onsdag 31. desember 2008

Slik blir det i 2009?

2009 - HVORDAN BLIR DET?
2009 blir året da virkningene av finanskrisen for fullt sprer seg til det som i fagsjargongen kalles «realøkonomien», den virkelige økonomien: Produksjonen av varer og tjenester og arbeidsmarkedet. Vi er på vei mot et kraftig tilbakeslag i verdensøkonomien, antagelig det sterkeste siden 1930-tallet.
Ola Storeng, økonomiredaktør i Aftenposten

Folk vil tro mange ting hvis de har inntrykk av at de rike og berømte også tror på dem. Men deres tro kan fort endres hvis klart synlige hendelser motbeviser troen.Det er det som skjer nå, og 2009 vil bli egt årpreget av en enda dypere depresjon.
Robert J. Shiller, professor i økonomi, Yale University, i Dagens Næringsliv

La 2009 bli året der vi gjør mer for dem som har falt utenfor, og gleder oss over alle dem som får til noe, enten de er rike eller fattige. Det er den absolutte fremgangen som teller. Alt annet er misunnelse.
Nikolai Astrup, nestleder Oslo Høyre, i Dagsavisen

Så lenge det er Hamas israelerne slåss mot, er det dessverre liten grunn til å tro at Obama vil bruke den politiske knyttneven, det vil han heller ikke få aksept for hos sine velgere.
<Jan Erik Smilden i Dagbladet

Konkurser, avvikling, likviditetskollapser og skrikende behov for emisjoner på ekstremt lave kurser vil prege både 2009 og 2010- Det vil ikke bli bedre, men verre.
Trygve Hegnar i Finansavisen

Det rare er at folk har tro på egen økonomi, men ikke på naboens.
Erik Øye, Prognosesenteret, til Bergens Tidende

Sliter du på børsen? Bli fisker!
Finansavisen

La 2009 bli året vi satte utlånsspekulantene i bånd.
Mari Sund Morken i Klassekampen

Etter alt å dømme kommer mange tusen her hjemme til å miste jobben i det året vi nå går inn i. Det vil sette mange enkeltmennesker og familier på harde prøver. Anslagsvis ett hundre tusen arbeidsledige vil også stille nye krav til alle som ikke rammes direkte. Solidaritet i arbeidsliv og omtanke i sosiale relasjoner blir viktige egenskaper.
Fædrelandsvennen

Er det en ting 2008 har lært oss,så er det at lynet faktisk kan slå ned i dassen.
Ørnulf Hjertenes i Bergens Tidende

Markedet kan være en god tjener, men det er ingen god herre.
Dagfinn Høybråten,KrF-leder

2009 kan bli året for dem som tør og vil ta politiske grep for å løse samfunnsmessige utfordringer folk opplever i hverdagen
Klassekampen

De største problemene får uansett verdens fattige, som ikke har det samme sikkerhetsnettet som oss når jobbene forsvinner og vi kan få nok med å passe på oss selv.
Geir Arne Bore, Drammens Tidende

2009 bør bli det året betenkeligheter om skattelettelser og regelendringer legges til side. Alt som kan gi draghjelp, bør nå tas i bruk.
Dagens Næringsliv

2009 er året for å pleie parforholdet.Når boligprisene faller så mye, er det opplagt at de økonomiske utfordringene ved et brudd vil bli stor.
Trude Marit Risnes, leder for personellmarkedet i Nordea

I dag er det mest sannsynlig at Norge får en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet, uten SV og Senterpartiet.
Gunnar Okstad i Adresseavisen

Det tradisjonelle, internasjonale politiske system, med FN og de andre internasjonale organisasjoner i spissen, får nok å gjøre også i 2009. Ikke minst 60-åringen NATO.
Kjell Dragnes, utenriksredaktør i Aftenposten

Det som er helt sikkert er at et enøyd fokus på inflasjonen nikke vil avverge fremtidige renteskapte bobler.
Heikki Holmås, finanspolitisk talsmann for SV, i Klassekampen

I tida som kommer må det virkelig stilles krav om at verdens ledere må vise klimaansvar.
Erik Sagflaat i Dagsavisen

Det verste som kan skje i 2009 er at folk som gårtil stortingsvalg på fremmedfrykt vil styrkes stort.
Emilie Ekeberg, leder Attac Norge, til Klassekampen

Det verste som kan skje i 2009 er at Fremskrittspartier kommer til makta i stortingsvalget.
Alli Keskitaalo, tidl. president i Sametinget

Det verste som kan skje er at kometene tar oos på et blunk.
Nils Rune Langeland, historiker

Det beste som kan skje i 2009 er at Johan Galtung får fredsprisen-
Bodil Cappelen, billedkunstnerVi gler oss til 2009.
Askøyværingen

Befatt deg aldri med spådommer. Hvis du spår galt, er det ingen som glemmer det, og spår du riktig, er det ingen som husker det.
Josh Billings

TILBAKEBLIKK
Når støvsugerselgerne har overtatt direktørjobben i Hydro og jobbene som bankrådgivere, er det ikke rart det ble finanskrise.
Erik Sture Larre, aksjeveteran (94), til Aftenposten

Du biske breiflabb for et næringslivsår.
Fædrelandsvennen

Et grunnleggende problem er at alle som investerer i finansmarkedene føler seg
smartere og smarteree når de over tid har tjent penger.
Halvor Mehlum, professor i økonomi, UiO, til Klassekampen

BILL.MRK."PERSONLIG" 2009
Jeg vil skrive litt mindre og leve litt mer.
Unni Lindell,forfatter, til Dagbladet

Ikke sette tomme melke- og juicekartonger tilbake i kjøleskapet, samt prøve å ikke åpne mer enn en sigarettpakke i slengen.
Anne B. Ragde, forfatter

Jeg vil ikke slutte å drikke rødvin.
Elisabeth Andreassen, artist

I 2009 har jeg tenkt å fortsette med å følge Kardemommeloven.
Knut Joner, skuespiller

Jeg skal prøve å få mer tid til å være bestemor.
Ellen Horn, teatersjef

Til de som kan bli arbeidsledige i 2009: Ta mer utdannelse.
Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdannelse, i Aftenposten

tirsdag 30. desember 2008

Avissitater onsdag 31.desember

* SV må besinne seg
* Journalistikken i fokus
* Helter og fiender
* Holdninger
* Sexforbud og julenissen
* Krise og balanse
* Datostempling
* Forvaltningsbastard



SV MÅ BESINNE SEG
I norsk debatt ser det ut til at behovet for besinnelse i øyeblikket er mest akutt i Sosialistisk Venstreparti, der nestleder Audun Lysbakken krever at Norges ambassadør i Israel må kalles hjem. Utspillet er et gedigent slag i luften fra et parti som i andre politiske sammenhenger fremhever verdien av å holde alle kanaler åpne.
Typiske kjennetegn ved utspillspolitikk er at forslagene skreddersys for et bestemt publikum og at ingen – heller ikke opphavsmannen – tror at de kommer til å bli gjennomført. Her er målgruppen åpenbart SV-velgere som ønsker et ensidig norsk uttrykk for misnøye med Israel.
Utspillet føyer seg inn i rekken av «venstreorienterte» markeringer der SV søker å distansere seg fra politikken til en regjering som partiet vitterlig er en del av.
Aftenposten

JOURNALISTIKKEN I FOKUS
Når opplagstallene faller, tyr norske redaksjoner til ytterligere kommersielle virkemidler. Men kan det hende avisenes nedtur har noe med journalistikken å gjøre? En øvelse norske redaktører er blitt svært gode i, er konstruksjon av journalistiske motiver for publisering av saker som er utelukkende kommersielt motivert. Det er en kultur som har vokst frem gjennom mange år, ettersom salgbarhet gradvis er blitt et mer åpenlyst og akseptert kriterium for redaksjonelle avgjørelser.
Frode Nakkim,senior kommunikasjonsrådgiver, 20/20 Communications tidligere journalist og nyhetssjef i VG, i Aftenposten

Selv om alle med makt er enige, bør journalister spørre om det makthaverne sier er sant.....Vi skal vie særlig oppmerksomhet til dem som er frosset ut av media. Jeg synes media skal være et fristed for alle med avvikende meninger......Media kan bygge broer mellom kulturer i et samfunn. Men vi må la folk snakke på egne vegne. Det vil bryte ned fordommer og stereotypier som gir næring til hat. Hvis vi ikke hører stemmen til enkelte grupper i samfunnet vårt, og de blir demonisert, blir det lettere å behandle dem som mindreverdige
Amy Goodman,journalist i radioprogrammet Democracy Now

USA er ikke Norge, men utviklingstrekkene som er tydelige i amerikanske medier, ser vi avgjort spor av også her.Eierkonsentrasjonen, kommersialiseringen, nettverkene av mediefolk og makthavere, gjengangerne som dominerer nyhetsbildet osv. Den lokale elite i politikk, næringsliv og organisasjonsliv vil ha avisen som «samarbeidspartner». Det er lett å bli nyttig idiot i samspill med regionens øvrige maktapparat. For å unngå det er det viktig at redaksjonen evner å lytte seg frem til de stille stedene, til menneskene som makten og mediene har glemt, og gi dem en stemme.
Terje Angelshaug, leserombud i Bergens Tidende

Populærkulturens fremmarsj i pressen har vært formidabel; Leif Ove Larsens undersøkelse dokumenterer imidlertid at det ikke har skjedd på bekostning av «finkulturen», men som et supplement til den.
Utviklingen er resultatet av en helt nødvendig «demokratisering» av kulturjournalistikken, der såkalt høykultur har mistet sitt hegemoni og mer folkelige former har vunnet frem i en utstrekning som knapt noen hadde kunnet tenke seg på 1960-tallet. Når vi ser tilbake på det som ble skrevet den gangen, fortoner deler av det seg som utålelig folkeoppdragende og overpedagogisk. Her var det en elite som skulle pådytte «folket» sin smak og sine preferanser - ofte i en språkdrakt som gjorde det overtydelig hvor kompetansen og innsikten satt.
Folkeopplysning er et utmerket prosjekt; den slags folkeoppdragelse derimot ...
Jan H.Landro i Bergens Tidende

Vi trenger en avis med andre vinklinger og meninger, som formidler annerledes verdier. Vi trenger en avis som taler distriktenes sak og som sørger for at Norge utenfor Oslo ikke glemmes. Så blir det vår utfordring å gjøre avisa så annerledes, relevant og nyttig at Nationen blir et «must» for bygdefolket.
Mari Velsand,sjefredaktør i Nationen

HELTER OG FIENDER
Jeg skjønner ikke behovet for å stille opp helter og fiender i etterkant av krig. Det er de færreste forunt å være enten engler eller djevler. Vi mennesker opererer gjerne i gråsoner. Hvorfor er det ingen som snakker om gråsonene? For eksempel samarbeidet den norske industrien i stor utstrekning med tyskerne, og leverte råstoff til den tyske krigsmaskinen. Målt opp mot dette samarbeidet, representerte motstandsbevegelsen et nålestikk.
Erling Fossen,skribent,i Aftenposten

Når Fossen kritiserer gutta på skauen fordi dei ikkje hadde den uniforma Haagkonvensjonen krev av stridande, talar han som tyrannar med makt og hærar alltid har tala. For dei har desse fillete sivilistane, som har gøymt seg i folkehavet, enten dei heiter Viet-Cong, birkebeinarar, mujaheddin, FLN eller Milorg, vore lovlause terroristar, som kunne skytast som skitne hundar».
Andreas Skartveit i Aftenposten

Ingen trenger å vente til «den siste krigsveteran er borte» for å ta stilling til om kongens og regjeringens nei i 1940, og den etterfølgende motstandskampen, var legitim og nødvendig.
Bjørgulv Braanen i Klassekampen

