Avisklipp 14.januar

* Skal ikke forstås
* Balanse og ofre i Gaza
* Ikke Guds representant
* Motkulturelt
* 68-ere med gåstol
* Medias vinkel
* Den gode kraften
* Distriktene subsidierer byene
* Kjekt på Vestlandet

SKAL IKKE FORSTÅS
Vi setter oss ikke til dommere over dem som velger å aksjonere på en annen måte. ...Vi skiller ikke mellom uverdige og verdige demonstranter
Olaf Svorstøl, leder for Fellesutvalget for Palestina

Kunne Svorstøl muligens reflektere litt over skillet mellom uverdige og verdige demonstrasjoner – og utsagn?
Knut Olav Åmås i Aftenposten

Jeg reagerer på den negative omtalen av de voldelige demonstrantene. Jeg tror traumeterapi vil være løsningen, for de kan ha vonde minner fra krig.
Magne Raundalen, barnepsykolog

Er dette forklaringer eller unnskyldninger? Har Raundalen sjekket om de fleste av ungdommene kanskje er født i Norge?
Det jeg selv så, på noen få meters hold der i tåregassen i opptøyene både torsdag og lørdag, var tilsynelatende ressurssterke tenåringer med Midtøsten-bakgrunn, nesten alle i dyre merkeklær, men med jakkehette og Palestina-skjerf som maskering over ansiktet. Det var de som gikk amok og ramponerte alt i sin nærhet. Mye tyder på at mange av voldsutøverne har ressurser og energi nok – til det de vil.
Vi befinner oss ikke lenger på den legitime politiske kritikkens område. Vi har krysset grensen til rent destruktiv voldsutøvelse og hatkriminalitet.
Knut Olav Åmås i Aftenposten

De det gjelder må få klar beskjed om at slike ytringsformer vi nå har vært vitne til, ikke vil bli tolerert. Samtidig bør ungdommens argumentasjoner komme på bordet til allmenn debatt. Det er den eneste veien mot en dialog som kan hindre at slike reaksjonsformer blir et fast mønster.
Dagsavisen

Unge mennesker som roper om død over jødene, skal ikke forstås. De som knuser vinduer og inventar, skal ikke få høre at vi forstår de synes de må gjøre noe for palestinernes sak.Unge mennesker som er imot alt finner vi til alle.
VårtLand

Protestformen har likevel potensial for å være svært effektiv. For det første oppnår det massiv oppmerksomhet. De som har vært ute og kjempet fram oppmerksomheten blir selvfølgelig alltid slaktet i media. Det vet vi på forhånd. De store, fredelige markeringene drukner i mediebildet, satt opp mot opptøyer. Saken er at disse alltid får minimal oppmerksomhet uansett. Når vi velger å gå på gatene med hardere virkemidler, tar vi vår stemme og mening ut av den myke, demokratiske vuggen og tvinger oss inn i realpolitikken.
Harald Frøysa, pøbel,i Dagsavisen

En banditt er en banditt. Da er det likegyldig hvor banditten er født. Man må ta ansvar for det man gjør og hvilke handlinger man foretar seg.
Erling Lae, byrådsleder, til Dagbladet

Enda flere oppskjørtede rop om harde tiltak, som igjen kan oppmuntre politiet til å gå hardere fram, vil føre til skjerpede konflikter og øke faren for eskalering. Den viktigste aktøren er verken politiet eller barnevernet, men det sivile samfunnet. Helt konkret er det de aktive palestinavennene som nå må skjerpe beredskapen rundt demonstrasjonene, slik at eventuell silkeramp og andre som ikke skjønner at dette fungerer mot den eventuelle hensikten, blir satt på plass.
Klassekampen

Politiet opptrådte på en måte som lett provoserer ungdom,Jeg opplevde at de oppførte seg aggressivt og at de kjeftet og presset på demonstrantene. Det var unødvendig.
Akhtar Chaudhry, stortingsrepr. SV

