der tre land ble samlet under en dronning. Øya grenser til et landskap der hun kom fra som skrev et leserbrev som kanskje utløste et regjeringsskifte. Et område på øya står på verdensarvlisten til Unesco.

32. Det er snart 200 år siden det i ei bygd og administrasjonssenter ble gjort en oppdagelse som en svenske ga navn etter verdens ytterkant, og som senere har fått en nasjonalt betegnelse. En del av bygdas navn er det samme som et husdyr. Bygda vi skal frem til, ligger i en kommune der han bor, ridderen og tradisjonsivaretakeren som har et etternavn som er det samme som en viktig del av det instrumentet han er en mester i å bruke. Kommunen har fått pris for et svært godt arbeid med landskap. Fylket kommunen ligger i, grenser til fem andre fylker.

33. FN, Ford og den eneveldige og meget rike styreren av et svært lite land har alle kjøpt et norsk produkt som har fått en nasjonal betegnelse, og som ofte selges under et navn som både kan være en geografisk halvøy med 5 ganger så stort areal som Norges hovedland og en snill og populært dyrerase. Men det egentlige navnet forteller hvilken kommune vi skal frem tid. Her var det at Knut og Nina dyrket revolusjonen og ble filmatisert.

34. Neste år skal det avgjøres om et funn for over 100 år siden på denne gården skal inn på en prestisjefylt UNESCO-liste. Et brødrepar som er i verdenseliten i lange løp, kommer fra en klubb med samme navnet. Det har også et oljefelt.

35. Fordi noe nytt kjørte altfor fort, skjedde det i februar en ulykke ved dette tettstedet. Navnet uttrykker noe som et lokalsamfunn ofte får etter at et gudshus er brent ned. På stedet bor en kraftig brannmann som har deltatt i fire olympiske leker, med sølv i en og gull i de to siste (han satser også for London)

36. En rodelkjører gjør det. En fisker fra Nordvestlandet er drivkraft i det. En tidligere kommune som omsluttet en annen kommune, het det. En festning begynner med det. Og navnet er…?

37. Artisten som i februar fikk stort stipend, kommer fra denne kommunen. Herfra kommer også far og datter med tilsammen 2 OL-gull og 6 VM-gull. Hun som hadde en norgesrekord som sto i 41 år, begynte i en klubb i kommunen. De fire søstrene som sang seg inn i manges hjerter, vokste opp her. Mest kjent er kommunen for en verdenskjent merkevare, her begynte produksjonen for snart 150 år siden .

38. På dette stedet ble det laget kunsthåndverk i verdensklasse på 1700-tallet. Stedet ligger i en by som måtte bytte navn fordi det var for likt en by som i dag har et lag i eliteserien. En av de store som skrev om et jernteppes fall, vokste opp i byen. Han døde i det som en gang var Norges minste by, der døde også dikteren som vokste opp i et område nær stedet vil skal til. Sanger kalte ham hjem.

39. En artist fra denne kommunen vil ikke være gubbe, burde vært nominert i to kategorier, men fikk i januar prisen i en tredje. I februar fikk en han en pris oppkalt etter ham med fuglen i lampa. En gruppe herfra har fått både gull og platina. Over fjellet hit går en fire mil lang sykkelvei med navn etter en kjent slått og et svært kjent dikt om bl.a. knivbruk. En utgave av slåtten var i mange år kjenningsmelodien til et populært pop-program i radio.

40. En norsk korsfarer ble i kamp med arabere skadet på en måte som ga ham et kroppslig lyte som ble hans tilnavn. Han var formynder til en konge som også hadde navn etter et kroppslig lyte, og han var far til en som var norsk konge i 23 år. I forbindelse med kroningen bygde han på denne øya en av de aller første institusjoner i sitt slag i Norge. I dag er den en turistattraksjon. For vel 100 år siden ble en meget gammel båt funnet på øya, den ble rekonstruert for seks år siden.







Blogglisten