Norge er eneste nordeuropeiske land der en ny generasjon krigshistorikere ikke har veltet 1950- og 60-tallets histoiriesyn.De underliggende forutsteninger, de lengre linjer bakover i norsk kultur- og samfunnsliv er gjennomgående svakt behandlet. Tyngdepunktet av temaer ligger ennå i halvmørke. Dette handler primært om utgangspunktet i brytningstiden fra sommeren 1940 til våren 1941, da regjeringen Nygaardsvoll i London oppfattet seg nærmest som nøytral i eksil, og opportunisme og feighet grep om seg her hjemme.
John Berg, forsvarsanalytiker, i Klassekampen

HOLDNINGER

Offentlige reguleringer preger våre liv. Som sosialliberaler har jeg liten forståelse for at myndighetene begrenser mitt og min families liv ved å legge føringer på rollen som foreldre. Likevel er min mening at de viktigste utfordringene ligger i den private sfæren. Det handler om holdninger. Om noe gammelt noe som henger i.
Marian Rui Slettebakken,styremedlem, tankesmien Liberalt Laboratorium, i Aftenposten

SEXFORBUD OG JULENISSEN
Spørsmålet er kva som skjer no med dei jentene som i augneblinken har sex som leveveg. «Må eg byrje å rane butikkar?» spurte ei utanlandsk prostituert kvinne utekontakten nyleg.
Frå i morgon må ho anten reise til eit anna land der det framleis er lov å kjøpe sex, ho kan reise heim, gå under jorda - eller ho kan finne seg noko anna å gjere. Det siste er ikkje enkelt. Er ho til dømes frå Nigeria står ho alt bakarst i køen av arbeidssøkjande. Innvandrarkvinner er den gruppa i Noreg som får mest i velferdsstønad. Om ho vel å rane butikkar eller halde fram med å selje sex, vil ho uansett ha lova mot seg. Kven er det lova skal beskytte?
Det har ikkje vore heilt enkelt å få svar på det spørsmålet så lenge debatten om forbod mot sex har pågått. Norske politikarar må no vise at lova ikkje avgrensar seg til eit «ute av syne, ute av sinn».
For min del tenkjer eg på julenissens opphavsmann, St. Niklas. Biskopen frå 300-talet redda jomfruer frå prostitusjon ved å kaste skinnposar med pengar ned pipene i fattigheimar. Slik berga han døtrene i huset frå å bli selde til byens horehus. Det er ikkje sikkert St. Niklas ville ha meint at eit forbod er beste måten å hjelpe kvinnene på.
Hilde Sandvik i Bergens Tidende

KRISE OG BALANSE
Norge vil merke krisen utover vinteren. Vi selger til andre land om lag halvparten av det vi produserer. Den delen av produksjonen får en smell. Vi risikerer en arbeidsløshet i et omfang som vi ikke har opplevd i etterkrigstiden.
Regjeringen Stoltenberg står overfor en like stor utfordring med å bekjempe arbeidsløsheten som regjeringen Nygaardsvold da den overtok regjeringsmakten i 1935. Nygaardsvold-regjeringen vant kampen mot arbeidsløsheten. Stoltenberg-regjeringen kan klare det samme.
Dagsavisen

I gode tider er det fare for at det blir tatt lett på lover og regler og reguleringer. Særlig så lenge mange av oss blir trukket med i den økonomisk fremgangen. I nedgangstider er det fare for at tilstrammingen blir altfor hard. Politikkens kunst er å finne den rette balansen, og minske frykten. Til slike formål kan økonomiske eksperter være gode å ha som konsulenter. Særlig dersom ekspertene blir møtt med sunn skepsis.
Bergens Tidende

DATOSTEMPLING
Matminister Lars Peder Brekk (Sp) mener vi ikke må kaste mat som er utgått på dato. "Spis den", sier han til VG. Vi lytter gjerne når landbruks- og matministeren gir råd om datostempling. For her snakker en ekspert som styrer mange politiske ordninger utgått på dato.
Adresseavisen

FORVALTNINGSBASTARD
Problemet med utnevningen av fylkesmenn er derimot at politiske ansettelseskriterier ser ut til å telle tyngre enn formell kompetanse som utdanning og erfaring.
At en slik praksis finnes i Norge er egentlig et brudd på alt vi forbinder med et nøytralt og kompetent byråkrati, og kan bare medvirke til mistanke om at politikerne besetter sentrale samfunnsposisjoner med sine egne meningsfeller. Noe som igjen klart kan påvirke tilliten til politikere i negativ retning. Dette skulle tilsi at det er på høy tid at også fylkesmannsembetenes toppledelse profesjonaliseres, og løsrives fra partipolitiske hensyn. Slik ansettelse av fylkesmenn praktiseres i dag, er det en litt ubehagelig «forvaltningsbastard».
Dag Ivar Jacobsen, professor, UiA, i Fædrelandsvennen

Mer kommersiell journalistikk?

Er norske redaktører blitt svært gode i å konstruere journalistiske motiver for publisering av saker som er utelukkende kommersielt motivert? Frode Nakkim – senior kommunikasjonsrådgiver, 20/20 Communications tidligere journalist og nyhetssjef i VG – påstår dette i en interessant og ganske tankevekkende kronikk i Aftenposten. Han postulerer at når opplagstallene faller, tyr norske redaksjoner til ytterligere kommersielle virkemidler.Og han spør:Kan det hende avisenes nedtur har noe med journalistikken å gjøre?

Nakkim har nok mye rett i at når en for stor andel av journalistikken til forveksling ligner underholdning, og underholdningsbehovet blir dekket andre steder, er det kanskje ikke så rart at leserne velger annerledes. Salgbarhet er gradvis blitt et mer åpenlyst og akseptert kriterium for redaksjonelle avgjørelser. Samtidig er han som de fleste mediekommentatorer preget av tunnelsyn med enormt fokus på mediemiljøet i Oslo (jeg gjør her et stort unntak for min gamle medarbeider Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, det er ingen som med tyngde bedre vurderer både mediene i Oslo og distrikts-Norge). De fire eksemplene Nakkim trekker frem er alle hentet fra Dagbladet og VG, men smittefaktoren er ikke blitt mindre med årene.Ikke minst gjelder det presentasjonsjournalistikken, typografiske virkemidler og billedbruk.

Nakkim mener at papiravisens overlevelsesstrategi ligger i å tone ned det overfladiske. Blir ”vesentlighet og etterrettelighet rettesnor i det daglige redaksjonsarbeidet, også på desken, kan avisene i det minste tilpasse seg restene av sitt tidligere marked”.
Selv om kriteriene for utvelgelse av stoff og bruk av virkemidler enkelte ganger kan diskuteres sterkt, mener jeg nok at grunnlaget for norske mediers journalistiske virksomhet er at man forsøke å finne og formidle sannheten. Mottoet bør være: Alt du formidler skal etter beste evne være sant – men du skal ikke formidle alt som er sant, det skal være aktverdige grunner for å gjøre det.

Aktverdighetskravet er redusert. Her er det behov for at redaktører ikke bare strekker grenser,men også setter grenser. Men hva er egentlig sannhet? Noen av oss tror det er selve sannheten når Jesus sier: Ergo sum via, veritas et vita – Jeg er veien, sannheten og livet. Andre vil synes dette er løgn og opium for folkket. Er det sant at 1+1 = 2? Bare i titallsystemet, i totallsystemet er 1+ 1 = 10, 1+1+1= 11. Er Hamas en terroristorganisasjon eller frigjøringsbevegelse? Kanskje skulle vi tenke mer over Platons ord: Sannheten – vårt adelsmerke så lenge vi aner den, men vår splint i øyet når vi tror å ha funnet den.

Selv på sitt beste formidler norske medier bare deler av sannheten, og da helst de mer spektakulære sider. Man snakker med rette om mediepress,om overdekning i enkelte saker,om personjakt. Ja! Men kanskje henger dette også sammen med at vi elsker å moralisere, noe som opplagt har med en likhetsideologi å gjøre, noe man finner mye mindre av i mange andre land.
Norske ledere skal ligne på folk flest, på samme tid som de skal være ”bedre”, og mer moralske. Litt på samme måte som elever ikke forventer å se sin lærer full eller i slåsskamp, forventer velgerne at ledere skal være moralsk plettfrie. De skal være ”best blant likemenn”. De skal ikke nyte alkohol i timene før de skal på Stortingets talerstol, de skal ikke fyllekjøre, ikke lyve, ikke betale hushjelper svart, de skal ikke leie ut husvære der det mangler godkjennelse, de skal ikke tjene penger ved hjelp av barnearbeid i land som ligger langt borte, og de skal slett ikke leve annerledes enn de lærer.
Vi venter at ledere skal være folkelige, samtidig som vi venter at de ikke skal gjøre de feilene folk flest gjør. De skal være våre like, men likevel bedre.

I flere store saker kan vi finne klare overtredelser av presseetikken, og ja, salgbarhet er kanskje også med i vurderingene. Men samtidig bidrar en omfattende dekning til å opprettholde Norge som et egalitært land, hvor budskapet er at ”elitene” ikke skal kunne rotte seg sammen og begå lovbrudd uten å bli ”tatt” for det. Det spørsmål som opptar folk mest, er hvorvidt de som er rike og berømte skal få fordeler allminnelige folk ikke får. Flere slike saker som nok har vært en stor belastning for de impliserte og deres nærmeste har nok samtidig bidratt til å opprettholde moralen i det norske samfunnet ved å propagandere for at det skal være likhet for loven.
Saklighet og omtanke er sentrale begreper i presseetikken. Det er ikke likegyldig hvordan en sak presenteres. Det er ikke uten videre lov å forskyve målestokken for det som er stort og for det som er smått. Står dimensjoneringen i forhold til sakens faktiske innhold og samfunnsbetydning? Medfører den unødige belastninger og skadevirkninger for den som omtales?

Til tross for at det finnes spekulative sider i presentasjonen av store saker, vil det være ensidig og høyst urettferdig bare å fokusere på disse. Avsløringer i media har spilt en viktig rolle ved å stimulere til offentlig debatt i forhold til hvordan makt blir oppnådd og utøvd, om standarden for oppførsel i offentlig liv, og om hvordan de som utøver makt (politikere, byråkrater, næringslivsledere osv ) er ansvarlige for sine handlinger og beslutninger overfor folket.
Medias innsats i enkeltsaker har i mange tilfeller vært en utløsende faktor for å hindre urett og rette opp feilaktige disposisjoner i samfunnet. Og ikke minst de to løssalgavisene som Nakkim nevner i sin kronikk, har gang på gang gjort en fortjenstfull innsats i slike sammenhenger.

Noe av det utfordrende ved våre dagers mediesamfunn er utvidelsen av det offentlige rom – både på vondt og godt. Denne utvidelsen har skjedd ved at større deler av folks privatsfære, eller kanskje heller personlige sfære, blir omtalt og beskrevet.
Mye av dette blir sett på som viktig og vesentlig stoff. Som for eksempel reportasjer om ulike mellommenneskelige forhold. En del av den personlige sfære som det tidligere ikke var vanlig å skrive om, blir nå løftet frem i det offentlige rom, og folk står frem med sine problemer, sine sykdommer, sine skilsmisser, sin sorg.
Det kan være til stor hjelp for mange at media på en helt annen måte enn før gir også menneskelig problemer et ansikt, ved å presentere enkeltpersoners livssituasjon. Dette har ført til at den virkelighet media formidler,har blitt mer mangfoldig enn før. Livet og sannheten, slik de fremstår i media, har fått flere fasetter.
Denne åpenheten er på mange måter svært bra, men den øker samtidig faren for at media tråkker over vare personlige grenser. Når mange vil ”stå frem” må man stundom beskytte enkelte mot seg selv. I pressens etikkbibel står det: ”Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft”.

Maktkritiske media må være kritisk også til egen maktbruk. Journalister og redaktører burde vite av erfaring at nyhetsmedienes journalistikk aldri er et passivt speilbilde. Nyheter representerer et utvalg av mulige historier, de presenteres med en vinkling som fremhever visse aspekter ved historien og underkjenner andre, de settes inn i en ramme som gjør nyhetene begripelige og som påvirker publikums tolkning av hva som er viktig, relevant og vesentlig. Faktorer som publikumsorientering, markedsinteresser og politisk orientering influerer også på slike valg.