Ved å legitimere en voldelig atferd er Chaudhry med på å ramme demokratiet.
Jan Arild Ellingsen, stortingsrepr. Frp

BALANSE OG OFRE I GAZA
Hvis israelere lurer på hva virkelig vennskap er, burde de prøve et tre måneders abonnement på Vårt Land. Da hadde de fått ærlig tale, i stedet for bibelsk forvirring. Når de såkalte Israel-vennene ser i kamera og forsikrer om at de til sin siste pust skal bidra til å holde det Gud har lovet, kan det være lett å tro at de gir uttrykk for en utbredt holdning blant kristne nordmenn. Det er akkurat like feil som å tro at Hamas er representative for muslimske nordmenn. Det er den optiske effekten av mediefokusering som får det skjeve til å bli rett og det lille til å bli stort.
Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad

Slik politiet ikke står fritt til å gjøre hva de vilo med en pågrepet voldsmann, finnes det selvsagt begrensninger på hva og hvor mye Israel kan gjøre i et avstangt Gaza (...) De som, uansett side, er villige til åp forsvare krig som dreper mødre, barn og forsvarsløsee, vil sannsynligvis aldri føle at mediedekningen er balansert (....) Det er medienes oppgave å ha begrenset sympati ned naktmennesker som kaller seg ofre og samtidig dreper barn.
Andreas Wiese i Dagbladet

IKKE GUDS REPRESENTANT
Opprettelsen av staten Israel i 1948 ble av mange opplevd som oppfyllelsen av Bibelens profetier, og lenge var det en selvfølge for norske kristne å stå last og brast med Israel gjennom tykt og tynt. I resten av befolkningen svant støtten til Israel hen på 80-tallet, men blant de kristne sto Israel fortsatt sterkt. Det var først på 90-tallet at det ble mer vanlig å også ha syn for palestinernes nød og rettigheter.
Israel er ikke Guds representant her på jorda... I en verden der stadig flere vil gjøre Israel til et utskudd, kan landet trenge venner som ikke holder fast ved vennskapet fordi de er enige i alt, men fordi Israel har de samme rettigheter som oss andre - verken mer eller mindre.
Erling Rimehaug i Vårt Land

Paradokset er at i det øyeblikket Jordan, Iran, Libya, Egypt, Hamas, Fatah og PLO slutter å kreve Israel utryddet, blir det fred i Midt-Østen.
Leif A. Wellerop, Med Israel For Fred

Mens palestinere som har mistet alt melder seg inn i Hamasfor å ta hevn,lurer jeg på hva Max Manus ville ha gjort hvis han levde i dag. Kan det være at han ville ha kastet seg inn i kamepen med Hamas?
Iffit Qureshi, skribent, i Dagbladet

Operasjonen som finner sted i Gaza, er ikke rettet mot den palestinske befolkningen, som vi har hatt nære forhold til tidligere, og det er heller ikke en straffeaksjon. Operasjonen forsøker å gjenopprette ro og stabilitet i en region som mangler begge deler på grunn av Hamas' handlinger. Fred er en felles interesse. Palestinerne valgte å stemme fram en ekstremistisk gruppe som har skapt hat og lidelse, i stedet for å investere i utdannelse og redusere fattigdommen.
Shai Hermesh, medlem av Knesset for partiet Kadima, i Guardian

Det er ikke upassende å kreve fjernet rakettutskytningsrampene som brukes mot sivilbefolkningen i Israel.Det er tvert imot helt nødvendig.
Bjarte Ystebø, "Norge idag"

Hvor mange israelske barn er drept av Hamas' hjemmelagde raketter? Jeg tror det er 2, men det er mulig det riktige tallet er 3.
Morten A. Strøksnes journalist og forfatter, i Dagbladet

Midtøsten er alle gode forsetters gravlund.
Hermann Willis, forfatter, i Dagbladet

Skiftet i synet på Israel er en av de sterkeste endringene i norsk mentalitetshistorie.Det var nesten sånn at Kanaan var et fylke i Norge.
Andreas Hompland i Klassekampen

