Avisklipp 3.januar

* Blodappelsiner
* SV og Sp skeptiske
* Ukorrekte sykemeldinger
* Mette-Marit og Hamsun
* Forskning i svart-hvitt
* Julebrev med løkkeskrift
* Fra middelalderen
* Vil vi kutte?
* Notert

BLODAPPELSINER
Nettopp da vi trodde bunnen var nådd, nettopp da vi nesten var i mål, skulle trekke pusten og si at ennå er det håp, ennå er det mulig å stile dette misfosteret av et år til hvile i en slags julefred, nettopp idet vi rettet blikket, slik tradisjonen er i desember, mot sør, mot stall og krybbe trang – nettopp da gikk det opp for oss at året skulle tone ut til tonene av en grandios krigsforbrytelse.
Man sperrer halvannen million mennesker inne på et område så stort som Asker og Bærum, stenger grensen hermetisk, og så sier man at man føler seg truet av dem. Derfor bomber man dem. De er lette å treffe. Folk som ikke har noen steder å rømme er gjerne det. USA uttrykker sin forståelse. Den norske regjering sier begge parter må ta seg sammen. Og når noen foreslår våpenhvile, i det minste så barn kan få mat, syke få medisiner, gravide få føde og gamle kan få igjen pusten, så sier man at det ikke er noen vits i en fred som bare vil «eksplodere i ansiktet på oss».
Neivel. Da kan man jo fortsette bombingen. For fra nå av kommer all fred til å bli eksplosiv. Og Norge sier igjen at nå må sannelig begge parter ta seg sammen. Og skulle noen norsk politiker så mye som antyde at det er blodappelsiner de selger, så er vedkommende antisionist.
Anders Heger i Dagsavisen

Det er skremmende at nordmenn, også kristne, har latt seg indoktrinere av en temmelig venstrevridd holdning som man får servert fra media i Norge. Venstrevridd media og politikere utnytter kunnskapsløshet som råder blant nordmenn. Begge deler vitner både om en solid mangel av noe ønske om sannheter som går imot det de på forhånd har bestemt seg for å tro på
Andreas på kristenblogg.no, DagenMagazinet

Det er naivt å appellere til Israel og flertallet av verdens jøder om palestinernes lidelser. De bryr seg fint lite om dem. De er militært råsterke, politisk og økonomisk vellykkede, og vet dette veldig godt.
Trond Andresen, amanuensis NTNU, i Klassekampen

I den siste tiden har vi fått rikelig tid til å studere norske media og politikere og deres forhold til Israel og det jødiske folk. Noen er så innlysende antisemittiske i hele sitt vesen, at det er liten vits å kaste bort tid på dem. Men det er ganske mange som tror at dersom de tar med noen politisk korrekte fraser om Hitler og holocaust, så er de fritatt for antisemittiske holdninger. Å ”kritisere” Israel politisk på en saklig og redelig måte har ingen ting med dagens norske presse eller lærebøker å gjøre. Det som utføres i Norge i dag, fra NRK til Vårt Land og Mellomkirkelig Råd, er renspikket angtisemittisme.
kna på kristenblogg.no

Det moderne Israel vart grunnlagt av dei tre terrororganisasjonane
Haganah, Irgun og Stern, alle med seinare statsministrar som leiarar.
Leiaren i Irgun, Menachem Begin, skrytte av at dei
skapte redsla (terror) mellom arabarane i alle landsbyane
med eitt slag, etter massakren i Deir Yassin, og endra den taktiske stoda!
Irgun hadde fylgje av terroristgruppa Stern, leia av seinare
statsminister Yitzak Shamir, og Haganah, leia av David Ben Gurion.
Per Einar Sønnesyn i Vårtland (www.vl.no)

Her, i Israel og Gaza, er det sorgen over de levendes vilkår som gjør mest vondt: Sorgen over de skremte blikkene, over den stille gråten, sorgen over de mange uskyldige som mer prisgitt den politiske ondskapeen og mangelen på vilje til å finne løsninger, døgnet rundt, i år etter år.
Og angsten deres, den inderlige, iskalde og kontinuerlighe angsten for å bli neste lille offer på listen
Jon Magnus i VG