Uavhengighet og etterrettelighet sitter nok fremdeles sterkt i den journalistiske ryggmarg. Men empati er ikke noe journalistisk fag, til tross for at medienes virksomhet handler om forhold til mennesker. Man blir lett for varme i hodet og for kalde i hjertet når de store scoopene er innen rekkevidde, ikke alltid flinke nok til å vurdere den belastning et stort omfang, en tøff tone og en nærgående metode påfører de som utsettes for slik journalistikk. Og om belastningen står i forhold til sakens alvor.

Det er et akutt behov for en presse som kan stille ubehagelige spørsmål. Det vi trenger, er en enda bedre presse. Og vi trenger journalister, kommentatorer og redaktører som tør være forsiktigere med de feteste typene, som tør vente med å trekke konklusjoner, og som tør å være Djevelens advokat overfor seg selv. Først da kan vi bedre ivareta den mentale helse både til dem som skriver, og til dem det blir skrevet om.
Det er viktigere enn noen gang å sette søkelys på hvordan mediene selv oppfyller sin rolle. Og dette kan ikke bare bety at det skal nedsettes en granskingskommisjon i ny og ne, men at det løpende i pressen må settes søkelys på hvordan pressen selv ivaretar sin rolle. I så måte synes jeg Bergens Tidende er forbilledlig når den som eneste norske avis har innført en ordning med et medieombud. Terje Angelshaug har en ukentlig spalte der avisens behandling av ulike saker vurderes med uavhengighet og integritet.

I tillegg til alle viktige ord om medias samfunnsrolle og behovet for kritisk journalistikk som skal rette opp urett, forsømmelser og feilaktige disposisjoner, anbefaler jeg i alt journalistisk virke å ta med seg ordene i Fil.4.8: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Regjeringens karakterbok

Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å ta fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjonen og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?

Er det de store og spektakulære sakene som får oppmerksomheten, mens de mange,mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?

Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører,og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger,for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med, for journalister er lite sexy i forhold til hyttebrygger, verbale oppgjør etter bordtennis-opplegg, saker som vekker strid? Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres evne til langsiktig strategisk tenkning?

Og slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke. Journalister som til
daglig arbeider med politiske spørsmål, og aktører i nærings- og organisasjonsliv, forutsettes å ha bred oversikt over året 2008. Men det er mulig å skjønne de som stusser når vanlige meningsmålte nordmenn føler seg kvalifisert til uttale seg om hva som er best av amerikanske eller svenske jagerfly, når selv medlemmer av forsvarskomiteen synes det beslutningsgrunnlag de har fått er svært ufullstendig.
Like fullt, karakterer settes, presenteres og kommenteres, og totalen er trolig rimelig dekkende når en har i mente at det bare dreier seg om mer eller
mindre kvalifisert synsing.

Jeg har samlet fem karakterbøker, og vurderingene er gjort både av enkeltpersoner (Stein Kåre Kristiansen i TV2)og samlede politiske redaksjoner. Aftenposten bruker de halvårlige undersøkelser der Respons spør rundt 1000 velgere (derav desimaltallene), mens Adresseavisen oppgir at redaksjonen har rådført seg med aktører fra politikk og samfunnsliv.

Slik ser da regjeringens karakterbok ut, med enkeltvurderinger og min utregning av gjennomsnittskarakter(enkeltkarakterene er alle fra 1-6 og er i rekkefølge TV2, Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og Adresseavisen):
1. Jonas Gahr Støre (5-4,9-5-5-5) 5,0
2. Jens Stoltenberg (4-4,1-5-5-5) 4,6
3. Bjarne Håkon Hanssen (5-3,7-4-5-5) 4,5
4. Trond Giske (5-3,4-5-4-5) 4,5
5. Kristin Halvorsen ( 33-3,5-5-4-5) 4,1
6. Knut Storberget (3-3,6-4-5--4) 3,9
7. Erik Solheim (2-3,8-5-4-4) 3,8
8. Anne-Grethe Strøm-Erichsen (4-3,4-4-3-4) 3,7
9. Liv Signe Navarsete (4-3,4-3-3-4) 3,5
10. Anniken Huitfeldt (2-3,3-3-4-4) 3,3
11. Magnhild Meltveit Kleppa (2-3,2-4-4-3) 3,2
12. Bård Vegar Solhjell (3-3,4-4-3-3) 3,2
13. Dag Terje Andersen (3-3,2-3-2-2) 2,6
14. Helga Pedersen (1-3,3-2-3-3) 2,5
14. Terje Riis-Johansen (2-3,3-3-2-2) 2,5
16. Sylvia Brustad (1-2.8-4-2-2) 2,4
17. Tora Aasland (1-3,0-3-3-1) 2,2
18. Heidi Grande Røis (2-2,9-2-2-2) 2,2
19. Lars Peder Brekk (1-3,0-2-2-2) 2,0

TV2 er klart strengest, med et gjennomsnitt for regjeringens medlemmer på 2,8, mens Dagbladet er snilleste sensor med 3,7. De tre andre ligger helt likt i midten med 3,4.
Regjeringens A-lag utgjør etter dette Stoltenberg, Støre, Halvorsen, Hanssen og Giske, med klar avstand til Storberget, Solheim, Strøm-Erichsen og Navarsete. En tredje gruppe er Huitfeldt, Kleppa og Solhjell, mens karaktersetterne synes det er rom for klare forbedringer hos Andersen, Riis-Johansen, Pedersen, Brustad, Aasland, Grande-Røis og Brekk.

mandag 29. desember 2008

Avisklipp 30.desember

* Kynisme i Midt-Østen
* Hamas og Norges krig
* Lær av Paven
* SUV og torsk
* Teknologi og fattigfolk
* Politikkensn Fretex
* Globalisert lønn
* Fra åndslivet


KYNISME I MIDT-ØSTEN
Siden juni 2007 har Gaza vært styrt av Hamas, mens Vestbredden regjeres av Fatah, organisasjonen til president Mahmoud Abbas. En sekulær og en islamistisk organisasjon bedriver en intern maktkamp som bare israelerne tjener på.
Jan Erik Smilden i Dagbladet

Stoltenberg-regjeringen var tidlig ut med å anerkjenne det nye Hamas-styret i Gaza. Ikke minst derfor må regjeringen presse Hamas til å stanse rakettangrepene mot Israel. Men Israel er okkupasjonsmakten og den brutale spiller i dette stygge krigsteateret. Det må landet få beskjed om. Den norske regjering må legge et hardt press på Israel for å få landet til å stanse den forferdelige krigen.
Dagsavisen

SVs nestleder Audun Lysbakken er på ville veier når han gtar ytil orde for at Regjer8ingen bør hjemkalle den norske ambassadøren i Israel i protest mot flyangrepene. Norge skal la sin stemme høres - både når det gjelder israelsk bombing og raketter fra Hamas mot israelske mål. Det ghjøres best ved å opprettholde kontakten nmed de krigførende pafrtene - ikke ved at utspillkåte politikere i det fredelige Oslo skal score politiske poeng.
VG

Vi er ikke blind for de problemene det påfører Israel å leve i tett naboskap med palestinere som sender raketter inn over israelsk territorium. Israel har rett til å forsvare seg. Men må de drepe 300 palestinere for hver israeler som blir drept?
Bergens Tidende
Rakettangrepene er veldig ukloke. Palestinerne på Gaza-stripen lever i en så ydmyket situasjon at deres ledere ville kunne drive en ikke-voldskamp for å skaffe seg muligheter, åpne kommunikasjoner, og så videre, som ville kunne bygge opp en sterk internasjonal støtte – ikke bare i den arabiske delen av verden, men over hele verden.
Thorbjørn Jagland, storingspresident, til Dagsavisen

Det er en utstrakt grad av politisk og militær kynisme på begge sider. Menneskeliv er for lite verdt som balansepost i det politiske regnskapet i Midtøsten.
Helge Simonnes, Vårt Land

En ny intifada med demonstrasjoner og voldelige aksjoner kan bli resultatet etter israelernes militære maktdemonstrasjon. Mye tyder også på at angrepene styrker oppslutningen om Hamas.
Adresseavisen

De eneste som har grunn til å glede seg over de siste dagers hendelser er Iran. Iran støtter både Hizbollah og Hamas og forsyner dem med våpen, ammunisjon og sprengstoff.
De israelske angrepene fremmer radikalisering i hele den arabiske og muslimske verden. Ekstremismen har gode kår akkurat nå. Det styrker Irans innflytelse i hele regionen.
Erik Sagflaat i Dagsavisen

HAMAS - OG NORGES KRIG
De palestinske rakettene som, visstnok i «tusentalls», er skutt mot israelske byer, er bare kinaputter i forhold til Israelernes egne våpen. Men palestinerne som skyter ut disse rakettene, er sikkert like store helter for mange av sine egne som Oslo-gjengen var for de fleste – men slett ikke alle – nordmenn under krigen.
Oslo-gjengenes sabotasjer kan godt sammenliknes med palestinernes evinnelige aksjoner mot sin okkupasjonsmakt Israel. Men akkurat som i den norske Hjemmefronten 1940-45 kan det blant palestinerne føres gode argumenter for ikke å provosere okkupasjonsmakten, fordi represaliene blir så mye verre enn skadene som forvoldes. Det kan argumenteres for fornuften i å finne fram til løsninger med den overmektige okkupasjonsmakten. Alle som kjenner debatten i nordmennenes hjemmefront – ikke minst uenigheten mellom aksjonsvillige norske kommunister og forsiktige Milorg – vil nikke gjenkjennende til skismaet mellom palestinernes Hamas og Fatah.
Erling Kjekstad, politisk redaktør, i Nationen

LÆR AV PAVEN
Pave Benedikt XVI har skjønt noe mange andre ikke har. Det er ikke de galopperende lederlønningene som har skylden for finanskrisen, selv om de er aldri så umoralske og irriterende. Langt viktigere er verdens mer enn 50 skatteparadiser. I tillegg til å gjemme hardt tiltrengte skattepenger, særlig for utviklingsland, bidrar skatteparadiser til hemmelighold og ustabilitet, to av de utløsende faktorene til den mye omtalte finanskrisen. Å få bukt med skatteparadisene er derfor en viktig del av løsningen.
Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen

SUV OG TORSK
Jeg mener det er bedre å kjøre en SUV til valglokalet og stemme på et klimavennlig parti, enn å sykle til valglokalet og stemmepå Frp.
Erik Solheim, miljøvernminster

Torsken er alltid rede til å slå et nytt slag med halen. Opptrer vi klokt vil den også være med oss som nasjonal ressurs når det veldige anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest er en rustende ruin som bare interesserer arkeologer.
John O. Egeland i Dagbladet

En tommelfingerregel forteller at det meldte seg like mange unge nordmenn for å slåss på tysk side som det var "gutter på skauen".
Johan O.Jensen i Adresseavisen

I korridorene på Løvebakken kaller mange Liv Signe Navarsete for en hissigpropp, andre for en fargeklatt i politikken.
Kjetil Løset, TV2

TEKNOLOGI OG FATTIGFOLK
Det haster å få etablert et system som sikrer at vi kan ta i bruk ny teknologi, nye behandlingsmetoder og nye medisiner som vil bedre helsen til folk flest og øke overlevelsen.
Anne Lise Ryel,generalsekretær i Kreftforeningen, i Aftenposten

Uten tvil er det mange i Norge som har det dårligere enn de burde, men de bør ikke brennmerkes med det gamle skamordet ’fattigfolk’. De som ligger lavest på inntektsstigen, har hatt mindre forbedring i sin levestandard enn de rike – derav større forskjeller – men også de har fått det bedre. Ingen blir fattigere når de får det bedre.
Stein Ringen,professor i sosiologi og sosialpolitikk,Universitetet i Oxford, i Aftenposten

For ti år siden var spådommen at både kinoene og papiravisene ville vært borte nå. Når det ikke har skjedd, er det fordi kinosalen gir noe mer enn TV-skjermen. På samme vis gir papiravisen et bedre overblikk og en bedre leseopplevelse enn det som nettavisen er best på å gi... Effekten av ny teknologi overvuderes på kort sikt, og undervurderes på lang sikt.
Geir Arne Bore, Drammens Tidende