68-ERE MED GÅSTOL
Regjeringens perspektivmelding som beskriver hovedutfordringene for Norge og norske politikere de kommende tiårene. Litt bortgjemt i meldingen finner vi regnestykker som skal vise hva det vil koste hvis standarden i helse- og omsorgssektoren øker med en prosent i året.
«Se for dere en haug 68-ere med gåstol. De vil ikke gå stille i dørene.» Det sa SV-lederen Kristin Halvorsen om den opprørske generasjonen som noen ganger har vært regnet som partiets politiske grunnfjell.
Sagt på en annen måte: Det vil ikke lenger være penger til å føre SV-politikk med stadig nye reformer.
Ola Storeng,økonomiredaktør i Aftenposten

MOTKULTURELT
John Olav Larssen ble 81 år gammel. En storhet i den underlige og ofte så utskjelte norske legmannsbevegelsen er død. Hans betydning for en av den tids sterke motkulturelle strømninger kan ikke overvurderes.
Vi som satt under John Olav Larssens talerstol i hans velmaktsdager glemmer det aldri. Talene var direkte, humørfylte, inntrengende, konkrete – og med en forunderlig resonans. Spontant og folkelig formidlet han et tidløst budskap til sin egen tids mennesker.
Harald Stanghelle i Aftenposten

MEDIAS VINKEL
Det er påfallende hvor raskt rikspressen ser bort fra normale presseetiske retningslinjer så fort saken kan kobles til politikere med kjendisstatus. Det handler om hvordan politikeres privatliv blir offentlig skue.
Vi fikk opplysninger om at en tabloidavis skulle ha sikret seg en bolig med innsyn til leiligheten til en av våre fremstående stortingsrepresentanter, med formål å overvåke hva vedkommende foretok seg i fritiden. Representanten flyttet, så avisens investering ble nok feilslått.
Har et medium først bestemt seg for et oppslag og en agenda, er det nærmest umulig å stoppe dem. En syndebukk får aldri rett, uansett. I alle fall ikke før tabloidene ser verdien av å lage et «bredt intervju der han får snakke ut om hvordan han har følt det».
Geir A. Mo, gen.sekr.i Frp, i Aftenposten

KONKURRANSE
Vi får ikke et bedre næringsliv eller høyere levestandard av å beskytte oss mot konkurranse. Vi lykkes når vi bruker konkurranse som et verktøy i jakten på stadig bedre prestasjoner.
Konkurransen i næringslivet er et middel til å oppnå stadig bedre resultater i form av bedre produkter, mer fornøyde kunder og et høyere økonomisk overskudd. Når en bedrift konkurrerer i et marked og oppnår gode resultater får disse positive ringvirkninger for kunder, leverandører og samfunnet rundt. Og staten får høyere skatteinntekter som kan brukes på helse og utdanning.
Paul Chaffey, direktør, i Dagsavisen

DEN GODE KRAFTEN
Jeg tror at historien om Gjerstads kraft, og ikke minst måten han har forvaltet den på, gjør at den unngår å ramle ned i en kvakksalvertradisjon som et flertall ville stilt seg skeptisk til. På samme måte som jediridderne til George Lucas har klart å bli et mainstreamfenomen i en science fiction-bransje som ellers bare appellerer til nerdene blant oss.
Begge fenomener handler om den gode kraften, forvaltet av noen uselviske
Kato Nykvist i Nationen

For mange moderne mennesker er det pinlig å bekjenne seg til en helt tradisjonell bibeltro. Men det er ikke lenger pinlig å bekjenne seg til den moderne, udefinerbare religiøsiteten. En slik tro viser bare at man har innsett det eneste vi vet helt sikkert, nemlig at vitenskapen ikke har løst alle naturens mysterier ennå. I en slik forestillingsverden blir Joralf Gjerstad det håndgripelige, ugjendrivelige bevis på at det uforklarlige, «det større», faktisk finnes. Selv om han selv forsøker å være et helt vanlig menneske.
Kanskje får vi en vitenskapelig forklaring en dag. For mange vil nok det bli en skuffelse.
Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten

DISTRIKTENE SUBSIDIERER BYENE
Mens mer en 10.000 husstander fortsatt mangler mobildekning, og det fortsatt er store hvite flekker på mobilkartet, er det underlig at de selskapene som bygger landsdekkende nett, i praksis må finansiere konkurransen og utbyggingen av nye flotte nett i byene.
Det er ikke første gang distriktene ofres på konkurransens alter, og det blir dessverre ikke siste gang heller. EUs postdirektiv har akkurat samme effekt. Når det er markedet alene som skal sørge for nye og bedre tilbud til publikum, havner de «ulønnsomme» distriktene i bakleksa.
Det er derfor utbygging av infrastruktur skal og må være en oppgave for fellesskapet.
Nationen

KRIGEN I NORGE
Hvis det ikke er noen forskjell på angiverspesialisten Henry Rinnan og Milorg-lederen Jens Chr. Hauge, forsvinner historien, menneskene og verdiene mellom hendene på oss. Hvor er vi hvis vi opphever betydningen av forskjellen mellom det borgerlige demokratiet og et nazistisk, rasebiologisk diktatur?
Krig er en bevæpning av politikken og den stiller menneskene overfor situasjoner og valg som er ekstreme. Dette er i seg selv en viktig grunn til at det ikke synes å være noen ende på interessen for krigen i Norge. Denne fascinasjonen er en del av en uendelig menneskelig læreprosess: Hvordan er egentlig de aller mest krevende hendelsene som kan ramme oss? Hva ville jeg selv gjort i en liknende situasjon? I en viss forstand handler altså interessen for krig, ulykker, kriminalitet og annen vold om en form for indre beredskap. Nettopp derfor er det viktig at vi ikke taper de etiske og politiske spørsmålene av syne.
John O. Egeland i Dagbladet

KJEKT PÅ VESTLANDET
De fleste av oss forbinder Bergen med synet av en aktivt avfeldig ordfører som antakelig datt ut av en fase på Den Nationale Scene og slo seg i hodet...Kaller de det debattkultur at allerede tørre NRK-programmer blir utsatt for de skogbrannfarlige alminnelighetene til kvinnelige redaktører fra farsebyen?
Arild Abrahamsen i Stavanger Aftenblad

Stavanger er et oppsamlingssted for uorganisert egenrådighet, og det finnes ikke mange steder i Norge hvor du uten å lete finner lidenskapelige motstandere av kattunge-bilder, tur-sykling, solnedganger, heterofile forhold, grønnsaker, vennlig omtanke og grovt brød.
Arild Abrahamsen i Stavanger Aftenblad

NOTERT
Skien, Hamar og Moss er ondskapens akse av døve byer.
Bård Tufte-Johansen til Dagbladet

Da Stoltenberg talte på NHO-konnferansen onsdag, var det nærmest Frp-politikk som ramlet ut av ham.
Siv Jensen, Frp-leder

Jeg hørte et treffende og ondskapsfullt rykte om jens Stoltenberg. Han var angivelig blitt observert sent på natten i en engasjert diskusjon om delingsmodellen. Marie Simonsen i Dagbladet

Det kan være at vestlige forbrukere finner ut at de har fulle nok klesskap.
Kristoffer Stensrud, forvalter i Skagenfondene
Mens en dose medisin redder deg, kan en overdose drepe deg.
Erling Rød-Larsen, seniorforsker, Statistisk Sentralbyrå

Arbeid er talentets søster.
Hanne Tømta, teatersjef, til Vårt Land

Shimon Peres har fått fredsprisen - og skjemt seg ut med den. Da spiller det ingen
stor rolle om han leverer den tilbake eller ei. men han kan jp kjenne hånda brenne når han tar i den.
Berge Furre til Dagsavisen