Framtida er én nasjon, sier Ghada Karmi. Mer og mer tyder på at én israelsk og én palestinsk stat i hvert fall ikke er det.
Kaia Storvik, Dagsavisen

Det er bekvemt å gjøre USA, Vesten og Israel til alle problemers mor.
Georg Øvsthus, Bergens Tidende

SV OG SP SKEPTISKE
Skepsisen til Jens Stoltenberg stigende i de to små regjeringspartiene. Det er ikke tilfeldig at misnøyen kommer akkurat nå. De siste månedene har Stoltenberg brukt sin makt og styringsrett som statsminister i langt større grad enn før. Han har presset gjennom flere store saker mot Sp og SVs vilje....Maktpolitikeren Gerd-Liv Valla er for lengst ute av bildet... Liv Signe Navarsete for å være en svak politiker. Men ennå har hun ikke den erfaringen og autoriteten som Haga hadde opparbeidet ...I SV mumles det om at Kristin Halvorsen trives vel godt i rollen. Og at SV-lederen i for liten grad en radikal pådriver i regjeringen.
Berit Strøyer Aalborg, journalist i Nationen

Det er selvsagt en styrke at Norge har reserver som andre land mangler. Men det er egentlig en forvrengning når Stoltenberg sier at dette skyldes at «vi har holdt igjen i gode tider». Både det private forbruket og utgiftene i offentlig sektor har økt som i knapt noen andre land. Økningen i oljefondet har ikke krevd noe offer.
Statsministerens tale var ingen kraftfull demonstrasjon i politisk lederskap.
Aftenposten

Stoltenberg har ikke noe klart prosjekt. Jeg blir sittende og spørre meg om hav han egentlig vil som landets leder og sjef for en flertalslregjering. Det meste handler om å holde kjøkkenet ryddig, ikke noe mer.
Lars Sponheim, Venstres leder, til Dagsavisen

Stoltenbergs tale var i beste fall kjedelig. I verste fall avslørte den at landets statsminister ikke vet hvilken retning han skal gå i det kommende året annet enn at vi skal gå dit i fellesskap, i hvert fall de fleste av oss, og stakkars de som ikke henger med. Det er vanskelig å stake ut kursen når man ikke vet hvor man er, og de fleste gjennomskuet at en Stoltenberg med ansiktet i passende alvorlige folder prøvde å oppholde oss med prat. Som når familien har gått seg vill i skogen og far forsikrer at han vet hvor de er. Den kjente gamle stien er like rundt neste sving.
Marie Simonsen i Dagbladet

Ap går til valg på fornyet mandat til koalisjonen med SV og Senterpartiet. Men denne koalisjonen har bare livets rett dersom de tre partiene beholder flertallet. I mindretall blir påkjenningen på grunn av uenighet i viktige politiske saker for stor.
Dette vet alle tre partiene, men ingen snakker om det.
Håvard Narum, kommentator og lederskribent i Aftenposten

Norge har hatt en tendens til nasjonal selv godhet, at vi gjør alt så riktig når det gjelder økonomi. Vi er medansvarlige for krisen. Norge og en del andre land blir sittende og sparfe pengene, mens resten av verden får oppgaven med å holde aktiviteten i gang. Og vi må være villige til å invesgtere en større del av vår sparing i kunnskap og infrastruktur i Norge. Det krever en revurdering av handlingsregelen. Og vi må i større grad se på h vordan vi kan kanalisere noe av sparingen vår gjennom direkte investerinbger i utlandet.
Victor D. Norman, økonomiprofessor, tidl. statsråd, i Dagens Næringsliv

Under grilldressen har Frp en børsmegler-Armani. Innerst i klesskapet henger en brunskjorte.
Magnus Marsdal, kommentator

LO-leder Roar Flåthen sier til Dagsavisens journalist: «Jeg kunne fortalt deg om mange saker der Jens og jeg har vært uenige, men vi kommer som regel til annonse
enighet. Så det skal jeg ikke. Og demonstrerer at han er svært forskjellig fra sin
forgjenger Gerd-Liv Valla.
Dagbladet