Når kan vi kjøpe barn med den rødgrønne regjeringens velsignelse, snart må vi kunne selge dem også.
Nina Karin Monsen, filosof, til DagenMagazinet

POLITIKKENS FRETEX
Er det norske samfunn og norsk offentlig forvaltning er tjent med at fylkesmannsembetene fungerer som politikkens Fretex – en resirkuleringsfilial for stortingspolitikere som vil avslutte sitt yrkesliv med et fett embete? For fylkesmannsembetet er i utgangspunktet et rent forvaltningsorgan hvor fylkesmannen leder et byråkrati med en rekke forvaltnings- og kontrollfunksjoner rettet mot statsetater og kommuner hvor ikke minst ivaretakelsen av borgernes rettssikkerhet står sentralt. Kompetansemessig bør det derfor stilles de samme krav til kvalifikasjoner til lederkompetanse som til toppbyråkratene i departementene. Hva fylkesmannsembetet ikke er, er en politisk stilling.
Ikke desto mindre er 14 av 18 fylkesmannsembeter i dag besatt av avdankede politikere. De fleste av dem ville under normale omstendigheter aldri ha blitt tilbudt en ordinær lederjobb på tilsvarende nivå, verken i det statlige byråkrati eller i privat virksomhet.
Finn Holmer- Hoven i Fædrelandsvennen

MILJØSYNDERE
I egenskaper av miljøbevisste borgere skulle vi gråte bitre tårer når bensinprisene faller fra 13 til knapt 9 kroner literen. Som bilister derimot, jubler vi. I et nøtteskall oppsummeres her vår rolle som skrøpelige miljøsyndere. Vi får også en forklaring på hvorfor det er så vanskelig for politikerne å finne støtte i opinionen for alternative energiformer og transportmidler som utkonkurrerer gamle, forurensende løsninger – som for eksempel bensinmotoren.
Nationen

GLOBALISERT LØNN
Mitt ønske for 2008 er at det ikkje vert stukke kjeppar i hjulet for globaliseringa av økonomien. Marknadsøkonomi og frihandel på tvers av landegrensane har dei siste tiåra drege hundretals millionar ut av fattigdom. Den prosessen bør få fortsette til alle kjemp opp på vårt inntektsnivå. Torgeir Høien, porteføljar i Skagenfondene, til Jærbladet desember 2007

Høien hadde i 2006 en inntekt på 3,7 millioner. Hvordan ville den globaliserte økonomi ha sett ut om alle var dratt opp på et slikt nivå?
Vårt Land

FRA ÅNDSLIVET
Stavanger som europeisk kulturhovedstad er like vittig som om Dubai skulle bli skjenkehovedstad.
Arild Abrahamsen i Stavanger Aftenblad

Unni Lundell skreiv seg sjuk. Anne B. Ragde braut saman over PC’en. Liza Marklund jobba på seg ein diare, og eg føler meg ikkje heilt bra, eg heller. Frode Grytten, forfattar,i Bergens Tidende

Jeg ber ganske ofte om tilgivelse. Ingen er perfekt, og det er lett å gjøre noe som er galt, også uten at det nødvendigvis synes så godt. Tilgivelse trenger jeg også for alt jeg som kristen ikke gjør, mens burde gjort noe med.
Rune Bratseth, ex-fotballproff,til Adresseavisen

En viktig lærdom etter Hove – og Quartfestivalen – er at kommunale millioner ikke bør brukes til å holde kunstig liv i denne typen festivaler.
Fædrelandsvennen

Jeg kan godt spise grønnsaksuppe i mange dager for å kjøpe meg et par Marc Jacobs sko til 3000 kroner.
Charlotte Thorstvedt til VG

Tar man ordet Gud i sin munn i Trøndelag, blir man jo mistenkt for å være religiøs.
Tor Singsaas, biskop, til Adresseavisen

Vi har levd i en tidsperiode hvor mennesket ikke ser sitt jeg. Vi har levd i behagelighet, uten forståelse for det åndelige. Vi forstyrrer det åndelige i vårt fokus på gods og gull. Vi er blitt innkapslet i oss selv og klarer ikke kjenne vår egen intuisjon. Vi stopper ikke opp, av frykt for å kjenne etter at noe er feil. Da kan vi finne ut at det må forandring til. Det liker vi ikke.
Joralf Gjerstad, ”Snåsamannen”, til Adresseavisen

Evolusjon er ingen forutbestemt form for fremskritt. Evolusjonsteorien har ingen normativ kraft, og den er ingen moralsk veiviser.
Den løser ikke alle erkjennelsesteoretiske utfordringer.
Per Anders Madsen i Aftenposten

Dersom norske elevar - i motsetning til elevar på taiwan og i Tunes - ikkje blir fortalt at ein av og til må slita for å meistra noko, hjelper det lite kor mykje pengar og pc'ar me pøser inn i skulen.
Stavanger Aftenblad

Fred med rettferdighet - er det mulig?

”La oss be om slutt på krigen når vi samles til gudstjenester i nyttårshelgen. La oss be for alle de som rammes og lider, både barn og voksne”.

Appellen kommer fra fellesskapet av kirker i Norge, Norges Kristne Råd. Og jeg tenker, ja, vi må be. I fortvilelse over det vi ser og leser. I håp om at det må være mulig å lede partene inn på fredens vei uten bruk av vold og militærmakt, Uansett oppfatning av forholdet mellom Israel og Palestina må vi be om at spiralen av hat og gjengjeldelse viker plass for fred med rettferdighet.

Jeg har fulgt konflikten i Midt-Østen siden midten av 50-tallet.Israels historie er en fascinerende fortelling gjennom 3000 år. Det begynte med patriarken Jakob, som slåss med en engel, og vant takket være sin utholdenhet, hvoretter han fikk navnet Israel av Gud, slik at etterkommerne ble kjent som «Israels barn», israelitter. De kjempet mot kanaanittene, som var etterkommere av Noahs sønnesønn Kanaan, og erobret deres land, det som ble kjent som Israels lovede land. Herfra kommer uttrykket Kanaans land og Kanaans språk. Etter jødisk oppfatning er Kanaan et geografiske navn, mens Israel er det åndelige navnet for samme land.

Profeten Ezekiel beskriver grensene til det landet Gud har lovet jødene i kap.47,13-20.Det rammes inn av den nordre grensen til det moderne Libanon østover til Zedad og Hazar-enan i det moderne Syria; sør ved sørvest til Busra ved den syriske grensen; følger elven Jordan mellom Vestbredden og Gileads land til Tamar (Ein gedi) på Dødehavets vestbredd; derfra til Meribah Kadesh (Kadesh Barnea), så langs Egyptelven og til Middelhavet. Andre referanser i Det Gamle Testamente med noenlunde tilsvarende referanser finnes i Mosebøkene og Josvas bok.

Folkeforbundet ble opprettet etter første verdenskrig og godkjente Palestinamandatet (Israel, Jordan, Vestbredden og Gazastripen, et område der det i 1900 var 500 000 muslimer, 24 000 jøder og 64 000 kristne mens det i 1945 var 1,1 millioner muslimer,553 000 jøder og 136 000 kristne) slik at det kunne bli et nasjonalt hjem for jødene. FN vedtok i 1947 at området skulle deles i en jødisk og en arabisk stat. Den arabiske ligaen avslo, men Israel opprettet sin selvstendighet i 1948. Landet vant en krig like etterpå og utvidet grensene utover delingsplanen. Senere har det vært konflikt, innimellom som erklært krig.

I 1964 ble paraplyorganisasjonen PLO (palestinsk frigjøringsorganisasjon) dannet, og den er eneste representant for det palestinske folket i internasjonale fora. Charter fastslår målsettingen om Israels utslettelse. Tre år senere kom Fatah (”erobring”, dannet i Syria i 1959) med, og ble den sentrale part. Yassir Arafat var leder begge steder til han døde i 2004. Hamas ble dannet i 1987 og betegnes som en palestinsk, islamistisk, paramilitær og politisk, som vil ha vekk Israel og opprette en muslimsk stat. Organisasjonen driver et omfattende sosialt arbeid i Gaza-stripen, men er først og fremst kjent for terrorangrep mot sivile mål i Israel. Hamas fikk nesten rent flertall ved valget i 2006, men resultatet er ikke godkjent av Israel og USA på grunn av at man ikke anerkjenner Israel. Et interessants spørsmål i alt dette: Hvor rolle spiller egentlig Iran?

Jeg har alltid vært en varm tilhenger av Israels rett til å leve, jeg har vært aktiv i arbeidet med å samle inn penger i Norge til sykehuset Shaare Zedek (det har behandlet både arabere og jøder)i Jerusalem,jeg har israelske venner som forteller om det permanente marerittet det er aldri å vite om du står ved siden av en selvmordsbomber, aldri kan føle deg trygg.
Men jeg har også besøkt Ramallah og Stavangers vennskapsby Nablus, jeg har sett elendigheten og håpløsheten i flyktningeleirer, jeg har hørt budskapene om trakasseringer, om settlernes overgrep, og jeg har møtt de mange nordmenn som reiste til Midt-Østen med svært positive følelser overfor Israel, men som er blitt bittert skuffet på grunn av det de selv har sett og opplevd. Jeg støtter Israel i tykt, og jeg reagerer skarpt på de antisemittiske trekk som tyter frem i dagens Norge (og da tenker jeg overhodet ikke på saklig kritikk av israelsk krigføring eller hverdagsbehandling av palestinere).

Men jeg kan ikke støtte Israel i tynt.Det er det tynne som uroer og forarger.Og helgens aksjon er syltynn. Uansett rakett-provokasjoner er Israels dødbringende bombeangrep en grusom uproprosjonal reaksjon.Det er dessverre nokså trolig at angrepet foruten gjengjeldelses-motivet også har bakgrunn i det forestående israelske valg.

All voldsbruk må fordømmes. De store lidelsene som i helgen har rammet Gaza må kraftig fordømmes av verdenssamfunnet. Men man må aldri unnlate å kritisere, aldri glemme, Hamas’ provokasjoner; den fare og usikkerhet de sprer blant israelerne, den lidelse Hamas utsetter sine egne for ved å bruke sivile som skjold, aldri glemme det uttalte ønske om å slette Israel av kartet. Før dette endres blir det ingen fred, vil vold og død herske.

Jeg var i seks år styreleder i Kirkens Nødhjelp. Der arbeides det for fred og forsoning sammen med tre freds- og menneskerettighetsorganisasjoner i Israel: Bat Shalom, Parents’ Circle og Rabbis for Human Rights. I vårt ledsagerprogram er nordmenn sendt til Vestbredden som ledsagere. De har fungert som observatører og har med sin tilstedeværelse bidratt til å beskytte sårbare grupper mot overgrep og vold. Ledsagerne har også drevet informasjonsarbeid i Norge etter at de har kommet hjem.

Partene må tvinges til forhandlingsbordet, men det er åpenbart at president Bush har brukt sine siste dager til å støtte Israels makabre aksjon. Kan Obama utgjøre en forskjell,eller vil også han skjele til støtten fra amerikanske jøder?

Det er mange små og noen store skritt langs veien mot fred. Og det er mange stabbesteiner. Men den eneste realistiske løsning jeg kan se, er to stater, Israel og Palestina, som lever side om side i fred, med internasjonalt anerkjente grenser, akseptable ordninger for Jerusalems status og for flyktningers retur, ingen bosettinger.

Vanskelig? Ja. Men ikke umulig.

