Avisklipp 4.januar

* Israel - og ta Norge tilbake
* Besinnelse i sikkerhetskontrollen
* Kultur og fasade
* Avmaktstoppen
* Grønn skatt
* Bolig og spekulasjon
* Stjernehimmelen tilnake
* Olje kan svekke industri
* Ser ikke krigsfilmer

ISRAEL - OG TA NORGE TILBAKE
Den ytterligåande svenske millitsen «Ta Norge tilbake» har de siste året skutt 7000 rakettar inn i Østfold frå område nær Strømstad. 15 personar på ein skule i Halden vart i går skadd av desse rakettane. Den svenske regjeringa seier i ein kommentar at organiasjonen «Ta Norge tilbake» er ein folkevald organisasjon. Sverige vil ikkje gripe inn mot dette sjølvstyrte området.
Organisasjonen «Ta Norge tilbake» nektar å annerkjenne Norge som sjølvstending stat, og krev at Norge vert levert attende til Sverige. For å oppnå dette har organisasjonen ved fleire høve sendt sjølvmordsbombarar til Oslo. «Ta Norge tilbake» vil påtvinge alle nordmenn svensk lov, og krev at nordmenn skal tilbe guden som svenskane tilber.
Ivar Fjeld i Aftenposten

Israelerne nekter å ha noe med Hamas å gjøre før organisasjonen anerkjenner Israel, aksepterer alle inngåtte fredsavtaler og tar avstand fra all voldsbruk. Å tro at Hamas vil gi bort alle kortene sine før man overhodet begynner å forhandle, er ren ønsketenkning. Så lenge USAs
Avtroppende president George W. Bush bare stiller krav til Hamas, blir det heller ingen diplomatiske framskritt. Men hva skal man gjøre når det heller ikke er mulig for israelerne å vinne en full seier på slagmarken?
For å få til fred må man ha dialog, selv med sine verste fiender. La oss håpe at israelerne innser dette, slik de gjorde på 1990-tallet da de startet forhandlinger med Yassir Arafat og PLO.
Dagbladet

Konflikten mellom Israel og Hamas på Gazastripen, som nå tid har utviklet seg til åpen krig, er også en religionsstrid. At det har gått så galt, henger nemlig sammen med at palestinerne ikke bare er i krig med Israel. De er i krig med seg selv.
Det er en motsetning, eller rettere sagt et indre dilemma, mellom religion og holdningen til egen kultur og tradisjon. Uansett hvor mye Fatah forsøker å gi seg selv rollen som sekulær bevegelse, er dette faktorer som fraksjonen alltid har måttet ta i betraktning. Det vi ser nå er ganske enkelt at Hamas har fått overtaket i denne striden.Deler av den på papiret liberale nasjonalreligiøse bevegelsen i Israel har tatt opp i seg elementer fra den mørkeste ultraortodoksien. Vi ser det hos den løpske bosetterungdommen som tukler med kabbala og hassidisk mystisisme, og hos de sekulære politikerne som avlegger besøk hos svartkledde rabbinere for å hente troverdighet hos velgerne.
Både Hamas’ og Israels religiøse fundamentalister fører krig med befolkningenes sjeler. Det har fått moderate krefter på begge sider av konflikten til å bli med på den religiøse språkbruken, ganske enkelt for å ikke tape kappløpet om makten. Det gjør konflikten enda vanskeligere å forstå.
Hans Henrik Hafner i en bokmelding i Morgenbladet av Israel Shahak: "Jewish History, Jewish Religion. The Weight of Three Thousand Years", og Raphael Israeli: "Palestinians Between Nationalism and islam"


BESINNELSE I SIKKERHETSKONTROLLEN
Hvis du hører til dem som har mistet besinnelsen i sikkerhetskontrollen på en flyplass i det siste, hører du muligens til 00-årenes frihetshelter.NÅR DU STÅR DER uten sko, med den slunkne tannkremtuben i en gjennomsiktig plastpose, og venter på tur foran sikkerhetsportalen, og det piper selv om du har tatt av beltet og tømt alle lommer, mens avgangstiden nærmer seg, kan det være en utfordring for humøret. De fleste av oss tar situasjonen med påtatt sinnsro; vi finner oss i nesten alt, for alternativet er angivelig verre – usikkerhet og fare for terror under flyturen.
Men kanskje burde vi skreket opp og protestert, mot å bli herset med på denne måten, mot sikkerhetsvaktens bebreidende tone fordi vi har glemt å legge tannpastaen i foreskreven plastpose?
Amund Willersrud i Aftenposten

KULTUR OG FASADE
Mye tyder på at innhold taper til fordel for fasade og ferniss i norsk kulturliv. Bjørvikas nye operabygning er bare ett eksempel på at resultater gjerne måles i antall besøkende – i dette tilfellet har hittil 800000 mennesker spasert på bygningens tak. At opera – som den nye operabygningen er oppført for – er blitt en salderingspost, ser ikke ut til å bekymre mange.
Lotte Sandberg,kunst- og arkitekturanmelder i Aftenposten

AVMAKTSTOPPEN
Enhver maktkåring burde vært ledsaget av enb avmaktskåring. Det er like viktig å vurdere fraværet som tilstedeværelsen av makt.
Øverst på avmaktstoppen står rusede, syke mog fattige som har vært i årelang og nyttesløs kamp med dte ene eller andre systemet.Enkeltperesonene i NAV og i helse- og omsorgssektoren har makt over enkeltskjebner, men de fleste av dem føler trolig at avmakten er sterkere., De mangler tid, penger og langsiktighet. Politikerne og ledere på toppnivå klarer ikke å rioritere omsorgsbehovene godt nok, de lover bedre hjemmetilbud enn de har penger til, og det blir opp til den enkelte hjemmepleier og sykehusansatt å foreta den prioriteringen som skulle ha vært gjort på toppen.
Aslak Bonde i Morgenbladet