UKORREKTE SYKEMELDINGER?
Leger oppgir ukorrekte opplysninger for å støtte pasienters sak i forbindelse med sykemelding, forsikring osv. Vi vet også at en tredjedel av legene opplever stress pga. forventninger om hjelp til ikke-medisinske problemer.
Jeg håper jeg har allmennlegene i ryggen når jeg hevder at vi har et problem når vi på den ene siden krever at legene skal ha tillit til pasientenes historier og på den andre siden ber dem om å ikke innvilge unødvendige sykemeldinger
Benedicte Carlsen, forsker, Rokkansenteret, Bergen, i Aftenposten

METTE-MARIT OG HAMSUN
Kronprinsesse Mette-Marits høye beskytterskap for Hamsun-jubileet er slett ikke uten risiko for å bli misforstått.Der ingen tvil om at «Hamsun 2009», ledet av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, er et jubileum for og en feiring av en av Norges største kunstnere. Noen vil fremheve dette når de kritiserer den anerkjennelsen som uvegerlig ligger i et kongelig beskytterskap.
For mange nordmenn har fortsatt problemer med å forsone seg med Knut Hamsun (1859-1952), avfinne seg med at en nobelprisvinner kunne være nazist og bli landssviker. Han var den ultimate norske krigstidssviker, en av tre: Slik Vidkun Quisling var det som politiker og Henry Rinnan som bøddel, var Hamsun det som dikter og åndsmenneske.
Forhåpentlig har de kongelige tenkt gjennom at et høyt beskytterskap for et jubileum som skal feire forfatteren mange ser som en av norgeshistoriens største forrædere, av noen vil bli tolket som en forsonende gest, også overfor landssvikeren Knut Hamsun.
Slik sett er det en handling som ikke er uten risiko for å bli misforstått. Slottet utøver balansekunst. Balansen består blant annet i at det er en kongelig av den yngre generasjon som tar på seg beskytterskapet, i et forsøk på å komme videre. Kan kronprinsesse Mette-Marit gjøre det uten å bli anklaget for å være historieløs? Ja, fordi kong Harald og dronning Sonja stiller seg bak det.
Knut Olav Åmås i Aftenposten

FORSKNING I SVART-HVITT
Gjennom sin finansiering, er det Forsvaret som i stor grad styrer hvem som får forske på andre verdenskrig i Norge, og hva de får forske på. Derfor tegnes grunnfortellingene om Norges krigsinnsats fremdeles i svart-hvitt. Heltene er knyttet til Kompani Linge og Milorg, mens skurkene er NS-medlemmer og stripete av alle slag. I Norge blir krigen fremdeles brukt som et ledd i nasjonsbyggingen, og mesteparten av de offentlige pengene går til å framstille den norske frihetskampen. Pengene til okkupasjonsforskning må kanaliseres bort fra Hjemmefrontmuseet og over til Forskningsrådet og universitetsmiljøer.
Erling Fossen i Dagbladet

Norges forskningsråd er dyrt i drift og gjør mer ugagn enn nytte. Forskningsmeldingen må vurdere alternativer til dagens system.....Skriftlige ekspertuttalelser vitner om ubegrunnet skepsis til metoder ekspertene ikke behersker. Rykter sier at særinteresser overstyrer faglige argument i komiteene. En indikasjon på dette er at viktig flerfaglig forskning sjelden får midler.
Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, Universitetet i Bergen, til Aftenposten

KJEDELIGE ÅRSOVERSIKTER
Det føles nesten forrædersk å si det, men norske aviser mellom 15. desember og nyttårsaften er kjedeligere enn vareopptellingen i en trelasthandel. Ganske mye kjedeligere, faktisk.
Litteraturanmelderne setter opp lister over bøker bare de har lest, mens sportsjournalistene rangerer de fem beste lyskestrekkene i 2008, og får kjeft fordi det bare er menn på listen, som om kvinner ikke har lysk. Det er ikke alltid de har lyst, men lysk har de.
Journalistene legger tips og tanker til side for å bla seg gjennom gamle aviser, gjennomsøke arkivene og pirke seg i tennene med binders, mens de lurer på om Amy Winehouse skal inn på femte eller sjette plass på listen over årets skandaler. Arbeidsdagene fylles ikke med avsløringer og kritikk, men med nostalgi og kavalkader. Krisene ruller videre, på børsen og i Gaza, i Darfur og i regjeringskvartalet, men den fjerde statsmakt lar dem rulle, og anretter i stedet 24 sider med bilder leserne har sett før.
Denne voldsomme trangen til å ordne det forløpne år i rubrikker og på lister er kjønnsbestemt og skyldes at det ennå er en overvekt av menn i redaksjonene, og at de kvinnene som er der, tror at mennene vet hva de holder på med.
Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen

JULEBREV MED LØKKESKRIFT
Julebrevet er skrive på datamaskin. Det kjem i store opplag og har ein struktur og eit innhald som stort sett er identisk uansett kven det er som skriv. Breva er søte og hyggelege, og det er berre det dei er, kjemisk frie som dei er for samlivskriser, alkoholmisbruk, dysleksi og depresjonar. Eg klarer ikkje å fri meg frå tanken på at dei personlege og svært ofte private ytringane er masseprodusert pynt på fasaden til folk med for dårleg tid. Eg kjenner ein sterk trong til å skrive eit kort, eit heilt ordinært kort, gjerne eit julekort med nissar og englar og reinsdyr og snø. Det skal vere skrive med fyllepenn og med løkkeskrift.
Terje Lyngstad, teatersjef ved Sogn og Fjordane Teater, i Nationen

FRA MIDDELALDEREN
Menneskesinnet er for komplisert til å la seg forklare ut fra en psykiatrisk teori. Likevel opprettholder norske psykiatere et diagnostiserings-, behandlings- og rapporteringssystem fra middelalderen. For å kunne fortsette denne bakstreverske virksomheten har de gjort diagnosene evigvarende, ført utallige mennesker til avhengighet av nervemedisin, og skapt et tvangsmessig rekrutteringssystem for å fylle sengeplassene i asylene.
Eva Ramm i Dagbladet

VIL VI KUTTE?
Å kutte i CO2-utslipp er dyrt. Det vil alltid være dyrt, i en eller annen forstand, uansett hvordan du snur og vender på det. Derfor er det politisk upopulært, selv i gode økonomiske tider. Når økonomien står på kanten av stupet, er det selvsagt enda verre.
Tenk bare på deg selv – ville du vært villig til å kutte ut bilen og belage deg på lange spaserturer hver dag, uansett vær, bare fordi det kanskje kan gjøre at sjansen for orkaner i Karibia blir mindre? Strengt tatt er det urealistisk å forvente at noe land vil kutte substansielt i sitt eget forbruk og sin egen vekst før havet sluker kystbyene deres og fjellene tar fyr.
Michael Brøndbo,Nationen

NOTERT
Ali kan ta på seg lusekofte, kjøpe juletre, henge opp julestjerna, om så gå i kirken julaften, uten at han blir sett på som noe mer norsk av den grunn .
Bjørg Tørresdal, stortingsrep. KrF, i Vårt Land

Norge trenger ikke flere kommunebyråkrater. Det vi trenger, er mer kunnskap.
VG

Boligprisene falt med 1,1 prosent i desember, viser tall fra eiendomsmeglerbransjen. Siden toppen i august 2007 har prisene falt med 14 prosent. Vi er redd for at situasjonen i virkeligheten er verre enn som så. Problemet i dagens boligmarked er alle husene som står uten kjøper. De fremgår ikke av noen prisstatistikk.
Adresseavisen

Det er bedre å ha en konge som er kristelig i sin formidling av innhold, enn en monark som bare henfaller tilå brukle kristelige sjablonger.
Helge Simonnes i Vårt Land

To Norge ligg og skurrar mot kvarandre. Det eine er dei nære og kjente ting, byggefelt-Norge, der alle er gift, alle har barn, alle har jobb, og alle tener omtrent det same. Og har lita utdanning. Det er Norge utanfor Oslo, der familie og fotballtrening er det som tel, ikkje karriere. På den andre sida har ein vestkant-Oslo: Høgt utdanna, karriereretta og oppteken av sosial mobilitet. Det er ein stillteiande konflikt.
Nils Rune Langeland,historikar, til Stavanger Aftenblad