Av helgens lesning

* Midt-Østen: Motstridende signaler
* Eksperter og kriser
* Eliten styrer
* Ytringsfridom og klokskap
* Politikk og spådom
* Makt og avmakt
* Bill.mrk. "Personlig"
* Etisk kart og kompass


MIDT-ØSTEN: MOTSTRIDENDE SIGNALER
Israel sender på en måte motstridende signaler når landet på den ene siden åpner grenseovergangen for høyst tiltrengte forsyninger, og samtidig diskuterer en større militæraksjon mot det samme området.
Aftenposten

Vi skal igjen innlede et forsvarssamarbeid med terroriststaten, ved sammen å utvikle kampflyet JSR. Det er jageren som i mmorgen skal fly lavt over palestinske hus i Gaza og slippe bomber over uskyldige sivile. Klassekampen

Som alltid går det mye verre ut over palestinerne enn over israelerne. Rakettene som militante palestinere sender mot Israel, gjør riktignok en viss skade og sprer frykt i de områder av Israel de helst når. Men de gjør ingen som helst militær nytte, og de tar få liv. Stavanger Aftenblad

Olmert, Livni og Barak lytter kun til USA. Der vil de ha støtte nesten alltid uansett. Harald Berg Sævareid i VG

Så forfærdende billederne fra Gaza i disse døgn forekommer, så nødvendigt er det konstant at holde sig konfliktens rødder for øje. Israel - omgivet af fjender, som vil fjerne den jødiske stat fra landkortet - befinder sig i en overlevelseskamp. Dét er udgangspunktet. Jyllandsposten

The the western Negev, who have lived in fear on a daily basis, petrified elementary school children, and the constant violation of a soverign state's territory - these are what provide legitimacy for the operation. But understanding is no substitute for wisdom, and the inherent desire for retribution does not necessarily have to blind us to the view from the day after. Haaretz, Israel

If we accept – by silence or without questioning – that anything and everyone can be defined as "terrorist infrastructure", then we are designating all civilians in Gaza as being targets. And the targeting continues. Andrea Becker, The Guardian

Israelerne bør minnes om at deres egen motstandskamp, som foregikk med liknende virkemidler som Hamas i dag bruker. Dagbladet

From the perspective of the israelian government the ideal moment to strike was now.Better to finish this operation before Barack Obama arrives at the White House promising to take a fresh look at Middle East peacemaking. The Times

Det er bare amerikansk medvirkning og press overfor begge parter som kan skape bevegelse i retning av en fredsløsning. VG

Hamas placerar regelmässigt sina strategiska mål ibland civilbefolkningen och missar aldrig en chans att påtala antalet döda för världen. De vet att förlorade liv, israeliska som palestinska, kommer att läggas Israel till last. Det är bara av Israel vi förväntar oss ånger inför släckta liv. Svenska Dagbladet

Hamas er en ønskemotstander for alle israelere som har som filosofi at hardt skal møtes med hardt. Bergens Tidende

Hamas kan neppe stansast berre med bombing. Hamas har med vilje plassert sine militære mål midt inne i tette folkekonsentrasjonar. Skal Hamas sin militære kapasitet øydeleggast, må det nok difor ein invasjon til. Det burde Hamas gjere alt for å unngå.
Sunnmørsposten

There has been a nagging sense of uncertainty in the last couple years of whether anyone is really afraid of Israel anymore. The concern is that in the past — perhaps a mythical past — people didn’t mess with Israel because they were afraid of the consequences. Now the region is filled with provocative rhetoric about Israel the paper tiger. This operation is an attempt to re-establish the perception that if you provoke or attack you are going to pay a disproportionate price.
Mark Heller, senior researcher at the Institute for National Security Studies, Tel Aviv University, til New York Times

EKSPERTER OG KRISE Ekspertene som uttaler seg om finanskrisen er så redde for å feile at alle går i flokk. Det er mye bedre å være negativ og ta feil sammen med alle andre, enn å være positiv og være alene om å ta feil.
Kalle Moene, professor i økonomi ved UiO, til VG

Spådommer vil bli grundig lest. Men mindre enn noen gang er det grunn til å ta dem for noe annet enn det de er: Spådommer levert av høyt kompetente personer som har en ting felles: De har ingenting å sammenligne med- De har heller ingen nyttige erfaringer fra tilsvarende kriser, de vet rett og slett ingenting som med noen grad av sikkerhet kan fortelle oss hvordan året 2009 vil utvikle seg - og ende.
Kåre Valebrokk i Aftenposten

Børsanalytikere kan lett bli meteorologer som regner ut morgendagens temperatur med to desimalers dyktighet, uten å få med seg at himmelen faller ned.
Andreas Wiese i Dagbladet

Statsråd Kristin Halvorsen snakket om at grådighetskulturen var skyld i finanskrisen. Mulig at det er noe der, men lederlønningene i Norge har eksplodert under dagens rød-grønne regjering. Hva har statsrådene gjort for å få kontroll over «ukulturen» i norske statsbedrifter? Harald Espelund, ordfører, Frp, i Nationen

Vi kjører renten enda lavere. Det som skje er at vi igjen får en masse misbruk av kapital. Dette er nok en heroinsprøyte i armen på den forgjeldede heronisten. Harald Moræus Hanssen til Finansavisen Nå har pengene tatt makten over samfunnet. I realiteten er det pengene som eier oss. Kredittene fungerer som adsrenalin på kroppen. Det blir som å gå på speed. Per Espen Stoknes, organisasjonspsykolog, til Aftenposten Finanskrisen rammer de fattige i u-land langt hardere enn oss i den rike delen av verden. Når nedgangstider slår inn, og handel og vandel går i stå, kan ikke de gjøre som oss og sløyfe en ferietur, utsette et oppussingsprosjekt eller gå til banken og be om gjeldsforhandlinger. De fattigste av de fattige har ikke noe å saldere på. Nationen

ELITEN STYRER Pressen er i tiltagende grad et instrument for vestlig propaganda, og fungerer som skalkeskjul for en virkelighet der media, nettopp i demokratier, styres av en politisk ideologisk elite med stadig behov for å kontrollere folkeopinionen. Noam Chomsky i "Necessary illusions. Thought control in democratic societies"

Det moderne folkestyret ville neppe bli regnet som et demokrati i antikken fordi maktkonsentrasjonen rundt få partipamper ligner langt mer på et oligarki, altså en styreform der noen få i realiteten styrer. Peter Jones, journalist og forfatter, i BBC History Magazine
Selv om mange kritikere vil være fristet til å feire slutten på "nyliberalismen", gjenstår å se om det som etterfølger denee, er en forbedring. Framvoksende autoritære makter, foreksempel Kina og Russland, har ingen grunn til å bruke sin voksende internasjonale innflytelse til å fremme demokratiet. Michell A. Orenstein, professor, John Hopkins University, i Dagbladet

Hvis europeerne ikke klarer å innse at 1800-tallet er lov er, vil den globale karavanen fortsette å bevege seg inn i det tjueførste århundre uten dem. Joschka Fischer, tidl. tysk utenriksminister, i Dagbladet

De som deltok i 68-opprøret mot elitemakten, er de samme som i dag troner på samfunnsmaktens topp......I dag bevilger fagorganiserte seg gode lønnsoppgjør, mens minstepensjonister og andre grupper konsekvent blir nedgradert. Pensjonsreformen ga over en million kronern i verdi til ansatte i selskaper som har tariffavtaler, men null til resten. Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, i Aftenposten

Takk og lov for de skapende folk, kunstnere og forskere, som aldri forveksler viktighet med synlighet og som trives med å jobbe langt unna de Oslo-baserte riksmedienes flomlys. Det som er synlig, kan være viktig. Det som er viktig, trenger ikke være synlig. Knut Olav Åmås i Aftenposten

YTRINGSFRIDOM OG KLOKSKAP Vi kan ikkje godta at det vert legitimt å framføre sjikane mot sårbare minoritetar i Noreg, noko jødar diverre framleis er. Ein TV-stasjon bør skjøne at dei er del av ei medieverd utan landegrenser. Ytringsfridom skal brukast med klokskap og respekt, særleg overfor minoritetar. Ole Christian Kvarme,biskop, Trond Bakkevig, prost, Brit Hagen Agøy, leiar i Mellomkyrkjeleg råd, Olav Fykse Tveit, gen. sekr. i Mellomkyrkjeleg råd, i Aftenposten

POLITIKK OG SPÅDOM Oljevirksomheten vil utløse en gullalder i Nord-Norge. Arve Johnsen, tidl. Statoil-sjef
Det vil være politisk selvmord å sitte i en regjering som åpner for leting i nord. Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepr. SV, i Nordlys Jeg gikk på en smell da jeg utropte John McCain som vinner av det amerikanskie presidentvalget allerede i mars, og bedre ble det ikke da jeg satset friskt på at Manuela Ramin-Osmundsen kom til å bli Arbeiderpartiets neste kvinnelige statsminister. Olav Brustrup Muller i Klassekampen

Dette vil skje i 2009. Trur eg: Nokon frå Kongo gret i studio til Grosvold. Einar Gelius seier noko dumt. Jens Stoltenberg har lært seg teksten på Internasjonalen. Ein rockefestival går konk. Kjøpefesten held fram.
Finn Tokvam i Bergens Tidende

Overskriften for 2009: Det blir å gjøre samfunnsnyttige ting.
Kristin Halvorsen, finansminister, SV

MAKT OG AVMAKT
Medienes tap av makt skyldes aller mest at mediebrukerne ikke lenger er til å stole på. Dere gjør ikke som dere pleide. Dere driver med nye ting. Det er din pipe mediene prøver å danse etter. Nyt makten.
Andreas Wiese i Dagbladet

Ingenting er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn forskning i alle dens utgaver. SV har prioritert forskningssatsningen ned i ei tid da den har hatt alle muligheter til å satse tungt på kunnskapsutvikling og forskning.
Odd Einar Dørum, stortingsrepr. Venstre, i Dagbladet

Det vil ofte være lett å finne argumenter for at avlytting og overvåking tjener en aktverdig hensikt i hvert konkrete tilfelle. Men uten tilstrekkelig hensyn til personvernet blir resultatet like fullt en glideflukt inn i et overvåkingssamfunn de færreste ønsker.
Aftenposten

Fortsatt brytes likestillingsloven, og det under en regjering som vil være på førsteplass i likestilling.
Lisbeth Norman, leder i Norsk Sykepleierforbund, til Klassekampen

Vi har skapt et fedmefremmende samfunn. Fortsetter vi slik kommer vi sannsnligvis til å gå til grunne før klimaendringene tar rotta på oss.
Pernille Nylehn, spesialist i allmennmedisin, til Klassekampen

BILL.MRK."PERSONLIG"
Jeg kan ikke huske sist kona mi og jeg drakk alkohol hjemme. Det er ikke for å være dydsmønster, men jeg foretrekker faktisk en farris eller en Pepsi Max.
Arne Scheie til Klassekampen

Jeg får nok ikke husmorprisen på Grünerløkka denne høsten, akkurat.
Kristin Halvorsen til Dagbladet

Jeg ser på meg selv som politikkens Askeladden.
Lars Sponheim, Venstres leder, til Dagsavisen

Journalister er som en ulveflokk som aldri blir mett. Dere hakker på folk. Dere bygger ikke verdier, men bryter ned. Det er så mye negativitet.
Marcel Lelienhof til VG

ETISK KART OG KOMPASS
Intellektuelle generalistar har sjeldan meir enn klisjear å by på når religionen kjem på dagsorden: fnysande avvisingar eller rund aksept. Men ein går lite inn i stoffet. Jan Inge Sørbø, professor, i Stavanger AftenbladAlle mennesker fortjenern det kart og kompass som etisk bevisstgjøring og budskapet som en eldestjerne kan gi oss. Tro og etikk er derfor et lim som kan holde folk og folket sammen.
Per Arne Dahl i Aftenposten

Vi har ikkje vore så visjonære i Norge. Vi har tronge, stoveaktige kyrkjer.
Iver Kleive,organist, til Firda

Eg ønskte meg ein nynorsk bibel av mormor då eg var tjuetre. Heilt sidan då har den fundamentalistiske bibelkrafta verka langt sterkare og farlegare i nynorsk versjon.
Erlend Loe, forfattar, til Nynorsk Tidend

søndag 28. desember 2008

Den store reisequiz'en

Hver jul og påske lager jeg en stor reisequiz til Stavanger Aftenblad, bergegns Tidende, Adresseavisen og Fædrelandsvennen. Det er en tynn rød tråd i reiseruten (enkelte lange sprang, litt på kryss og tvers i Europa og innspurten i Norge). Turen begynner i avisenes nedslagsområder, går nordover, til England og videre til det amerikanske kontinent, til Afrika, så langt, langt østover, hvoretter vi snur og ender opp med et lite tokt i det sørlige Norge. De ca. 40 første spørsmålene er felles for de fire avisene, deretter kommer de mer lokale spørsmål for den enkelte avis. Svarene blir lagt ut en stund etter innsendingsfristen til regionavisene, trolig rundt 15.januar ettersom meg er i på Kapp Verde 5.-13-januar. Bruk internett, kart og andre oppslagsverker, om nødvendig. God tur!