Det norske samfunnet må selv bære skylden for at minoritetskvinner nå må bli værende på krisesentrene. Kvinnene får nemlig ikke leie boliger. Vi vil ikke ha dem som leietagere.
Dette er enn en skam. Vi kan gjerne rope på kommunene og be dem finne boliger. Men først og fremst må vi granske oss selv.
Aftenposten

GRØNN SKATT
Innføring av CO{-2}-avgift på flyreiser vil ikke være konkurransevridende, men vil nødvendigvis gjøre flyreiser dyrere. Det vil bety at forurenseren – flyselskapet og flypassasjeren – betaler, hvilket er et godt prinsipp. Men vi vil advare mot at
endring av skattene i miljøriktig retning resulterer i økt skatte- og avgiftstrykk totalt. Da vil ikke miljøskatter få nødvendig oppslutning. Grønn skatt må være resultat av en omlegging hvor myndighetene bruker skattesystemet til å påvirke vår atferd i mer miljøriktig retning, ikke til å skattlegge oss hardere.
Dagbladet

BOLIG OG SPEKULASJON
I 2007 brukte vi ufattelige 40 milliarder på oppussing, og 70 prosent av oss var til enhver tid i gang med et hjemmeprosjekt. En bolig var ikke lenger et hjem, men en eiendom – en vare man kunne kjøpe og selge som aksjer. Kjøp, puss opp, selg, stikk fortjenesten i lomma – og begynn på nytt.
Nå vet vi hvordan det gikk. På et år har boligprisene falt med ni prosent. Boligmarkedet står omtrent stille. Det tar månedsvis å få solgt en bolig. Det er ikke lenger så attraktivt å få ny takst av mekler, vurdere boligen for salg, drømme seg bort i boligannonsene. De fleste mennesker er tvert om tvunget til å sette pris på det hjemmet de har. Og skulle ikke det være godt nok?
Det finnes ingen ro i et boligmarked som koker. Og da finanskrisa kom, ble boligdrømmene raskt kjølt ned. Hjemmet er menneskets grunnleggende vilkår for å eksistere, og slike verdier bør ikke reduseres til rene spekulasjonsobjekt.
Unn Conradi Andersen i Dagbladet

STJERNEHIMMELEN TILBAKE
Den klassiske stjernehimmelen er nesten forsvunnet fra byområdene i Norge, meldte VG over en helside tirsdag. Forsvinningen skal skyldes lysforurensning fra gatelys, opplysning av offentlige bygninger og lyskastere som stråler i alle retninger.
Venstres Trine Skei Grande tar politisk ansvar, og sier til avisen at partiet arbeider for å lage byplaner med moderne belysning som peker nedover. Sammen med andre tiltak skal dette få stjernehimmelen til sakte, men sikkert å vende tilbake, mener Venstre
Det blir kanskje mindre å rutte med i 2009. Men vi vil gjerne ha tilbake stjernehimmelen. For å kunne si med teologen Henrik Wergeland det samme som han skrev i «Mig selv», diktet til Morgenbladets redaksjon i 1841: «Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv!»
Alf van der Hagen i Morgenbladet

OLJE KAN SVEKKE INDUSTRIEN
Olje svekker den mest «revolusjonære» kraften i et samfunn, nemlig industrien. Et land som utvikler en industrisektor vil gå gjennom en sosial, og etter hvert en politisk, utvikling. Industri skaper urbanisering, bringer kvinner inn i arbeidsstyrken og gir mulighet for sosialt opprykk gjennom arbeid, og ikke bare gjennom status og tradisjon. Dette kan skape nye politiske grupperinger og stå imot tradisjonelle krefter. Industrien er, som marxistene sa, revolusjonær. Det spesielle med oljerike land er at de ikke får noen sterk industrisektor på grunn av den hollandske syken (som svekker eksportrettet industri/landbruk som følge av oljeinntektenes innvirkning på valutaen, journ.anm.). Dermed blir disse oljestatene rike uten å bli sosialt sett moderne slik de er blitt i Vesten eller Øst-Asia.
Michael Ross, forsker ved Oxford Centre for Islamic Studies,til Morgenbladet

SER IKKE KRIGSFILMER
– Jeg ser ikke krigsfilmer.
– Hvorfor ikke?
– Det er noe med nærheten som ikke gjør meg godt. Jeg har behandlet alt dette materialet over tusenvis av sider, gått gjennom alle kvalene. For meg er dette dødsens alvor. Jeg liker ikke å få det presentert på film. Jeg får vondt av det. Men jeg unngår ikke nye generasjoners versjoner.
- Hvordan vil historien om krigen fortelles om ti år, eller om tredve?
– Det avhenger av om vi får nye rystende bevegelser inn over oss som snur historiens blad. Men gitt den samme utvikling som vi har hatt til nå, er det lite som tyder på at andre verdenskrig forsvinner bak horisonten på lenge. Det tror jeg kommer av at det ikke handlet kun om stål og panser, blod og tårer, men om ideer – som jo særlig Churchill og Roosevelt satte ord på – altså frihet og humanisme.
Ragnar Ulstein, krigsveteran, til Morgenbladet