En hendelse her med en admiral i hovedrollen skapte diplomatiske problemer for Norge, var en skandale for vårt forsvar, og ga navn til en populær betegnelse i fem år. Her er Nord-Europas største i sitt slag, den veier 50-100 tonn. En om lag 100 år gammel oppfinnelse i stålproduksjonen ble tatt i bruk over hele verden – og brukes fremdeles, men det ble like før jul bestemt slutt i en annen kommune i fylket


I denne kommunen har ikke alle som burde gjøre det, fulgt ordene i Matteus 25., selv hyrdene var til å begynne med litt unnfallende. Da rekefiskeren satset her, var det den beste nyhet siden en jernbanestrekning ble åpnet for 80-90 år siden. Kommunen grenser til tre andre fylker. Den ble i fjor landets største i en sammenheng, og kunne bokstavelig talt si ”ædabæda” til en Rogalands-kommune, som i år arrangerte et stort mesterskap relatert til temaet vi er inne på.


Fra dette møtestedet for en fest kom provokatøren som gjennomførte en stor klassereise og som en del møter mange ganger årlig. Viktige tall er særlig 739 og 765, og vi nærmer oss 63 og 65. Vi skal til en kommune som grenser til en kommune med endestasjon og et fotballag som bergsikkert overrasket i eliteserien.


På dette stedet var hertuginnen på besøk hos en god venn. En norsk forfatter som for syv år siden skrev en bok som gir ham en viktig plass i nyere norsk litteratur (den alene har gitt ham fire priser, han har minst 12 til), har fått sitt eget bibliotek her. Noen satset på at alle hus i byen skulle måles i alle nyanser av en farge, men det ble initiativtakerne stort sett blå for. Et kjent fiskeprodukt produseres her.


Et skip som både frakter både mennesker og gods, er samtidig et forskningsfartøy. Skipet har et eget rom med malerier av den kjente svaksynte norske maleren som skapte en spesiell teknikk. Maleriene ble overført fra en eldre båt med navn etter han som styrte en del av Norge som nå tilhører et annet land. Det nyeste skipet har samme navn som det to-tre kilometer lange trekkplasteret for turister som vi skal frem til. Her var det stor dramatikk før år 1900, sterkt skildret i en bok av han som ga penger til å gjenreise en kirke.


I denne kommunen utløste en annonse en handling som har fått meget stor oppmerksomhet denne høsten. Kommunen forvalter en spesiell arv, markert av dronning Sonja. I høst ble det også oppdaget husdyr med en annerledes farge enn den vanlige. Navnet er det samme som en av de klareste stjerner på himmelen, som to romfartsfarkoster og som dampbåten til en svensk ekspedisjon som utførte en førstegangsreise.


Noe verdifullt som ble funnet i denne kommunen i 30-årene, havnet på i en by der de klarte seg likevel. Fraflyttingskommunen vil nå ha funnet tilbake. En synsk mann som skal ha sette viktige hendelser som den første verdenskrig, den russiske revolusjon og et stort forlis, fikk kommunenavnet inn i et kallenavn (kommunen har for øvrig to andre navn). Et spesielt punkt i Europa ligger i kommunen.


Dette var lenge den største byen i Europa uten et toppserielag i fotball, men dette har i høst endret seg med en sensasjonell innsats. Byens klubb gikk på fem sesonger fra å slite i endredel av det tredje nivået til en sensasjonell toppserieinnsats.. Telefonkioskene i byen har en annen farge enn alle andre i landet. Bynavnet er også et astronomisk begrep med stor tyngdekraft. En fredsprisvinner bærer byens navn.


Sjefens eldste barnebarn giftet seg her i sommer, men det var adskillig større oppmerksomhet i april for tre år siden da nestsjefen giftet seg for 2.gang, Anti-tyske holdninger førte til at stedet ga navn til et meget spesielt og svært kjent hus. På ingen andre festninger bor det så mange som her. Denne lille byen har to jernbanestasjoner og et teater. Mange menn kjenner navnet.


Når vi hører hjerteslaget fra han som døde i en flyulykke, tenker vi automatisk på denne byen. Den ligger i et område der det i en periode fantes et kongedømme med norskinspurert styre. Et rekordantall mennesker har vært innom; noen av attraksjonene er et bevertningssted og en virksomhet som nesten alle kommer innom. Harry Potters liv har en relasjon til oppgaven.


Dette området har hatt et dårlig rykte, men er nå sterkt revitalisert. Navnet er knyttet til dem som nesten aldri taper, og av to grupper som begge har besøkte Norge i år, noen med ”saus”-musikk, noen med gospel. Et familietrekløver med dette navnet har besatt fem ulike regjeringsposter.


Denne kommunikasjonsåren har spilt en viktig rolle innen landets kultur, den er kalt både mødreveien og landets storgate. Den ble brukt av mange som ønsket seg et bedre liv, den står sentralt i en bok om druer, og den har gitt navn til en klassisk poplåt brukt bl.a. av Chuck Berry, Nat King Cole og Rolling Stones. Den er restaurert, men finnes ikke på noen GPS. Stadig flere nordmenn har den på ønskelisten , og Wenche Myhre er inne på noe.


Hun med det berømte kysset, er født i denne staten. Hun ble verdensstjerne for 10 år siden, fikk et enormt kjendispreg, måtte avruses, mistet hår, kjemper om penger og barn. Den verdenskjente intervjuer og samtalepartner som ledet en nobelkonsert i Oslo, er født her, det var også lastebilsjåføren som ble enda mer verdenskjent. I en by i denne staten hadde to presidentkandidater sin første tv-debatt i høst.


I høst var det 100 år siden lanseringen i denne byen av et verdenskjent produkt. En av filmhistoriens klassikere i moderne tid med den store klovnen i hovedrollen, er bygget over arbeidet ved en virksomhet tilknyttet produksjonen av produktet. Herfra kom han som for over 50 år siden skapte en melodi som ga grunnlag for en film som skapte opptøyer, en norsk by forsøkte å stanse den. Kjent fra et selskap og medsøstre i byen er hun med Arne og Olaf.


Dette stedet ble grunnlagt for vel 100 år siden med kapital fra ett land, område fra et annet, og norske materialer og ekspertise. Den norske grunnleggeren er hedret med et engelsk frimerke. Stedet var i mange tiår utgangspunkt for industriell virksomhet, men ble forlatt i 60-årene. Et produkt herfra reddet tusenvis av liv under 1.verdenskrig. Her ligger han begravet som manglet 180 km på å nå sitt store mål. Stedet var på 80-tallet okkupert i tre dager.


Hun som er fordi vi er, laget en fortelling samtidig med en prosess som angikk et menneske født i dette landet. Hun har et navn velkjent fra århundrers kunst, et av verkene ble stjålet i Norge men kom tilbake, Landet vi skal frem til ble selvstendig og fikk nytt navn i 1964. Da ble han valgt til president som senere fikk tittelen på livstid, men som likevel tapte makten ved de første frie valg på 90-tallet. Han hadde samme fornavns som stedet for et viktig europeisk slag. En innsjø med landets navn er blant de fem største i verdensdelen.


Har personer fra dette landet deltatt i et folkemord i hjemlandet på 90-tallet? Etterforskningen i Norge startet i høst. Landet har vært styrt av Tyskland og Belgia. To folkegrupper har står steilt imot hverandre, og på 90-tallet ble bortimot en million av den ene gruppen drept. En mann i et hotell handlet der Vesten var feig og sviktet totalt. Få, om noen, land har så mange kvinner i parlamentet.


Han har under 20 blank, er snart under 10, og kommer opprinnelig fra dette lille landet (et av de minste i sin verdensdel). Det grenser mot et hav og er ellers helt omgitt av et annet land, egentlig er det bare to litt store elvebredder. Her er en spesiell stripe beregnet på en abort, og frimerkesamlere vet at dette er et fugleland. Her er det røtter, i hvert fall hvert annet år.


Et attråverdig transportmiddel er årsaken til at hun som har vært mamma og gått sin vei i New York , neste år drar til den byen vi skal frem til. Den har et landemerke som står seg godt i eksteriøret, mens interiøret ikke lenger tilfredstiller dagens krav, slik at det er snakk om et nytt hus til formålet. Byen er landets største og eldste, men ikke hovedstad. Bynavnet er det samme som fornavnet til filmregissøren som fikk Oscar da han dro ut av en verdensdel, men kanskje ble vel så kjent da han kledde en mannlig dust i kvinneklær.

Denne helligdommen har mange hoder. Her ligger verdens største i sitt slag, 348 meter over terrenget. Stedet er ett av de få som er på Unescos liste over verdensarven både på grunn av natur og av kultur, det er mye fotografert og malt. Navnet er engelsk/lokalt sammensatt. Det kan være 50 graders temperaturforskjell sommer-vinter, og stedet er i et land som ligger mellom to hav.


En sanger fikk i høst en sekser på terningen, og et av bidragene har en tittel med denne byens navn, som har et sus av eventyr over seg, et sentralt ledd i en historisk ferdselsrute med tekstilpreg. Det er skrevet flere bøker med byens navn i tittelen, en av dem, av en libanesisk forfatter, inngår et tre som er kjent fra en liten bibelsk klatring.


Dette kongeriket er uten veier, og det fikk noe selvstendighet for 50-60 år siden. De mindre enn 10 000 innbyggerne har en annen religion enn statsreligionen i landet de egentlig tilhører. To fremkomstmidler som begge har hestekrefter, har samme navn som det, under 10 mil lange og under 5 mil på det bredeste, området vi skal frem til. Det ene er fra 1964, det andre er om lag halvannen meter høyt.


Det har vært en uro og aksjoner mot USA i dette landet, som ligger på en halvøy med et hav i vest og en bukt i sør. Her finner vi trolig den eldste ”skyskraperbyen” som finnes, over 1000 år eldre enn de amerikanske tårn, bygget av leire med høyder opp til 10 etasjer. Den gavmilde dronningen vi leser om 1.Kongebok og 2.Krønikenbok, samt i Koranen, levde i et oldtidsrike som lå her.


I høst kom en nyhetsmelding om at et tresifret antall tilhengere av en religion som er nærmest islam, med også har jødiske, kristne og hinduistiske trekk, fikk passere en grense og dra på en pilegrimsreise. Grensen er ikke internasjonalt anerkjent. Den ligger i det omdiskuterte område som vi skal frem til. Det grenser til fire land. Tre fjerdedeler er okkupert. Viktige årstall er 1949, 1967, 1974, 1981.


For første gang har presidenten i dette landet møtt presidenten i et naboland, det skjedde ved en fotballkamp i høst. Grensen mellom landene har vært stengt i mange år. En nordmann har fått et ualminnelig godt ettermæle for sin flyktningeinnsats i landet vi skal frem til. Landete ble kristnet svært tidlig. Landet har ikke kystlinje og ligger mellom et hav og en innsjø.


Forandring er ordet som karakteriserer de siste 10-15 års utvikling i denne byen, som er blitt en av Europas ledende kulturbyer. Den ligger ved en bukt ikke så langt ifra en annen by der en nordmann på 90-tallet tok VM-gull i en idrett der en armsterk tok syv seire på rad i en tøff tur. Et bygg har gjennom sitt utseende og innhold vakt oppmerksomhet og beundring. Det bærer navnet til en familie som opprinnelig kom fra Sveits og som har fått i stand en museumskjede. Byen er en av de mest kjente i et urfolksområde.

Mye kulturhistorie preger denne byen. Her virket landets største dikter som skrev om sannhet, og kamp mot djevelen, og samtidig med ham var en annen stor dikter som bl.a. skrev om to kjente dronningers ( i et annet land) tragedie. Her virket geniet som dro sin vei da han ikke fikk en lovet stilling. Et dokument som ble etterfulgt i 14 år, bærer byens navn.


Han som både skrev en opera med samme navn som en norsk sjokolade med en spesiell form, og som ble inspirert til å skrive en annen opera etter et besøk i Norge, etablerte en virksomhet i denne byen. I sommer skapte en norsk regissør stor jubel for sin oppføring av en tredje opera, der spenningen mellom gode og ondt kobles til moderne historie. Byen ligger ved A9 i en delstat der et parti som hadde absolutt flertall, tapte valget i høst.


Fire mot en møttes her i et sentralt oppgjør i europeisk historie. Det er under 20 km vei til en hovedstad med en svært en viktig institusjon som nordmenn har et blandet forhold til. Stedets navn ble svært kjent i 1974, og i høst har denne sammenhengen vært på manges lepper. Dette er også navnet på den største jernbanestasjonen i en hovedstad i et annet land.

Over 150 nordmenn falt i dette området. De siste årene har det vært en aksjon for å bringe dem til begravelse i norsk jord eller til en fellesgrav i dette området. Det har alltid vært gjenstand for stridigheter mellom land og kirker, og her har det vært impulser både fra øst og vest. Tapet av mesteparten av området førte til at et land valgte side i 2.verdenskrig. Eventyr herfra inspirerte et stort nasjonalepos.

I domkirken her var det en mor som fikk en åpenbaring, hun ga bort eiendommen til et kloster, og fødte der en sønn. Historien om han finnes i fire populære bøker (solgt i nærmere 200.000 eksemplarer i Norge) og to filmer. Flere millioner turister har de senere år vandret i hans fotspor. Byen ble ofte herjer av styrker fra nabolandet for 4-500 år siden. Den ligger mellom to innsjøer som begge begynner med samme bokstav.


I denne pittoreske kystbyen er det mye grov vold og mange drap. Det er stor oppmerksomhet rundt en fars vanskelige forhold til sin datter. Herfra er det ferjeforbindelse både til et land som får stadig tettere kontakt med Norge på det menneskelige plan, og til en nabolandsøy med klipper, gode forhold for syklister og en hovedstad med samme navn som en norsk-amerikaner som ledet en polarekspedisjon som innebar både en kvinnelig førstegangshendelse og oppdagelse og fotografering av et ukjent område.


Mange har i høst møtt en ambisiøs psykolog som noe motyillig kommer til et hytteområde i denne kommunen. Det hender at landet styres herfra. Her ble han født som dro gjennom en viktig ferdselsåre begge veier og som fikk en statue i et av verdens største land. Og i et slag her døde han som tradisjonen mener var sønn av en konge og en trønderjente. Et skuespill med hans navn er skrevet av en av våre store klassikere.


Trygve Bratteli, Ole Hallesby, Einar Gerhardsen, Arnulf Øverland og Birger Ruud var alle innom dette stedet. En med navnet har scoret flest norske landslagsmål gjennom tidene, og en annen med navnet satte verdensrekord og ble egentlig opphavsmann til et velkjent idretts-/samfunnsuttrykk.


Verdens første verk i sitt slag skal åpnes til jul i denne kommunen, som er en halvøy med en fjord på hver side. Utenfor et område på sydspissen av halvøya flyter fjordene sammen. For 20 år siden gjorde Stortinget et politisk vedtak om å legge et viktig anlegg hit, men med tvilsom begrunnelse skjedde det aldri. Her bodde en stund politikeren som la seg ut med stålmannen.

En film med denne byens og hovedpersonens navn fikk en prestisjetung invitasjon og kan kanskje oppnå gunst hos en med en marsjkonges fornavn. Syv ganger appellerte den til Amanda. Her har det vært ferjested for en viktig krysning i over 400 år. En herfra, kjent for sin lyse dress, leder en institusjon som skapte røre i det politiske liv tidligere i år. Han med ”auau” kommer også herfra.


Her malte han som har preget nordmenns forestillinger om et spesielt vesen, det kjente maleriet av et annet, like kjent vesen. Blomstringen rundt 1.mai er viden kjent, bl.a. ble deler av innspillingen av en kjent norsk historisk film lagt hit på grunn av disse blomstene, som er giftige. Her var det urent vann, og navnet skal komme fra bønn i forbindelse med forbipassering.


I denne kommunen bodde han som ifølge Snorre sørger for et møte mellom to guder, det ble viktig for en forandring i det norske samfunn. Hendelsen har inspirert kommunevåpenet. Fylkeskommunen ønsker nå å frede stedet der en 17 år gamle jente gikk på tvers av tradisjonen og tilførte et næringsmiddel en ny ingrediens, slik at produktet i over 140 år er blitt det mange mener er et nasjonalprodukt. Kommunen grenser til syv andre, og navnet bærer preg av en kommunedeling.


Her var det sesongstart, her ligger et hotell som tre år på rad har toppet den kanskje mest prestisjetunge reiselivskåring, og her løpes det etter gresk modell. Han som sang om en hest, minner og midnattssol, instituerte et viktig arrangement her.


En hendelse her i 1940 med en admiral-følger i hovedrollen skapte diplomatiske problemer for Norge, var en skandale for vårt forsvar, og ga navn til en meget populær betegnelse i fem år. Her er Nord-Europas største i sitt slag, den veier 50-100 tonn. En om lag 100 år gammel oppfinnelse herfra i stålproduksjonen ble tatt i bruk over hele verden – men i høst kom budskapet om ovnsstenging et annet sted i fylket.

ADRESSEAVISEN:
I denne tidligere kommunen stedet ble det i høst undertegnet en avtale om en viktig fangst. Her er en endestasjon. En prisbelønt med samme navn ble innstilt til noe som åtte nordmenn har fått, han utgjør halvparten av et band som har halvparten av hans navn i halvparten av bandets navn. Også en med olympisk sølv har samme navn. En stormakt ble ifølge Adresseavisen angrepet av produkt herfra.


På denne gården ligger en statsminister begravet, han døde i et skuddår. Her ble det i år gjort et interessant funn, et drama har fått et skuespill. Gården ble overtatt av en ideell organisasjon, som skiftet navn på 90-tallet og i dag driver en spesialskole på stedet. Gården ligger i en kommune med en tradisjonell rett som våpen. En familie med samme savn som gården vi skal frem til, har i 150-200 år eid et tidligere krongods i en nabokommune.


Denne gården er et hellig sted med blod, og her har det bodd mennesker i 3000 år. De som kom ut for et stygt uvær i nabofylket herjet her. En tidligere president forbindes med stedet. To feller kjempet om vedkommendes stol. Her er landets største farm i sitt slag. Stedet ligger i et område som omfatter flere kommuner og har gitt navn til en spesiell rett; denne gården har en egen oppskrift som har vært urørt i generasjoner. En rose skapte glede.



En fra denne grensekommunen har vært populær denne høsten. Her finnes et minne om en meget viktig hendelse i norsk historie. Initiativtager var en prestesønn som senere laget en nyttig bok for emigranter. Kommunen er et viktig sted for en gruppe som sammen med andre i et tidligere norsk område utgjør 1000-1200 personer. En vinteridrettsmann har både olympisk gull og sølv i VM. Her er det flere planter som ikke finnes lenger nord, og kommunen er særlig kjent for en sko.


En ny, stor vei har gjort det lettere å komme til dette tettstedet, som er det største i en kommune. Her var det en lang arbeidskonflikt og en hendelse som er enestående i norgeshistorien. Det som skjedde har dannet grunnlag for et skuespill, trolig det eneste som har forårsaket arbeidsstans under forestillingen. En bedrift her, med tilknytning til hendelsen som er nevnt, er verdens nordligste i sitt slag.


Et lag der 5 av 6 representerte et lag fra dette stedet fikk pallplassering under et OL i høst, en av dem fikk også sølv individuelt. For over 100 år siden ble en viktig last fraktet til Norge om bord på med et skip samme navn som dette stedet. Med en dobling av siste konsonant blir det navnet på han med hornet og det skarpe synet. Her er det mye salg.


FÆDRELANDSVENNEN:
Noen titalls krigsfanger er fokus i et verk som en fra denne kommunen har brukt flere åre på å gjøre ferdig. En som har fire seniorgull og to juniorgull i VM, bor i kommunen, Her bor også hun med det store hjerte og plass for en gruppe utlendinger. Fugleelskere fryktet et bygg, en husselger lovet langvarige forsyninger av snop til kjøper, mange reagerte på et uanstendig vedtak om utsending, og her er trolig landets lengste bro i sitt slag.


I sommer var det et navneskifte på dette stedet slik at politikeren med patriarknavnet, han som ville begrense for mye og spurte for lite, fikk avløsning av en utenlandsk firkantbetegnelse med minner om en middagsrett. En Stavanger-mann står for det nye og lyse i kombinasjon med det gamle og mørke i et bygg. Og herfra kommer en som imiterer godt.


I denne kommunen har det gått varmt for seg. Den grenser til 8 andre kommuner, og her konkurrerte spesielle akrobater i sommer. En luftig, høyere utdanning her har fått godkjennelse. Herfra kom han som tok olympisk gull med 4/10 sekund margin på 1500 m.

Jakob Sande skriver i et dikt om en ikke helt ung mann som i sin barndom hadde sprunget barbent i noe som har gitt navn til denne tidligere kommunen. Navnet er også kjent fra et sted som har en høyde over havet som er brukt som tittel på en bok av en tidligere norsk statsråd. Herfra kommer han som fikk den samme prisen som Hege fikk i fjor, som har vært i arkivet, og som har skrevet om en debutantpostboks. Her kan man dra på safari.


BERGENS TIDENDE:
I høst var det en del oppmerksomhet rundt han som har fått en prestisjetung idrettspris, og som i to omganger har vært aktiv i en europeisk hovedstad. Han kommer fra denne kommunen, og det gjør også talentet som sa nei til en legendarisk manager. Her er det utviklet en fremtidsrettet industrimodell med bakgrunn i en gammel industrikultur. En gave laget i kommunen skapte problemer, og i høst kom en ungdomsbok om hendelser her for over 1200 år siden.


Unge giftelystne menn i en annen kommune bør komme over fjorden og hit til denne kommunen. En ensom planet mener at den tar turistkaka. I forbindelse med et kirkejubileum – som skyldes hun som satte mannen på et skjær og rodde fra ham – blir det i 2009 kamp mellom kirke og konge. 20 år gamle sår ble rippet opp i høst. Idolet bygger en spesielt utformet hytte, folk knyttes sammen på en spesiell måte, og noen trær ser ikke ut som andre trær.


Den velkjente utledingen som hadde hytte på dette stedet møter i en av høstens bøker en offiser som har gitt boken navn og som ser tilbake på livet, som bl.a. inneholdt tjeneste hos en norgesglad keiser. De fleste ble svært overrasket da forfatteren for noen år siden var norsk kandidat til en internasjonal pris. På dette stedet møter to vakre daler noe langt. Vel tre mil unna langs en kjærlighetsvei, ligger noe som er listeført og Norges eldste i sitt slag. I kommunen er det mye bringebær.


I denne kommunen, som grenser til seks andre, strevde politikere i motbakke. Han som spurte vinden og ble minnet med ufullstendige sannheter, kom herfra. Her var det NM i en spesiell vannaktivitet. En grunnstoff-poet fikk i oktober en massiv blokk. Alkohol skapte nettproblem. Sognepresten var talsmann for alternativt tilsyn.


I sommer ble det i dette området gjort et funn i dyreriket som det første i sitt slag i Norge. Det skyldes trolig miljøkriminalitet. Her planlegger vel 400 venner en storsatsning i hotellbransjen. Et trafikkspørsmål har skapt bølger. Her gikk politiet fra dør til dør. Han som tok gull og så ble oppsagt, kommer herfra. Vedtak om vær og humør skapte blest.


STAVANGER AFTENBLAD:
Du kan nesten ikke bo bedre enn i denne kommunen, skal vi tro en undersøkelse i høst. Vil en leder for mangfold og opprør komme herfra? Skal innbyggerne sponses ved innkjøp av et spesielt fremkomstmiddel? Kommer tunnelen? Og hva skrev vel ikke Jules Verne?


På dette stedet flyttes en virksomhet med assosiasjoner til navnet på en politiker og næringsleder som for noen år siden dessverre var mye fremme i mediene. Lillebjørn sang om en kunstners arbeid her, tanken om et velkjent selskap ble lansert her for over 150 år siden, og her var det en gavmild embetsmann.


På dette stedet skal et over 750 år gammelt bygg restaureres for et tosifret antall millioner. Her ligger et vel 20 år gammelt ofte brukt hus, som ble ødelagt i brann, men bygget opp igjen. Her er noe av det lengste i Norge, og her var både han med samme mellomnavn som en norsk fredsprisvinner, og hans søster. Her utvikles spennende næringsmidler, og her kan gamle dyder bli restaurert.


Både hun med kjærlighetsmåltidet, hun med engler og jeger, og hun med kjærlighetssorgen kommer fra denne kommunen. For å bli gift måtte en herfra konvertere. En redningsdåd havnet i Nordahl Rolfsens lesebok.

Søndag med mye spenning

Søndag så jeg to episoder i ”West Wing”, ”Presidenten” i DVD-utgave. Og jeg har sett filmen ”Mission Impossible 3” på TV2. Spenning i to varianter.
Og midt imellom kom meldingene om Israels angrep/uproporsjonale gjengjeldelse med tresifret antall døde i Gaza-stripen. Reell spenning. Angst. Hva nå?
Ingen president Bartlet, ingen spesialagent Ethan Hunt kan redde verden og skape fred i en 60 år lang konflikt der mennesker dør, menneskeliv ødelegges, hverdagene blir mer og mer usikre, og hatet gror.

”Presidenten” er suksess-serien uten like som gjennom syv sesonger fulgte åtte år i Det Hvite Hus med en president Bartlett som etter hvert mange, mange ønsket hadde vært levendegjort i Det Hvite Hus istedenfor George W. Bush. Temaene er som hentet ut av den fascinerende nasjonale og internasjonale politiske malstrøm. Tempoet er høyt og innsatsen stor. Verdens mektigste mann er ikke like mektig i alle situasjoner. Katastrofer, politisk spill fremfor handling, drap på en palestinsk leder, lobbyister med langt fra ideelle formål, lekkasjer, muligheter til gjenvalg prioritert foran det å virkelig få utrettet noe. Idealisme i møte med de kryssende hensyns relative styrke. Kompromisser. Formaliteter og kritiske avgjørelser. Personlige problemer.

Trolig er jeg mer interessert i amerikansk politikk enn de fleste. Men når så mange – også i Norge – i likhet med meg fulgte president Bartlett og hans medarbeidere Leo, C.J, Josh, Charlie, Sam, mrs. Landingham og alle de andre i syv år, tror jeg det var på grunn av troverdigheten. Jo, slik kunne det ha vært, slik er det i det virkelige liv. Både de enkle, men ofte like vanskelige, problemer i det mellommenneskelige som i den politiske hverdag; med mesterlig manus og spill.

”Mission Impossible 3” har bare to forgjengere. Den går inn i en serie filmer der ingenting er spart på den ytre dramatikk, de teknologisk mest utenkelige dippedutter, ytre effekter. Farefulle, dristige, halsbrekkende – bare ta ordboken i bruk – scener og handlinger. Men James Bond (shaken, not stirred) troner etter årtier fremdeles på topp fremfor Jason Bourne. Ethan Hunt er i beste fall på bronseplass.
Men hvorfor ser jeg med forventning frem til hver eneste nye episode av ”Presidenten”, trass i at jeg har sett alle 150-160 tidligere, mens jeg nesten smågjespet meg igjennom ”Mission Impossible 3”, der menneskene er forutsigbare stereotyper, utfallet gitt og der det mest spennende egentlig er hva nytt stuntmennene kan prestere denne gang?

Fantasi og virkelighet møtes i president Barack Obama og president Bartlets etterfølger Matthew Santos. Begge to unge, outsidere i forhold til det tradisjonelle partiapparatet, begge fra minoriteter (afroamerikanere og latinamerikanere), begge med en håpløs krig i arv. Vi følger president Santos til Inaugural Day, vi skal følge Barack Obama i fire år, foreløpig. Forventningene er skyhøye. Kan de retoriske mesterverk veksles inn i politiske realiteter, i en bedre hverdag for en av ti amerikanere som ikke har nok mat, for alle uten sykeforsikring? I en ny miljøpolitikk, en ny politikk i Irak?

Søndag døde 225 palestinere på Gazastripen (tall i Haaretz kl.00.55). Tør, kan og vil Obama gjøre noe for å svekke galskapen og få partene tilbake til forhandlingsbordet? Gjøre mer enn en bønn til Israel om å unngå sivile sårede, og til Hamas om å slutte med rakettangrep?
Fantasiens spenningsverden, realitylike eller reinspikka eventyr, ender alltid med at det/den gode seirer til slutt etter feilgrep og motgang underveis. Men denne fiktive spenningen vil alltid tape mot en virkelighet der heltene er borte og fremtidsutsiktene dystre.

Afghanistan, Darfur, Iran, Irak, Vestbredden – krigene, konfliktene,de beinharde og uforsonlige standpunktene alt skremmer. Jeg foretrekker spenningen på skjermen, på lerretet, fremfor realitetenes Mission 1-2-3-4-5-6 osv. inn i en evighet som kan bli, ja nettopp det – evigheten.

fredag 26. desember 2008

SITATER 27. desember

GRØNN ØKONOMI
Globalt samarbeid har vært avgjørende i håndteringen av finanskrisen. Det er ikke mindre sentralt i håndteringen av klimaendringene, der langt mer står på spill. Sammen må vi investere i det tryggeste og sikreste alternativet - den grønne økonomien.
Gro Harlem Brundtland, tidl. statsminister i Norge, Ricardo Lagos, tidl. president i Chile, Festus Mogae, tidl. president i Botswana, Srgjan KerimTidl. president i FNs generalforsamling, FNs generalsekretærs spesialutsendinger for klimaendringer, i Dagbladet

Kva med å bruke pengar på anna enn krigsfly frå Amerika og bruke jorda til matvareproduksjon i staden for til golfbanar og bioenergi?
Marie Louise Widnes i Klassekampen

Den neste krisepakken til regjeringen er varslet til nyåret. Men på det tidspunktet er allerede kommunenes budsjetter for 2009 for lengst spikret, og selv om kommunepolitikerne rundt om nok har tatt høyde for en del «krisepenger», har de på ingen måte hatt mulighet til å planlegge neste års ekstraaktiviteter i detalj.
Nationen


Mange kommer til å bli forbannet når krisen går over i nedgangstider. Den økonomiske krisen er ingen vinnersak for Arbeiderpartiet.
Siv Jensen, Frp, til E24


Krisen er for viktig til at den gjøres til et smålig politisk spill
Erna Solberg, H


Mye avhenger av hvordan regjeringen løser kampen mot arbeidsløshet. Så langt har den slept beina etter seg.
Dagfinn Høybråten, KrF


Når velgerne plutselig ble opptatt av andre ting enn billig bensin og begynte å bli redde for hus og jobb, mistet Frp noe av grepet på politikken. Partiet forstår ikke helt sin egen rolle. Nøkkelen som alltid gikk lett rundt i nøkkelhullet, gikk plutselig i lås.
Lars Sponheim, Venstre


SVÆRT BRATT I 2009
Det blir svært bratt neste år. La oss håpe at Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg ikke får en så krevende jobb som salige Sisyfos – kongen som rullet en stein opp på et fjell. Hver gang rullet steinen ned igjen.
Arne Strand i Dagsavisen

Opposisjonspartier har som oppgave å representere et alternativ til den sittende regjering og skal selvsagt vurdere den kritisk. Men også kritikken må ha det som i jussen kalles verkshøyde. Billig og sutrede kritikk svekker autoriteten og tiltroen og gir dermed ris til egen bak.
Dagbladet

Kristin Halvorsen viser store evner til å froklare folkelig og pedagogiskl både problemene og forsøkene på å løse dem.
VG

Det er viktig at det er nettopp Jens Stoltenberg som kan komme til å endre nporsk narkotikapolitikk. Han har sett problemet på nært hold. hvis ikke han tar jobben - hvem skal da gjøre det?
Elisabeth Skarsbø Moen i VG

Den rødgrønne regjeringen kan ikke leve med at det etterlates et inntrykk av at de bedriver partiutnevnelser.
Klassekampen



Den bredt fordelte materielle velstanden, og den offentlige velferden og sikkerhetsnettet, er noe nytt, også i norsk sammenheng. Sett i dette perspektivet blir finanskrisa en liten bagatellmessig krusning.
Kari Gåsvatn i Nationen

LIVET
Livet er å gå dypere. Det er jo slik at det er de samme tingene vi må jobbe med om og om igjen: tilgivelse, handling, ærlighet, ekthet, kjærlighet, åpenhet, besluttsomhet, glede osv.
Ola Vaagan Slåtten, "fjellfilosof", i Nationen


Bare kvinner som er i lønnsarbeid får økonomisk trygghet som mor gjennom arbeids- og trygdelovgivning. Men hvorfor skal støtte til reproduksjon være knyttet til deltagelse i arbeidslivet? Er ikke alle mødre og alle barn like mye verdt for samfunnet? Har ikke reproduksjon minst like stor samfunnsverdi som annet arbeid?
Anne Eskil, professor, Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus og Det medisinske fakultet, Ui O, i Aftenposten

Nye generasjoner må lære å smake, lage og sette pris på god mat. I dag ble en salt svineknoke til ertesuppe med byggryn, løk og gulrøtter, og vi satt tre generasjoner rundt kjøkkenbordet og spiste hjemmelaget ertesuppe med ferske grove rundstykker. Idyll? Nei, dette kan alle som vil få til med litt planlegging en gang i mellom.
Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag, i Nationen

HAUGES EKSEMPEL
Det er meget fascinerende å lese om hvordan Hans Nielsen Hauge selv kontinuerlig var på utkikk etter nye forretningsideer på sine vandringer rundt i Norge. Kan dette elveløpet utnyttes til mølledrift? Egner denne fjordarmen seg til å opprette et saltkokeri? Kan denne spesielle varen som man produserer i dette lokalsamfunnet sendes inn til byen og selges for en høyere pris?
Vebjørn Selbekk i DagenMagazinet

NOTERT
Det kom som et slag da stortingsrepresentanmt Rolf Klungland sto oppført som eier av min nye røde bruktbil. Det e rikke mange som vil ha en Ap-bil. Jeg vil tro det er mindre enn 36,9 prosent sjanse for å solgt en slik bil.
Geir Skaland, Frp, til VG

Mille-Marie og Stein Erik Hagen tar minst to fiskeoljepiller om dagen. "Vår hukommelse er blitt radikalt bedre". VG

Da Ap-flertallet glapp i 1961, trakk Einar Gerhardsen frem muligheten for et samarbeid med Venstre. Den ideen nådde aldri partiorganene. Hans Olav Lahlum i VG

Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er lov med reklame mot barn på kino når det er ulovlig på TV. Vi har også reagert på at man ta med seg barna på kino og oppleve å få en reklame i fleisen for en høyere aldersgrense enn den du faktisk har gått på.
Bjørn Erik Thon, forbrukerombud, til VG

Medietilværelsen fremstår mer og mer som kunnskapsbulemi. Det hjelper liksom ikke å dra krakken bortåt glaset, når man uansett får fleisen full av opplysninger om alt fra Britney Spears' juleklipp til veisperringer i Gaza og bytteknep for gaver i finanskrisens tid, alt hulter i bulter.
Anders Heger i Dagsavisen